Etter en del spekulering, granskning, fundering og glaning på nettet fant jeg ut at en Standard Club i 36 mm var noe jeg savnet. Jeg har funnet ut at en klokke som er bare en klokke, ikke et dress/dykker/pilot/soldat/regattaseiler/månemann/bruktbilselger/brannmann/gruvedykker-verktøy ligger mitt middelaldrende bankmannhjerte nærmest. Så jeg var en tur hos Thune på Aker Brygge og fikk bekreftet inntrykket mitt. Club Campus i 36 var for rosa i inntrykket. Nachtmodellene var fine, men den som passa akkurat var Club 36. (selv om den høres ut som et reiseselskap for single i panikkalderen).
Varsel på finn, nøye overvåkning av til salgs her og forgjeves forsøk på følge med på klokkeriet i noen måneder førte ikke fram. Så jeg bestemte meg for å invistere i å ta ut en fra AD, hrmm. Kjøpe en i butikken mener jeg . Jeg fikk den siste de hadde på Thune før det ble tre måneder ventetid for å få en ny. Det var en hyggelig handel med kompetent dame. Jeg fikk også en titt på Autobahn og 100 år Bauhausmodellene og annet gøy.
Siden jeg er som jeg er tok jeg innpakningen i lomma, og klokka på armen og gikk fornøyd ut. Veldig fornøyd egentlig. Følelsen den lille klokka med de lange remfestene gav var av at den var stillfarende kompetent og klar for eventyr på en litt gammeldags måte. Litt som Rolexen til Edmund Hillary eller tidlige explorere for den sakens skyld.
Vis vedlegg 120086
Men akk, hvor lenge var Adam i Paradis. Siden jeg nå synes sånt er gøy, og har en timegrapher la jeg klokka på den dagen etter at jeg tok den ut, ehhrm. Kjøpte den. Og for en overraskelse. Om klokka i seg selv er et klassisk herrearmbåndsur, så grafen ut til å tilhøre en ekte vintage røver uten kjent servicehistorikk. Amplitude rundt 190-220, halting på flere millisekunder og avvik mellom minus 20 og minus 45. I tillegg så grafen ut som om den var skutt med hagle. Dessverre tok jeg ikke bilde av dette. I uka som fulgte viste avlesning og oppføring i mitt excel-nerdeark at avviket i snitt lå på minus 29 sekunder i alle posisjoner og på armen. Nye timegrapheravlesninger sa t det ikke var "innkjøring" og det enste som stemte var gangreserven og utseendet.
Vis vedlegg 120089
Beklager litt utbrente høylys her
Tilbake hos Thune var det ikke noe problem klokka ble tatt inn, den skulle sendes til deres norske urmaker og videre til Tyskland om det ikke var noen enkel fiks. Og der er den nå.
Det blir spennende å se hva som kommer tilbake, hvordan den oppfører seg. Og om jeg er like fornøyd etter denne litt humpete starten. I mellomtida har Nomos sendt meg verdens trolig mest gjennomarbeidede katalog/bok/statement piece som jeg har kost med med å bla stille anerkjennende i men jeg har vurdert å anlegge stil som Nico i Lunch og kjøpe flere og mer typiske ur fra Nomos.
Lars Birger
