Skriveinstrumenter

Herlig lesning, @Moore, tusen takk. Jeg er on record her med at S.T. Dupont er mine favoritt-fyllepenner; nå vet jeg også hvorfor :)

Også veldig imponert over hvordan du har klart å ta bilde av "the lacquer leaf" og nummeret; de er såvidt synlig med det blotte øyet på pennen (og jeg er nærsynt!).

Flotte greier!
 
Redigert av en moderator:
Strålende review av en spennende penn!

Hva slags blekk bruker du? Har lett etter "mellomblått" til mb, og syns originalblekket blir veldig mørkt.

Noen som kan forklare en noob om blekk og fordeler / ulemper med de forskjellige?
 
Herlig lesning, @Moore, tusen takk. Jeg er on record her med at S.T. Dupont er mine favoritt-fyllepenner; nå vet jeg også hvorfor :)

Også veldig imponert over hvordan du har klart å ta bilde av "the lacquer leaf" og nummeret; de er såvidt synlig med det blotte øyet på pennen (og jeg er nærsynt!).

Flotte greier!

Jeg takker, @csabko!
Det er definitivt ikke vanskelig å la seg fascinere av S.T. Dupont. Må bare si vekten og balansen på denne i hånden er spesielt behagelig.
Forøvrig bærer jo enhver S.T. Dupont på en unik historie - produksjonsmessig - på sin måte, så det er veldig hyggelig å eie en slik.
Ellers så funket makrolinsen greit, da de nevnte objekter skulle foreviges. Kule detaljer.


Strålende review av en spennende penn!

Hva slags blekk bruker du? Har lett etter "mellomblått" til mb, og syns originalblekket blir veldig mørkt.

Noen som kan forklare en noob om blekk og fordeler / ulemper med de forskjellige?

Takker så mye, @Solli!
Blekket på denne..... tror jeg faktisk er en ordinær blå MB-patron. Husker ikke helt hvilken eske jeg tok fra da jeg klargjorde den.
Det kan jo hende du har samme farve som jeg benytter på bildet, men at lysgjengivelse og papir gir den noe markerte blålige effekt.

Her er andre med større erfaringer enn meg på både fyllepenn- og blekkfronten.
For min del - av praktiske årsaker siden jeg reiser en del - har jeg holdt meg til penner med patron (cartridges). Slipper da å dra med blekkhus, men mister jo samtidig den småsjarmerende prosedyren som ligger i å fylle blekket mer manuelt.
Dog har jeg converter også til disse, men har så langt valgt å ikke gå veien om å benytte blekkhus.
Derimot går jeg svanger med tanken om å anskaffe en mer "fullblods" piston fyllepenn, hvor blekket pumpes/vakuumeres direkte i kammeret.
Har ikke testet dette enda, men lar meg friste av metoden og det håndverk som ligger bak konstruksjonen.

Forskjellen gir meg en analogi til forholdet mellom mekanisk automatisk urverk versus mekanisk manuelt urverk.
 
Redigert av en moderator:
Har lett etter "mellomblått" til mb, og syns originalblekket blir veldig mørkt.

Noen som kan forklare en noob om blekk og fordeler / ulemper med de forskjellige?

Du kan sjekke ut Waterman Florida Blue, som er en veldig populær blånyanse blant de som kan alt for mye om fyllepenner.

Selv er jeg en hund for Pilot Iroshizuku. Litt andre fargenyanser enn de man ser ellers. Det hjelper også at navnet på produktet høres ut som et gammelt samuraisverd, som kun er forbeholdt noen få utvalgte - eller noe i den duren.

Ellers er det jo først og fremst fargene som utgjør den merkbare forskjellen på blekk. Noe blekk tørker raskere enn andre (Parker Quink), men dette er strengt tatt ikke viktig. Jeg er selv venstrehendt, og bruker alle slags typer blekk.

Jeg slår også et slag for Diamine Racing Green, som etter manges mening er den mest elegante grønnfargen du kan få.

Dette ble veldig nerdete, og jeg kjenner jeg er glad for at vi er anonyme på dette forumet. Men bunnlinjen er at fyllepennblekk fra hus ikke koster all verden, og at det er morsomt å kjøpe og prøve.
 
Dette ble veldig nerdete, og jeg kjenner jeg er glad for at vi er anonyme på dette forumet. Men bunnlinjen er at fyllepennblekk fra hus ikke koster all verden, og at det er morsomt å kjøpe og prøve.

Pinlig med nerding på dette forumet:confused::confused:

Takk for nyttige innspill; for min del kan du gjerne spre perler på jevnlig basis!
 
Følger opp - @braza2013 du har jo hatt en Meisterstück 149 som sikkert er fyllepennenes sub.
Hva synes du om Visconti Homo sapiens som også virker som en spennende penn?
 
Redigert av en moderator:
Følger opp - @braza2013 du har jo hatt en Meisterstück 149 som sikkert er fyllepennenes sub.
Hva synes du om Visconti Homo sapiens som også virker som en spennende penn?

Det er helt fair å sammenligne 149 med Sub: klassisk, gjenkjennbar selv for uinvidde, høy kvalitet og litt.... kjedelig.

Visconti Homo Sapiens derimot er bare praktfull. Visconti generelt lager jo fremragende penner, men Homo Sapiens er desidert den beste pennen jeg har hatt gleden av å prøve fra den kanten. Jeg har bronseversjonen, som utvikler patina over tid, men Vesuv har vel utbrudd før min penn får synlig patina, med tanke på hvor mange penner jeg har i rotasjonen.

Det er lett å tenke "markedsføringsjippo" om materialvalget, som blant annet inneholder lava fra Etna, men Homo Sapiens er virkelig en komfortabel penn å holde: den fremstår som dønn solid, samtidig som den har en mykhet og avgir varme på en måte som plastpenner ikke gjør. Splitten er fantastisk, som man forventer fra Visconti. Min legger en tynn strek, og blekket kommer uavbrutt, og uten at man trenger å legge press på papiret - noe som gjør pennen behagelig å skrive lengre tekster med. Italienske penner har ofte en finere strek enn feks. tyske, så man kan fint velge en medium splitt til denne, og allikevel ikke føle at man drukner papiret i blekk.

Hetten har en slags fjærbelastning, som slår inn når man vrir en liten omdreining. Dette gjør at pennen er rask å "korke", og følgelig rask å begynne å skrive med - en typisk penn som er fin å bruke på jobben med andre ord.

Blekk fylles med et stempel, med et patent som Visconti, meg bekjent, er alene om (man skrur ikke bare på enden, men løfter opp stempelet for hånd). Har lest blandede anmeldelser her, men personlig synes jeg det fungerer ypperlig.

Bare godt å si om denne, med andre ord. Bra spottet, @Solli!

Kan jo også tipse om tre andre penner jeg liker veldig godt: Lamy 2000, Conway Stewart Wellington og Pelikan M805. Disse tre, Homo Sapiens samt min Nakya er udiskutable keepers i samlingen.
 
Redigert av en moderator:
Følger opp - @braza2013 du har jo hatt en Meisterstück 149 som sikkert er fyllepennenes sub.
Hva synes du om Visconti Homo sapiens som også virker som en spennende penn?

Hei @Solli, jeg har en HS Lava. Veldig kul penn med den lavasteinen. Ganske stor størrelse også. Egentlig en topp penn.
Uheldigvis klarer jeg ikke å fylle opp noe særlig med blekk i denne (slutter å skrive etter en kort stund; det burde jo ikke være noe hokus-pokus å fylle denne). Kanskje ulempen ved å kjøpe på eBay? Uansett, min er en piston filler (skru motsols, deretter medsols). Power filler (den med en lang "stang" som man trekker ut) virker kulere og funker forhåpentligvis bra.

Som sagt, en utrolig kul penn, men sørg for å få en som virker ;)
Min hadde vært en topp-tre (sammen med McLaren og S.T. Dupont) hvis den hadde funket.

Men ... prøv aller helst en S.T. Dupont Olympio hvis du ikke har en slik.
 
Redigert av en moderator:
Du kan sjekke ut Waterman Florida Blue, som er en veldig populær blånyanse blant de som kan alt for mye om fyllepenner.

Selv er jeg en hund for Pilot Iroshizuku. Litt andre fargenyanser enn de man ser ellers. Det hjelper også at navnet på produktet høres ut som et gammelt samuraisverd, som kun er forbeholdt noen få utvalgte - eller noe i den duren.

Ellers er det jo først og fremst fargene som utgjør den merkbare forskjellen på blekk. Noe blekk tørker raskere enn andre (Parker Quink), men dette er strengt tatt ikke viktig. Jeg er selv venstrehendt, og bruker alle slags typer blekk.

Jeg slår også et slag for Diamine Racing Green, som etter manges mening er den mest elegante grønnfargen du kan få.

Dette ble veldig nerdete, og jeg kjenner jeg er glad for at vi er anonyme på dette forumet. Men bunnlinjen er at fyllepennblekk fra hus ikke koster all verden, og at det er morsomt å kjøpe og prøve.

Jeg støtter Waterman Florida Blue (selges vel nå som Serenity Blue etter et nylig navnebytte), dette er et blekk som oppfører seg fint i de fleste penner og jeg bruker det derfor ofte som første blekk i en ny penn. Noen typer blekk flyter bedre enn andre, og tilsvarende er forskjellige fyllepenner mer og mindre generøse med blekkflyten. For eksempel er en Pelikan i Souverän-serien ofte veldig våt, og kan da matches med et litt tørrere blekk som Pelikan 4001 Blue-black.

Jeg er også helt enig i at Diamine Racing green er en veldig fin grønnfarge. Diamine har også kommet med en ny type nylig som heter Salamander, som har mye felles med Racing Green, men er en del mørkere og har en helt fantastisk "shading". Shading er en effekt som viser seg med noen typer blekk og særlig med litt tykkere pennespiss, hvor blekket gir lysere og mørkere felter i bokstavene når man skriver, avhengig av hvor mye blekk som har blitt lagt ned de forskjellige stedene (flere faktorer avgjør dette; hastighet, trykk og løfting av penn fra papiret...), og dette gir en fin effekt til skriftbildet som mange fyllepennentusiaster liker. Andre blekk med fin shading er Diamine Ancient Copper og Waterman South Sea Blue (aka Inspired Blue).

Andre egenskaper ved blekk som kan være viktige i noen sammenhenger er: vannfasthet, lysfasthet, "staining" (tendens til å avsette farge som ikke vil gå bort på noen materialer). Dette siste har jeg brent meg på da et blekk med en veldig kraftig rosa komponent (Diamine Grape) gav en permanent rosa farge til blekk-sekken i en penn. Denne egenskapen er selvsagt ekstra viktig å være oppmerksom på hvis man har transparente penner eller blekkvinduer. Noodler's Baystate Blue er også særlig beryktet for slik "staining".


Det er helt fair å sammenligne 149 med Sub: klassisk, gjenkjennbar selv for uinvidde, høy kvalitet og litt.... kjedelig.

Visconti Homo Sapiens derimot er bare praktfull. Visconti generelt lager jo fremragende penner, men Homo Sapiens er desidert den beste pennen jeg har hatt gleden av å prøve fra den kanten. Jeg har bronseversjonen, som utvikler patina over tid, men Vesuv har vel utbrudd før min penn får synlig patina, med tanke på hvor mange penner jeg har i rotasjonen.

Det er lett å tenke "markedsføringsjippo" om materialvalget, som blant annet inneholder lava fra Etna, men Homo Sapiens er virkelig en komfortabel penn å holde: den fremstår som dønn solid, samtidig som den har en mykhet og avgir varme på en måte som plastpenner ikke gjør. Splitten er fantastisk, som man forventer fra Visconti. Min legger en tynn strek, og blekket kommer uavbrutt, og uten at man trenger å legge press på papiret - noe som gjør pennen behagelig å skrive lengre tekster med. Italienske penner har ofte en finere strek enn feks. tyske, så man kan fint velge en medium splitt til denne, og allikevel ikke føle at man drukner papiret i blekk.

Hetten har en slags fjærbelastning, som slår inn når man vrir en liten omdreining. Dette gjør at pennen er rask å "korke", og følgelig rask å begynne å skrive med - en typisk penn som er fin å bruke på jobben med andre ord.

Blekk fylles med et stempel, med et patent som Visconti, meg bekjent, er alene om (man skrur ikke bare på enden, men løfter opp stempelet for hånd). Har lest blandede anmeldelser her, men personlig synes jeg det fungerer ypperlig.

Bare godt å si om denne, med andre ord. Bra spottet, @Solli!

Kan jo også tipse om tre andre penner jeg liker veldig godt: Lamy 2000, Conway Stewart Wellington og Pelikan M805. Disse tre, Homo Sapiens samt min Nakya er udiskutable keepers i samlingen.

Denne "powerfiller" mekanismen til Visconti høres for meg ut til å være ganske like på fyllemekanismen i TWSBI Vac 700, som er en "vacuum filler" (må ikke forveksles med Parkers Vacumatic som har en ganske forskjellig fyllemekanisme). I Vac700 løfter man stempelet som er festet til endet med en stang, og når man presser det ned igjen, dannes det vakuum i sylinderen over stempelet, og når stempelet er helt nede, er det en utvidelse av sylinderen som gjør at vakuumet slippes og blekk suges opp i sylinderen. Nå har jeg dessverre ikke førstehåndskjennskap til noen Visconti med powerfiller, men er det ikke omtrent slik den fungerer også?

Ellers en stor +1 til Lamy 2000 - en av mine absolutte favoritter og min første penn over tusenlappen i pris; Pelikan M800 står også høyt på min ønskeliste sammen med Nakaya. Hvilken Nakaya-modell har du? Kjøpte du direkte fra Nakaya eller i butikk?
 
Redigert av en moderator:
Da er Pilot Iroshizuki kon-peki bestilt fra Japan!

Incoming om et par uker tenker jeg...
 
Ble en liten førjulsgave til meg selv idag.
Var innom ordning&reda i bogstaveien, kom hjem med en matt sort Lamy Safari.
Har ikke skrevet så mye med fyllepenn siden barneskolen, men syntes denne fungerte veldig bra.
Har lest at det skulle være god valuta for pengene på denne modellen.
Den hyggelige mannen bak kassen hadde forøvrigt en Breguet marine ;)
 
Tilbud på Lamy

Jeg ser at Tanum annonserer tilbud på Lamy Safari-penner nå i julen, for de av dere som bor i Oslo :D
For min del betyr det en tur innom Tanum, evt. Ordning & Reda, neste gang jeg skal "til byen".

God jul, alle sammen.
 
Graf von Faber-Castell - Guilloche

Jeg klarte ikke helt å la denne ligge igjen i butikken etter å ha håndholdt den noen sekunder, før jeg forlot byen.
Et direkte utsøkt eksemplar av arten, må erkjenne det.
Forholdsvis objektivt vurdert.

Tysk.
Graf von Faber-Castell.
Produsenten som først gjorde skriveinstrumenter til....... manufakturer.

Faber-Castell ble etablert i 1761 i Stein/Nurnberg i Tyskland av Kaspar Faber. Vi snakker med dette om den eldste manufakturen innen skriveinstrumenter, med over 250 års erfaring og historie som produsent.
Baron Lothar von Faber ledet virksomheten og gjorde Faber-Castell og i første omgang blyanten til verdens første skriveprodusent og manufaktur.
Det hele startet med andre ord med blyanter. Nyttegjenstander som de i utgangspunktet var, ble etter hvert anerkjent også som eksklusive skriveinstrumenter av ypperste kvalitet og design.

Siden den spede begynnelse har Faber-Castell videreutviklet kolleksjonen, men alltid båret med seg historien, og omsatt denne til det som er nåtidens sortiment – både i Faber-Castell og Graf von Faber-Castell. Tidløs design basert på innovasjon og tradisjon. Selv uttrykker Graf von Faber-Castell det som ”Luxury in Simplicity”; - med andre ord kombinasjonen av utsøkte materialvalg, funksjonalitet og superb estetikk i høyeste kvalitet.

Faber-Castell er akkurat så fornemt som det fremstår.
Navnet ble en realitet etter en formodentlig meget hyggelig fusjon mellom familiene Faber og Castell. Ottilie von Faber gifter seg i 1898 med grev Alexander zu-Castell Rüdenhausen, en av de eldste og mest noble familier i Tyskland. Det oser herskapelighet av manufakturen.
På samme måte reflekterer uttrykket i deres produkter både stil, konservatisme og de elegante klassiske linjer. Du ser med én gang om du har med en Graf von Faber-Castell å gjøre, eller ei.

En liten oppklaring på navnefronten kan være på sin plass.
Faber-Castell er det opprinnelige selskapet. Kall det gjerne morselskapet. Hvor alt startet.
Etter flere år i bransjen valgte man etter hvert å utvikle en egen linje for deres fineste og high(er)-end produkter. Med andre ord luksusutgavene i produktporteføljen. Dette ønsket man å samle i ett selskap. Navnet ble Graf von Faber-Castell. Derfor to navn og to selskaper – det ene hakket hvassere enn den andre.
Graf von Faber-Castell ble etablert i 1839 av Baron Lothar von Faber´s oldebarn. Siden har selskapet vært i famliens eierskap. I dag ledes Graf von Faber-Castell av Anton-Wolfgang Graf von Faber-Castell.

I motsetning til en rekke andre manufakturer, er Faber-Castell utelukkende produsent av skriveinstrumenter og relevant tilbehør. Ingen spin-offs eller bi-produkter. Bortsett fra de høyst nødvendige accessoirer til skrivebordet, selvsagt. Noe ethvert eksklusivt skriveinstrument fortjener.

Graf von Faber-Castell står for tradisjon og perfeksjon, noe det har gjort i over 150 år.
En Graf von Faber-Castell preges (stort sett) av et relativt ensartet og gjenkjennelig design – uansett hvilket produkt det dreier seg om; - Pencil, Pocket, Slim, Classic, Classic Anello, Initio, Guilloche eller Intuition. Alle versjonene har det like elegante minimalistiske design. Cap´en er den samme.
Det er (stort sett) kun justert for variasjoner i mønster og materialkombinasjoner på barrel for å skille modellene.
Siden 2003 har Graf von Faber-Castell hvert år også produsert sin egen “Pen of the Year”-edition. Denne ene utgaven produseres gjennom årets samtlige 12 måneder, og det er kun i denne perioden modellen blir produsert. Her anvendes spesielt eksklusive materialer i en like luksuriøs innpakning. Antall produserte enheter av den aktuelle pennen kunngjøres ved utløpet av det enkelte år.

Rent objsktivt kan man nok si en Graf von Faber-Castell representerer et visst ”stilvalg” hos kjøperen. Der andre manufakturer kan ha svært så lik design, er Graf von Faber-Castell´s writing-instruments noe det ikke går 13 på dusinet av. At de er eksklusive produkter i seg selv er èn ting. Unike. Og de er meget klassiske. Gjennom det noe særpregede designet appellerer de nok til den kundegruppen som både lar seg fascinere av disse særpreg, og liker å identifisere seg med manufakturen og hva den står for.

Filosofien er klar: et skriveinstrument er mer enn bare….. et skriveinstrument. Dette er like selvsagt en 100% in-house manufaktur, utelukkende spesialisert og fokusert på å skape den optimale skriveopplevelse.

Guilloche har akkurat de sæpreg jeg ønsker i min Graf von Faber-Castell. Fascinerende nok som den er med sin kombinasjon av høykvalitets rhodium og en guilloche-dekorert barrel. Rhodium er som kjent et meget edelt metal som sikrer en meget fast og slitesterk overflate.
Hver eneste penn har et unikt håndgravert guilloche mønster på barrel. I seg selv står dette i vakker kontrast til det polerte gripeområdet mellom barrel og nib. Men, merk at gjennom den unike produksjonsprosessen vil ingen Guilloche-penner være like. Enhver penn er unik, ettersom hver og en blir dekorert manuelt for hånd.
Dette er produksjonsmetoder vi utelukkende kjenner igjen fra luksusvarer og high-end produkter for smykker, juveler og klokker.
Pennens barrel blir i denne prosessen lakkert og polert for hånd en rekke ganger, noe som til slutt skaper en helt unik tekstur på overflaten. I sum består produksjonen av en enkelt penn av over 100 ulike og unike arbeidsprosesser.

Alle penner fra Graf von Faber-Castell har selskapets emblem/“coat of arms” på cap og nib. Dette underbygger både den historie, karakter og identitet selskapet representerer.

Nib´en – pennens hjerte – er i 18K gull, og hver eneste nib er håndlaget, dekorert og polert av deres beste master håndverkere.
 Jeg har valgt min i "Fine" størrelse. Min første penn med nib i denne dimensjon. Den formelig "flyter" over papiret.
Pennen har forøvrig sine særtrekk med en slank, symmetrisk og rett form på barrel. Minimalistisk og elegant. Unikt gravert guilloche mønster på pennens hoveddel (barrel).
Cap´en er perfekt dekorert og designet etter ide og inspirasjon fra musikken klassiske blåseinstrumenter. Cap´en er gravert med Gref von Faber-Castells eget våpenskjold. At denne er i rhodium gir den et utsøkt ekslusivt preg i seg selv, men gir også en designmessig tiltalende uttrykk i kontrast til den sorte barrel.

Elegant nok skal ikke ikke cap´en skrus av/på pennen. I likhet med S.T. Dupont, har Graf von Faber-Castell utviklet sin metode, der cap´en fullføres i låst stilling med et lett trykk og påfølgende “klikk” idet den låses. Ikke så markert og metallisk som S.T. Dupont, et noe mer diskret klikk, idet den omslutter barrel.

Guilloche er den nyere generasjon penner fra Graf von Faber-Castell. Men, godt tuftet på og forankret i den tradisjon og historie som dannet grunnlaget for etableringen av manufakturen i 1761. Derav designet.
I tillegg til fyllepenn, produseres Guilloche også som rollerball, ballpoint og blyant.

Så da kjører vi en liten stilstudie da.....










Nib i 18K gull og Rhodium.
Nøysomt gravert med Graf von Faber-Castell sitt unike våpenskjold/hallmark.









ID...





Og en direkte smooth skrivefølelse....

 
Jeg har en MB starwalker rollerball, men er på jakt etter en trykkblyant i "samme" klasse... Noen som har noen anbefalinger? Det trenger ikke være MB :)
 
Jeg har en MB starwalker rollerball, men er på jakt etter en trykkblyant i "samme" klasse... Noen som har noen anbefalinger? Det trenger ikke være MB :)

Jeg kjenner ikke blyantene til MB men jeg har en Pelikan D400 trykkblyant som kom i et sett sammen med en M400 fyllepenn, som jeg er meget godt fornøyd med. Jeg har også hørt mye godt om trykkblyantvarianten av Lamy 2000.
 
Redigert:
Fun fact: Caran d´Ache betyr blyant (karandash) på russisk. :cool:

Men dette merket har vel vært i Norge i alle år? Jeg husker å ha hatt tegneblyanter (dvs forskjellige farger) fra Cd da jeg var liten.


https://m.youtube.com/watch?v=sPI4oJ8MMYo

https://m.youtube.com/watch?v=-6Pu_8aUak0

https://m.youtube.com/watch?v=IoXK2umFY5o


SVetsiske merket Caran A'dache lager skriveinstrumenter fra ca 1000kr opp til 1 million (øverste videoen) og er i ferd med å komme hos norske forhandlere.

Hvis Mont Blanc er som Rolex, vil Caran d'Ache være som Patek Philippe i følge enkelte kjennere.

Avslutter med en som er inspirert av klokker
https://m.youtube.com/watch?v=ocuVQ0wIO5w
Ikke så dum pen det