November 2022
HMT Karan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,2 mm
Inklusive krone er den 37,9 mm
Tykkelsen er 8,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 43,1 mm, og mellom dem er det 18,0 mm
Siden jeg fortsatt er på rehabilitering da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen, og dermed må holde meg langt unna plastoppbevaringsgreier av displaytypen, noe som også betyr at jeg må holde meg unna de klokkene som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen som venter på tur for å komme med i denne tråden, men heldigvis har jeg foreløpig nok klokker å ta av som ikke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og som et litt fattig substitutt for plastoppbevaringsgreier av displaytypen presenterer jeg i dag en klokke som kom i en vanlig kjedelig boks. Sukk...
Mens vi venter på at snøen skal legge seg for vinteren er det mer enn passende å døyve ventetiden med en klokke der skiva om mulig er hvitere enn snø.
Igjen har vi et eksempel på at oppblåste nærbilder ikke akkurat er det man trenger. Med det blotte øye ser man en og annen skavank, men det ser ikke så ille ut, men på bildet under ser det ut til at klokkakassa ved en eller annen anledning har yppet seg med en kjøttkvern, og tapte. Men ser man forbi skavankene ser man at kassa har en kransekakeform der bare de nederste ringene er igjen, og at remfestene er av det lange og slanke slaget. Så på tross av at jeg ikke klarer å spise kransekake synes jeg at designen på dagens kasse er innenfor, og er lett å like. Nå har jeg det med å ikke være verdens største fan av gullfargelignende kasser, men siden kassa er av det slanke slaget, i tillegg til at skiva er hvitere enn snø, gjør at tomler lett fyker i været.
De lærlignende greiene som dagens klokke er utstyrt med er ikke så verst kvalitetsmessig sett. Som man ser er Sonata preget inn i den ene reima, og jeg regner ikke med at det er så mange som kobler hva dette er. Sonata er et høyst levende Indisk klokkemerke, men det som ikke er så bra er at det er Titan som eier Sonata. De som husker tilbake til det første innlegget i denne tråden husker kanskje at Titan ble nevnt der, og jeg siterer; "Det var Titan som var med på å sørge for at quartztoget gikk for HMT, og de er i følge dem selv verdens femte største klokkeprodusent." Det er lite som er mer sikkert enn at hvis jeg møter en HMT-fan bærende denne klokka er det ikke snakk om at jeg kommer til å ta av klokka slik at den kan studeres fra de vinkler en klokke kan studeres fra. For sikkerhets skyld bør jeg kanskje skifte reim først som sist.
Det er bare å slå fast at det er lenge mellom hver gang at designavdelingen hos HMT har gjort det så lett for seg som på dagens klokke, og det er ingen dårlig prestasjon med tanke på at designavdelingen hos HMT hadde for vane å gjøre det lett for seg. Den tynne ringen med minuttmarkører stikkende ut er mystisk tynn, og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at hvis designavdelingen hos HMT hadde gjort det enda enklere for seg med å kvitte seg med denne ringen med dens tilhørende minuttmarkører stikkende ut ville resultatet blitt en bedre skive. Men man har i hvert fall denne gang klart å plante noen visere som er lange nok, og det er da noe.
En kjapp titt på baklokket avslører at 05 70 99 er pent og pyntelig preget inn i nevnte baklokk, der 05 forteller oss at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og at dette skjedde i 1999. Denne gang blir det ikke noe bilde av urverket siden jeg brått ble veldig lat da jeg oppdaget at baklokket ikke var av den typen man kan skru av. Men jeg vil bli veldig overrasket hvis man ikke finner et eksemplar av 0231 skjult bak baklokket.
Til slutt noen avsluttende bilder.
HMT Karan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,2 mm
Inklusive krone er den 37,9 mm
Tykkelsen er 8,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 43,1 mm, og mellom dem er det 18,0 mm
Siden jeg fortsatt er på rehabilitering da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen, og dermed må holde meg langt unna plastoppbevaringsgreier av displaytypen, noe som også betyr at jeg må holde meg unna de klokkene som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen som venter på tur for å komme med i denne tråden, men heldigvis har jeg foreløpig nok klokker å ta av som ikke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og som et litt fattig substitutt for plastoppbevaringsgreier av displaytypen presenterer jeg i dag en klokke som kom i en vanlig kjedelig boks. Sukk...
Mens vi venter på at snøen skal legge seg for vinteren er det mer enn passende å døyve ventetiden med en klokke der skiva om mulig er hvitere enn snø.
Igjen har vi et eksempel på at oppblåste nærbilder ikke akkurat er det man trenger. Med det blotte øye ser man en og annen skavank, men det ser ikke så ille ut, men på bildet under ser det ut til at klokkakassa ved en eller annen anledning har yppet seg med en kjøttkvern, og tapte. Men ser man forbi skavankene ser man at kassa har en kransekakeform der bare de nederste ringene er igjen, og at remfestene er av det lange og slanke slaget. Så på tross av at jeg ikke klarer å spise kransekake synes jeg at designen på dagens kasse er innenfor, og er lett å like. Nå har jeg det med å ikke være verdens største fan av gullfargelignende kasser, men siden kassa er av det slanke slaget, i tillegg til at skiva er hvitere enn snø, gjør at tomler lett fyker i været.
De lærlignende greiene som dagens klokke er utstyrt med er ikke så verst kvalitetsmessig sett. Som man ser er Sonata preget inn i den ene reima, og jeg regner ikke med at det er så mange som kobler hva dette er. Sonata er et høyst levende Indisk klokkemerke, men det som ikke er så bra er at det er Titan som eier Sonata. De som husker tilbake til det første innlegget i denne tråden husker kanskje at Titan ble nevnt der, og jeg siterer; "Det var Titan som var med på å sørge for at quartztoget gikk for HMT, og de er i følge dem selv verdens femte største klokkeprodusent." Det er lite som er mer sikkert enn at hvis jeg møter en HMT-fan bærende denne klokka er det ikke snakk om at jeg kommer til å ta av klokka slik at den kan studeres fra de vinkler en klokke kan studeres fra. For sikkerhets skyld bør jeg kanskje skifte reim først som sist.
Det er bare å slå fast at det er lenge mellom hver gang at designavdelingen hos HMT har gjort det så lett for seg som på dagens klokke, og det er ingen dårlig prestasjon med tanke på at designavdelingen hos HMT hadde for vane å gjøre det lett for seg. Den tynne ringen med minuttmarkører stikkende ut er mystisk tynn, og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at hvis designavdelingen hos HMT hadde gjort det enda enklere for seg med å kvitte seg med denne ringen med dens tilhørende minuttmarkører stikkende ut ville resultatet blitt en bedre skive. Men man har i hvert fall denne gang klart å plante noen visere som er lange nok, og det er da noe.
En kjapp titt på baklokket avslører at 05 70 99 er pent og pyntelig preget inn i nevnte baklokk, der 05 forteller oss at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og at dette skjedde i 1999. Denne gang blir det ikke noe bilde av urverket siden jeg brått ble veldig lat da jeg oppdaget at baklokket ikke var av den typen man kan skru av. Men jeg vil bli veldig overrasket hvis man ikke finner et eksemplar av 0231 skjult bak baklokket.
Til slutt noen avsluttende bilder.
Redigert: