Månedens HMT

[PJO]

November 2023

HMT Prakash
Mekanisk
Manuelt opptrekk

Stor kasse
Kassa er 35,8 mm
Inklusive krone er den 38,4 mm
Tykkelsen er 9,5 mm
Fra remfeste til remfeste er den 41,7 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Liten kasse
Kassa er 35,8 mm
Inklusive krone er den 38,2 mm
Tykkelsen er 9,7 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,6 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Det har nok en gang blitt høst, og hva passer da ikke bedre enn et par klokker der brunt er i høysetet. Som opptil flere har lagt merke til har jeg ved flere anledninger presentert mer enn én klokke av den enkelte modell, men da har forskjellene vært lett å se med forskjellige kassetyper og/eller design/farger på skiva. Men denne gang ser klokkene mildt sagt like ut, men selvfølgelig er de ikke det, men forskjellen denne gang er av den kuriøse typen – og strengt tatt er vel lattervekkende et ord som lurer i bakgrunnen.

Som opplistingen av personalia innledningsvis avslører, er det forskjell på størrelsen på kassene, men designen er helt lik bortsett fra at man har fjernet litt av lengdene mellom topp og bunn av glasset og fasetten over remfestene. Selve designen kan man vel kalle for kraftig, og man kan vel kalle den for maskulin uten at alt for mange tær blir såre, men jeg synes man har fått det hele til ganske så bra. Jeg kjøpte den klokka med stor kasse først, og som man kan se er ikke hullet i selve kasse helt i vater i forhold til remfestene. Som alltid sjekker jeg ut en viss Fb-gruppe før jeg kjøper noe som helst, og der kunne jeg konstatere at alle, vel – rundt 5 stykker, med stor kasse var like skeive. Det er rimelig klart at den lille klokkekassa ble tatt fram pga konstruksjonsfeilen på den store, men det er rimelig uforståelig at man i det hele tatt klarte å bomme som de gjorde. Men enda mer uforståelig er at de ikke kastet det verktøyet på dynga, men produserte i vei til man fikk laget noe som var mer i vater. Det er ganske lenge siden jeg kjøpte den med stor kasse, men det var ganske innlysende at jeg bare måtte ha begge før HMT Prakash ble månedens klokke slik at jeg hadde noe å skrive om – som om jeg trenger det. HMT Prakash ser ikke ut til å være så veldig vanlig. Det ligger ikke så veldig mange ute på nevnte Fb-gruppe, og jeg har bare sett to for salg – de jeg besitter.

Ikke noe original vare på reimfronten denne gang. Den brune glinsende er av en type vi har sett før, for det meste i sort, men også i brunt. Som alltid er kvaliteten av bra indisk slag, og som alltid litt stiv slik at en runde med bearbeiding er på sin plass. Den matte reima har en padding, men den avsluttes heldigvis før hullene. Vanlig indisk (kinesisk?) praksis på den slags er at paddingen fortsetter hele veien, så en tommel opp for at konstruksjonen er av det fornuftige slaget. Paddingen er rimelig fast, men samtidig litt svampete, så trekk i poeng der. Ikke overraskende trenger også denne reima en runde med bearbeiding for å bli ønskelig myk, men den svampete paddingen er påfallende lite samarbeidsvillig på området slik at det blir enda mer poeng i trekk. Så selv om denne reima på langt nær kan kalles for søppel, havner den ikke så veldig høyt opp på kvalitetshylla.

Hva skal man si om dagens skiver? Jeg må innrømme at jeg er moderat begeistret for den brunfargen man har valgt, hvis man i det hele tatt kaller det for brunt. Er det mulig å kalle det for kobberfarget? Uansett farge på skiva – designen er strengt tatt fraværende. Det er ikke noe bortsett fra noen lumeprikker og sedvanlig trykk. Det hele sprites opp av en ytterring, som jeg synes passer utmerket, men i tillegg har man malt en ytterring på glasset, noe jeg som vanlig har vondt å skjønne greia med. Heldigvis er ikke denne malte ringen så voldsomt bred, men for at jeg skulle klart å si noe positivt om den burde bredden vært halvert. Da det gjelder viserne er timeviserne så lange som de kan bli. Dumt jeg ikke tok et bilde der klokka var hel eller halv, for timeviserne er da halvveis over ytterringen.

Det er utrolig utydelige tallkoder på begge klokkene, men det står faktisk 05 06 92 på begge. 05 betyr at Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal er ansvarlig for at disse klokkene ble produsert, og så skjedde i 1992.

To blad lettere identiske utgaver at vår gamle venn 0231 er det som sørger for at man har sjansen til å rekke bussene som er i rute.

Høsten er som sagt her, men blomstene blomstrer fortsatt, noe som er rimelig trivelig.

 

[Entropy]

Dette er en herlig tråd!
Eneste jeg lurer på er... nå er det vel snart tomt i alle indiske skuffer og skap?
Hva blir det neste? -lur den russiske mellomklasse til storstilt eksport av poljot?

 

[Vidar]

Denne tråden tikker og går!

Hvor mange HMT klokker eier du? Finnes det et gruppebilde?

 

[PJO]

Eneste jeg lurer på er... nå er det vel snart tomt i alle indiske skuffer og skap?

Sist jeg sjekket var det godt over 1,3 milliarder indere, og hvis de bare har én skuff hver blir det allikevel voldsomme mengder med skuffer som må sjekkes. Og i tillegg kommer alle skapene.

Hva blir det neste? Lure den russiske mellomklasse til storstilt eksport av poljot?

Jeg har fortsatt nok HMT-modeller liggende til at denne tråden kan leve noen år til (kalenderen viser i skrivende øyeblikk november 2023), i tillegg til en bunke klokker av modeller jeg allerede har presentert, som f.eks HMT Kohinoor, så vi får se. Hvis det noen gang blir snakk om russiske klokker tipper jeg at Raketa ligger før Poljot i køen, men ikke siter meg på dette hvis jeg plutselig får det for meg at Poljot er veien, sannheten og livet. En annen ting er at Luch strengt tatt er mer eksotisk enn russiske klokker, men kanskje et fokus på klokker produsert i Sovjetunionen hadde vært tingen?

Denne tråden tikker og går!

Noe som er rimelig passende siden dette tross alt er et klokkeforum.

Hvor mange HMT klokker eier du? Finnes det et gruppebilde?

Da det gjelder antall HMT jeg besitter er svaret gjemt i dette innlegget. For drøye 100 klokker siden hadde jeg en halvkvedet tanke om at et gruppebilde hadde vært kult, men den ble raskt kjørt på historiens skraphaug da det ville blitt i overkant mye jobb for et usselt bilde, i tillegg til at det ville vært det ultimate beviset på at jeg har slått hodet ganske så kraftig. Men det hadde vært kult med et gruppebilde...

 

[PJO]

Desember 2023

HMT Hemant
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,1 mm
Inklusive krone er den 37,8 mm
Tykkelsen er 10,6 mm
Fra remfeste til remfeste er den 42,7 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Nok et år går mot sin slutt, noe som vanligvis betyr ar jeg plukker fram en klokke fra en av de øvre hyllene, men med et år der modeller som HMT Sportstar, NASS 03 og HMT Kalyan har hatt sine minutter med berømmelse er det veldig greit å avslutte 2023 uten et smell.

Selv om vi tidligere ikke har sett dagens klokkekasse i denne tråden, minner den veldig om en bunke andre klokkekasser vi har sett i tråden. Men det er selvfølgelig helt naturlig, for hvor mange forskjellige klokkekasser kan man lage før de begynner å ligne på andre man har laget? 5 går sikkert greit, men etter det begynner man nok å slite. Uansett, jeg synes dagens klokkekasse er helt innenfor, og finner ikke noe å klage over.

Det er lenge mellom hver gang man finner noen festeanordninger i denne tråden der ett eller annet varemerke er å finne på nevnte festeanordning, men denne gang finner man Nagata preget inn i det som skal forestille lær. Vi har faktisk sett dette merket før, nemlig tilbake i mars 2017 på vår venn HMT Trisul. Som dengang har jeg også denne gang gjort et søk på nett, men det er fortsatt sørgelig lite å finne. Noen er for salg på eBay, og Alibaba ser også ut til å være en mulighet – såfremt man kjøper minst 300 stykker fra en selger som holder til i UAE. Paddingen på reima er fast og fin – muligens for fast og fin. Og gjett om den er stiv og støl, og det er såpas stivt og stølt at jeg vet ikke om jeg kommer til å orke en runde i godstolen for å myke opp det hele. Kvaliteten virker å ikke være så verst, dvs at den i hvert fall ikke kan karakteriseres som søppel, og mer kan man strengt tatt ikke forlange. Da det gjelder gehalten av lær vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. På spenna er det festet en liten lærlapp, men om den er der for å lede eller villede skal være usagt. En kjapp lukterunde avslører et vell av uidentifiserbare dufter spedd en knøttliten dash av lær, så for alt jeg vet er det lær å finne opptil flere steder.

Ikke overraskende er designen på skiva av det enkle slaget, men denne gang slår HMT sin designavdeling til med en designvariant som ikke ligner på noe vi har sett før. Godt gjort å få til dette uten at å lage noe komplisert eller fancy, så hatten av for den prestasjonen. Og hva kan man si om viserne? Selv om minuttviseren ikke helt klarer å kreke seg helt ut til indeksene langt der ute, synes jeg at lengden er veldig innenfor, men det er ikke godt å si hva dere med kraftig OCD da det gjelder viserlengder kan finne på å mene.

2023 nærmer seg sin slutt, men vi rekker å ta en liten titt på hva baklokket har å fortelle oss. Tallkoden er som vanlig det vi interesserer oss mest for – 05 71 98. 05 avslører at det var Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal som sørget for at klokka så dagens lys, og dette skjedde i 1998.

Ikke overraskende er det ett stykk 0231 å finne bak baklokket, og det ser ut til å være et rent og pent eksemplar av arten.

Det er lite som tyder på at det blir en hvit jul i år.

 

[PJO]

Januar 2024

HMT Tarun
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 32,2 mm
Inklusive krone er den 34,8 mm
Tykkelsen er 9,5 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,3 mm, og mellom dem er det 16,0 mm

Vinteren er helt klart her, og 10 grader med tilhørende sur vind er helt klart det kaldeste jeg har opplevd på lenge, så i anledning dette burde jeg funnet fram en vinterklokke, men bortsett fra begrepet «sommerklokker» som rimelig mange har det med å bruke, og da gjerne i mening en klokke man kan bade med, må de andre årstidene leve med at det ikke finnes noen klokker som gjenspeiler disse årstidene, noe som sannsynligvis er grunnen til at disse årstidene kan oppfattes som mer depressive sammenlignet med sommeren med sine sommerklokker, så derfor blir det ingen vinterklokke i anledning dagens kalde dag da dette ikke finnes, men det blir i hvert fall en klokke der urskiva er like hvit som snøen som ikke er her burde ha vært hvis den var her.

Siden første avsnitt bare ble på en ussel setning er det håp for at jeg klarer å holde meg kortfattet ved inngangen til det nye året. Dagens klokke er på alle måter i den mindre enden av størrelsesskalaen til HMT da det gjelder herreklokkene, men den er på alle måter svært så vellykket. Kassa er av den slanke typen med halvlange remfester, og jeg må innrømme at jeg ikke finner noe som helst man kan surmule en smule over, og det etter å ha tatt en ekstra titt for å se om det var noe man kunne surmule noe som helst over. Så full pott til HMT på dette punktet.

Selv om baksiden kan minne om baksidene til den reimtypen som florerer i denne tråden, er dagens reim av en helt annen type. Nå orker jeg ikke å sjekke siden det begynner å bli alvorlig mange klokker som har fått sine minutter i rampelyset i denne tråden, men det er mulig at dette er første gang denne reimtypen er å se. Den er en smule tynnere enn reimene nevnt innledningsvis, men allikevel litt i stiveste laget slik at de trenger en runde for å myke dem opp litt. Framsiden er av det imiterte slaget, noe som selvfølgelig er helt greit, og noe som er helt greit er at overflaten er matt i stedet for at man har smurt på en lag med glanslakk som man fra tid til annen ser.

Selv et halvkvedet blikk i øyekroken avslører at designen på dagens skive er av det enkle slaget, men det samme blikket avslører også at det hele er svært så vellykket. Hvit hvelvet skive med lange slanke indekser gjør virkelig susen, selv om det, sammen med det buede glasset, virkelig ikke gjør susen når man prøver å ta noen bilder av klokka. HMT Tarun kan vel kalles for lillebroren til HMT Janata, men der HMT Janata er kjempepopulær med stort salg og mange varianter, er HMT Tarun ikke spesielt populær med lite salg og få varianter. Hvit skive er den klart mest vanlige, mens andre varianter er det fryktelig lang mellom hver gang man ser, og til nå har ikke jeg sett noe annet enn hvite skiver for salg. Jeg har ved flere anledninger nevnt at HMT Janata er den første modellen man må skaffe seg, men fortsatt har jeg til gode med å presentere denne modellen. Vel, man kunne se den som første klokke ut i denne tråden, men det var før jeg gikk over til originale klokker. Men HMT Janata vil komme med tid og stunder.

Selv om det er et nytt år på gang, fortsetter interessen for hva baklokkene kan avsløre av opplysninger. Man kan med letthet lese tallkoden at tallkoden er 05 70 98, der 05 avslører at det var Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal som sørget for at verden ble beriket med denne klokka, at at det var i 1998 at denne berikelsen fant sted.

Jeg gjorde et forsøk på å vippe av baklokket, men siden det tydeligvis må en skikkelig innsats til lot jeg det hele være. Men etter alle solemerker et det et eksemplar av 0231 som driver og gjemmer seg.

Advarsel for årets første gåsehud! Det VAR faktisk kaldt ute.

 

[PJO]

Februar 2024

HMT Amulya
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35,8 mm
Inklusive krone er den 37,8 mm
Tykkelsen er 11,4 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,2 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Naturlig nok kan man ikke være kjempefan av alle klokkene fra en produsent, og dagens klokke kommer ikke på noen liste over 10 favorittklokker fra HMT. Jeg regner med at de fleste av dere synes det er noe kjent med dagens klokke, og regner med at det er HMT Uday dere tenker på. Klokkene er påfallende like på alle måter bortsett fra at dagens er gullaktig mens nevnte HMT Uday er stål for alle pengene. Dette er den samme forskjellen vi ser hos de mye mer kjente modellene HMT Rajat og HMT Kanchan.

Siden jeg ikke var verdens største fan av klokkekassa til HMT Uday som jeg syntes var veldig klumpete og rudimentær, er det ikke overraskende at jeg ikke fremstår som verdens største fan av klokkekassa til dagens klokke som jeg synes er klumpete og rudimentær. En interessant ting er at selv om HMT Uday og HMT Amulya ser rimelig like ut på alle mulige måter, er det meste forskjellig da det gjelder klokkekassene. Målene er forskjellige, og sett fra siden ser man en veldig forskjellig linjeføring på klokkene.

Etter en del dissing innledningsvis er det hyggelig å kunne konstatere at reima klokka er bestykket med er av utmerket indisk kvalitet. Om reima er laget i India er selvfølgelig uvisst, noe den sikkert ikke er da alt lages i Kina i våre dager, men for retorikkens skyld kaller jeg den for indisk. Forsiden er ikke så verst å se på, og reima er ikke så verst smidig, selv om det er et stykke opp til verdenstoppen. Men i denne tråden er det kun India som teller, og med det i bakhodet er det bare å slå fast at dagens reim på alle måter er på et meget habilt nivå.

Designen på dagens skive er av det enkle slaget, noe jeg har det med å like, så jeg liker det jeg ser såfremt man ikke ser på kassa elller den dumme reflektoren som er påmalt glasset. Som vanlig kunne viserne vært mindre korte, så bortsett fra selve skiva samt en helt grei reim er det ikke mye å rope hurra for. Men heldigvis er det ikke 17. mai i dag, men en forblåst dag i februar, så da er det ingen katastrofe at det ikke er mye å ropa hurra for i dag.

65 01 89 er dagens tallkode. Etter å ha nevnt hvor klokka har blitt produsert, og i hvilket år, pleier jeg å forbigå det tredje tallparet i stillhet, men siden automatiske klokker som dette ofte starter med 65, og urverket er 650X, eller 65-serien siden jeg er usikker på hva det siste tallet skal være, skal dere ikke se bort i fra at 65 forteller hvilket urverk som er brukt, og hvis man ser på historien gir dette mening da man startet med 8205-verk på de automatiske D/D-klokkene, og man var sikkert rimelig stolte av å ha fått fram 65-serien som man sikkert anså som en veldig forbedring. Uansett, 01 i midten betyr at klokka ble produsert på fabrukk nummer 1 i Bangalore, og dette skjedde i 1989.

Jeg har allerede avslørt hva slags urverk som skjuler seg bak baklokket, men ingen ville uansett blitt overrasket over at det er et urverk fra 65-serien man finner bak baklokket. Igjen – jeg skriver 65-serien da folk bruker 6500, 6501 og 6502 i hytt og pine. Jeg har ingen anelse hva som egentlig er riktig da jeg har vanskelig for å tro at det finnes tre varianter, men hva vet jeg.

Det er fortsatt vinter, i hvert fall i følge kalenderen, men det ser mer ut som vår enn noe annet hvis man tar seg bryet med å titte ut.

 

[PJO]

Mars 2024

HMT Aditya
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 36,4 mm
Inklusive krone er den 38,9 mm
Tykkelsen er 10,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,6 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Det går mot lysere tider, og dermed passer det bra med en klokke med mørk skive. (Det der var skikkelig logikk på roterommet, men man trenger en eller annen form for anslag for å komme i gang, i tillegg til at det er greit med en fengende start slik at man gidder å lese videre.)

Nok en klokkekasse med skjulte remfester. Jeg har en følelse at andelen klokkekasser med skjulte remfester fra HMT sin side overgår de fleste andre produsenter på det området. Jeg sjekket for sikkerhets skyld om en sammenlignbar volumprodusent i det hele tatt hadde noen skjulte remfester i dagens utvalg siden jeg ikke kunne huske å ha sett det, men kunne ikke finne noen obskur modell med skjulte remfester. Men nok om andre volumprodusenter – det er HMT som er veien, sannheten og livet i denne tråden, og jeg må si at jeg er relativt fornøyd med designen da det gjelder dagens klokkekasse. Den er noe bred i skuldre og hofter, men ikke så mye at jeg oppfatter det hele som klumpete.

Ingen original lenke denne gang, men den er i hvert fall 100% Stainless Steel, så det er da noe. På endelenkene kan man lese at det står Yogi, men internett er tydeligvis ikke min venn da noen kjappe søk ikke finner noe fornuftig i denne sammenheng. Og jeg regner ikke med at det er noen sammenheng med dette selv om vi i det minste er i riktig land. Lenka er uansett veldig grei å bruke, selv om designen i mine øyne er i overkant travel.

Skikkelig hakk i plata det her, men jeg kan ikke legge ut om hvor sprek designen på dagens skive er når alle og enhver kan se at designen på dagens skive er av det enkle slaget. Men jeg har det med å like denne typen av enkel design, og finner ekstremt lite å klage over. Jeg liker den faktisk veldig godt. Da det gjelder viserne kan man slå fast at sekundviseren har en flott lengde, mens minuttviseren mangler noen veldig få millimeter for å ha en lengde som hadde vært av typen innertier.

13 05 81er dagens tallkode, og som man kan se er dette en variant der fabrikknummeret ikke står først. Hvis vi beveger oss til det midterste paret med tall kan vi konstatere at klokka ble produsert på fabrikk nummer 5 som var Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og som dermed var ansvarlig for at verden i sin tid ble beriket med denne klokka, og det var i 1981 at denne berikelsen fant sted.

Går vi videre til hva som driver viserne i en evig runddans, forutsatt at man husker å trekke opp klokka, vil det ikke komme som en overraskelse på noen at det er ett stykk 0231 som er ansvarlig for at i hvert fall sekundviseren blir svimmel av den evige runddansen.

Våren er i anmarsj, og det er allerede en og annen blomst å skimte på solsiden.

 

[PJO]

April 2024

HMT Meghdoot
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35,9 mm
Inklusive krone er den 37,4 mm
Tykkelsen er 11,7 mm
Fra remfeste til remfeste er den 44,5 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Tenkte jeg skulle starte friskt med å si at det har vært en stund siden en D/D var månedens HMT slik at det var på tide at den slags igjen fikk vist seg fram, men så kom jeg på at det bare er et par måneder siden sist, så der gikk den innledningen dit dårlige innledninger havner. Skikkelig irriterende, for da aner jeg ikke hva jeg skal finne på som en passende innledning da listen over idéer til innledninger kjedelig nok bare inneholdt ett punkt. Og siden idétørken akkurat nå er tørrere enn det Atacamaørkenen noen gang har vært, får hele greia med innledning være for denne gang, og satse på at noen kommer sterkere tilbake ved en senere anledning.

Det er skikkelig dressklokkesvung over dagens klokkekasse, og det er selvfølgelig remfestene som står for denne svungen. De er helt klart feiende flotte med en lengde som kan karakteriseres som lang. Formen på selv kasse er rund som bare det, men remfestene får det hele til å se litt avlang ut, men jeg synes ikke at den er i nærheten av å se merkelig avlang ut, så topp stemning her i gården på kassefronten. Kassa bærer preg av flittig bruk med det resultatet at en del av gullet er slitt bort, spesielt på remfestene, men jeg lever veldig fint med det.

Dessverre kan ikke klokka skilte med original armfesteanordning, men det den er utstyrt med er av god indisk kvalitet. Som vanlig kunne lærværene, og hva som ellers finnes av varer, vært noe mykere, men siden dagens varer er mykere enn 95% av det jeg har blitt tilgodesett på dette området er det ingen grunn til å klage.

Som tidligere nevnt til det kjedsommelige har jeg ofte litt vondt for klokker der det blir gull opp og i mente, men dagens klokke må jeg innrømme at jeg liker mystisk godt. Designen er av det enkle slaget, men den er svært effektiv – og vellykket. Romertallene er passe store, og at det er polert gull under det smale jernbanesporet skaper en fin kontrast til resten av skiva. Og sjokkerende nok er lengden på viserne av typen innertier, så det er bare å ta det som måtte finnes av bølger.

Dagens tallkode er 63 01 96. Forrige gang vi hadde en D/D spekulerte jeg i om det første tallparet indikerte hva slags urverk som var i bruk denne typen klokker har det med å starte med 65 som første tallpar, men 63 på dagens klokke ødelegger den spekulasjonen mer enn en smule. Nå kan 65 fortsatt peke i den retningen, men hva 63 i så fall kan stå for skal være mer enn usagt. Uansett, 01 betyr at klokka i sin tid ble produsert på fabrikk nummer 1 i Bangalore, og dette skjedde i 1996. Nevnte litt lenger opp at en del gull er slitt vekk fra kassa, og som man kan se påstår baklokket at klokke er forgylt med 23,5 karat gull. Jeg har nevnt dette før ved en eller annen anledning at inderne er ganske klare på at står det GP på baklokket er det gull med i bildet, og med tanke på hvor ekstremt sjeldent dette er å lese på baklokket på gullbefengte klokker holder jeg en neve knapper på at dette stemmer. Dette kan også forklare hvorfor jeg liker dagens klokke så godt da jeg ofte har vondt for klokker som blir veldig gullaktig.

63 eller ikke på baklokket – det er ett eksemplar av 65-serien som man finner moderat godt gjemt bak baklokket. Alt ser rimelig strøkent ut – så strøkent at jeg ikke kan skjønne annet enn at den hvite plastdingsen må være byttet ut ved ett eller annet tidspunkt. De har det ikke med å se så uberørt av tiden tann.

Til slutt noen moderat feiende flotte actionbilder av dressklokka i et udresset miljø, men fikk i hvert fall fram fargen på skiva veldig godt fram på det siste bildet.

 

[PJO]

Mai 2024

HMT Pawan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,7 mm
Inklusive krone er den 37,6 mm
Tykkelsen er 10,4 mm
Fra remfeste til remfeste er den 44,2 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Denne gang blir det en solid dose med ting som vi ikke har sett for mye av i denne tråden i det siste – sorte kasser, uvanlige reimer og mystisk dårlige bilder. Nå er ikke denne tråden stedet i titte innom hvis man er på jakt etter fotokunst av høy internasjonal klasse, men det pleier å være noen hakk bedre enn dette. Jeg får skylde på flatt lys eller noe.

Selv om det er litt vanskeligere å se linjene på klokkekasser når de er sorte, er det ingen tvil om at dagens kasser er av det vellykkete slaget. Linjeføringene er av det slanke slaget, og ytterkanten av kassene som sømløst integrerer remfestene er ganske så vellykket. Dagens kasse får helt klart stående applaus.

Ikke verst å ha med to klokker som månedens klokke, og begge er utstyrt med en type reimer vi ikke har sett tidligere. Vel, dette er vel bare en halv sannhet, for den sorte er relativt lik noe vi har sett ved noen få tidligere anledninger, f.eks på HMT Shalimar. Største forskjellen er at dagens reim er mindre gulvteppeaktig på forsiden, mens den største likheten er at reima er rimelig bedriten. Den orange reima har vi ikke vært i nærheten av å se noe som ligner. Jeg vet ikke om man kan kalle en todelt sak som dette for en zulureim, men hvis man kan er den oransje saken en zulureim. Siden den er dobbel er den hakket mindre myk enn ønskelig, men det tror jeg går seg til veldig raskt med litt bruk. Den er i hvert fall veldig grei å bruke, og selv om oransje ikke er en farge jeg vanligvis ville blitt sett død i å bruke, synes jeg at oransje reim kler den sorte kasse rimelig bra. For ordens skyld – jeg er lettere fargeblind, så for alt jeg vet må de med normalt fargesyn bruke sveisebriller i møte med denne reima.

En ny runde med klokker med enkel design, men heldigvis er den også effektiv og innbydende. Lange slanke indekser pleier å være en vinner, og heldigvis fungerer vinneroppskriften også i dag. Som man kan se er det påfallende mange forskjeller på designelementene mellom klokkene, men den største er selvfølgelig plasseringen av lumen – som ikke overraskende er død som en spekesild. Det er på ingen måte uvanlig at HMT har lumen plassert både på utsiden og innsiden av indeksene på forskjellige varianter av samme modell, i tillegg til modeller som finnes både med og uten lume, og det finnes også i hvert fall en modell der man bruker LI og LO for å skille to ellers identisk hvite skiver – Lume Inside & Lume Outside. Men tilbake til dagens klokker. Viserne på klokkene er i god HMT-ånd kortere enn det man kunne ønske, men heldigvis ikke alt for ille. Jeg må innrømme at jeg synes den klokka med sort skive er uvanlig vellykket, og den sitter i skrivende øyeblikk plassert der klokker i bruk har det med å være plassert – og jeg tror det er første gang jeg bruker inneværende måneds HMT mens jeg skriver om nevnte klokke, selv om det er mer en tilfeldighet enn at klokka er så fantastisk at jeg ikke klarer å la være og bruke den.

Så har vi kommet til den delen der vi prøver å se om tallkodene på baklokkene har noen interessante historier å fortelle. Klokka med gullskiva har 04 06 05 preget inn i baklokket, men den med sort skive har 04 05 81 på sitt baklokk. Jeg satser tungt på at det første tallet avslører hvor klokkene er produsert, og i så fall er det Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka som står bak. Satser like tungt på at det er det siste tallet som angir år, noe som betyr at 2005 og 1981 er årene klokkene ble produsert. Påfallende mange år mellom klokkene noe som betyr at man holdt det gående, men hvis antall klokker jeg har sett til salgs sier noe om salget gjennom alle disse årene må det ha vært dårlig da jeg bare har sett 2 stykker for salg – som er nøyaktig det antall jeg har grabbet til meg.

Som forventet finner man 0231 tikkende i vei bak baklokkene, og som vanlig blir alle rørt til tårer over synet.

Dårlige bilder eller ikke – sola skinner i hvert fall ufortrødent videre. Heldigvis, for det ville vel blitt rimelig kaldt hvis den skulle finne på å slokke de nærmeste dagene. Det hadde vel ikke blitt 2,7 grader Kelvin som mye av verdensrommet er da kjernen til steinen vi bor på er rødglødende, men kaldt hadde det helt klart blitt.

 

[netrom71]

@PJO Enig, den med sort skive var skikkelig tøff!!

 

[PJO]

Juni 2024

HMT Gaurav
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34,8 mm
Inklusive krone er den 37,0 mm
Tykkelsen er 10,3 mm
Fra remfeste til remfeste er den 38,4 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Er det noen som leser denne tråden i 2024? Eller var det noe man gjorde på 2010-tallet? Jeg satser på at det fortsatt er i hvert fall en håndfull som snubler innom denne tråden, og ved hjelp av en, fra min side, misforstått utholdenhet som gjør at jeg ikke vet når man bør slutte mens leken er, om enn ikke er god, så i hvert fall noe som ikke er ugrei. Uansett – som den moderat skarpsynte kan se er det ikke bare to klokker ut denne gang, men de ser rimelig like ut så lenge man ser forbi det faktum at skiva på den ene er rimelig sliten. Ikke overraskende kjøpte jeg først den i overkant slitne utgaven. Jeg aner ikke hvor mange Cola uten rom jeg hadde fått i meg da jeg kjøpte den, men da den kom i hus var det åpenbart at skiva var i overkant sliten i forhold til jeg klarer å svelge. Denne modellen er mildt sagt ikke vanlig å se for salg, så det tok over ett år før nytt kjøp ble gjort, så her er de begge.

Som man kan se bærer klokkekassa preg av mye (og hard?) bruk, men det skjuler ikke det faktum at vi har med en klokkekasse hvis design er lett å like. Man kan kanskje synes den er noe kantete da den ikke har en ekstra fasett eller avrunding mellom front og side, men jeg synes den er fin som den er. Og remfestene har en behalgelig lengde slik at de som ikke liker lange remfester denne gang ikke har noen grunn til å klage.

De samme moderat skarpsynte nevnt innledningsvis vil se at reima på månedens klokke er av en type vi har sett mang en gang før i dnne tråden, selv om den brune varianten med klarlakk ikke har vært alt for ofte å se. En litt småkjip ting er at denne reima er relativt tørr. Det er ikke så ille at den står i fare for å brekke eller sprekke, men det er såpass at en ellers strålende junidag blir et lite hakk mindre strålende. Den standard sorte på den litt mer slitne klokka er slik den standard sorte har det med å være.

Det kommer sannsynligvis ikke som et sjokk på de som har vært med en stund på denne tråden at designen på dagens klokke er av det enkle slaget, og som de før nevnte moderat skarpsynte vil se er dagens design av de enkle slaget svært så vellykket. I tillegg har skiva fått seg en runde med sunbursteffekt noe som sannsynligvis gjør det svært så passende at det er sommer, sol og juni slik at man får maksimalt utbytte av denne effekten. Som man ser er minuttmarkørene noen mm inn på skiva, og selv om dette sikkert er tilfeldig er konsekvensen at viserne har en lengde som kan anses for å være lange nok. Jeg vet ikke hva viserlengdereglene sier om hva lengden på sekundviseren skal være, så det kan hende at denne burde være et par mm mindre korte for at det skal bli full pott, men det er absulutt ingen katastrofe med dagens lengde.

Begge klokkene er utstyrt med samme tallkode – 03 08 89. 03 betyr at klokka er produsert på Chinar-fabrikken i Srinagar i Jammu and Kashmir. Alltid litt dumt at tallkodene ikke utelukker hverandre da 08 kan være årstallet slik at klokka er produsert i 2008, men jeg er mer enn rimelig sikker på at det er det siste tallparet som avslører årstallet slik at 1989 nok er året ta klokkene startet på sin lange ferd som foreløpig har endt i Oslo.

Som forventet finner man 0231 tikkende i vei bak baklokkene, eller gjør man det? Mulig noen av dere så at det står 020 på skiva der man ville forvente at det stod 0231. Nå har det seg slik at begge varianter finnes, og jeg trodde at det bare var skikkelig gamle klokker som hadde den varianten, men der tok jeg sannsynligvis feil. Hvis man ser på bildene jeg har stjålet fra nettet (jeg husker ikke hvem som la dem ut, for vedkommende burde blitt kreditert for dette) er de mest åpenbare forskjellene å finne på framsiden av urverket, men er det noe jeg virkelig ikke gidder å gjøre så er det å fjerne visere og skive, men hvis man ser sprekken mellom platene ca klokken 14 indikerer dette tungt at det faktisk er 020-varianten som dagens klokke er utstyrt med. Jeg vet ikke om dette er noe man kan stole 100% på da jeg ved å titte tilbake i denne tråden kunne konstatere at det var en del klokker som muligens er utstyrt med 020-verket selv om det står 0231 på skiva, og ikke overraskende ser det ut til at det er Chinar-fabrikken som er den eventuelle synderen for dette rotet.

Sol, sommer og sunburst – hva mer kan man ønske seg?

 

[PJO]

Juli 2024

HMT Rovis
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,2 mm
Inklusive krone er den 37,3 mm
Tykkelsen er 9,9 mm
Fra remfeste til remfeste er den 44,0 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Etter hvert som årene går er det ikke lett å komme opp med en klokke hvis design man ikke har sett lignende av mang en gang før på denne tråden, men i dag smeller jeg til med noe man kan kalle for nytt, selv om klokker med lignende tall selvfølgelig finnes i mengder litt over alt i de klokkeproduserende deler av verden.

Dagens klokkekasse er av det enkle slaget, men den har pene linjeføringer samt relativt lange og elegante remfester, så det er lite å mislike på klokkekassefronten. Dessuten har dagens kasse hull i remfestene, noe som vi ikke har sett så veldig mye av i denne tråden. Har en mistanke om at dette var mer vanlig i gamle dager, dvs før 1980, men siden brorparten av klokkene i denne tråden er fra etter den tid er det lenge mellom hver gang jeg kan presentere hullete remfester.

Reima på dagens klokke er ny og ubrukt, men uheldigvis er den av det mer bedrøvelige slaget selv i indisk målestokk. Nå er paddingen fast og fin noe som redder den fra å være søppel av beste sort, men den er relativt stiv og kjip og ugrei i bruk. Som man kan se er det solide glipper mellom rein og remfester, men tipper noen ved anledning har skvist reimene på en klokke med 16 mm mellom remfestene for så å finne ut at det var rimelig dust å gjøre med det resultatet at reimene for alltid er skvist sammen.

Selv om designen på dagens klokke ikke akkurat er den mest vanlige å beskue i denne tråden er det helt klart at vi allikevel har med en design som er av det enkle slaget. Jeg regner med at designavdelingen HMT har stjålet fonten til tallene fra en og annen europeisk klokke, men det hindrer ikke at jeg har det med å like det jeg ser. Det er vanskelig å mislike sort trykk på en kledelig sølvskive der tallene har en størrelse man kan kalle for passe stor.

Det er bare å konstatere at tallkodene på de litt eldre klokkene har det med å skape kaos i avsnittene der vi tar en titt på baklokket. 201079 er det man kan lese på tallkodefronten, og bortsett fra at jeg antar at 79 betyr at klokke ble produsert i 1979 har jeg fint lite å melde da det gjelder hvor den kan være produsert. Som man kan se er klokka «Water dust protected» noe som passer fint nå i juli da man har det med å ta seg en båttur når været er av det mer strålende slaget.

Etter kaoset forrige måned der 020 ble introdusert som et mulig urverk som skjulte seg bak baklokket, kan vi igjen se vår mer enn kjære venn 0231 på fremdriftsfronten. Tar dette som et jærtegn på at sommeren vil fortsette å være sommeraktig fram til at sommeren er over.

Det er liten tvil om at dagens klokke gjør seg bra i sommersolen.

 

[netrom71]

@PJO Herlig lesning! takk for at du deler

 

[PJO]

August 2024

HMT Akhil
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35,0 mm
Inklusive krone er den 37,5 mm
Tykkelsen er 10,6 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,7 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

En kald sommer nærmer seg slutten, og hva passer ikke bedre enn å grave fram en klokke som på mange måter er skikkelig et stykke under midt på treet på tross av at den aspirerer til noe som er et stykke lenger opp på nevnte tre.

Selv om stort sett hver modell til HMT har (minst) en egen klokkekassen kun for denne modellen, er en stor majoritet i disse klokkekassene av det enkle slaget. Men som dere kan se er det mer som skjer på dagens klokkekasse, men uheldigvis synes jeg ikke at det er spesielt vellykket. De fire «utvekstene» på sidene gjør virkelig ikke susen. Jeg mistenker at dagens klokke er ment å være litt mer elegant og finere enn den gemene hop av HMT-modeller, men jeg synes disse «utvekstene» gjør designen lettere klumpete og uelegant, samt en smule gammeldags, men uten å være retro på en positiv måte. Remfestene er slanke og fine, men muligens litt for slanke i forhold til resten av kassa. Jeg synes uansett at vi ikke ser på noen katastrofe av en klokkekasse, men den er rett og slett uinteressant.

Da det gjelder lærvarene skal jeg ikke uttale meg om hvor mye lær det er i varene, men man skal ikke se bort i fra at det sorte på en god dag kan kalles for lær. Men siden jeg ikke klarte å lukte noe som var i nærheten av å gi meg noen lærvibber er det fullt mulig at dagen i dag ikke er den gode dagen som skal til for å kalle det sorte for lær. Reima eller er helt midt på treet i indisk målestokk. Noe stiv, men ikke så stivt som de fleste andre reimene er. Et problem er at de sorte greiene allerede har blitt grått der reima subber mot klokkekasse midt mellom remfestene, noe dere kan skimte på actionbildene nederst.

På samme måte som kassa synes jeg designen av skiva bærer preg av at man har forsøkt å lage en litt finere og mer elegant klokke, men heller ikke her har man truffet noen innersyver. Jeg synes at indeksene som alternerer mellom prikker og staver er et godt grep, men det er allikvel noe ved dem jeg ikke klarer å sette fingeren på som gjør at jeg synes det bare blir med forsøket. Den litt blasse gulfargen i skiva er heller ikke det største lykketreffet verden har sett. Det er ikke noe som gjør at noen tomler fyker ned – alt blir veldig ingenting. Bortsett fra viserne, som har en lengde som er veldig innenfor, noe som ødelegger helheten med at alt annet er veldig ingenting. Skikkelig irriterende med andre ord.

Nok en gang har vi en D/D der tallkoden starter med det mystiske tallet 63, mens påfølgende 01 og 00 er tall som på nåværende stadie av tallkodetydekunnskapen gir mening. 01 forteller oss at klokke ble produsert på fabrikk nummer 1 i Bangalore, og 00 gir oss årstallet som er år 2000.

Selv om antall varianter på det som skjuler seg bak baklokkene ikke er noe å skrive en bok hjem om, er det alltid et kjærkomment syn det som møter oss uansett hvilket syn det er som møter oss, og i dag er det 65-serien som er det synet som møter oss, og kjærkomment er det.

De av dere som ikke tåler å se gåsehud må se en annen vei mens dere ser på de siste bildene.