Jeg liker å se på meg selv som en moderne Helge Ingstad.
I ly av en presenning i skogen finner mitt legeme hvile for natten på en myk seng av granbar.
Idet jeg går fangstrunden min om morgenen, puster jeg inn den friske skogsluften. Hvilken luksus det er, og så allment tilgjengelig!
Forledendag fanget jeg fjorten og en halv rotte, en kongeørn og en mink.
Jeg priser Herren for at Han, i sin uendelige godhet, lar meg høste så rikt av naturens spiskammer.
Det forråd jeg har av salt kommer godt med. Småspist som jeg er, salter jeg nemlig de fleste skrottene.
De huder og skinn som blir til overs blir utmerkede underbukser, fettet koker jeg til olje og fyrer i min oljelampe med så jeg har noe å føre min journal i lyset av nu i denne mørke årstid.
Mitt levesett kan nok fremstå spartansk for den gjengse byborger, men likevel bedyrer jeg at jeg lever et umåtelig rikt liv.
Dog kommer en ikke utenom at det å ha litt mer å rutte med kommer godt med når en har en affinitet for store badeklokker.