Dameklokker HMT

[PJO]

HMT Veena
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Vi var gjennom det sist der konklusjonen ble at så lenge en klokke kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen vil vi fyre løs med noen bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen, så her er noen bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen.

Etter et mellomspill sist der dagens farge var blå, er vi igjen tilbake til rød som dagens farge.

Sort kasse med gullfarget skive – høres ut som et ekko fra forrige gang. Som vanlig er det forskjeller, eller rettere sagt forskjell, for er man ikke av den ekstremt observante typen må ta en ekstra titt for å se hva forskjellen er.

Igjen har vi blitt tilgodesett med en original reim fra HMT, og igjen snakker vi om at den er av bra indisk kvalitet. Og dagens reim kommer helt klart fra nest øverste kvalitetshylle. For andre gang har vi en reim det står 003 som en slags kode, men sist gang var det på en HMT Sanjay som er en herreklokke. Tar man en titt på begge reimene ser mønsteret rimelig likt ut, så kanskje det forteller hva slags vesen reima er laget av?

Hvorfor det står Sona på dagens reim er å anse som en gåte. Det har i hvert fall ikke noe med HMT Sona som ble presentert for en del måneder siden, men det finnes en utrolig mengde quartz-klokker av alle mulige typer både for han og hun, så kanskje det er en sammenheng der?

Det er langt mellom hver gang det står HMT på spenna, men noen gang er man heldige. Hadde man enda vært like heldig da det gjelder bildekvaliteten.

Hva kan man si om kassedesignen på dagens klokke som ikke ble sagt sist om HMT Bindu sin kassedesign? Jeg klarer i hvert fall ikke å se noen forskjeller på dem, og siden jeg ikke har endret mening siden sist gjelder konklusjonen fra forrige gang.

Hva er det man kan si? Bortsett fra at dagens klokke har fått en gullring rundt glasset er dagens klokke rimelig lik nevnte HMT Bindu. En litt kjedelig ting med dagens klokke er at noen på HMT ikke brød seg med å kassere skiva selv om det ble noe kluss i trykken mellom kl 9 og 10. Slappe greier. Bortsett fra det kunne jeg gjentatt det jeg skrev sist, men jeg foreslår heller at dere leser på nytt det jeg skrev sist.

Dagens klokke har den samme koden som forrige klokke – 14 01 02 – der 01 forteller os at klokka er produsert på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og 02 at klokka er produsert i år 2002.

Ikke overraskende kan vi igjen hvile øyne på ett stykk 2345 på fremdriftsiden.

Og nok en gang avslutter vi med et ikke så alt for feiende flott bilde av klokka på rødmalt betong.

 

[PJO]

HMT Shalini
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 26mm
Inklusive krone er den 28mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 31mm, og mellom dem er det 12mm

Hva kan man si? Det virker som at strømmen av dameklokker fra HMT aldri tar slutt, men de som tror det tar feil. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg klarer ikke å jobbe meg gjennom alle dameklokkene jeg har liggende på denne siden av nyttår, men kanskje så vil skje på denne siden av påske? Den som lever får påskeferie. Før vi fyrer løs med noen feiende uflotte bilder av dagens klokke starter vi med noe like feiende uflotte bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen.

Nok en gang er dagens farge rød.

Etter mange runder med gull ditt og/eller gull datt er det hyggelig med en klokke der det gullaktige er fullstendig fraværende. Det kan helt klart bli for mye av det gode/vonde.

Lenke eller reim – det er alltid veldig innenfor på alle måter å få originale vare på reim- og lenkefronten. Dagens lenke virker til å være av det mer solide indiske slaget med rimelig lite skrangling. Regner med at den vil være en drøm å bruke, men det får jeg nok ikke testet.

Sober logo som ikke bare er hamret inn som man fra tid til annen kan blir tilgodesett med.

Ser at det ble litt håpløse bilder der kassedesignen var men å være i fokus, men de observante av dere kan konstatere at dagens klokke har fått en kasse som ikke står tilbake for det beste man kan få fra India.

Vi begynner å bli vant til klokker med enkel og effektiv design på disse sidene. Den sorte ringen man har tatt seg bryet med å plassere på innsiden av indeksene er overraskende effektiv da det gjelder å heve designen opptil flere hakk. Dog kunne man spart seg for den voldsomme snirklingen nederst på s-en. Det var nok ment at det skulle se elegant ut, men endte med å se klumpete ut.

14 04 00 har man klart å hamre inn på baklokket. 04 indikerer at klokka i sin tid ble produsert på Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka, og 00 hinter tungt om at dette skjedde i år 2000.

Nok en gang kan vi beskue et rent og pent eksemplar av 2345.

Det måtte litt innsats til for å grave fram den rødmalte betongen, men jeg fant den heldigvis til slutt under flere cm med snø. Det var en del underkjølt regn som hadde det med å falle ned fra oven mens jeg tok betongbildet, men det er uansett litt tapete at jeg ikke klarte å holde klokkeglasset tørt mens jeg tok bildet. Livet er full av motgang. Heldigvis virker klokka fortsatt, så budskapet på baklokket om at klokka er «water resistant» ser ut til å holde vann.

 

[PJO]

HMT Gowri
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 12mm

Ikke det at det har noe med saken å gjøre, men jula nærmer seg. Da fikk jeg sagt det. Uansett – tradisjonen tro, selv om dette ikke har det minste med juletradisjoner å gjøre, starter vi med noen ikke så verst feiende flotte bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen.

Nok en gang er dagens farge rød, og selv om dette fortsatt ikke har det minste med jula å gjøre er i hvert fall fargen veldig innenfor i forhold til hva som er innenfor i forhold til jula.

De som har fulgt med på denne tråden i det siste vil seg kanskje mene at denne modellen har man sett opptil flere ganger før, men der tar man i så fall småsørgelig feil. Hvis man tar en nærmere titt på HMT Veena og HMT Bindu er forskjellene enorme. HMT Veena er både én mm tykkere og én mm lenger fra remfeste til remfeste. Da det gjelder HMT Bindu er den – vel, rimelig lik etter det jeg kan se. Nå er det faktisk mer påfallende forskjeller mellom disse noe jeg vil komme moderat mye tilbake til litt lenger ned.

Nok en gang er vi blitt tilgodesett med en original reim av den nest beste typen. Og fortsatt er det en gåte hvorfor det står 003 der det står 003. Jeg glemte helt å ta bilde av det, men de som er utstyrt med supersyn vil kunne se på bildet over at HMT er preget inn i spenna.

Siden jeg har gitt kassedesignene til HMT Veena og HMT Bindu opptil flere tomler i den retningen man har det med å kalle opp, vil det være rart hvis jeg ikke var like panegyrisk i omtalen av dagens kasse.

Jeg har mang en gang vært inne på at designavdelingen hos HMT har det med å gjøre lett for seg, og at de dermed kan ta mang en helg tidlig. Men det er ingen tvil om at den eller de som har vært ansvarlige for å designe dameklokkene har hatt muligheter til å ta helg allerede på mandag. Hvis man sammenligner dagens klokke med tidligere nevnte HMT Venna og HMT Bindu er det strengt tatt bare ringen rund glasset som er forskjellig. Selv viserne er like på alle tre, noe som betyr at også dagens klokke har visere som med hell kunne vært mindre korte.

14 01 02 er dagens henvisning til det uskrevne ord, og har man sett – det er akkurat det samme som man kan lese på baklokkene til tidligere nevnte HMT Venna og HMT Bindu. Som før betyr 01 at klokka er laget på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og dette skjedde i det ikke så verst glade året 2002.

Forhåpentligvis blir vi aldri lei av å hvile øynene på ett stykk 2345, for ellers ville denne tråden blitt veldig kjip å følge med på.

Som sist måtte det en del innsats til for å grave fram den rødmalte betongen da det nok en gang hadde vært noen som hadde sørget for, ved å klippe gresset eller vaske bilen, at det hadde falt en del snø, men iherdig som man er ble rødmalt betong avdekket.

 

[PJO]

HMT Sarita
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 28mm
Inklusive krone er den 30mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 32mm, og mellom dem er det 12mm

Som tidligere nevnt i Månedens HMT er det nytt år og nye muligheter, men på samme måte som i nevnte tråd blir det heller ikke i denne tråden tatt tak i noen nye muligheter i anledning nytt år, så jeg kjører videre som før. Og som før starter jeg friskt med et par bilder av en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, så her et par bilder av dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen.

Dagens farge er svart, og de som husker bedre enn folk flest – undertegnede inklusive, slår fast at dette er den første svarte plastoppbevaringsgreia av displaytypen i denne tråden. For å komme tilbake til de som husker bedre enn folk flest – de vil muligens også huske at svarte plastoppbevaringsgreier av displaytypen heller ikke har flommet over i Månedens HMT, så den eneste månedens HMT som har hatt en svart plastoppbevaringsgreie av displaytypen er den man kunne hvile øynene på i desember 2020.

Det er ikke mer enn et par klokker siden sist denne tråden ble beæret med en klokke der det gullaktige var helt fraværende, men pga at det gullaktige har vært veldig tilstedeværende på påfallende mange klokker i denne tråden kjennes det ut som at det virkelig var på tide med en klokke der det gullaktige er fraværende.

Som man kan se er dagens klokke blitt tilgodesett med en lenke, og det av den originake typen. En påfallende egenskap med denne lenka er at den er utrolig lite slarkete, noe jeg vil påstå er en veldig god egenskap.

HMT er pent preget inn i låsen, men som man kan se er denne låsen av den veldig fiklete typen da det gjelder å få på seg klokka. Ikke at jeg kommer til å prøve og få på meg akkurat denne klokka, men det er en helt annen historie. På baksiden er Sonic preget inn. Aner ikke hva dette er, men jeg vil bli påfallende lite overrasket hvis det er navnet på produsenten av lenka.

Dagens kasse har skjulte remfester, og selv om jeg har det med å like klokker med klassiske remfester synes jeg at designen på dagens kasse er av det vellykkede slaget.

Ingen store overraskelser da det kommer til designen på skiva til dagens klokke. Igjen har designavdelingen til HMT gjort det lett for seg med en design som man strengt tatt kan kalle for generisk, men den er enkel og effektiv, så hva er det ikke å like? Tradisjonen tro har man også denne gang klart å bruke visere som er påfallende kortere enn det de burde være. Greit nok at det ofte kan være greit å holde tradisjoner i hevd, men jeg tillater meg å synes at dette er en av de tradisjonene som med hell kunne skrotes. De som tar seg bryet med å telle antall visere på dagens klokke vil bare komme til 2. Vi har sett dette antallet en gang tidligere, og det var på HMT Supriya.

Tar man en titt på baklokket kan man se at noen har tatt seg bryet med å prege inn 10 06 96. Dette er en skikkelig irriterende kodetype da fabrikknummeret er ikke preget inn, i tillegg til at jeg blir usikker på hva som da er produksjonsåret. Man kan anta at det som ofte før er siste paret som angir produksjonsåret, og da er 1996 året, men tanke på at denne klokka er kjøpt fra HMT-sjappa i Bangalore i 2017 snakker vi enten om hyllevarmer av dimensjoner, eller så er klokka produsert i 2006 eller 2010 – noe som fortsatt betyr at den var en hyllevarmer, men på langt nær så ille som at den har samlet støv siden 1996.

Siden dagens klokke er tilgodesett med bare 2 visere, er det ikke vår ofte tilbakevendende venn 2345 som sørger for fremdriften, men 0185. Dette er det samme urverket som man kunne finne på tidligere nevnte HMT Supriya, men uheldigvis satt baklokket på den klokka såpass fast at jeg ikke orket å sloss med nevnte baklokk slik at dere kunne beskuende det underverket 0185 vitterlig er. Gad vite hvorfor det står 17J der det står 17J, for denne varianten skal da vitterlig ha 16 av dem. Mistenker at man bare tok det man hadde for hånden i god HMT-stil.

Siden det har kommet en del umåket snø i det siste var det store spørsmålet denne søndagen om jeg skulle orke å jobbe fram en passende flekk med rødmalt betong slik at jeg skulle slippe å finne på noe nytt som avslutningsbilde på denne posten.

Jeg slo kjapt fast at det var lettere å jobbe fram rødmalt betong enn å være kreativ, så det ble rødmalt betong også denne gangen.

 

[netrom71]

@PJO Herlig! Takk for at du deler om noe som for de fleste av oss er godt utenfor "allfarvei"

 

[PJO]

HMT Champa
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23mm
Inklusive krone er den 25mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 12mm

De som savner plastoppbevaringsgreier av displaytypen i Månedens HMT kan anse denne tråden som et foreløpig tilfluktssted der plastoppbevaringsgreier av displaytypen fortsatt blir fremvist i all sin moderate prakt. Og dagens farge finner man igjen i den mer røde delen av fargespekteret.

Tilbake til gamle synder med en påfallende gullaktig klokke, men skal denne tråden kunne leve videre en stund til er det ikke denne typen klokker til å komme fra. På den annen side er dagens klokke den minste vi til nå har hatt anledning til å beskue i denne tråden, slik at selv om det meste er gullaktig blir det ikke så voldsomt når det kommer til stykket.

Dagens klokke er utstyrt med en reim av den, på flere måter, originale typen, og kvaliteten er å karakterisere som, etter indiske forhold, god. Jeg nevnte at reima var original på flere måter, i tillegg til at det er noe som HMT satte sitt merke på, og da var det hullene jeg hadde i tankene. Jeg må innrømme at jeg har problemer med å skjønne hvorfor den som stod bak behullingen (nyord som foreløpig ikke er i finne i noen ordbok) ikke kasserte hele greia, men kanskje vedkommende var på en snurr? Selv om India er kjent for sin Kingfisher, er India faktisk nummer 4 på lista over land med høyest andel sprit av det totale alkoholforbruket. Haiti leder med 99,6%, noe som betyr at man må slite hvis man vil ha en øl eller et glass vin til maten, Saudi-Arabia er nummer 2 med 97,9%, men siden forbruket er forsvinnende liten regner jeg med at det stort sett er snakk om det man heller i seg i hotellbarer og lignende, Nord Korea er nummer 3 med 94,9%, og så kommer India som er siste land på 90-tallet med sine 93,1%.

Dagens klokkekasse er nok et eksemplar av arten som jeg har det med å like. Selv om den er knøttliten har man fått med en slags pyramideform opp mot glasset, og remfestene har fått en diskré liten knekk.

På tross av størrelsen på dagens klokke skjer det uvanlig mye på skiva. Gad vite hva grunnen kan være, men designavdelingen har denne gangen gjort en voldsom innsats på designfronten. Kanskje Champa er favorittblomsten til lederen for designavdelingen? For ordens skyld – jeg aner ikke om klokka er oppkalt etter blomsten eller noe annet. Et lite problem med bildene av klokka er at den ringen som er rundt indre del av timemarkørene synes litt dårlig, men i virkeligheten er kontrasten mye bedre. Da det gjelder viserne er jeg villig til å si at de er lange nok da de jobber seg godt inn på timemarkørene, og siden det ikke er noen minuttmarkører langt der ute trenger de ikke å strekke seg helt ut. Men jeg er selvfølgelig villig til å endre mening hvis noen kan tungt argumentere for at de bør være en millimeter eller to lenger.

Etter et lite mellomspill med forrige klokke der koden på baklokket var av en type jeg ikke kunne si noe fornuftig om, men en og annen spekulasjon ble det dog av den (mulig) ufornuftige typen, er vi tilbake til en kodetype som vi har sett mang en gang før i denne tråden, og som begynner med 14 – som jeg fortsatt ikke vet hva står for. 14 01 02 står det å lese, der 01 betyr at klokka er produsert på en av favrikkene HMT hadde i Bangalore, og 02 betyr at så skjedde i 2002.

Etter mellomspillet forrige gang der 0185 stod for fremdriften, er vi tilbake til vår vanlige, men alltid like kjære venn 2345.

Nok en gang måtte snø måkes, men hva gjør man ikke for at man skal kunne beskue litt rødmalt betong med en klokke som ikke funkler i solen pga all snøen som ligger i veien for litt solfunkling (nok et nyord) på en solfylt dag som i dag.

 

[PJO]

HMT Kaavya
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 25mm
Inklusive krone er den 27mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Nok en gang er denne tråden å anse som et tilfluktssted for de som savner muligheten til å hvile øynene på plastoppbevaringsgreier av displaytypen i Månedens HMT, og plastoppbevaringsgreia av displaytypen man i dag kan hvile øynene på er av den feiende blå typen.

Hva kan man si? Jeg har ved flere anledninger mumlet om at jeg nok ikke er verdens største fan av noe gullaktig på klokker, og igjen kommer jeg drassende med en klokke med gullaktig skive. Er jeg offer for markedskreftene, eller er det bare at HMT hadde det med å produsere i overkant mange klokker av den gullaktige typen? Mens dere tenker på den kan jeg dra den samme typen konklusjon som på forrige klokke i denne tråden – når det kommer til stykket er ikke det gullaktige så voldsomt mot den sorte kassa, så jeg lager stort sett et drama ut av fint lite.

Alltid stas med originalvare på lærfronten, og kvaliteten er som alltid innenfor når HMT har plassert sitt buemerke på noe.

Hvis man scroller gjennom denne tråden vil jeg tro at det er påfallende mange klokkekasser som er sorte, og spesielt hvis man ser hva jeg har klart å legge ut i Månedens HMT der andelen svarte klokkekasser er forsvinnende liten. Mulig dette er tilfeldig – at jeg har klart å få tak i de fleste modellene som har sort kasse, og at de modellene jeg mangler tilfeldigvis er de uten sort kasse. Jeg synes uansett at dagens kasse er relativt vellykket med sine delvis skjulte remfester, men jeg føler den er noe kraftig i forhold til størrelsen på skiva. Men det er ikke verre enn at man lever fint med dette.

Hva kan man si om skiva bortsett fra at bildet er noe uskarpt? Det er veldig påfallende da det gjelder dameklokkene atdesignavdelingen har gjort det veldig lett for seg ved at man mer eller mindre bruker den samme designen på veldig mange av klokkemodellene, og gjerne mer i form av helt lik design som mankan se på HMT Gowri, HMT Veena og HMT Bindu, På denne måten blir det mye fritid på designavdelingen. Uansett – designen er selvfølgelig innenfor, og like selvfølgelig er det at viserne med hell kunne være mindre korte.

Nok et baklokk med en tallkode som begynner med 14 – 14 01 98. 01 i midten betyr at klokka er produsert på dene ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og vi måtte reist tilbake til 1998 hvis vi skulle vært først i køen for å kjøpe denne klokka.

Igjen er det vår alltid like kjære venn, eller muligens venninne, 2345 som sørger for fremdriften på de noe korte viserne.

Som vanlig avslutter vi med et bilde med rødmalt betong, men først må vi finne den.

 

[PJO]

HMT Braille
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 31,1 mm (har gitt f... i tidelene på mitt gamle skyvelære, men har kjøpt nytt)
Inklusive krone er den 34,1 mm
Tykkelsen er 9,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,7 mm, og mellom dem er det 14,2 mm

Lenge siden sist jeg la ut en klokke i denne tråden, men det skyldes ikke mangel på klokker. De som har en hukommelse tilsvarende store snabelbaserte skapninger vil huske at jeg allerede har lagt ut en Braille-klokke i Månedens HMT, og ikke overraskende finnes det tilsvarende dameur. Som man ser av målene innledningsvis snakker vi om en kjempe i forhold til andre klokker i denne tråden, men funksjonaliteten hadde nok vært rimelig dårlig hvis klokka bare hadde vært drøye 20 mm stor.

Gult og gull er dagens farger, noe som fort kan bli i det meste laget for oss seende, men en original lenke gir alltid grunn til å ta bølgen. Selv om 12 mm kan anses som standard i denne tråden har vi sett både 14 og 15 mm mellom remfestene på tidligere klokker. Mellomrommet på dagens klokke er dermed i det øvre sjiktet, men størrelsen på klokka gjør at det ser veldig smalt ut. Noen millimeter til hadde nok vært på sin plass.

Bortsett fra innsigelsen over synes jeg at HMT har fått til designen til dagens klokkekasse. Vil tro at det å plassere en lokk man kan åpne lett kan medføre at det hele ser litt klumpete, men det har man klart å unngå. I tillegg har man klart å konstruere lokket slik at det er passe lett å åpne, og det klikker fint på plass igjen etter bruk. Jeg hadde blitt alt annet enn overrasket hvis «slarkete» hadde vært det første ordet man hadde tenkt på ved å teste lokket, men heldigvis får man spare det ordet til en annen anledning.

Da det gjelder designen på dagens klokke er den slik den må være – funksjonell for de som må stole på fingertuppene til å finne ut hva klokka er. Og viserne har helt klart rett form og lengde for dette formålet.

Dagens baklokk er av det mer moderne slaget med en mer moderne variant på tallkodefronten; 5 12 005. Det første 5-tallet forteller oss at klokka ble produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, noe som vel er den første klokka i denne tråden som kommer derfra, og året var såpass nylig som 2012.

De som har hatt lesebrillene på da de så på bildene av skiva og baklokket har observert at det står 0231 begge stedene, og som man kan se av bildet under stemmer dette. Første klokke med dette urverket blant dameklokkene, men siden de andre klokkene er alt for små til at man klarer å få skvist inn 0231 selv med skohorn, er ikke det så veldig merkelig. Det som er merkelig er hvorfor man ikke bruker 0232 i stedet for siden man ikke har noen sekundviser, men noens veier er helt klart uransakelige.

Som vanlig slutter jeg med litt rødmalt betong, og heldigvis er tiden da man må tid på å fjerne snø over – for en stakket stund.

 

[PJO]

HMT Mythili
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24,9 mm
Inklusive krone er den 26,5 mm
Tykkelsen er 9,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 30,4 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

For å gjenta meg selv fra én post opp; «Lenge siden sist jeg la ut en klokke i denne tråden, men det skyldes ikke mangel på klokker.» Men en mangel på klokker som ikke er presentert i denne tråden, og som i sin tid kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, er nært forestående, men det hindrer ikke meg å presentere nok en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen da de en eller annen gang uansett må ut i ilden. Dagens farge er blå.

Gull og gul – en nesten like ofte tilbakekommende melodi som gull og gull.

Vi har sett denne typen reimer før i denne tråden, og det er bare igjen å slå fast at dette er det beste som har kommet min vei fra India innen reim-segmentet. Det som ved en eller flere anledninger har forvillet seg inn i Månedens HMT-tråden har muligens opservert mang en reim med den samme pregingen på baksiden som dagens klokke er utstyrt med, men det er bare å slå fast at denne typer reimer på dameklokkene generelt sett er flere hakk bedre enn de man finner på herreklokkene, noe som selvfølgelig er lettere fortærende. De som står på hodet kan konstatere at reima er av det originale slaget da man har plantet HMT på et passende sted, og de som har en riktig lei kink i nakken kan konstatere at spenna også er av det originale slaget.

Dagens klokke er, som klokker flest, utstyrt med en klokkekasse, og en generell betraktning er at designen kan kalles vellykket. Slank og elegant med en lett innsving ut med remfestene som er av det lange og slanke og elegante slaget. Men dessverre er det en smule malurt i klokkekassa i form av et par kronebeskyttere som ser malplassert og klumpete ut. Her er det noen som ikke har tenkt.

Som forventet er designen av skiva av det enkle slaget, men man har funnet det passende å sprite det hele opp med noen diamanter hver tredje time. Vel, jeg har det litt tungt for å tro at diamantene er av det ekte slaget, eller at det er noe annet mineral funnet i naturen som en slipemaskin har foredlet, men satser på at vi snakker om ekte glass av ett eller annet slag. Da det gjelder den gule fargen på skiva er det bare å konstatere at den fullstendig mangler dybde. Kan dette være den grunneste fargen vi til nå har sett på noen klokke fra HMT? Til slutt er det bare å slå fast at viserne greit klarer å kreke seg ut til glassbiten, men betyr dette at de er lange nok, eller burde de klart å bevege seg nærmere ytterkantene til indeksene? Jeg aner ikke hva de lærde sier i dette tilfellet, og om de strides eller ikke.

Nok en gang er det fordel med kink i nakken, men den bør være motsatt av den leie kinken man hadde for å få maksimal utbytte av spenna, og da vil man kunne se at 14 01 02 er preget inn i baklokket. 01 i midten indikerer tungt at klokka ble produsert på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og at det var i 2002 at denne gledelige hendelsen fant sted.

Forrige gang jeg la ut noe i denne tråden var det en Braille-klokke som kunne beskues, og der fant man et eksemplar av 0231-verket som man vanligvis bare finner hos herreklokkene til HMT. I dag er vi tilbake i kjent territorium, så da er det bare å hvile øynene på et velskapt eksemplar av 2345-verket.

Hadde det vært mulig å avslutte en post i denne tråden uten rødmalt betong? Med en betydelig mengde innsats hadde det nok gått, men siden jeg ikke er motivert for en betydelig innsats blir det rødmalt betong også denne gangen.

 

[PJO]

HMT Nutan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 21,6 mm
Inklusive krone er den 23,4 mm
Tykkelsen er 7,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 29,7 mm, og mellom dem er det 10,0 mm

Fikk inn et par dameklokker i løpet av uken, og dagens klokke var en av dem. Vanligvis er ikke LIFO-prisippet i bruk i denne tråden, eller noe annet prinsipp for den sakens skyld da det er ekstremt tilfeldig hvilken klokke som blir nesteklokke ut. Men dagens klokke er den klart minste som til nå har besudlet denne tråden, og av redsel for at den skulle bli gjemt bak et støvkorn og aldri bli funnet igjen var det bare å få den ut på nett før den forsvant for alltid. Aner forresten ikke hva skiva er laget av, men rimelig umulig var det i hvert fall å ta bilder av den. Vanligvis tar jeg et bilde og lar det stå til, men denne gangen ble det en god del forsøk selv om resultatet på ingen måte avslører dette.

Dagens reim er ikke akkurat det vi kan kalle for dårlig. Det lukter noe læraktig av den, den er myk og fin, og sikkert veldig grei å bruke – noe jeg selvfølgelig ikke vil finne ut. Om lærlukt betyr at vi har lær i mengder skal dog være veldig usagt.

Dagens klokkekasse er så enkel som det er mulig å få en klokkekasse. Vel, remfestene, som forresten er utrolig lange, skrår nedover i stedet for å være helt rette, så dagens klokkekasse er vel den nest enkleste som er å finne. Krona ser voldsomt stor ut der den stikker ut, men den er ikke så veldig bred i tillegg til å være avrundet langs kanten, så det gikk ikke som en lek å trekke den opp. Uansett lett å trekke opp eller ikke – designen på klokkakassa er veldig innenfor, og hadde man gjort noe mer med den hadde sikkert ingen fått det med seg pga størrelsen.

Det er mulig å lage en enklere skive enn denne, men da må man begynne å fjerne timeindeksene. Da det gjelder selve skiva er jeg veldig usikker på hva den er laget av, men kan det være noe perlemorlignende? Spillet i skiva, og det faktum at den var håpløs å ta bilder av, gjør at jeg mistenker at det kan være noe man kan finne i perlemorgaten. Viserne, som det bare er to av, har man ikke klart å lage for korte, så en tommel opp for det.

En ting jeg alltid lurer på når jeg ser at det står G.P. på et baklokk er om man faktisk har brukt gull i prosessen, men i følge de inderne som har dyp kunnskap da det gjelder HMT kan bekrefte at man faktisk har brukt ekte vare. Nederst på baklokket kan man lese at det står 10 01 88. 01 i midten betyr at klokka i sin tid ble produsert i Bangalore, og at så skjedde i 1988.

Redd det ikke ble noen åpning av dagens baklokk. Grunnen er så enkel at jeg ikke har noe hvite greier som passer dagens klokke slik at jeg ikke kan bruke min blå dings til å få på baklokket igjen. Men jeg forventer at det er et velbrukt eksemplar av ikkesekundviserverket 0185 som tikker i vei i motsetning til 2345 som vi ellers pleier å se i denne tråden.

Hvite greier i størrelse kjempesmått eller ikke – rødmalt betong kan jeg uansett by på.

 

[HerrUr]

Klokkeglede uten status og høy verdi. Digger det. Håper tråden lever.

 

[PJO]

Klokkeglede uten status og høy verdi. Digger det. Håper tråden lever.

Statusen er nok lik null, og verdien er lav, men det kan bli noen kroner til slutt av mange lave verdier.

Jeg prøver å holde denne tråden i live, men det går litt i rykk og napp - ikke minst fordi tiden flyr og Månedens HMT bør oppdateres, vel, månedlig.

 

[PJO]

HMT Kangan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23,4 mm
Inklusive krone er den 26,0 mm
Tykkelsen er 8,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 30,8 mm

Til glede for @HerrUr og andre som med glede, og sikkert også noen uten glede, finner veien inn i denne tråden, er det igjen kommet til en sjelden oppdatering da det viste seg at jeg hadde en del ord til gode etter at Månedens HMT var oppdatert for September 2023 da jeg for en gangs skyld klarte å være over gjennomsnittet kortfattet.

Som opptil flere allerede har observert er dagens klokke utstyrt med lenke, og som sikkert noen, om enn ikke mange, har observert er det bare ett remfeste på hver side av klokka, noe som forklarer hvorfor opplysningen innledningsvis om bredden mellom remfestene mangler. Lenka er av solid gull (det er lov å håpe) slik at vekten er rimelig solid størrelsen tatt i betraktning. Lenkeleddene ser litt ut som stiliserte hummere, men regner med at dette bare er noe jeg har fått for meg og som har fint lite med hva designavdelingen hos HMT hadde i tankene da lenka ble designet. Ikke overraskende er lenka original, og den har den konstruerte Devanagarilogoen på låsen i stedet for HMT som vi til nå har sett plantet på originale lenker.

Verdens enkleste klokkekasse som utgangspunkt denne gangen – en fullstendig rund sak med ett stykk remfeste øverst og nederst. Men så har man lagd en fasett på kantene øverst og nederst, og frest inn en ring rett under overgangen mellom fasett og side på den øvre delen av kassa slik at den ikke lenger er verdens enkleste. Dette ville vanligvis vært nok til at jeg hadde vært positiv til resultatet, men de enkle remfestene gjør at dette ikke er nok til å gjøre susen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om skiva bortsett fra at det er bra hvis det en gang i fremtiden vil knipe litt økonomisk slik at man kan selge diamanten (det er lov å håpe) som man har brukt som indeks kl 12. Jeg lurer på om ikke skiva hadde tatt seg bedre ut hvis man hadde fjernet den sorte sirkelen da den på en måte gjemmer timeindeksene man har spredd ut med jevne mellomrom. En veldig håpløs ting er at trykken ser ut til å være riktig plasert på skiva, mens timeindeksene er plassert ett minutt eller så for tidlig. Vel, det er ikke sikkert alle er det, men den kl 6 og kl 12 er i hvert fall litt tidlig ute. Den hvite plastringen er faktisk et relativt vellykket grep som myker alt det gullaktige opp en smule. Og viserne har fått seg en lengde som kan sies å være passe lange.

Det første som slår en når man tar en titt på baklokket er at det ikke står G.P. der, men det må vel bety at vi har med rent gull (det er lov å håpe) å gjøre. Det som i hvert fall står på baklokket er en tallkode, og 14 01 96 er tallene vi denne gang skal forholde oss til. 01 betyr at klokka i sin tid ble produsert i Bangalore, og det siste tallet avslører at det var i 1996 at denne klumpem med gull (det er lov å håpe) så dagens lys.

Som de med visertelleferdighetene i behold alt har funnet ut har dagens klokke bare to visere, og som man kan se er det ett stykk utsøkt eksemplar av 0185 som skjuler seg bak baklokket. Må innrømme at jeg til nå ikke har sammenlignet 0185- og 2345-verkene, men de er faktisk veldig forskjellige slik at 0185 ikke bare er 2345 der man ett eller annet sted nede i urverket har fjernet noen deler. Selvfølgelig svakt at jeg ikke har sett dette før, men der har dere meg.

Noe som ikke er svakt er den rødmalte betongen, noe som passer bra slik at man styrket kan avslutte dette innlegget.

 

[HerrUr]

Herlig morsom lesning. Gleder meg til mange flere anmeldelser (det er lov å håpe).

 

[PJO]

HMT Asha
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 23,8 mm
Inklusive krone er den 26,1 mm
Tykkelsen er 10,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 28,1 mm, og mellom dem er det 12,0 mm

Nå som høsten er her tenkte jeg at det kunne være greit å kjøre på litt i denne tråden så lenge det fortsatt er bart ute slik at jeg ikke trenger å grave fram litt rødmalt betong for å kunne avslutte et innlegg i denne tråden på en skikkelig måte.

Lenker i mengder denne gang, men ikke noe original HMT-vare så langt øyet rekker. Men kvaliteten er faktisk upåklagelig, så det er lite å klage over – bortsett fra at det ikke er original HMT-vare.

Det er sikkert mulig å få til kortere remfester uten at det bikker over til å bli skjulte remfester, men i det minste har de som ikke liker lange remfester mye å glede seg over i dag. Vi som liker lange remfester, i tillegg til alle mulige andre varianter, kan også glede oss over dagens kasse da den fremstår som relativt vellykket i all sin enkelhet. Beskjedne som vi er krever vi ikke stort mer før tomler flyr i positiv retning.

Dagens urskiver er noe forskjellig fra hverandre. Eneste som vel er likt er formen på viserne. En litt kjedelig ting med klokka til høyre er at metallringen skrår litt innover slik at den stiplede ringen rundt blir delvis skjult. Klokka til høyre har en rett metallring, slik at man kan nyte skiva til fulle. Veldig uforståelig at man har klart å plante feil type metallring på klokka, men man tok kanskje bare det man hadde for hånden? De blant oss med størst mengde av elefantminne vil kjenne igjen skivedesignen på klokka til venstre fra HMT Avinash. En generell betraktning er at designavdelingen har gjort en over gjennomsnitt innsats på begge skivene, men det er helt klart at man har jobbet enda litt ekstra med skiva til høyre. Ikka vanlig med så mange designelementer på dameklokkene, og heldigvis fungerer det hele. Eneste er at minuttviseren burde vært like lang som sekundviseren.

Nevnte HMT Avinash er en rimelig vanlig variant, men selvfølgelig finnes det varianter av denne varianten, og i tillegg er det flere forskjellige kassevarianter å finne. Bildet under er et eksempel på hva som skjer når man kjeder seg og ikke finner noen av de mange modellnavnene som mangler i samlingen.

Tallkodene på baklokkene sier 14 02 90 på den med blå skive, og 14 97 04 på den som ikke har blå skive. Dette er et godt eksempel på hvor greit det er at fabrikknummer og årstall ikke kan være begge de siste tallparene siden rekkefølgen på dette er forskjellig på disse to klokkene. Klokka med blå skive er produsert på fabrikk nummer 2 i Bangalore, og dette skjedde tilbake i 1990, mens den som ikke har blå skive er produsert på Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka (04), og 1997 er året for denne hendelsen.

Dameklokker med sekundviser pleier å bety at det er 2345-verket som man kan finne bak baklokkene, og sannelig – to stykk 2345 som bestilt.

«Rødmalt betong uten snø i solskinn.» I privat eie.