Urmaker Bjerke

Det tror jeg primært er direkte og indirekte relatert til at:

- Urmaker Bjerke er den desidert største og mest profilerte aktøren innen klokkesalg i Norge. Flere kunder, mer skuelystne enn andre steder.

- Urmaker Bjerke selger trolig 10-20 klokker (om ikke mer) per klokke som går ut av en "vanlig" klokkebutikk. De har altså mange flere kunder, eller foretar i det minste mange flere transaksjoner.

- I motsetning til veldig mange klokkebutikker i Norge, trenger ikke Urmaker Bjerke å tilby store rabatter for å sikre salg.

- Urmaker Bjerke er kanskje den eneste klokkebutikken i Norge som er på et høyt internasjonalt nivå. Atmosfæren kan kanskje virke litt voldsom, dersom man har den lokale klokkebutikken på tettsted X som referanse.

- Det virker som om enkelte går inn til Bjerke allerede med forventning om dårlig service eller en dårlig opplevelse.

- og at all misnøyen er konsentrert rundt Rolex situasjonen, noe som strengt tatt ikke er Bjerke sin skyld. Jeg er sikker på at de ville solgt alle som ønsket en Rolex i stål om de kunne..
 
Jeg er selvfølgelig enige med dere. Problemet for min del er rett og slett at prosessen ikke er transparent nok. Det blir veldig mye spekulasjoner og jeg regner med Bjerke, hvis de ønsker det, kan fortelle hvordan praksisen er. Noen sier at man kan gå inn i på Bjerke å plukke opp en hvilken som helst stålmodell hvis den står i vinduet, andre mener at man må kjøpe noe innerst i skapet i tillegg for å få lov. Det hadde altså vært greit med en avklaring på hva som faktisk må til.
 
Tror verken Bjerke eller Rolex skal skytes så mye i denne sammenheng. Hvis vi ser bare her i lille Norge så har mye omtalte klokkeriet øket medlemsmassen fra noen få tusen til 50.000 på noen år. Hvis bare 10% av medlemmene der fatter interesse for å tjene seg en slant så er det 5000 flere kjøpere bare her i Norge. Disse kommer i tillegg til entusiastene. Vi er en lilleputt stat å regne hvis man ser til det store utland. Hvis interessen er økt så blir det færre ur til salgs. Det å øke produksjon for å møte etterspørsel vil i mitt hode være dårlig langsiktig tankegang.

Når det er sagt så finner jeg det å søke om å få kjøpe seg en klokke virker noe klønete og ikke noe jeg ville valgt som markedsstrategi. Men tror både Bjerke og Rolex ønsker å selge så mye klokker som mulig, men at Rolex tenker langsiktig og derfor ikke øker produksjon. Tror nemlig ikke de har strupet så mye som folk vil ha det til. Mulig jeg tar feil.
 
  • Liker
Reaksjoner: urtid og Kohe321
Tror verken Bjerke eller Rolex skal skytes så mye i denne sammenheng. Hvis vi ser bare her i lille Norge så har mye omtalte klokkeriet øket medlemsmassen fra noen få tusen til 50.000 på noen år. Hvis bare 10% av medlemmene der fatter interesse for å tjene seg en slant så er det 5000 flere kjøpere bare her i Norge. Disse kommer i tillegg til entusiastene. Vi er en lilleputt stat å regne hvis man ser til det store utland. Hvis interessen er økt så blir det færre ur til salgs. Det å øke produksjon for å møte etterspørsel vil i mitt hode være dårlig langsiktig tankegang.

Når det er sagt så finner jeg det å søke om å få kjøpe seg en klokke virker noe klønete og ikke noe jeg ville valgt som markedsstrategi. Men tror både Bjerke og Rolex ønsker å selge så mye klokker som mulig, men at Rolex tenker langsiktig og derfor ikke øker produksjon. Tror nemlig ikke de har strupet så mye som folk vil ha det til. Mulig jeg tar feil.

Jeg synes også denne forklaringen gir best mening. Du nevner økningen av medlemskapet til Klokkeriet, og dette faller bare inn i mengden empiri som peker mot en stor økt interesse og etterspørsel de siste årene. Sosiale medier og et økende marked i østen ser ut til å være årsaken. Se for eksempel på siste episode av Talking Watches med John Mayer. At slike kulturelle ikoner med enorm innflytelse deler klokkeinteressen sin fører naturligvis med seg massevis av nye mennesker som trekkes til miljøet. En stor andel av dem er døgnfluer som kun er opptatt av statusen og smykkefaktoren, men det vil også være en betydelig mengde som fatter genuin interesse. Og det er jo positivt.

Om etterspørselen for en vare øker, men forhandlerne kun får inn samme mengde som før, så er de per definisjon i en beklemt situasjon. Å sette opp ventelister er en naturlig løsning. Å operere med "første mann til mølla" er en annen. Når notoriske "invistorer" blir et problem i et allerede lite marked som vi har i Norge, så er det forsåvidt forståelig at enkelte forhandlere ønsker å granske kunden litt før et eventuelt salg. Og det er samtidig lett å forstå hvorfor dette gir avsmak til den genuint interesserte kjøperen som bare vil kjøpe en klokke, og beholde den.

Det er med andre ord godt mulig at ingen av aktørene aktivt går inn for å være kjipe, men at situasjonen for øyeblikket er så beklemt at det blir umulig å finne en løsning hvor alle er lykkelige.
 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: JonasV og Tubbs
Samtidig er det ikke OK i mine øyne om det faktisk er sånn at forhandlere eksplisitt ber kunder kjøpe mindre kurante ur for å få lov til å havne på lista.

Én ting er å prioritere eksisterende kunder som over tid har vist at de ikke bare er invistorer - det er både lurt og greit - men å drive aktivt mersalg av klokker folk ikke vil ha fordi man kan utnytte hype? Næh.
 
Redigert:
Samtidig er det ikke OK i mine øyne om det faktisk er sånn at forhandlere eksplisitt ber kunder kjøpe mindre kurante ur for å få lov til å handle på lista.

Én ting er å prioritere eksisterende kunder som over tid har vist at ikke bare er invistorer - det er både lurt og greit - men å drive aktivt mersalg av klokker folk ikke vil ha fordi man kan utnytte hype? Næh.

Der er vi helt enige.
 
Jeg synes også denne forklaringen gir best mening. Du nevner økningen av medlemskapet til Klokkeriet, og dette faller bare inn i mengden empiri som peker mot en stor økt interesse og etterspørsel de siste årene. Sosiale medier og et økende marked i østen ser ut til å være årsaken. Se for eksempel på siste episode av Talking Watches med John Mayer. At slike kulturelle ikoner med enorm innflytelse deler klokkeinteressen sin fører naturligvis med seg massevis av nye mennesker som trekkes til miljøet. En stor andel av dem er døgnfluer som kun er opptatt av statusen og smykkefaktoren, men det vil også være en betydelig mengde som fatter genuin interesse. Og det er jo positivt.

Om etterspørselen for en vare øker, men forhandlerne kun får inn samme mengde som før, så er de per definisjon i en beklemt situasjon. Å sette opp ventelister er en naturlig løsning. Å operere med "første mann til mølla" er en annen. Når notoriske "invistorer" blir et problem i et allerede lite marked som vi har i Norge, så er det forsåvidt forståelig at enkelte forhandlere ønsker å granske kunden litt før et eventuelt salg. Og det er samtidig lett å forstå hvorfor dette gir avsmak til den genuint interesserte kjøperen som bare vil kjøpe en klokke, og beholde den.

Det er med andre ord godt mulig at ingen av aktørene aktivt går inn for å være kjipe, men at situasjonen for øyeblikket er så beklemt at det blir umulig å finne en løsning hvor alle er lykkelige.

Følger deg på denne, men hvis man ønsker investorer til livs kunne man operert med et maks antall Rolexer man kan hente ut i løpet av et år. Hele denne "søke om lov"-praksisen (hvis den eksisterer) virker for meg å være et verktøy for å kanalisere tilgangen mot enkelte kundegrupper fremfor andre, dvs. storkunder versus "mannen i gata".
Så må det sies at Bjerke og andre har sin fulle rett til å drive sin virksomhet akkurat som de vil innenfor lovens rammer. Vi burde gå sammen og kreve at en Rolex på armen er en menneskerett. :D
 
Følger deg på denne, men hvis man ønsker investorer til livs kunne man operert med et maks antall Rolexer man kan hente ut i løpet av et år. Hele denne "søke om lov"-praksisen (hvis den eksisterer) virker for meg å være et verktøy for å kanalisere tilgangen mot enkelte kundegrupper fremfor andre, dvs. storkunder versus "mannen i gata".
Så må det sies at Bjerke og andre har sin fulle rett til å drive sin virksomhet akkurat som de vil innenfor lovens rammer. Vi burde gå sammen og kreve at en Rolex på armen er en menneskerett. :D

Invistorer er jo en storkunder. Det du skriver er selvmotsigende.. Jeg er ikke vanskelig og skjønner hvor du vil, men det er likevel selvmotsigende argumentasjon :rolleyes:
 
Hvorfor regulerer ikke Rolex og Patek dette gjennom å justere prisene på de mest ettertraktede modellene til hva markedet er villig til å betale for disse urene. Forstår ikke at produsentene velger å gi bort fortjenesten.
Uten mulighet for kortsiktig gevinst vil mye skje med ventelistene.

Antakeligvis fordi de tenker langsiktig.

Det er ikke gitt at det lønner seg å maksimalisere profitten i øyeblikket.
 
Invistorer er jo en storkunder. Det du skriver er selvmotsigende.. Jeg er ikke vanskelig og skjønner hvor du vil, men det er likevel selvmotsigende argumentasjon :rolleyes:

Mente selvfølgelig storkunder som i de som kjøper mange klokker og beholder de selv, gir bort i gaver osv.
 
Men hvis langsiktig tenkning skal være noe annet enn status quo, må vel endringen komme gjennom økt tilgjengelighet, høyere pris eller en kombinasjon. For å tro at produktetterspørselen med markedsføringskanaler i rivende utvikling skal avta er vel lite trolig.
Snakker nå om ting jeg ikke kan noe som helst om, synes bare det er litt pussig at produsentene ikke tar mer kontroll over det som skjer.
Rolex er jo i enhver produsents drømmeposisjon. Det er en nesten umettelig etterspørsel etter produktene deres, men etterspørselen er nettopp etter luksuriøse og pinlig nøyaktig sammensatte ur. Overpriset ja, men det ligger et håndtverk bak, og det er ikke sikkert det er så enkelt å øke produksjonen. Sette opp prisen er heller ikke nødvendigvis smart da de mest sannsynlig mister en del av markedet. Si at de hadde økt prisen med 10, 20 eller 30k. Det er mye penger for de fleste, og ikke minst mye penger for stål spesielt tatt i betraktning at det faktisk finnes konkurrerende produsenter som lager tilsvarende flotte klokker.

Men for å dreie diskusjonen tilbake på temaet: Jeg kjenner meg ikke igjen i en del av beskrivelsene av Bjerke her. Har utelukkende møtt hyggelige og kunnskapsrike selgere. Jeg har full forståelse for at de opererer med ventelister (som jeg selv har stått på). Hos Chanel i Paris hadde en egen kø for kinesere hvor det sto sikkert 50stk og ventet. Jeg og samboer fikk gå rett inn. Spurte de hva greia var og de sa "vi har ikke noe valg. Vi klarer ikke ha kontroll på så mange på en gang". Det er ganske drøyt og noen vil kanskje hevde at det er på grensen til diskriminering, men private bedrifter må få lov å styre kundemassen som de vil; også Bjerke.
 
Tillater meg å gi en kommentar til om Urmaker Bjerke.

Jeg anser det som uproblematisk at de opererer med ventelister for modeller som er svært ettertraktet. Det samme gjelder praksisen med å pleie gode kunder - det sier seg selv. Det som jeg ikke forstår, er at for å komme på en liste, så må man "granskes" og kun hyppigheten av kjøp vektlegges. Følgelig blir spørsmålet om når og hvordan man skal få en mulighet til å kjøpe et ur man svært gjerne vil ha. (nei, det gjelder ikke noe i fra Rolex)

Samtidig er det litt pussig å høre at gode kunder hos Bjerke, reagerer på alle de som kun "bryr de ansatte" (jeg er nok i den kategorien). I utgangspunktet skulle man tro at enhver som oppfører seg "som folk" - les høflig - blir ansett som en potensiell kunde, der man yter service med et smil og god tone. Hvis man opplever en ansatt som har et steinansikt og som sukker tungt ved enkle spørsmål - ja, da bobler ikke akkurat lysten til gjentakelse.

Så må jeg innrømme at jeg har kommet til et stadie, der jeg ikke lengre orker å stå stille i døren med luen i hånden, for å bruke en månedslønn eller mer. Løsningen blir vel å handle et annet sted, der man slipper å bevise at man først er verdig som kunde.