Er det mekaniske armbåndsurets storhetstid forbi?

I en normal økonomi kan man kjøpe og kaste mange smartklokker for verditapet på et mekanisk ur. At Rolexfansen har gått amok i det siste er lite å bygge fremtid på.
 
Kanskje! Vi får vel håpe du tar feil... ;)

Men akkurat dette her er vel et nøkkelpunkt:

Der jeg tror mekaniske ur kommer til å møte sitt armageddon er den dagen "smartklokken" begynner å bevege seg mot å bli den primære dataenheten din. Den som holder identiteten din, betalingskortene, kommunikasjonen, nøkkelen til alt du eier, etc. Den dagen blir det et stort offer å gå med mekanisk klokke - noe som vil føre til at de store massene som i dag bruker Rolex som statement må velge: Skal jeg leve med masse friksjon hver dag for å fortsette med denne statementen? Jeg tror nei.

Her faller jeg på siden som tror at en vanlig mobil, som de fleste bærer med seg uansett, vil forbli den primære dataenheten til folk flest. Og jeg tror også at flere av de praktiske aspektene ved smartklokken, som pulsmåler, sveip-betaling, nøkkel osv. vil kunne dekkes av et digitalt armbånd, og dermed holde smertegrensen lav nok til at man fremdeles kan bruke en mekanisk klokke uten å måtte leve i steinalderen.
 
Redigert:
Kanskje! Vi får vel håpe du tar feil... ;)

Men akkurat dette her er vel et nøkkelpunkt:

Her faller jeg på siden som tror at en vanlig mobil, som de fleste bærer med seg uansett, vil forbli den primære dataenheten til folk flest. Og jeg tror også at flere av de praktiske aspektene ved smartklokken, som pulsmåler, sveip-betaling osv. vil kunne dekkes av et digitalt armbånd.

Blir spennende å se, men all utvikling har vært mot mer og mer personlige og mindre og mindre enheter, ref. overgangen fra pc til telefon som hovedenhet.

De usecasene vi kjenner til i dag vil i stor grad kunne dekkes av et digitalt armbånd, det er jeg helt enig i, men jeg tror ikke det er spesielt relevant. Fordi:
  • Hva er egentlig et digitalt armbånd om ikke en smartklokke? Hvorfor skal noen gidde å bruke enorme ressurser på å holde i live et økosystem rundt armbånd for raringer som ikke vil ha skjerm på enheten sin?
  • Det er viktigere å bekymre seg over de use-casene vi ikke aner noe om. "The unknown unknowns." Det er de som knekker deg.
Jeg er ikke sikker på at smarttelefonen vil fortsette å være hovedenhet. Det ser sånn ut i dag, det er jeg helt enig i, men det er ikke vanskelig å tenke seg scenarier der smarttelefonen som vi kjenner den forsvinner og går over til å være en dum terminal for whatever hovedenhet den er i nærheten av. Altså at lagring, sikkerhet, etc. ligger i en mer personlig enhet ("klokka") og at man bare pumper ut brukergrensesnitt til den enheten som er mest praktisk for øyeblikket. Men at man trenger en eller annen form for visuell ux på en hovedenhet kan man nok regne med. Altså får vi "klokka".
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel og westmouth
A3FEFF48-EA96-49C1-978A-8480FC022119.jpeg
 
Jeg slenger ut begrepet "disruption" som om alle kjenner det, men det er kanskje ikke helt åpenbart hva jeg mener .

Klassisk disruption er når en ny leverandør kommer inn i et marked med et produkt som er åpenbart underlegent det etablerte, men også mye billigere. Han blir stort sett ignorert og ledd ut av de etablerte aktørene, og tar heller ikke kunder fra dem, men fanger gjerne kunder i helt andre grupper mens han stille bygger opp produktet til å få unike fordeler som de klassiske ikke dekker - heller enn å gå face-to-face med dem i en direkte sammenlikning. Tenk Kodak og Polaroid da digitalkameraene kom, eller seilskipsbyggere når dampskipene kom.

Når kundene til de etablerte plutselig oppdager at det finnes en billigere og (plutselig) bedre leverandør som kan levere verdi på helt andre måter og områder enn de etablerte er det gjerne for sent for dem å snu seg rundt.

Å bli utsatt for disruption på hovedprodukter er en eksistensiell krise for en leverandør, og ikke noe det finnes en god løsning på. Man kan kjøpe utfordreren (Apple, lykke til Richemont...), hive seg rundt og lage noe bedre (igjen, lykke til!), eller godta sin skjebne og stille fade ut i evigheten mens man selger til de av kundene sine som er lojale nok til å bli.
 
Svært interessant diskusjon og meget god analyse av @kvasbo. Kjernespørsmålet er vel om en enhet man bærer på håndleddet, aka smartklokke, får den betydningen som skisseres. Det kan godt tenkes. Da vil to ulike hensyn kjempe om plass på håndleddet: praktiske hensyn vs ‘identitetsmarkørbehov’.

Hittil har mekaniske klokker overlevd fordi de dekker andre behov enn praktiske. De er en identitetsmarkør, for å signalisere rikdom/suksess/status, sans for estetikk/pyntebehov, interesse for vakker finmekanikk og i de fleste tilfeller kanskje en kombinasjon der vektingen av ulike behov er forskjellig fra individ til individ. Vil smartklokker kunne dekke disse behovene i tillegg til de praktiske? Det avhenger trolig av produsentene. Nå er det i praksis one size fits all, men det er lett å tenke seg at ettersom markedet modnes vil det lages high end, middle og low end smartklokker. Kanskje de også kan lages slik at man kan bytte ut ‘innmaten’ og dermed beholde en high end kasse. Eller så kan slike behov dekkes på andre måter enn gjennom en mekanisk klokke. Tiden vil vise.

Jeg tror Rolex lever farligere enn de andre produsentene vi kjenner. Den dagen Rolex slutter å være en statusmarkør for ‘folk flest’ er det over og ut for den grønne kjempen slik vi kjenner den i dag. Det samme med Omega. De andre produsentene i de øvre skikt, med sine lavere volumer, vil trolig klare seg bedre, sammen med de virkelig små, high end produsentene. I hvert fall en stund.

Eller kanskje det blir en ny megatrend å ikke være påkoblet hele tiden og at en mekanisk klokke blir en markør for dette? Eller det kommer noe som gjør smartklokkene avleggs ...
 
Interessant diskusjon i kveld.
Mange bruker tlf til ting man ikke kan bruke en klokke til pga for liten skjerm, så tviler på at klokken kan erstatte mobilen helt. Mye av funksjonaliteten som en smartklokke potensielt gir (betaling, nøkkel osv) tror jeg mange heller vil bygge inn en chip for med tiden (enkelte har startet).
Sier ikke at smartklokker ikke har livets rett, for de vil nok leve om 10-15 år, men tviler på at de utgjør disruption faren mot tradisjonelle luksusklokker.
Det har vel aldri poppet opp så mange nye klokkemerker som de siste få årene og det boomer jo for flere dyrere merker. Folk virker mer opptatt av dyrere ur nå enn noen gang tidligere, og jeg tviler på at et appleur tar over den posisjonen på kort sikt. Tror dog heller en del merker i prisklassen 100 - 20 000 går dukken da de nok er mer avhengig av folk som kun vil ha en ok ur på armen og ikke nødvendigvis en som har spart i 10 år til et dyrere ur.

Ifm slike diskusjoner hadde det vært veldig interessant å ha markedsdata for de større klokkemerkene for å ha litt mer info om hvem som utgjør de store kundegruppene. Er det nyrike milliardærer som kjøper seg 10 Rolex/pp/Panerai/hublot av gangen, eller er det den jevne arbeider som sparer i mange år for å få råd til den ene klokken h*n har ønsket seg. Jeg tipper kanskje førstnevnte, og da er det bare en ting som gjelder, og det er brand. Og så lenge det er hot med en krone e.l så forsvinner nok ikke den kundegruppen.
 
Det er virkelig en interessant diskusjon. Har gjort meg enda et par tanker som kan deles før jeg går til køys.

Jeg tror det tradisjonelle og analoge aspektet ved mekaniske klokker blir en av hovedfaktorene til at de overlever. Man ser den samme trenden i andre bransjer. Et eksempel er gitarverdenen. Her har digital modellering kommet for fulle seil og revolusjonert bransjen, men i de siste årene har man også sett en økende interesse for tradisjonelle rørforsterkere - noe som produsentene har besvart. Dette har resultert i et bredt utvalg i flere prisklasser, og forsterkere som er bedre og mer avanserte enn noensinne.

En av hovedappellene til mekaniske klokker er jo nettopp at de ikke er laget med praktikalitet som hovedprioritet, men heller maksimal holdbarhet og (gjerne) tidløs estetikk. Ideen om "arvestykket" er gullstandarden. Dette kombinert med følelsen av å ha en liten mekanisk innretning på håndleddet som krever ditt daglige ettersyn for å holdes gående gir klokkene denne litt ubeskrivelige kvaliteten som vi alle her setter sånn pris på. Det er noe tidløst og purt over dette som jeg tror alltid vil holde en appell hos oss mennesker.

Smartklokker er og blir forbrukerelektronikk, og som all forbrukerelektronikk kan de ha lekkert design og være ekstremt praktisk, men de vil aldri klare å riste av seg den kalde følelsen av å være en ting som kun er laget for å være så bra som den kan være i år, men ikke neste år - og dermed vil måtte byttes ut før eller siden. Her er ikke "arvestykket" noen gullstandard. Smartklokken som din far brukte i 15 år vil ikke være stilig å bære på armen, og den vil uansett neppe fungere. Og om den teknisk sett skulle fungere, så vil programvaren være så utdatert at den sannsynligvis har blitt ubrukelig.

Klokkeprodusentene som forsøker seg på hybrider mellom mekanisk og smart, som vil fremstå som "hippe" og "med i tiden", er de jeg tror risikerer å gå dukken. Hvis Rolex fortsetter å kjøre en ultrakonservativ linje i modellutvalget sitt, og fortsetter å selge følelsen av det å bære en mekanisk klokke med mye kul historikk og et design med stamtavle, så vil de nok alltid ha et publikum.

Å konkurrere i arenaen av ren praktikalitet og digital funksjon vil være en kamp de er dømt til å tape. "Skomaker, bli ved din lest".

Slipper de en i-Submariner er det nok slutt.
 
Redigert:
Hvorfor skal smartklokken være en klokke? Den såkalte smarttelefonen brukes lite til å prate med.

Selv hadde jeg smartklokke på 90 tallet. Den virker nå, men som antydet; noe SW-messige utfordringer med å få inn data på den i dag.

8
 
  • Liker
Reaksjoner: Loevhagen