Madamen hentet meg i Polo Baren på hotellet. Å sammen ruslet vi de fire, fem-hundre meterene til Gymkhana.
Rusleturen tar ikke stort mer enn fem, sek minutter. Men siden vi hadde litt ekstra god tid tok vi det pent.
Vi ankom pent antrukket restauranten. Ble henvist til baren siden det fortsatt var noen minutter til bordet var klart kvart på ti. Bestilte så hver vår gin tonic, mens vi hang i baren å så ut over lokalt. Lokalt var stappfult, varmt og med en støy som kan åvergå den mest intense syklubben. Det minnet meg mer om en brun trendy hip kneip, enn én fasonabel énstjerners michelinrestaurant.
Klokken var nå blitt kvart på ni, å vi ventet pent med hver vår apéritif som snart var drukket opp. Vurderte om vi skulle bestill én ny en. Men var såpass ivrig på å få bordplass nå. Så vi utsatte det. Etter snaue tretti (30) minutters venting kom endelig damen med den glade nyheten om at nå var det ikke lenge igjen. Noen få minutter senere blir vi så fulgt ned i underetasjen forbi en bar, å så inn mot deres Salon privé. Bordet var plassert inn i mot ett hjørnet. Med sofa på den siden mot veggen og to stoler mot gangen. Se bilde med pilen.
Her hadde vi ganske så god kontroll på lokalet med gjester, resrvitører og bartendere. Lyden her nede var også en helt annet. Mye roligere. Men ganske så varmt. Nesten på grensen til å være ubehagelig. Godt vi hadde fått plass nærme "vannstasjonen" i det minste
