Dagens klokke – mini-review style

[Gin]

Omega Seamaster Ploprof 1200m / Titan - Sedna Gold
Titan og Sednagull brukt i et ur opprinnelig laget som et verktøy for dypvanns-dykkere, det er jo egentlig både smakløst og tullete ekstravagant, men jeg digger det!
Til tross for noe voldsomme proporsjoner, så er dette et overraskende behagelig ur å bruke.
Etter flere Panerai fikk jeg lyst på noe helt annet, men som allikevel er litt bøllete, synlig og robust nok til å tåle det meste. Dette er uret som jeg alltid bruker til mer casual antrekk enn kontorantrekk. Med snart 2 år på hjemmekontor iført joggebukse og t-shirt, så er dette dermed blitt mitt mest brukte ur.
Faktisk er dette et mer behagelig og langt mer interessant ur enn Rolex SD4K, derfor solgte jeg det uret og har ikke angret et sekund på at Ploprof’n vant den duellen.

Det jeg liker best med dette uret er at det tåler alt og at lenke låsen er lett å justere.
Det jeg liker minst ved uret er at store ur fort blir litt "Harry" og da særlig med deler utført i gull.

 

[Gin]

I dag har penstasen vært på, ved et besøk på Munch museet - et sted som virkelig anbefalles!

Da ble valget mitt «brune» ur, Vacheron Constantin Traditionnelle self-winding ultra-thin, som matcher bruk av brune sko, brunt belte og jakke.

Den glede et «anonymt» høykvalitets ur som dette gir, og som ikke skriker etter oppmerksomhet, er helt spesiell.
Denne type ur gir meg en helt annen klokkeglede enn de mer prangende, lett gjenkjennelige og mer velkjente «statussymboler», som jeg har hatt tidligere.
Uret er 41mm og passer meget bra på en som meg som er vant til litt større ur. Tykkelsen på bare 7,26mm gjør imidlertid dette til et meget elegant og lett ur å bruke - også daglig.

Det mest spesielle er allikevel urverket calibre 1120, som @Jørgen har beskrevet grundig i denne artikkelen. Dette urverket er det eneste som er benyttet i ur fra alle de 3 store (AP, VC og Patek) og produseres i dag i sin helhet av VC.

Det jeg liker best med dette uret er den skyhøye kvaliteten og det at uret er såpass tynt som 7,26mm.
Det jeg liker minst er størrelsen, som er et par millimeter for stort til denne type ur. Liker heller ikke at rose-gull kler riper dårlig, slik at det er litt stress å bruke det.

 

[chrbir]

Hermès Arceau Le temps suspendu. Det jeg liker med denne, er den unike komplikasjonen som ved å trykke på en knapp kl. 9 frikobler viserne fra urverket og sender dem opp til den "umulige" tidsvisningen i en smal V rundt kl. 12, mens den retrograde datoviseren blir skjult. Modulen for denne funksjonen er utviklet av Agenhor, som også står bak bl.a. kronografverket i Mosers Streamliner. I tillegg til å være et leketøy å fikle med, så gjør det også at en bokstavelig talt kan frikoble seg fra tiden, og vende tilbake igjen, ved et trykk på en knapp. Med 43 mm var jeg redd den kunne være i største laget for mine spinkle håndledd, men den er ikke for tung og sitter behagelig på.

 

[GrimReaper]

IWC Big Pilot's watch

For en fantastisk klokke! Svær og "in your face" med sine 46,2mm. Størrelsen er jo mye av greia med en pilotklokke og den skal bære stort. Du skal kjenne at du har denne på armen og det gjør man. Men bærekomforten er det slettes ingenting å utsette på, føles ikke på langt nær så stor på armen som tallene antyder. Men den krever nok en viss size på håndleddet. Jeg har mellom 18,5 og 19cm diameter på håndleddet og jeg ville nok ikke prøvd meg på denne med noe særlig mindre enn 17, avhengig av hva slags form håndleddet har.
Lesbarhet og wristprecence gir toppkarakter og opptrekket å lyden er meget tilfredstillende. Liker spesielt godt at den har dato og power reserve, føler det gir litt substans og fyller ut den relativt svære skiven. 7 days pr er jo elegant og det betyr i praksis at du aldri trenger å stille den hvis du rullerer ukentlig. Jeg hadde nok ikke kjøpt denne uten å ha prøvd den først da jeg hadde gjort meg opp en mening om at den var for stor, men endret umiddelbart mening så fort den kom på armen. Det viser bare viktigheten av å prøve før man bestemmer seg eller avskriver en klokke. Til sammenligning trodde jeg BB58 skulle være altfor liten men ble overrasket over hvor pent den satt med sine 39mm.
Tilbake til BP. Et moderne ikon og anbefaler alle som ikke har tittet på IWC om å gi det en sjanse. Rå klokke med skyhøy kvalitetsfølelse.

 

[Smokeless]

Sinn 358. Her kommer det høytflyvende tanker på en søndag.

Ved første øyekast kan Sinn se ut som fattigmanns-IWC. Kanskje fordi begge har et stramt uttrykk og litt lik linjeføring. Men når man ser nærmere etter er Sinn rendyrket industridesign; ingen overflødige detaljer, strengt fokus på funksjon og god maskinert finish. En fin detalj er 100 m WR som kanskje ikke er helt i tråd med pilot-konseptet men veldig praktisk for å slippe å bekymre seg på regnværsdager.

358 er 42 mm i diameter og storebror til 356. De fire millimetrene gjør den litt mer lesbar slik jeg tenker en Flieger skal være.

Tyskerne er flinke med stål, og det gjenspeiles i lenken. Min har et Feingliederarmband som kan justeres i steg på én millimeter ved å bytte ledd. Dette er kanskje den mest behagelige lenken jeg har prøvd.

Det kanskje kjipeste er at den har et 7750-verk med klassisk rotor-wobbling. Men samtidig passer et skuddsikkert, pålitelig urverk med resten av konseptet.

 

[speedieThomas]

Kjøpte SPB143 ifjor etter å ha tenkt på den i et år+, og den har seilet opp til å bli en favorittene i klokkeboksen min.

Her traff Seiko 100% blink i mine øyne. Jeg liker de harmoniske rette viserne og overall designet på skive og bezel. Sunburst grå-skiva er vakker, og klassiske "skin diver" proporsjoner funker bra for oss med litt smale håndledd.

Lenka som følger med er ikke den aller beste men klokka er et skikkelig "strap monster" - moro å skifte rundt på silikon, nato etc. Og Strapcode har lenker med tilpassede endlinks for denne modell-familien (jeg har både oyster og jubillee fra Strapcode til den.)

Dette er klokka som får meg til å tenke "hvorfor har jeg de dyre sveitserne i boksen egentlig?" Kunne fint klart meg med denne alene.

Fin video som beskriver designet bedre enn jeg klarer:

 

[Hovedsignal]

Det er mulig jeg er fullstendig blinded by love til denne her, men jeg kan ikke se en eneste ting jeg skulle ønske Rolex hadde gjort annerledes.

De kunne droppet hakket/sporet i kassa som end-linken sitter i. Annet enn dét er jeg helt enig, og den får likevel terningkast 6 av meg.

 

[kire]

Marathon Navigatør

Mitt nyeste kjøp, hatt den noen dager nå og vil si at inntrykket er godt.
Denne modellen er laget for kanadiske og amerikanske militært personell og bygget etter MIL-W-46374.

Kassen er laget i et komposittmaterialet som gjør den veldig lett og er drevet av et ETA qvartz verk.
Komposittkassen, men sin lave vekt (har funnet ut at jeg foretrekker lette klokker) of avrundet form passer mitt håndledd veldig bra.
Denne klokken har også tritium gass i små rør som lume, som gjør den ganske unik (jeg vet kun om Ball som har dette).
Et negative punkt for mange er nok de faste barettene som begrenser reimvalg noe, men denne hadde levd på nato uansett (den originale er det bare å kaste). Det kunne vel også klart seg uten dato, men det var ikke noe val da jeg kjøpte den brukt.

Det er litt tidlig å si hvordan kassen klarer seg etter noe tids bruk, men ser ikke ut til å ha noen merker fra forrige eier. Jeg får prøve å bruke den slik den var ment.

Hvis man har mulighet til å kjøpe en slik til langt under nypris (det er nok mange som vegrer seg for $450 for denne), som jeg gjorde, kan denne anbefales sterkt.

 

[GrimReaper]

Tudor Pelagos FXD "M.N 21"

Tok sats og kjøpte denne uprøvd da jeg fikk tilbud om denne rett før jul. Jeg som mange andre var vel litt undrende eller til og med litt skeptisk til denne fixed lugs-løsningen Tudor hadde valgt på denne modellen. Jeg vil ikke si jeg ble overrasket da jeg fikk den i hendene, all den tid jeg har tiltro til Tudors designteam. Men det var gledelig å fastslå at den lå aldeles nydelig på armen. Med titankasse og lave vekt er den meget lett og man glemmer nesten at den er på. Passformen satt som et skudd og jeg har aldri tenkt to ganger på at kasseformen er noe utradisjonell. Det merkes overhodet ikke.
Bezelen er laget for navigasjon og ikke for måling av tid under vann (sikkert mulig å gjøre det allikevel) og dreier begge veier. Dette har ingen betydning i dusjen min men jeg registrerer at bezelaction er god og ganske lik BB58. Skiven er matt og veldig pen, også den ganske lik fargemessig som sin lillebror.
Remmen er kanskje det som ga meg den største positive overraskelsen, den er fabelaktig komfortabel og utformingen på innfestningen er intuitiv og god. Liker godt at "spennen" ligger på siden av håndleddet og sørget for at borrelåsen blir sentrert på undersiden.
I ærlighetens navn skal jeg innrømme at å få tak på førstegenerasjons utgave med "M.N 21" gravert bak var ekstra stas, da det antagelig ikke er så mange av disse levert grunnet lansering i November 2021.
Hvis jeg skal finne noe å trekke for så må det for min del bli den medfølgende gummiremmen, den var ikke behagelig og den satt ikke fint på klokken. Kunne tenkt meg at det fulgte med en til av typen som sitter på i utgangspunktet med en annen fargekombinasjon kanskje. Også vil sikkert noen savne dato, men det greier jeg meg fint uten og det bidrar til det mer "profesjonelle" preget klokken er ment til å ha.

 

[kire]

(Arkivbilde)

Grand Seiko SBGX291

Dette er uret jeg har hatt lengst, snart 2 år, og var mitt første "dyre" klokke (denne grensen har strekt seg nordover).
Jeg har satt noen gode bruksmerker i det og da vil jeg si at det har blitt mitt og jeg slipper å tenke på nestemann. Fordi, denne kommer jeg til å beholde lenge (vil aldri si evig, da mye kan skje).

Det jeg liker med denne er den polering av kassen, visere, markører etc. Også for å ikke nevne urverket. Ja, det er quartz, men det er greit, fordi 9F urverkene holder samme standard som alt annet GS lager. Jeg har aldri sett verket, men får håpe urmaker ble glad da batteriet skulle byttes i fjor.

Det er noen negative sider også. Lenken ser veldig bra ut, men som mange klager over sliter jeg også med å få den til å passe bra pga. mangel på mikrojustering. Jeg har gått over til å bruke denne på reimer, men da komme det neste problemet, nemlig 19mm horn. Det begynner å blir flere og flere som tilbyr 19mm reimer, så det blir et mindre og mindre problem.

Selv om denne ikke blir brukt så mye om dagen da jeg har (for) mye annet å velge i, får jeg en god følelse hver gang jeg tar det på og det er vel det eneste som betyr noe.


(Dagens bilde)

 

[Larsnie]

I anledning månedsskiftet kjørte jeg denne.
Seiko SBCM023 med det spesielle 8F35 kvartsverket med 32kHZ krystall, evighetskalender, åtte års batteritid og påstått 20 sekunders avvik på årsbasis.

Modellen er en "påkostet SKX 013". Det vil si den kjente og kjære SKX formen i mid-size størrelse. Den er 38-39 mm bred (etter hvordan man måler). 44 mm lang og 12,1 mm høy. Hornbredden er 20 mm og hornene har hull for lettere rembytter. Finishen på kassa er litt mer påkostet enn SKX med en liten fasett mellom polerte og børstete flater. Den har påsatte indekser med rikelig Lumibrite og skiva er ikke sort, men mørke-mørke-grå.

Modellen ble produsert mellom 2003 og 2010. Min er fra 2007, og kom til meg på en OK Tropic rem og med lenke i boksen akkurat som lovet. Lenka var dessverre forsøkt børstet med stålbørste på drill eller noe tilsvarende, og det var ikke noe tema i dialogen. Utover det er lenka komfortabel og mye mer presis enn de vanlige SKX lenkene. Jeg har kjøpt en Uncle Seiko GL813 reim til den.

Siden jeg er en sånn nerd som sjekker hvordan klokkene min går ved hjelp av et eget regneark vet jeg at denne dessverre ikke holder de påståtte 20 sekundene etter femten år. Den er fra 2007 og fikk etter batteribyttemerket i baklokket nytt batteri i 2015. Så i løpet av et års tid må den nok ha nytt.

Evighetskalender på digitalur, smartklokker og klokker med GPS/radiostyring er ikke noen big deal. Det er selvsagt en veldig Big Deal på mekaniske ur og medfører en kombinasjon av høy kompleksitet, (ultra)høy pris og veldig skjør mekanikk som ikke kan stilles av hvem som helst uten å kreve nitten måneder hos produsenten i Sveits og vanvittige summer for å fikses igjen. Evighetskalender på vanlig kvartsur er heller ikke vanlig. men ikke forbundet med alle ulempene til de mekaniske.

Her har jeg en liten film som viser skiftet mellom 28.februar og 1. mars.

- YouTube

Bekijk je favoriete video's, luister naar de muziek die je leuk vindt, upload originele content en deel alles met vrienden, familie en anderen op YouTube.

youtube.com

Klokka kan også vise med en liten dans med visere og datohjul hvor vi er i forhold til skuddår, måned og dato.
Innstilling av måned og år skjer internt ved batteribytte.

Siden dette er en Seiko i mellomstørrelse bærer den selvsagt som en drøm på armen. Aller best på original lenke, men også på Nato er det så man nesten ikke merker at den er på. Uncle Seikoremmen som vanligvis er meget komfortabel virker litt for spenstig på denne mindre klokka og er ikke like bra som på de fire andre større Seikomodellene jeg har sånne på.

Oppsummert er dette en morsom liten sak, med et uvanlig urverk og noen artige punkter.
Skulle jeg ønsket meg et par forandringer ville jeg gjerne hatt en helt sort skive og at holdt seg innenfor de 20 sekundene.
Videre fremover vil jeg kikke etter en bra ettermarkedslenke til SKX013.

Takk for oppmerksomheten.
LarsB

 

[Guybrush Threepwood]

Har hatt denne i et par år nå og synes TAG Heuer sin skeleton Carrera er et ganske interessant kapittel i moderne klokkehistorie. Etter en relativt utfordrende lansering av Cal. 1887 i 2009 (https://www.calibre11.com/calibre-1887-update/) tok Jean Claude Biver over sjefsstolen hos TAG Heuer i 2014. Da kom han rett fra en veldig suksessfull periode hos Hublot hvor han fra 2004 til 2014 bygget opp brandet fra nærmest null til der det står i dag. En av de første avgjørelsene han tok hos TAG Heuer var å bygge en in house-kronograf basert på de samme konseptene han hadde utviklet hos Hublot. Han videreutviklet også 1887-verket til HEUER01 og senere HEUER02 som står i dagens varianter. Mye av formålet hans med lanseringen av Skeleton Carrera var å lage en klokke til rundt 5000 CHF som skulle se ut som og føles som en klokke som kostet det dobbelte.

Dette ble Biver sin svanesang blant de store merkene i den sveitsiske klokkeindustrien og jeg synes hele konseptet er ganske interessant. Han introduserte på mange måter en helt moderne tankegang når det gjaldt design og konsepter i en bransje som til tider er svært konservativ. Vi har sett at Audemars Piguet har gjort noe av det samme med sine Offshore-modeller og både Hublot og AP har fått tidvis sterk kritikk her for å bryte med det som er de tradisjonelle ideene til sine forgjengere. En del av denne kritikken har for Hublot sin del gått på pris mtp ETA-baserte verk på noen modeller, derfor er det litt ekstra kult at TAG Heuer her framstår som ganske prisgunstig når man ser på verket med 80 timers gangreserve og mye kult materialvalg.

Akkurat denne modellen har 18K helgull lugs, DLC-coated stålkasse, gummiert krone, DLC coated titan foldespenne, karbonbezel og selvfølgelig en skelletert skive. Veil. pris var 115 000kr for denne modellen som er produsert i 350 eks. i 2018. Ref: CBG2052.FT6143.

 

[Gin]

A.Lange & Söhne "1815"
Dette er uret for de dager antrekket består av "langermet" og sorte sko og belte.
A. Lange & Søhne omtaler dette uret som "an ambassador of tradition". Uret har klare referanser tilbake til deres egen produksjon av lommeur på 1800 tallet, er laget i hvitt gull med en Argentè skive utført i massivt sølv. Skiven har tidsriktige blånede visere i stål, forsenket sekundskive og med klassiske arabiske tall og "jernbanespor" som minuttindikator.
Urverket er i kjent Lange stil rikt dekorert, med bla. 5 "chatons" utført i gull.
Uret er utmerket for daglig bruk, er meget lettlest og tiltrekker seg lite «uønsket» oppmerksomhet.

Det jeg liker best med dette uret er kvaliteten, håndverket og at for uinnvidde ser det ut som et Daniel Wellington.
Det jeg ikke liker er at hvitt gull er en "ripe magnet" og jeg bruker det derfor bare med langermet.

 

[kire]

Hva skal man si som ikke er sagt?
Explorer i 36mm passer til det meste, og denne fra 2002 er en god blanding av «vintage»-førende og moderne kvalitet.

Med vekt på litt over 100gram er dette en av få klokker jeg foretrekker på lenke. Det eneste jeg skulle lånt fra den nye er nok EasyLink, da hadde den vært perfekt.

For meg er Explorer i 36mm den eneste Rolexen jeg trenger.

 

[Parmined]

Grand Seiko SBGA 285

Etter en måneds tids eierskap begynner denne å nærme seg den ultimate klokken. Litt overraskende, for jeg var litt skeptisk:

• Urverket 9R65 Spring Drive, det absolutt motsatte av standard kvarts. Mekanisk og elektronisk samtidig. Blir det ikke for smooth? Er det ikke stressende at sekundviseren bare flyter uanstrengt? Nei, tvert om! Det er behagelig, og behagelig i stadig økende grad. Beroligende, faktisk. Langt fra stressende.
• Poleringen, zaratsu, som skal være perfeksjonen innen kassepolering: Tør man i det hele tatt bruke klokken? Blir det ikke for skjørt? Nei. Beklager å si det, men zaratsu er i mine (dårlige?) øyne mer i håndverket enn i finishen. Joa, det er flott, og mer speil i stålet enn det meste annet. Men ingen grunn til å være redd. Klokken kan brukes slik klokker skal brukes. På armen. For å vise tiden.
• Og hva skal man egentlig med «power reserve indicator»? Vel, faktisk en veldig nyttig funksjon! Det ante jeg ikke!

Da blir det til at jeg bare ser det positive. Den fungerer helt greit på lenken. Lenken er fin. Litt standard, og dermed går klokken veldig under radaren. Men til litt mer formelt antrekk blir lenken litt feil. Utility, tool-ish, ikke subtilt.

Over på en veldig enkel skinnrem (fra Barton, om noen skulle lure) blir inntrykket annerledes. Fortsatt «standard», ikke noe flashy, men hakket mer subtilt. Og klokken kommer virkelig til sin rett. Skivens dype sorte farge er også litt koksgrå, avhengig av lyset. Remmen har noe av det samme fargespillet.

Viserne og timemarkørene er så lite standard som de kommer. Dette er perfeksjon. De synes svært godt på avstand (ja, i speilet!) og ved nærmere studie er detaljrikdommen enorm. Ikke noe lume, men markørene lyser av seg selv. Man ser hva klokken er i kinomørket, i alle fall.

SBGA285 trer derfor frem som en optimal hverdagsklokke. Den viser tiden som den skal, uten noe avvik å snakke om. Den er vakker, men nedtonet.

Det er fare for at denne bare forblir i samlingen.