Leses nå
Tett på IWC Pilot’s Watch Automatic og Chronograph Spitfire

Tett på IWC Pilot’s Watch Automatic og Chronograph Spitfire

To moderne pilotklokker gjort helt riktig.

Mens den pågående pandemien har satt en samlet klokkeindustri på pause, benytter vi anledningen til å reflektere litt over fjoråret.

Etter noen år uten de helt store høydepunktene, stod IWC for noen av de mest interessante nylanseringene i 2019. Oppdateringen av den populære Pilot’s Watch-kolleksjonen representerte ikke bare en lenge etterlengtet oppgradering til «in-house», men også et hyggelig gjensyn med Spitfire-navnet.

For de som ikke husker det, dukket «Spitfire» for første gang opp hos IWC i 2003. I flere år har navnet vært assosiert med merkets mer luksuriøse og elegante varianter av pilotklokkene. Fra 2019 har navnet omfattet en mer militær-preget underkolleksjon, med trekk fra IWCs ikoniske pilotklokker fra 1990-tallet. Spifire-familien består for tiden av ni ulike referanser, hvor kronografen og automatikk-utgaven i stål trolig er mest aktuelle for norske kjøpere.

Pilot’s Watch Chronograph Spitfire

IWC Pilot’s Watch Chronograph Spitfire (ref. IW3879). (Foto: Tidssonen)

Pilot’s Watch Chronograph Spitfire er vellykket miks av korrekt størrelse, egenprodusert urverk og referanser til IWCs fortid. Å kalle det en relansering er å dra den for langt, men både urskiven og kassen sender tankene til «Der Fliegerchronograph» ref. 3706, som var i produksjon fra 1994 til 2005.


ANNONSE


Diameteren på 41 mm er et par millimeter større enn den historiske forgjengeren, men i 2020 føles dette helt riktig. På håndleddet oppleves den imidlertid som nærmere «originalen», enn den vanlige ref. 3777 på 43 mm. I likhet med ref. 3706 har Chronograph Spitfire også en innerkasse av bløtt jern for gode antimagnetiske egenskaper.

Kassen har velkjente linjer og en tykkelse på 15,3 mm. (Foto: Tidssonen)

For første gang er det også et egenprodusert urverk driver en pilot-kronograf fra IWC. Kaliber 69380 har en lignende arkitektur som det klassiske 7750, men har både kolonnehjul og en gangreserve på 46 timer. Ikke noe hokus pokus, men etter sigende både robust og velfungerende. Det er vel også det som virkelig betyr noe for denne typen klokker.

Pilot’s Watch Automatic Spifire

IWC Pilot’s Watch Automatic Spitfire (ref. IW3268). (Foto: Tidssonen)

De enkleste pilotklokkene fra IWC har lenge stått sterkt blant klokkeentusiastene. Mark-serien er for mange selv gullstandarden for denne typen klokker – og det med god grunn. Klokkene har en genuin historisk bakgrunn fra det militære, og gjennom flere generasjoner har den forblitt svært tro mot den opprinnelige Mark 11 fra 1948.

Fraværet av voldsomme endringer har imidlertid bidratt til et nesten litt overdrevet detaljfokus blant de som følger IWC tett. Selv om Pilot’s Watch Automatic Spitfire teknisk sett ikke bærer Mark-navnet, er den åpenbart inspirert av tidligere generasjoner av den ikoniske pilotklokken. Kassen måler 39 mm – én viktig millimeter mindre enn Mark XVIII, og en snau millimeter større enn klassikeren Mark XV. I likhet med kronografen oppleves også Spitfire Automatic mer som den eldre enn den moderne i praksis.

Bak innerkassen av bløtt jern tikker det egenproduserte kaliber 32110. Om ikke hukommelsen har sviktet, er dette første gangen et selvgjort urverk er å finne i en enkel «three-hand» pilotklokke fra IWC (sett bort fra den nesten i overkant bøse Big Pilot). Kaliber 32110 er blant annet utstyrt med ganghjul og anker av silisium, og har en gangreserve på 72 timer.

IWC Pilot’s Watch Automatic Spitfire (ref. IW3268). (Foto: Tidssonen)

Tanker

I mine øyne er Spitfire en svært velkommen retur til mer kompakte størrelser, og ikke minst merkets DNA. En hyggelig påminnelse om at IWC ikke har glemt entusiastene, og et nikk til merkets gylne periode. Overgangen til «in-house» gir garantert stjerne i margen hos fansen, men representerer også høyere opplevd verdi for en bredere kundegruppe.

Diskusjonene rundt varmtonet lume har allerede gått flere runder på diverse fora og sosiale medier, og jeg mistenker den også vil komme i etterkant av denne artikkelen. Mine to cents er dette: Brukes det i en ren reissue for å etterligne eldet lume, føles det falsk og litt «billig». Brukes det derimot ærlig, som et designtrekk for en ny modell, ser jeg ikke helt problemet. Selv om Spitfire byr på flere referanser til fortiden, er det i mitt hode ingen tvil om at klokkene tilhører siste kategori.

Tilgjengelighet og prising

Begge de to klokkene er ordinære produksjonsmodeller, som allerede har funnet veien til forhandlerne. Veiledende pris er satt til henholdsvis 65.200 kroner (Chronograph Spitfire) og 49.000 kroner (Automatic Spitfire).

Ordinært er pris et enkelt spørsmål uten behov for videre utdypning. I en tid med historisk svak krone observerer vi imidlertid en oppsiktsvekkende høy variasjon mellom utsalgsprisene hos de norske forhandlerne, hvor den ene allerede har foretatt en prisøkning.

Mer informasjon om Pilot’s Watch Spitfire er tilgjengelig på iwc.com.

Se også våre samleartikler om fjorårets SIHH-lanseringer fra IWC her og her. For ikke å glemme «hands-on» med Big Pilot’s Watch Perpetual Calendar Spitfire og Doppelchronograph Top Gun.


ANNONSE