Skriveinstrumenter

Jeg klarte selvfølgelig ikke å nøye meg med en penn. Her er en Lamy Al-Star med 1,1 Italic nib fylt med J.Herbin Eclat De Saphir blekk. Kjøpte også sort J.Herbin Perle Noire blekk. Det er virkelig mye bedre å skrive med fyllepenn, kan nok sammenlignes med gleden av mekaniske ur, platespillere og en god, gammeldags espressomaskin.

null_zps7472dc28.jpg
 
Begynner å bli litt nysgjerrig på penner, så jeg tenkte å prøve meg på et (kanskje litt dumt) spørsmål :eek:

Er det mulig å bruke klokkeanalogi i en basic innføring til penner?

Quartz vs. mekanisk? (rollerball vs. fyllepenner – hva vet vel jeg? ;))

Penneverdenens Seiko, Omega, Rolex osv.?

Artig om noen tør å prøve seg på et svar! :)
 
Artig om noen tør å prøve seg på et svar! :)

Jeg prøver!

Quartz - vs. mekanisk er skremmende presist her. Fyllepennene dominerte frem til kulepennene kom på banen på 60-tallet, noe som gjorde at markedet for fyllepenner raskt kollapset. Flere av de kjente merkenavnene klarte ikke omstillingen, og gikk enten ned, eller lå nede med brukket rygg. Høres kjent ut? Det blir enda mer kjent: kulepennene kom fra Japan.

I dag er fyllepenner mest brukt som smykker for forretningsmenn o.l. men det finnes også et stort antall entusiaster som bruker fyllepenner på grunn av gleden ved å bruke en penn som flyter over arket på en måte en kulepenn ikke klarer å gjenskape. En god fyllepenn kan settes pris på like mye som en mekanisk klokke: materialvalget og utsmykkingen av pennen er en ting, men det er selve splitten som "gjør" en penn. Har aldri skjønt poenget med å kjøpe en Montblanc kulepenn: man kjøper et pent skall, men selve pennsplitten er masseprodusert ræl (om enn bedre ræl enn rælet man får med seg hjem fra seminar).

Splitten på en fyllepenn kan være et lite kunstverk, og innen heute fyllepennlogi kan man til og med bestille en penn med en splitt som er slipt akkurat etter dine ønsker (ja, jeg har gjort det. Og ja: det har noe å si). I tillegg er utvalget av blekk enormt, og for entusiaster virker det ikke det minste rart å diskutere farger, tørketid o.l. med likesinnede. Gjerne over flere sider på The Fountain Pen Network.

Når det gjelder produsenter av fyllepenner vs. klokker er min svært uhøytidelige liste under:

Rolex: Montblanc (best på markedsføring, gode produkter, alle har hørt om det. Men er de de beste?)
Omega: Pelikan (lillebroren til Montblanc. Et litt mer spennende valg?)
Grand Seiko: Nakaya (laget av gråhårete, japanske mestere iført morgenkåper med blomsterdekorasjoner. Dyrt, kun kjennere vet hva det er. Klasse)
Panerai: Montegrappa (italiensk kvalitet. Personlighet og stil. Noen ganger går stilen foran funksjon)
Tag Heuer: Cross (kan kjøpes overalt. Ofte den første ordentlige pennen man handler)

Kan sikkert kjøre flere også, men dette er hva fantasien klarte å komme opp med så tidlig på morgenen.

Jeg har en forholdsvis omfattende samling med penner, men mine favoritter er Montegrappa 1930, Pelikan M800, Visconti Homo Sapiens Bronze, Lamy 2000 og Nakaya Cigar Midori. Alle skriver fremragende, og er små kunstverk som gir meg (nesten) like mye glede som en pen klokke.

Det eksisterer et stort bruktmarked for fyllepenner i utlandet, både moderne og vintage. Vintage er veldig moro. Min eldste penn er fra 1920-tallet og skriver som en drøm den dag i dag. Lite fakes er det også, noe som er forfriskende.

Jeg vurder forresten å slipe ned samlingen av fyllepenner noe, og har 10-15 penner jeg kunne tenke meg å selge. Kan legge ut på KS etter hvert, men dersom noen er nysgjerrige kan man ta kontakt på PM, så kan jeg utbrodere litt om hva jeg har. Er en grei blanding av moderne og vintage fra merker som Conway Stewart, Conklin, Visconti, Montblanc, Shaeffer, Delta, Cross m.m.
 
@braza2013

Takk for et supert og veldig oppklarende svar! :)

Min første impuls var jo å kikke nærmere på Montblanc, men skjønner at det er mye annet spennende som finnes! Er det slik at det er noen spesielle nettbutikker eller lignende som foretrekkes av kjennerne?

EDIT: Er det forresten slik at penner må sendes på service slik som klokker, eller er vedlikehold noe man klarer å fikse selv?
 
Redigert av en moderator:
@braza2013

Takk for et supert og veldig oppklarende svar! :)

Min første impuls var jo å kikke nærmere på Montblanc, men skjønner at det er mye annet spennende som finnes! Er det slik at det er noen spesielle nettbutikker eller lignende som foretrekkes av kjennerne?

EDIT: Er det forresten slik at penner må sendes på service slik som klokker, eller er vedlikehold noe man klarer å fikse selv?

Norge er dessverre et u-land for fyllepenner, men utenlandske nettbutikker er det flust av:

Fountain Pen Hospital
har et godt rykte.

Peyton Street Pens er bra på vintage.

Sjekk ellers ut KS på Fountain Pen Networks forum.

Er du i Dublin er the Pen Corner verd et besøk. Her jobber det mennesker som kan alt for mye om fyllepenner.

Forøvrig krever ikke fyllepenner service. Pass på og rengjør godt med vann mellom hvert blekksift, og la helst ikke en penn ligge ubrukt i skuffen i årevis fylt med blekk. Mist den for Guds skyld aldri i gulvet - da kan du banne på at splitten treffer bakken først, og pennen er ødelagt.

Godt papir er også viktig. Moleskine kladdebøker fungerer dårlig. Kjøp heller Clairefontane.

Personlig synes jeg Montblanc er litt traust, men det er vel som med Rolex. Man må innom:)
 
Redigert av en moderator:
Norge er dessverre et u-land for fyllepenner, men utenlandske nettbutikker er det flust av:

Fountain Pen Hospital
har et godt rykte.

Peyton Street Pens er bra på vintage.

Sjekk ellers ut KS på Fountain Pen Networks forum.

Er du i Dublin er the Pen Corner verd et besøk. Her jobber det mennesker som kan alt for mye om fyllepenner.

Forøvrig krever ikke fyllepenner service. Pass på og rengjør godt med vann mellom hvert blekksift, og la helst ikke en penn ligge ubrukt i skuffen i årevis fylt med blekk. Mist den for Guds skyld aldri i gulvet - da kan du banne på at splitten treffer bakken først, og pennen er ødelagt.

Godt papir er også viktig. Moleskine kladdebøker fungerer dårlig. Kjøp heller Clairefontane.

Personlig synes jeg Montblanc er litt traust, men det er vel som med Rolex. Man må innom:)

Jeg har også handlet fra Cult Pens og The Writing Desk - de har greie priser og er begge i UK, så forsendelse går relativt raskt og rimelig.

Noen penner kan trenge litt vedlikehold men mye er gjort med regelmessig skylling. Noen fyllemekanismer er mer kompliserte enn andre, og kan trenge litt vedlikehold, men dette er nok mest et problem hvis man kjøper gamle penner som ikke har blitt tatt godt vare på. Silikonfett på stempler eller eventuelt nye latex-sekker kan være aktuelt.

Noe av det mest spennende med fyllepenner er alle de forskjellige fyllemekanismene som har blitt brukt gjennom tidene, fra det enkle "eye-dropper" hvor man fyller blekk på med pipette, "vacuum-fillers" hvor man trykker ned en dings for å lage et vakuum som så suger opp blekk fra et blekkhus, "piston-fillers" hvor et stempel drar opp blekk (brukt blant annet i de dyreste pennene fra Mont Blanc og Pelikan), osv osv.

Selv om blekkpatron-baserte fyllepenner er veldig praktiske, synes jeg det er litt "quartz" det også ;)

Jeg har ikke følt behovet for Montblanc ennå selv om Meisterstück 149 er litt fristende...
Mine tre favorittpenner for øyeblikket er en Pelikan M400 "White Tortoise", en 50-talls Parker 51 Aerometric og en TWSBI Vac700. Mye penneglede for pengene i alle tre.
 
Redigert:
S.T. Dupont - Libertè

Tja....
Siden denne nå engang er et siste tilskudd til skriveinstrumentene, så jeg kjører den inn i relevant tråd.

Fikk lyst på en ny signaturpenn.
Ehhh....
- writing instrument.

Jeg kjører fransk denne gangen.
S.T. Dupont.
Velkjent manufaktur.

S.T. Dupont ble etablert i 1872 i Paris, Frankrike av grunnleggeren Simon Tissot Dupont. Manufakturen har produsert luksusprodukter siden starten, som reiseutstyr, parfymer, lightere, penner, sigaretter (Philip Morris Interenational), og senere andre ”gadgets”.

Simon Tissot Dupont overlot selskapet til sine to sønner i 1919, som ivaretok den videre driften under navnet “Les Fils de S.T. Dupont” (“S.T. Dupont´s sønner”).
Høyt kvalifiserte håndverkere ble rekruttert, og en rekke patenter ble sikret. Over 250 ansatte og 17 ulike forhandlere var nå en del av selskapet. Produksjonen ble i 1924 flyttet fra Paris til Dupont-familiens hjemby Faverges i Savoy.

Dupont ble i 1929 invitert til New York av Louis Cartier for å presentere sitt utvalg av reiseutstyr. På vei til USA oppdaterte Dupont seg på krakket i Wall Street. Dupont fant at det var mye kapital i omløp hos sterke kundegrupper, og på sin retur besluttet man seg for å bevege seg ytterligere opp innen high-end markedet, med fokus på kunder og klienter som var økonomisk uanfektet av krakket. Siden dette har S.T. Dupont bare forsterket sin posisjon som “luxury goods” leverandør.
I 1971 kjøpte Gillette 48% av aksjene i S.T. Dupont, og selskapet ble i 1987 overtatt 100% av Dickson Concepts.

Pennene er symboler på eleganse og kulturarv.
Det har de vært siden starten i 1872, og har både definert og preget den franske luksustradisjon. Man kan si S.T. Dupont markerer kunsten å leve, gjennom kunsten å skrive. Vel, S.T. Dupont sier ihvertfall det. Jeg er enig.
Filosofien deres har alltid vært klar: et skriveinstrument er mer enn bare.... "en penn". Den bærer i seg minner og opplevelser fra et helt liv. Og generasjoner.

S.T. Dupont utvikler alt 100% inhouse. Selvsagt. Deres writing instruments er produsert av deres beste gullsmeder og ”master laquerers”, og møter alle krav en connoiseur kan tenke seg. Design, vekt, behandling og materiale gjør disse til instrumenter som gir glede til sine eiere.
Utviklet for å gi overlegen soliditet, frembringes pennens form og egenskaper gjennom bearbeiding av deres master craftsmen, som gjennomgår over 150 separate prosesser før den er endelig ferdig.

Etter over 135 år i luksusvaremarkedet, er fortsatt S.T. Dupont den eneste manufakturen som mestrer den eldgamle kinesiske teknikken “Chinese lacquering”. Sekreter fra Rhus vernicifera treet blir høstet og samlet for hånd, deretter lagret og foredlet som en årgangsvin for å skape det unike materialet pennene bygges av; - “Chinese lacquer”, som både er edelt og særdeles sterkt.

Arbeidsprosesser kombinert med helt eksepsjonelle råvarematerialer gir de yppeerste produkter som resultat av uvurderlig kunnskap - formidlet fra generasjon til generasjon.
Nib´en – pennens hjerte – er i 14K gull. Hver nib er håndlaget, dekorert og polert av selskapets Master Craftsman. Enhver S.T. Dupont er gravert med deres kvalitetsmerke, “the laquer leaf”-emblemet, på pennens nib. Dette også for å underbrygge den karakter og identitet som pennen representerer, fra treet som produserer materialet pennen er laget av.

S.T. Duponts produkter er klassiske. De er tidløse.
Jackie Kennedy nøt sin Dupont lighter så godt at hun i 1973 bestilte en helt egen penn som matchet denne.
S.T. Dupont gjorde jobben.
OG, de gjorde mer.
De fikk samtidig ideen om å gjenskape tennrullen på lighteren i pennen. Dette ga fødselen til et nytt S.T. Dupont-ikon; - “Classique” pennen. Med sin unike slanke form ble denne første luksuspennen selve symbolet på moderne design.
Manufakturen viste igjen sin håndverkskunst; - et nytt produkt og en ny markedssuksess var skapt. Etterspørselen tok av, og “alle” skulle ha “Classique”. Ikke bare pga sitt utsøkte design, men særlig grunnet den perfekte balanse, vekt og skriveegenskaper pennen ga. Ikonet er etterspurt den dag i dag.

Serien “Libertè” er bygd på denne tradisjon og suksess, med Chinese laquer – både som material og metode. Det kan nevnes at Liberté opprinnelig ble designet eksklusivt for kvinner, men er senere supplert i ulike størrelser og serier. 


Pennen har sine særtrekk med myke, runde former, understreket med en slank gjennomgående oval hoveddel. Tanken er å illustrere de perfekte proporsjoner på et fullkomment sensuelt objekt.
Materialer i utsøkte kontraster, palladium og laquer, fremhever de eksklusive og raffinerte detaljer i Libertè-linjen.
Cap´en som omslutter pennens nib, er utsøkt dekorert og designet som en slipt diamant, som også er preget med selskapets logo, “D” for S.T. Dupont.

Elegant nok skal ikke ikke cap´en skrus på pennen. S.T. Dupont holder fast ved sin metode, der cap´en tres på og avsluttes med et karakteristisk “klikk” idet den låses i pennen.
Forøvrig ligger det i den franske tradisjon å tenke nytte og eleganse i hvert ledd i et high-end produkt. Derfor er også clip´en utformet slik at den ikke påvirker formen på lommen den hektes på. Fiffig.

Libertè er samtidig en nyere generasjon penner, tilpasset dagens moderne stil og etterspørsel. I tillegg til fyllepenn, produseres Libertè også som rollerball, ballpoint og blyant.

Her en liten stilstudie.









Nib i 14k gull, palladiumbelagt. I tillegg inngravert med deres kvalitetsstempel og symbol om kilden til råvarene; "The laquer tree leaf".



S.T. Dupont inngravert på dekor.



Diamantformet cap, med Dupont-emblemet.



Selvsagt nummerert..



Superb skrivefølelse...

 
Redigert:
Meget pennende lesning, @Moore.

Takk for at du deler, og gratulerer med at du nå går inn i årskiftet med en penn som kan bruke opp flere forskjellige typer budskjetter.

God helg til deg.
 
Redigert av en moderator:
Herlig lesning, @Moore, tusen takk. Jeg er on record her med at S.T. Dupont er mine favoritt-fyllepenner; nå vet jeg også hvorfor :)

Også veldig imponert over hvordan du har klart å ta bilde av "the lacquer leaf" og nummeret; de er såvidt synlig med det blotte øyet på pennen (og jeg er nærsynt!).

Flotte greier!
 
Redigert av en moderator:
Strålende review av en spennende penn!

Hva slags blekk bruker du? Har lett etter "mellomblått" til mb, og syns originalblekket blir veldig mørkt.

Noen som kan forklare en noob om blekk og fordeler / ulemper med de forskjellige?
 
Herlig lesning, @Moore, tusen takk. Jeg er on record her med at S.T. Dupont er mine favoritt-fyllepenner; nå vet jeg også hvorfor :)

Også veldig imponert over hvordan du har klart å ta bilde av "the lacquer leaf" og nummeret; de er såvidt synlig med det blotte øyet på pennen (og jeg er nærsynt!).

Flotte greier!

Jeg takker, @csabko!
Det er definitivt ikke vanskelig å la seg fascinere av S.T. Dupont. Må bare si vekten og balansen på denne i hånden er spesielt behagelig.
Forøvrig bærer jo enhver S.T. Dupont på en unik historie - produksjonsmessig - på sin måte, så det er veldig hyggelig å eie en slik.
Ellers så funket makrolinsen greit, da de nevnte objekter skulle foreviges. Kule detaljer.


Strålende review av en spennende penn!

Hva slags blekk bruker du? Har lett etter "mellomblått" til mb, og syns originalblekket blir veldig mørkt.

Noen som kan forklare en noob om blekk og fordeler / ulemper med de forskjellige?

Takker så mye, @Solli!
Blekket på denne..... tror jeg faktisk er en ordinær blå MB-patron. Husker ikke helt hvilken eske jeg tok fra da jeg klargjorde den.
Det kan jo hende du har samme farve som jeg benytter på bildet, men at lysgjengivelse og papir gir den noe markerte blålige effekt.

Her er andre med større erfaringer enn meg på både fyllepenn- og blekkfronten.
For min del - av praktiske årsaker siden jeg reiser en del - har jeg holdt meg til penner med patron (cartridges). Slipper da å dra med blekkhus, men mister jo samtidig den småsjarmerende prosedyren som ligger i å fylle blekket mer manuelt.
Dog har jeg converter også til disse, men har så langt valgt å ikke gå veien om å benytte blekkhus.
Derimot går jeg svanger med tanken om å anskaffe en mer "fullblods" piston fyllepenn, hvor blekket pumpes/vakuumeres direkte i kammeret.
Har ikke testet dette enda, men lar meg friste av metoden og det håndverk som ligger bak konstruksjonen.

Forskjellen gir meg en analogi til forholdet mellom mekanisk automatisk urverk versus mekanisk manuelt urverk.
 
Redigert av en moderator:
Har lett etter "mellomblått" til mb, og syns originalblekket blir veldig mørkt.

Noen som kan forklare en noob om blekk og fordeler / ulemper med de forskjellige?

Du kan sjekke ut Waterman Florida Blue, som er en veldig populær blånyanse blant de som kan alt for mye om fyllepenner.

Selv er jeg en hund for Pilot Iroshizuku. Litt andre fargenyanser enn de man ser ellers. Det hjelper også at navnet på produktet høres ut som et gammelt samuraisverd, som kun er forbeholdt noen få utvalgte - eller noe i den duren.

Ellers er det jo først og fremst fargene som utgjør den merkbare forskjellen på blekk. Noe blekk tørker raskere enn andre (Parker Quink), men dette er strengt tatt ikke viktig. Jeg er selv venstrehendt, og bruker alle slags typer blekk.

Jeg slår også et slag for Diamine Racing Green, som etter manges mening er den mest elegante grønnfargen du kan få.

Dette ble veldig nerdete, og jeg kjenner jeg er glad for at vi er anonyme på dette forumet. Men bunnlinjen er at fyllepennblekk fra hus ikke koster all verden, og at det er morsomt å kjøpe og prøve.