Litt religiøse overdriving syns jeg: Blant mange vintage er det få som ser så "perfekt" ut som du nevner og det er derfor de beste er så dyrt.
Du snakker om dykkerklokker som har mest sett underlaget av en dress i 50 år der.
Få personer tar bilder av en Sub som ser ikke ut og som funker knapp etter 50 år: Disse ble ofte solgt i kina i private auksjoner.
Bezel pip som falt av tidlig er ikke noe sjarm.
Og la oss snakke om tallkive som er fullstendig sprukket etter få år og antatt som sjarm liksom "spider dial" : Alle defekter tar prisen opp på Rolex fordi alle er etter å spekulerer på en "sjelden fugle".
På samme måte kunne en SM300 Omega sin sprukket bakélite bezel bli kalt "old ice" og bli super ettertraktet hvis de samme fanatikere hadde vært på markedet for det.
Tritium markere som blir brun og fin: Det har ikke Rolex monopol på.
Man finner en del pilot klokker som Laco etc som ser kanon ut etter 70 år men prisen er rimeligere fordi...De er for stor ?
Jeg har også sett lommeklokker som var 250 år gammel og som så bra ut som de dyreste 50 år gammel Rolex: Er det en referanse?
Det fins mange eldre klokker som ser veldig bra ut på vintage marked men så lenge de har ingen prestisje blir det få mennesker som ser på disse.
Dere må vel erkjenne at hele super prestisje fenomenet angående Rolex har utviklet seg de siste 35 årene og at det vintage markedet interesse har fullstendig eksplodert de siste 15.
Oppgangen på vintage prisene startet også med oppgangen av millionær mengde i Kina.
Det som er nå er at Rolex interesse går opp i USA og går ned i Kina.
Men det blir en annen historie.
Siden du snakker om Omega: Hva som er feil med den Seamaster fra 1958 ?
Redigert:
