Det kommende året blir i aller høyeste grad preget av tilskudd i familien. Som dere ser vil det muligens allikevel bli rom for litt sparing da svigermor er helt insane på strikking av fantastiske klær til knotten som er på vei.
Etter det sorgtunge salget av BP Concept var jeg på vei inn i Omegaland men plutselig ville skjebnen ha det til at jeg landet på en OP39.
Et i utgangspunktet usannsynlig valg som skulle vise seg å kanskje bli adskillig lengre på armen min enn en skulle tro. Hvorfor ?
Fordi den for hver dag den er på armen min fremstår som et kraftigere symbol på hva Rolex var. Den gang før keramikken, hysteriet og dollaren tok den. En no nonsense klokke. En klokke, ikke noe mer, bare en robust god klokke. Den forsvinner idet den er kommet på armen og dukker ikke opp igjen før du ser etter den. Helt utrolig fornøyd.
Jeg har og blitt litt mett. Mett av ventelistemas, det utrolige jaget veldig mange har etter en to, tre modeller. Som bare, både i fora og klokkeverden har en tendens til å overskygge alt det andre, flotte og ikke minst tilgjengelige der ute.
Skulle det mot normalt regne midler over meg i store mengder, da mener jeg virkelig store mengder så ligger Laureato der og vaker i drømmene. Stort bedre sportsur målt opp mot kostnad tror jeg ikke finnes der ute. I dette segmentet!
Jeg er dessverre eller heldigvis monogamist enda etter 30år. At jeg vender tilbake til eldre Blancpain igjen er nok mer reellt enn overstående Laureato. Når jeg ser hva folk kaster pengene sine etter av nyere ting gråter jeg inni meg med tanke på det bruktmarkedet som er av Blancpain og Girard Perregaux.
Herregud så vakkert! GMT Alarm i et skikkelig sportsur.
Og et siste sukk.
Det er dette evige babbelet om toolwatches. En toolwatch er ikke en svær jævli dykker med 1000m wr. En toolwatch er den klokka en tar på seg når en står opp og ikke tar av seg igjen før en legger seg om kvelden. Det er tusen Sub’er her inne. Ikke mange av dem er toolwatches.
Gå ut og kjøp flotte klokker folkens. Bruk dem og