Høstdepresjon

[Edzilla]

Etter et hyggelig besøk hos Wright Brothers så ble det en tur innom et par brillebutikken for å finne nye rammer.
Endte opp med en nytt par fra Moscot. Spent på å se om det er noe kvalitetsforskjell mellom de og de jeg bruker i dag fra cutler and gross. Ved første test så virker brillene fra Moscot hakket passere hva gjelder finish og finesse.
Boutique´n deres ligger i Beak Street. Rett ved inngangen til Carnaby Street/Kingly Court.

Et annet fast sted vi tar turen innom er vinbaren og restauranten Antidote. Fokus på økologisk vin og enkle deilige retter. Kan trygt anbefales både for par glass vin og ost. Eller en romantisk aften, etter shopping.
Vi stopper som regel her for par glass vin og ost. Like bra som alltid. Superhyggelig service, og de ansatte har rimelig god kunnskap om det de serverer både i glasset, men også på fatet.

 

[Edzilla]

Denne kvelden hadde vi booket bord på Evelyn's Table
En ny liten "kjøkkenrestaurant" fra gjengen bak The Palomar.
Kjøkkensjefen, Luke Robinson som blant annet har jobbet som Sous Chef på The Palomar var dessverre bortreist i bryllup denne helgen. Så det ble hans Sous chef James Thompson som fikk ansvaret for å diske opp kveldens middag.
Restauranten er liten, med bare elleve stoler ved kjøkkenbaren, pluss noen sidebord. Intimt og med en hyggelig atmosfære. Lokalet ligger i kjelleren til bygget: The Blue Posts, som også huser en pub´n, The Blue Posts og en cocktail- bar i 2 etg. The Mulwray.

Vi blir hyggelig møtt av manageren: Cedric Touny, og blir vist til vår plass ved kjøkkenbaren. Straks etter kommer han med et glass Perrier Jouët Grand Brut Champagne til oss hver. Cedric er i tillegg til å være manager også en entusiastisk vinelsker, med stor faglig kompetanse. Han er også en av gjengen bak The Palomar.

 

[Edzilla]

Evelyn´s Table handler om kortreist, sesongbasert råvarer, med fokus på det italienske kjøkkenet og sjømat.
Dagens fangst var makrell, og slettvar.

 

[Edzilla]

 

[Edzilla]

Første rett ut var breiflabb med sicilianske tomater, avokadokrem, olivenolje og frisk basilikum.
Breiflabben har ligget ganske så perfekt lenge i limejuice, og var smooth som det kan få blitt. avokadokremen drepte den søte fisken, og kunne med hell vært sløyfet. Tomatene var friske, søte med litt syrlighet. Kanskje litt i overkant mye tomat til et slik enkel og elegant rett.

Den andre forretten var en klassisk rett fra Piemonte: Vitello Tonato.
Enkelt fortalt er dette en rett med kaldt skivet kalvekjøtt, med en kaldt tunfiskkjøtt. Denne hadde en vri der majonesen kommer lansert som små "klatter" på tallerken. Men også med ruccolasalat, små "klatter" med avokadokrem og kald kålrabi som er kokt til al dente. Pen rett, som ikke ga så mye. Kunne foretrukket denne klassisk anrettet. Avokado og ruccula hører ikke hjemme i denne retten imo.

 

[Edzilla]

Endelig godt Cedric hadde funnet frem både en frisk, syrlig Riesling, men også en Cab Franc, som veide opp for to middelmådige forretter.

Så til noe som kunne ha vært dagens høydepunkt. Hjemmelaget Bucatini!

 

[Edzilla]

Ved første øyekast så denne retten helt krise ut. Spiser tross alt med øynene òg.
Bocatini med aubergine, tomater og reker. Dette som skal være så himmelsk godt, ble også en liten nedtur.
Ganske tørt og platt. Smaken av rekene var helt bort. Ikke noe sødme, og de var også ganske så overstekt.
Det smakte rett og slett pasta med litt tørr og brent tomatsaus. Ikkje Braa. Dette er også en rett som de tidligere har fått gode skussmål for. Men dette var langt under nivå for et kjøkken som dette.

 

[Edzilla]

Høvedretten skulle nå til pers.
Jeg valgte makrell som blir stekt over en yakatori (japansk kullgrill= på høy varme.
Fruen valgte slettvar. Denne ble varsomt stekt på 240 grader (jeg spurte James), i noen minutter, for så å "hvile" seg på den lunere siden som holder rundt 140 grader til den er ferdig.
Fikk også med meg et lite kjøkkentriks. Det er å steke fisken på bakepapir. Dette så man hindrer at fisken sitter fast på stekeplata.

 

[Edzilla]

Makrellen var perfekt stekt. Men makrellen var blitt voksen. Den smakte ganske intenst "makrell", og var også blitt feit, voksen og alt for grov. Den kunne med hell vært pannestekt med mel, slik at skinnet hadde blitt crispy. Men det er kanskje noe vi her hjemme i Norge er vandt med.
Ellers så var den dandert med stekt salturt, og tomater. God rent, for den rette gjesten. Men for meg så sværger jeg til pir.

Fruen valgte slettvar. Denne var stekt til perfeksjon. Nydelig kjøtt som kan minne om piggvar. Men uten den fete ettersmaken som piggvar har. Er det noe man skal sette fingeren på. Så må det være røkt hasselnøttkrem. Denne bryter såpass mot fisken at den kan virke kvalmende. Foruten det. Rimelig perfekt rett. Bar små justeringer, så er denne legendarisk!

 

[Edzilla]

Dessert valgte vi i flytende form. Cedric løp opp til The Mulwray, å hentet hjem to Espresso Martini.

 

[Edzilla]

Takk for oss. Vi sees til høsten!

 

[sunshine]

Tusen takk @Edzilla for ut du legger ut bilder som er vert mer enn 1000 ord, og i tillegg gir du oss en beskrivelse av mat og drikke.

 

[Edzilla]

Tusen takk @Edzilla for ut du legger ut bilder som er vert mer enn 1000 ord, og i tillegg gir du oss en beskrivelse av mat og drikke.

Veldig hyggelig å lese @sunshine
Mat er en nesten like stor lidenskap som klokker for meg. Kanskje større til tider. Så veldig hyggelig at det finnes flere gastronauter der ute som setter pris på det jeg deler.

 

[Bjorn]

Veldig hyggelig å lese @sunshine
Mat er en nesten like stor lidenskap som klokker for meg. Kanskje større til tider. Så veldig hyggelig at det finnes flere gastronauter der ute som setter pris på det jeg deler.

Absolutt. Denne tråden er et av de absolutte høydepunktene på forumet.

 

[Tubbs]

Absolutt. Denne tråden er et av de absolutte høydepunktene på forumet.

+1

 

[Edzilla]

+1

Veldig hyggelig!!

 

[Phenix]

Herlig lesning og ditto bilder Fint at du også har 'baller' til og kritisere enkelte retter og ikke bare glatte over.
Ser ut som om fisk/sjømat rager høyest i deres kulinariske univers
Takk for at du deler.

 

[Edzilla]

Herlig lesning og ditto bilder Fint at du også har 'baller' til og kritisere enkelte retter og ikke bare glatte over.
Ser ut som om fisk/sjømat rager høyest i deres kulinariske univers
Takk for at du deler.

Er kanskje like viktig om ikke viktigere å påpeke hva som ikke er bra, som å bare skryte hemningsløst som enkelte gjør. Skal nok tilbake til Evelyn´s Table om ikke så lenge. Men sist besøk var egentlig ganske så skuffende. Spesielt siden det var så magisk når vi besøkte stedet for første gang.

 

[Edzilla]

Tilbake til London.

Etter et mindre vellykket besøk hos Evelyn´s Table, bestemte vi oss for besøke en av Londons mest spektakulære barer. I alle fall når det kommer til utsikt og nivå på champagne. GŎNG Bar, som ligger i 52 etg, er den høyeste hotellbaren i Vest-Europa. Baren ligger i skyskraperen The Shard, beliggende ved sørenden av London Bridge i Southwark bydel. Med sine 310 meter er The Shard Londons og EUs høyeste bygning. Altså nesten tre ganger så høy som Oslo Plaza.

For å komme inn på GŎNG Bar, så er det par triks som gjelder. Det er å kle seg skikkelig. No Go med joggesko, eller hvite Chuck Taylor. Heller ikke ok med jeans og sliten hoodies. Så kle deg skikkelige med pussa sko, og gjerne en jakke. Sett deg i lobbybaren til Shangri-La, Bar31. Bestill så en drink, eller to. Spør så pent damen ved heisen om du kan sette deg på liste for å komme opp til 52 etg. for å drikke Champagne i GŎNG Bar. Er du heldig så er bordet klart i løpet av det, det tar å drikke opp to drinker i Bar31.

 

[Edzilla]

Rakk nesten å drikke opp spritzeren før vi fikk beskjed om at bordet ved vinduet i 52 etg var klart.