Dameklokker HMT

[PJO]

Hadde dere hatt min adresse regner jeg med at postkassen min hadde blitt fylt med postkort og brev der dere lurer på om det ikke finnes noen dameklokker fra HMT, og da hadde jeg blitt nødt til å svare bekreftende til at det finnes dameklokker fra HMT. Men siden dere ikke har adressen min har postkassen min blitt spart for en flom av brev og postkort der dere lurer på om det ikke finnes noen dameklokker fra HMT, og dermed slipper jeg å svare bekreftende på at det finnes dameklokker fra HMT. Nå har det seg slik at jeg faktisk har pådratt meg et par dameklokker fra HMT, og selv om jeg ikke har fått noen spørsmål om dameklokker fra HMT, har spørsmålet, stilt av meg selv til meg selv, om hvor disse klokkene skal bli lagt ut dukket opp. Jeg valgte å lage en egen tråd i denne undergruppen da disse klokkene hører hjemme her, og at det er så liten aktivitet her at en og annen ny post kan være en grei påminnelse om at det finnes et subforum som heter «Dameklokker». Og nå som narrativet er på plass er det bare å gyve løs på den første klokka:


HMT Surabhi
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 28mm
Inklusive krone er den 30mm
Tykkelsen er 9mm
Lug til lug er den 35mm, og mellom dem er det 12mm

Jeg starter like greit på toppen av klokkehaugen med en klokke som er så gullglitrende gullaktig at det halve fortsatt hadde vært mer enn nok.

Med tanke på at en solid majoritet av urskivene til HMT ikke har det med å ha tall av noe slag er det litt vittig at jeg starter med en klokke som ikke er talløs. Tall eller ikke – jeg synes at urskiva er enkel og sober på alle mulige måter selv om den nok ikke vant noen designpriser da den kom.

Alltid hyggelig med originallenke, og i dette tilfellet kan man mistenke at den er laget spesielt for denne klokkekassemodellen med tanke på hvor integrert lenkefestet er i kassa.

14 02 00 kan man lese på baklokket – 02 bør bety at den er produsert på en av de to fabrikkene HMT hadde i Bangalore. Nå spekulerer jeg bare, men siden 00 som kode høres litt rart ut satser jeg på at dette er årstallet slik at klokka er fra år 2000, og hvis jeg satser feil er 2014 året.

I fall man har blitt lei av å se en uendelig rekke med 0231-urverk på herreklokkene vil jeg tro at det vil være en velsignelse å hvile øynene på et 2345-urverk som dagens klokke er blitt tilgodesett med. Og man kan dessuten slå fast at det fortsatt er forbausende god plass i urkassa etter at urverket er dyttet på plass.

Redd det ikke blir noe bilde av denne på hånda. Ved å strupe blodtilførselen klarte jeg å skvise den på hånda, men da jeg så det jeg så var det ikke snakk om å dokumentere det for de kommende generasjoner.

 

[PJO]

HMT Radha
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 27mm
Inklusive krone er den 29mm
Tykkelsen er 10mm
Lug til lug er den 32mm, og mellom dem er det 13mm

I et forsøk på å holde tritt med forrige klokke i denne tråden, blir det også denne gang en klokke som er rimelig gullglitrende gullaktig, men det hele dempes denne gang med en reim i stedet for gullglitrende lenke slik at det er mulig å se på klokka uten at man begynner å se stjerner.

Dagens klokke er designmessig rimelig sober på alle mulige måter, og jeg liker dagens skive noen hakk bedre enn den forrige. Selv om designeren ikke akkurat har jobbet seg i hjel synes jeg at resultatet er veldig innenfor.

Skikkelig fancy urkasse denne gang. Det er lett at resultatet kunne blitt veldig i overkant, men jeg synes man har klart å få til noe uten at det har bikket fullstendig over. Men sobert er det selvfølgelig ikke.

Jeg aner ikke hva jeg skal si om reima bortsett fra at den er for smal for klokka – 13mm er muligens ikke hyllevare noe sted i verden. Reima er helt klart av typen brukt, og innsiden er relativ tørr og småkjip, men for indisk reim å være er den generelle kvaliteten ikke så ille.

Man har virkelig utnyttet plassen på baklokket med skriblerier, men 14 02 96 er vel det som interesserer de fleste. Som sist bør 02 bety at den er produsert på en av de to fabrikkene HMT hadde i Bangalore. Nok en gang er koden kjip da både 14 og 96 kan danne gyldige årstall, men som sist tviler jeg på at klokka er fra 2014 så jeg satser på at 1996 er året denne klokka ble født.

Det er bare først som sist å bli vant til å beskue 2345-verk på dameklokkene da det er dette verket som driver de fleste dameklokkene framover. Vi får se om det med tid og stunder blir noen andre urverk å beskue, men jeg ville ikke holdt pusten.

Den som venter på et håndleddsbilde med dameklokker i denne tråden vil sannsynligvis vente forgjeves såfremt ikke noen andre tar ansvar.

 

[PJO]

HMT Anurag
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 26mm
Inklusive krone er den 28mm
Tykkelsen er 10mm
Lug til lug er den 31mm, og mellom dem er det 12mm

Etter at de to første klokkene i denne tråden glitret av fest og moro er det på tide med litt hverdag med en kasse av stål.

Jeg har til nå brukt ordet «sober» i denne tråden om urskivene, men å bruke det ordet om dagens urskive går dårlig. Når jeg prøver å studere urskiva gjør det finmaskede rutemønsteret at jeg sliter med fokuseringen. Strekene bare flyter i alle retninger slik at jeg nesten begynner å se stjerner. Håper det bare er meg, for et av poengene med en urskive er at man kan hvile øynene på den.

Miljøskadd som jeg er liker jeg dagens urkasse veldig godt. Litt slitt etter mange års bruk, men ikke noe forstyrrende i mine øyne.

Dagens reim påstår å være av typen "Genuine leather", og jeg er villig til å kjøpe den påstanden. Den kjennes veldig ok ut. Det er bare å konstatere at reimene på dameklokkene til nå er mange hakk bedre kvalitetsmessig enn den søpla jeg litt for ofte får på herreklokkene.

Nok en gang har man vært raus med skribleriene på baklokket. Dagens siffre er 14 04 88. Hvis nummeret til fabrikken som har produsert klokka er blant tallene, er det tallet 04 vi griper tak i, og i så fall er klokka produsert på Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka. Klokka er helt klart eldre enn fra 2014, så 14 betyr ett eller annet fint – for de som vet hva det måtte bety, mens 88 forteller oss at 1988 er året da dagens klokke så dagens lys.

Ingen overraskelse på urverkfronten, så nok en gang er det bare å hvile øynene på et 2345-verk som tikker og går som bare det. Og nok en gang er det bare å konstatere at urverket ikke akkurat fyller kassa til den siste millimeter.

 

[PJO]

HMT Sindhu
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 10mm
Lug til lug er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Dagens klokke har en oktagonkasse, selv om man vel trygt kan si at den har en tetragonkasse type likesidet der hjørnene er lett kappet. Også denne gang holder vi oss langt unna alt som lukter av farge type gull, og kjører på med mengder av stål.

Dagens urskive er enkel, men effektiv. At det bare er ytterringen som er hvit synes jeg har vært et relativt vellykket grep designmessig. (Beklager, men selv til meg å være ble dette bildet uvanlig råttent.)

Jeg synes at urkassa er veldig innenfor, men den tenderer tungt å være i retning klumpete. Tykkelsen er veldig skyld i dette. Et par millimeter tynnere urkasse hadde gjort seg veldig.

Nok en gang er det original lenke på klokka. Selv om jeg ikke akkurat kan skryte på meg kraftige armer og håndledd er jeg ikke i stand til å skvise på meg klokka, men lenka virker solid og lite skranglete. Den holder selvfølgelig ikke moderne Rolexkvalitet, men kanskje den holder Rolexkvaliteten som var dengang denne klokka var ny?

Baklokket bugner av tall denne gangen, men uheldigvis er jeg ikke i stand til å si noe som helst fornuftig om hva slags informsjon tallen skjuler. Mildt sagt irriterende.

Vi begynner å bli vant til å hvile øynene på 2345-verket som dameklokkene gjerne blir velsignet med på fremdriftfronten, og dagens klokke er ike noe unntak i så måte.

"Klokke og maur". I privat eie.

 

[PJO]

HMT Tara
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 27mm
Inklusive krone er den 29mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 15mm

Dagens klokke er av det mer slitne slaget, men på en måte er det veldig innenfor med den typen klokker med tanke på hva konseptet mitt med HMT-klokker har blitt – på en eller annne måte samle sammen så mange forskjellige modeller som mulig samtidig som å holde det til en (relativt) rimelig hobby. Og det er noe ærlig med en litt sliten klokke da det viser at den er brukt til det man skal bruke den til, nemlig å bruke den. På den annen side har jeg strengt tatt en relativt lav brekningsterskel på når en klokke blir for sliten for meg, eller som man penere sier det – fått patina, men HMT-klokkene har helt klart ført til at nevnte brekningsterskel har øket.

Nok en klokke med en enkel og effektiv urskive, men med en ytterring som skaper en fin kontrast til det litt flate og kjedelige sølvet i skiva. Jeg må innrømme at jeg lenge ikke hadde det med å studere lengdene på viserne på de forskjellige HMT-klokkene som har kommet min vei, men etter at @chrgod flere ganger har kommentert viserlengder har jeg blitt mye mer oppmerksom på dette. Mitt fokus har vært på ordet «original» når jeg har tittet på viserne, men nå har også ordet «lengde» kommet med selv om dette ikke gjør noe fra eller til i forhold til kjøp eller ikke. Hadde blitt dårlig med kjøp i så tilfelle. Uansett – jeg har tro på at godeste @chrgod vil vurdere en og annen tommel opp da det gjelder lengden på viserne på dagens klokke, men om de vipper opp eller ned når det kommer til stykket er veldig uvisst. Vel, det lukter ned lang vei.

Urkassa minner veldig om en av variantene vi finner hos HMT Vijay. Må innrømme at det vil sitte langt inne å si at dette er min favorittvariant på urkassefeltet, men den er helt grei. I mine øyne har den ikke noe som stikker ut verken i positiv eller negativ retning, noe som vel er en annen måte å si at den er å opfattes som kjedelig. Dagens klokke er den klart tykkeste av dameklokkene til nå, men designen gjør at den ikke på noen måte virker klumpete, i motsetning til forrige klokke ut som helt klart hadde det med å bli betraktet som klumpete.

Reima på dagens klokke er av en type vi har sett mang en gang før. Som alltid er kvaliteten på disse reimene til å overleve slik at det ikke er noen grunn til å bytte den ut. En annen grunn er at klokka ikke kommer til å bli brukt, noe som vil gjøre et reimskifte rimelig bortkastet – selv om det å kjøpe klokker som ikke kommer til å bli brukt strengt tatt er enda mer bortkastet. Som dere alle vel har observert er reima én millimeter i bredeste laget, men det fungerer faktisk veldig bra.

Nok en gang et baklokk av det informative slaget, men nok en gang blir vi utsatt for en tallkode jeg ikke kan si noe fornuftig om.

Foreløpig har jeg bare klart å kjøpe dameklokker som blir drevet av vår, etter hvert, gode venn 2345, men jeg regner med at intet øye er tørt av dette kjære gjensynet.

«Klokke uten maur». I privat eie.

 

[Vidar]

Du må vel snart starte et eget museum for Indiske klokker? Hvor mange har du nå?

 

[PJO]

Du må vel snart starte et eget museum for Indiske klokker? Hvor mange har du nå?

Med stort og smått - rundt 120 stykker. Innkjøpstempoet er veldig mye lavere enn før, men grunnen er at det ikke så ofte dukker opp modeller jeg ikke har der prisen i kategorien "billig penge". Hva som er å betrakte som "billig penge" er for øvrig rimelig relativt, men det er en annen historie.

 

[PJO]

HMT Kapila

Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 29mm
Inklusive krone er den 31mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 32mm, og mellom dem er det 14mm

Omsider en dameklokke fra HMT med farget kasse, om enn ikke noe mer spenstig enn sort. Men det er uansett en fin kontrast til kassene i stål og gull, vel – "gull".

Forhåpentligvis blir man aldri lei enkle urskiver, for den dagen det skjer ligger så godt som alle klokkene fra HMT dårlig an. Men en ting dagens klokke ligger dårlig an for er en relativt knusende dom da det gjelder lengden på viserne. De er ikke i nærheten av å være lange nok til å komme i nærheten av minuttmarkørene. En tur inn i kottet avslørte at det fortsatt var liv i lumen i viserne, men den turen avslørte også at området med lume var håpløst smalt slik at man ikke bare kunne ta en kjapp kikk på klokka i mørket for å se hva den var. "Heldigvis" er ikke dette noe problem lenger da lumeprikkene var like døde som det sild gjerne pleier å være.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker både formen og fargen på urkassa. Ørlite grann av fargen er slitt bort her og der langs kantene, men ved å bruke hedersbetegnelsen "patina" om dette regner jeg med at det blir tommel opp i de fleste av de 100 hjem. Skulle selvfølgelig ønske at det ble tommel opp i de fleste av de 1000 hjem, men så mange er det ikke som leser denne tråden.

Nok en gang er det bare å slå fast at reima på dagens klokke er av en type vi har sett opptil mange ganger før, og denne typen har det med å få en tommel opp fra meg. Ikke at kvaliteten er i nærheten av å kunne kalles bra, men den er bra i forhold til vanlig indisk standard, og det er bra nok til å få en tommel opp fra meg. Det som ikke får en tommel opp fra meg, i tillegg til at det mangler en løs løkke i tillegg til den som sitter fast, er at fargen på reima, i mine øyne, ikke passer i det hele tatt. Men så lenge klokka ikke kommer til å bli brukt kommer ikke et bytte til å skje.

Vi har sett mange tilfeller av at baklokket skryter av at klokka er av rustfritt stål, men at bare baklokket er det er ikke så vanlig. Jeg vil tro at resten av kassa også er av rustfritt stål under den sorte fargen. Hvis ikke er det bare å holde klokka unna fuktighet på tross av at den visstnok er vanntett – noe den sannsynligvis ikke er, men det vil vi heldigvis aldri finne ut av. Klokker fra HMT og vann skal holdes adskilt fra hverandre. 14 02 88 er koden på baklokket. Hvis fabrikknummer og årstall for produksjonen er å finne her, er 02 koden for en av de to fabrikkene HMT hadde i Bangalore. Da gjenstår 14 og 98 som årstall. Jeg vet at denne modellen ble produsert inn i det siste, så 2014 høres ut om et sannsynlig årstall. På den annen side har urskiva i så fall pådratt seg relativt mye patina på kort tid slik at 1998 høres mer sannsynlig ut, men spørsmålet da er om denne modellen var i produksjon så lenge. Mulig vi får svar på dette hvis noen av oss en gang i fremtiden finner mer ut av disse kodene, men jeg tror det ikke er noen grunn til å holde pusten til så skjer da det kan ta litt tid.

Nok en gang blir vi eksponert for 2345 på urverkfronten. Det er bare å konstatere at dagens utgave ikke er like skinnende blank som en del av de tidligere utgavene vi har sett på denne tråden noe som kan være nok en indikasjon på at 1998 muligens er året da denne klokka så dagens lys.

Vi får se om det blir en tradisjon med å avslutte med et bilde av klokka plassert på noe rødmalt betong. Den som lever får se.

 

[PJO]

HMT Rajini
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 29mm
Inklusive krone er den 31mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 32mm, og mellom dem er det 12mm

Vi kjører på med denne tråden, og vi er tilbake med en stålklokke der det ikke er noe som helst gullaktig som glimrer. Og som dere kan se har klokka en original lenke fra HMT, og la oss tro at det var denne lenka som satt på klokka ut fra fabrikk.

Ikke overraskende er også dagens utskive av det enkle slaget, men kjenner at dette er min foreløpige favoritt blant dameklokkene. Det er en kledelig bredde på time- og minuttviserne, men balansen mellom viserne ødelegges litt av den noe smale sekundviseren. Da det gjelder lengden på viserne er det lite å syte over.

Jeg har tidligere lagt ut om at jeg likte formen på urkassene til HMT Anurag og HMT Kapila. og da vil det bli veldig rart hvis jeg ikke skulle like formen på urkassa til dagens klokke da den er relativt lik de to før nevnte. Og ikke overraskende – dagens urkasse er veldig innenfor, men jeg må få lov til å skyte inn at jeg liker bedre den varianten som er på HMT Anurag da den er noe slankere.

Nok en gang er det et baklokk der tallkoden er av det kryptiske slaget – 14 01 03. Hvis tallkoden er bygget opp på samme måte som forrige klokke er 01 fabrikknummeret, og da er klokka i så fall produsert i en av de to fabrikkene HMT hadde i Bangalore. 14 var også det første tallet på forrige klokke, og la oss tro at dette betyr det samme for begge – ett eller annet fint som jeg ikke har noen anelse om hva kan være. På forrige klokke gjettet jeg at det siste tallet var indikerte årstallet basert på slitasjen på klokka, og hvis det stemmer, samt at oppbyggingen av tallkodene er lik, gjør at 03 betyr at klokka er produsert i 2003.

Forhåpentligvis går vi aldri lei av å hvile øynene på vår venn 2345 da det er det eneste verket jeg til nå har da det gjelder dameklokkene, og dagens klokke er følgelig intet unntak.

Nok en gang avslutter vi med et bilde av klokka på rødmalt betong, og som en bonus er det denne gang med et speilbilde på klokkekassa av en smule vegetasjon.

 

[PJO]

HMT Supriya
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 27mm
Inklusive krone er den 30mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 34mm, og mellom dem er det 12mm

Siden jeg klarte å pådra meg en seriøs mengde dameklokker da jeg fikk noen til å raide restutsalget til HMT for en tid tilbake, er det bare for meg å øke tempoet i denne tråden i tiden som kommer. Starter med et feiende uflott bilde av klokka i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen.

Siden jeg ikke klarte i den andre HMT-tråden å ta et bilde av HMT Tejus der man bedre så displaydingsen klokka var festet til, er det passende at jeg reiser kjerringa i denne tråden.

Og her er den i all sin prakt. Som jeg tidligere har nevnt så vil den dagen jeg går lei av HMT-klokker med gullfarget ditt og/eller gullfarget datt bli en utrolig kjedelig dag med tanke på at HMT har det med å komme med gullfarget ditt og/eller gullfarget datt, men foreløpig går det bra.

Det reklameres ikke for lær på dagens reim, noe den nok er, men det reklameres heller ikke for HMT, så nok en gang blir vi snytt for originallær. Det begynner å lukte lang vei at HMT ikke tok seg bryet å få laget klokkereimer til seg for dameklokkene sine. Dette er den femte klokka med lærreim, og siden fire av dem er av typen ubrukte skulle man tro at man skulle kunne skimte HMT på noe av dem. Vi får se om denne trenden vil fortsette – og ja, jeg har ikke orket å sjekke hva som er på de klokkene som jeg ikke har lagt ut her. Hva p-en på dagens reim står for skal være uvisst, men i et lett anfall av megalomani tolker jeg at det står for Per. Og til slutt må jeg få lov til å bemerke at fargen på reima er av en brunfarge jeg har det fryktelig vond for å like.

Skikkelig hakk i plata det her, men ikke overraskende er også dagens utskive av det enkle slaget. Men hva er det å mislike? Vel, minuttviseren kunne med hell vært litt mindre kort, men livet har dessverre lært at man ikke alltid kan få alt. Det som er verd å merke seg er at klokka ikke har noen sekundviser. Jeg aner ikke om det finnes noen herreklokker uten denslags, men det finnes noen veldig få damemodeller som mangler den slags. Foreløpig vet jeg om to, men som vanlig med HMT dukker det sikkert opp flere modeller som jeg ikke vet om etter hvert som tiden går.

Nok en gang kan vi beskue en urkasse som jeg gir opptil flere tomler opp, dvs to, da jeg ikke er i besittelse av flere enn som så.

Dagens tallkode er 14 02 98, og vi begynner å bli vant til denne oppbyggingen av tallkoden. Hvis vi fortsetter antakelsene fra de foregående klokkene er 02 fabrikknummeret, og dette betyr i så fall at klokka er produsert på den andre fabrikken HMT hadde i Bangalore. Kjenner at dette med årstallet begynner å bli problematisk, for siden vi følger de tidligere antakelsene er dagens klokke produsert i 1998 noe som i så fall betyr at klokka har ligget usolgt i 19 år før den ble snappet opp på vegne av meg. 2014 høres ut som et bedre årstall, noe som i så fall betyr at jeg tilfeldigvis har trukket fram klokker av fra den årgangen på rekke og rad. En mulighet er selvfølgelig at HMT hadde stabler med ferdigproduserte baklokk fra slutten av 90-tallet og skulle bruke opp disse før nye ble laget – noe som tok tid med tanke på det latterlig dårlige salget til HMT.

Og så over til århundrets nedtur – jeg klarer ikke å få opp baklokket. Jeg har bare en vanlig kasseåpner, som har holdt lenge til nå, men det er tydelig at mer isenkram må til for dagens baklokk. Men kjenner at det ikke er påfallende aktuelt å skaffe den slags bare får å få opp dagens baklokk. Hvorfor er dette århundrets nedtur? Til nå har vi bare kunne forlyste oss med 2345 og 17 juveler på urverkfronten på dameklokkene, mens dagens klokke skal drives av ett stykk 0185 med 16 juveler. Forskjellen er at 0185 brukes på klokker uten sekundviser, mens 2345 på klokker med sekundviser. Uansett - håper at jeg ved anledning kan komme tilbake til en klokke med 0185-verket.

Høsten er nå påfallende til stede, men det skal mer til for at vi ikke avslutter med et bilde med klokka på rødmalt betong.

 

[PJO]

HMT Maitri
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 12mm

Dagens klokke er av det mindre slaget, og selv om ikke alt som glimerer er gull, glimrer det meste på dagens klokke.

Rart med det, men ubrukt klokke uten at det er plantet HMT på reima kjennes ut som en eller annen form for nedtur. Men reima er grei den, bortsett fra at jeg ikke er spesielt fan av brunfargen dagens reim er belemret med. Men heldigvis er den ikke like ille som den som var på forrige klokke i denne tråden.

Med alt det gullaktige som skaper gjenskinn på skiva trodde jeg lenge at den var lys kremgul eller noe, men den er visst hvit. Man har klart å spandere en vaffelformet tekstur på skiva som ikke ser så verst ut. Selv om klokka er rimelig knøttliten har man allikevel klart å bruke visere som er i korteste laget. Sekund- og minuttviserne kunne med hell vært en smule lengre, men det er ingenting i forhold til hva timeviseren burde være. Nå kunne timeviserne på de andre dameklokkene som til nå har blitt lagt ut vært noe korte, men dagens klokke tar kaka i korthet.

Heldigvis kompenserer HMT litt stusselige visere med en relativt feiende flott urkasse. Også denne gang blir det to stykk tomler opp.

Dagens tallkode er 14 01 02, og jeg kjører på vider med antakelsen om at 14 er et fint tall som betyr noe fint – uvisst hva. 01 vil si at den er produsert i Bangalore, og året er i så fall 2002. Men – det begynner å bli mystisk mange klokker som har ligget i mange år før jeg har fått kloa i dem, så jeg tviler mer for hver gang at jeg leser kodene riktig, men jeg synes også at det er litt for tilfeldig at 2014 var et så bra produksjonsår for dameklokker. Håper jeg finner ut av dette etter hvert.

Etter fadesen forrige der der jeg ikke klarte å få opp baklokket, er vi tilbake i godt gjenge igjen der vi alle kan beskue urverket i all sin prakt slik at intet øye forblir tørt, og det er vår venn 2345 som sørger for at fukten ikke holdes tilbake.

Også denne gang blir det klokke på rødmalt betong, men med noe pjuskete grønne greier som bonus.

 

[PJO]

HMT Roshan

Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 28mm
Inklusive krone er den 30mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 33mm, og mellom dem er det 12mm

Nok en gang en blå dings.

Ser at dette er litt dårlig planlagt. Dette blir den tredje klokka på rad med gullkasse, så jeg burde klart å velge noe annet, men skaden er gjort slik at vi får gjøre det beste ut av det.

Etter et mellomspill med reim type generisk er vi tilbake igjen med en reim som er godkjent av selveste HMT. Den skarpøyde vil kjenne igjen de svarte greiene på innsiden og resonere seg fram til at dette er av en type som er helt innenfor, men ikke det beste India kan varte opp med. Heldigvis er det nest beste ofte bra nok. Det som ikke er like bra er fargen. Egentlig alt for sjokoladebrun type lys i forhold til hva jeg synes ser bra ut, men på den annen side synes jeg det ser mystisk greit ut slik at jeg når det kommer til stykket ikke aner hva jeg synes om fargen.

Nok en gang er vi tilgodesett med en enkel og grei skive. Den som husker noen klokker tilbake vil kjenne igjen designen fra HMT Rajini der sølv er byttet ut med gull. I tillegg har man plantet noen lumeprikker i tillegg. Jeg hører det mumles "gjerrig" i de tusen hjem da man har nøyd seg med 4 stykker, men la oss være rause og si at man har vært sparsommelig. Lumeprikkene er faktisk ikke helt døde, noe de ofte er på HMT-klokkene mine, og viserne lyser opp som en fullmåne. Vel, det var å overdrive - de synes ikke så verst greit. Da det gjelder viserne er jeg redd at opptil flere igjen vil gå i frø. På før nevnte HMT Rajini klarte man å plante visere som var innenfor lengdemessig sett, men det har vært det eneste unntaket til nå. Spenningen framover vil helt klart være hvor mange flere klokker som må til før neste med greit avbalanserte visere vil dukke opp.

Alltid hyggelig med variasjon på kassefronten. Selv om jeg har det med å like klassike kasser der remfestene stikker ut, har jeg ingen problemer med skjulte remfester – spesielt når designen på kassa er relativt vellykket som dagens kasse er. Den minner veldig om kassa til HMT Deepak som var månedens HMT tilbake i mars 2018.

Dameklokkene har det med å ha en tallkode som begynner med 14, og dagens klokke legger seg fint inn i den tradisjonen. 01 og 00 er de neste tallene, og som vanlig betyr 01 at den er produsert på en av de to fabrikkene HMT hadde i Bangalore. Jeg har i det siste vært i tvil om hvorvidt årstallet er det siste tallet med tanke på at en del av klokkene er nyinnkjøpte fra restutsalget til HMT, men jeg har siden sist sjekket dette ved å legge ut en post på FB og har fått bekreftet at årstallet står til slutt, noe som betyr at dagens klokke er produsert i år 2000.

Heldigvis ingen overraskelser på urverkfronten, så nok en gang kan vi beskue ett stykk 2345 i aksjon.

Det har blitt litt kjølig i været, men det ble også denne gang bilde av klokka på rødmalt betong.

 

[PJO]

HMT Dipti
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 26mm
Inklusive krone er den 28mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 32mm, og mellom dem er det 12mm

HMT Dipti Dlx
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Etter en rekke klokker på rad med gullkasser har jeg klart å ta grep og sørge for en variasjon, og i tillegg har grepet vært så sterkt at det blir to klokker denne gang: Dere får se på det som en slags kompensasjon. Eller at HMT Dipti er HMT Dipti, selv om en av dem er en deluxe-utgave, slik at det er naturlig å presentere dem sammen. Siden den deluxe-klokka kom i en plastdings begynner vi like greit med den – altså plastdingsen.

Dagens farge er rød.

Her er deluxe-utgaven i all sin lange prakt sammen med sin usle ikkedeluxeutgavenavnesøster. Redd jeg ikke har noen anelse om hva som skiller deluxe-utgaven fra ikkedeluxe-utgaven på generell basis. Kommer deluxe-utgaven alltid med lenke og ikke deluxe-utgaven med reim? Men vi har da sett lenker før uten at dette har kvalifisert til det minste snev av deluxe. Gullfarget skive kanskje? I så fall litt stusselig med tanke på alle gullfargede skiver vi har hatt på andre ikkedeluxe-utgaver. Jeg aner ikke, men holder en knapp på at noen fikk en god idé som ingen turte å si var middelmådig, og Dipti Dlx var født.

Da det gjelder de greiene som hjelper til med å holde klokka der de holdes skal, kan man konstatere at ikkedeluxe-utgaven har fått seg en reim som vi begynner å bli veldig kjent med. God kvalitet da det gjelder indiske forhold, selv om læret er litt stivere enn det pleier for denne typen. Men et par minutters innsats bør gjøre susen for å myke den opp. Da det gjelder deluxe-utgaven har den fått seg en feiende flott lenke av den litt knotete typen. Hvorfor "Sonic"» og "Steiless steel" står opp ned i forhold til hverandre skal noen andre vite, men kan "Sonic" være navnet på produsenten? Jeg har ikke hørt at lenka har gitt lyd fra seg, så "sonisk" er den i hvert fall ikke.

Uansett hva "Sonic" står for kan man slå fast at vi har med en original lenke å gjøre.

Er det noe vi er vant til å se i denne tråden så er det enkle og greie skiver, selv om vi har hatt et par spenstige unntak. Man kan slå fast at skivene er rimelig like, deluxe eller ikke, men man har en følelse av å ha sett dette før. Man har tatt en HMT Roshan og flyttet lumeprikkene ut (eller motsatt – aner ikke hvilken modell som kom først). HMT Kapila er også lik bortsett fra dennes sorte strek på indeksene. Det er mulig det er størrelsen det kommer an på, for på deluxe-utgaven har man klart å plante lange nok visere, mens på standardutgaven holder man tradisjonen ved like ved å sørge for at viserne er for korte.

Ikke bare er klokkene forskjellige i størrelse, der den grandiose deluxe-utgaven er påfallende mindre en standardutgaven, men kassene er totalt forskjellige. Vel, begge har skjulte remfester, men der kassa til deluxe-utgaven har elegante innsvingte linjer, er standardutgaven rundere og hakket kjedeligere. Men for all del – jeg synes sistnevnte er veldig innenfor på alle måter, men havner litt i skyggen sammenlignet med deluxe-utgaven. Kanskje det er her man rettferdiggjør deluxe-stempelet?

Dette er første gang vi har hatt gleden av å hvile øynene på en grønn klistrelapp som Rolex i sin tid oppdaget hos HMT og syntes var en såpass god idé at de også begynte å gjøre dette. Eller var det motsatt? Sannsynligvis strides de lærde. Dagens tallkoder er 14 01 02 på deluxe-klokka, og 14 04 99 på ikke deluxe-klokka. Mulig at dette ikke er rart, men jeg må innrømme at jeg regnet med at begge klokkene var laget på samme fabrikk, men den gang ei. Deluxe-klokka er laget på en av fabrikkene til HMT i Bangalore, mens 04 forteller oss at ikkedeluxe-klokka er laget på Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka.

Det er fullt mulig at to stykk 2345 på en gang kan bli litt overveldende på enkelte, men håper at det går greit. Morsomt å se forskjellene i finishen på de to urverkene.

Til slutt et bilde med sol, høst og rødmalt betong.

 

[PJO]

HMT Shilpa
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 25mm
Inklusive krone er den 27mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 10mm

Nok en klokke som kom meg i hende i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, så da er det bare å starte med et par bilder der plastoppbevaringsgreie av displaytypen er med på bildene.

Som sist er dagens farge rød.

Heldigvis fortsetter den gode trenden med klokker som ikke har en gullkasse. Vel, man kan kanskje ikke kalle det en trend når dette er andre gang på rad, men for retorikkens skyld kan jeg kanskje mumle noen om at semantikk ikke er min sterke side. Uansett – selv om vi nok en gang styrer klar av det gullaktige på kassa er jeg redd vi tar det igjen med en gullaktig skive. På dette bildet ser skiva mer gulaktig, men lenger ned ser man at den nfaktisk er gullaktig.

Etter et lite hvileskjær sist er vi tilbake med en original reim fra HMT. Reima er ikke så verst å se på, og dessuten er den i toppdivisjonen da det gjelder indiske reimer – myk og fin og alt det der.

Det er alltid litt vanskeligere å se linjene på en kasse som er sort, men det jeg klarer å skimte er en relativt vellykket design med en fin innsving opp mot remfestene. Hva mer kan man ønske seg?

Ikke overraskende er dagens skive av det enkle slaget, noe vi har det med å like, og en sort sirkel med to typer av gullmarkører er en vellykket variant av enkel design. Alltid litt problematisk med manglende minuttmarkører, men man leser allikevel greit hva klokka er. Eneste knotet er at man kan bare stille klokka hvert femte minutt, men det bør være mulig å overleve det. Og i god HMT-tradisjon har man sørget for at viserne er i korteste laget.

Vi kjører på med klokker som har det mystiske/mytiske tallet 14 i begynnelsen av tallkoden. Videre kan vi lese 02 som betyr at klokka er laget på den andre fabrikken HMT hadde i Bangalore, og til slutt får vi vite at klokka er produsert i år 2000. Jeg har ingen anelse hvorfor designen på dagens baklokk er av det enklere slaget. Vanligvis har det en design der man har det med å skryte av at klokke er «Water resistent», mens på dagens klokke har man bare banket inn et minimum av opplysninger. At dagens klokke ikke er «Water resistent» er kanskje å anse som en nedtur, men jeg tipper den ikke står tilbake med manglende egenskaper på området i forhold til sine søstre som skryter av å være «Water resistent» - jeg har alltid ment at klokker fra HMT og vann ikke kan bli gode venner.

Fortsatt ingen overraskelser i finne bak baklokket, og glad er man for det. Alltid innenfor å finne det man forventer å finne, og i dag forventet man å finne et rent og pent eksemplar av vår venn 2345, og her er det i all sin knøttete prakt.

Nok en gang avslutter vi med et bilde med sol, høst og rødmalt betong.

 

[PJO]

HMT Bindu
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Ser ut til at det ikke er noen ende på klokker som kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men så utrolig det tilsynelatende høres ut til vil det en gang ta slutt på klokker som kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men inntil så skjer vil jeg sannsynligvis kjede dere med bilder av nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen.

Etter et par runder med rødt som dagens farge er dagens farge blå.

Sort kasse med gullfarget skive – høres ut som et ekko fra forrige gang, men det er som vanlig forskjeller. Den største forskjellen er vel på skiva, og det til det kjedeligere designmessig sett. Mer om det senere.

Nok en gang kan vi glede oss over en original reim fra HMT, og de fleste kjenner igjen teksturen på baksiden og kan slå fast at dagens reim er av bra indisk kvalitet, men ikke fra øverste hylle. En litt kjedelig ting er at dette er nok en reim som er en smule tørr, men heldigvis er den ikke alt for ille.

Som sist får jeg sutre litt over at det er litt vanskelig å se linjene på en kasse som er sort, men igjen kan man slå fast at kassedesignen er veldig innenfor på alle måter. Enkel og vellykket. Det som slår meg er at krona ser ut til å være gigantisk stor på en såpass liten klokke som dette.

Igjen er vi tilgodesett med en design på skiva som er av det enkleste slaget. Den som husker litt tilbake ser at skivedesignen på HMT Kapila er rimelig lik. Man flytter lumeprikkene på andre siden av indeksene, og en ny design ser dagens lys. Mens vi er inne på lys – lumen på skive og visere lyser som bare det. Problemet er at de er så små at det ikke bare er å kaste et kjapt blikk på klokka for å se hva den er. Men mulig det bare skyldes alderen til undertegnede. Til slutt er det bare å konstatere at HMT ikke skuffer, og har som vanlig klart å sørge for at viserne er i korteste laget.

14 01 02 kan vi lese på baklokket. Tallet i midten – 01 – forteller os at klokka er produsert på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og 02 at klokka er produsert i år 2000.

Igjen er det et prakteksemplar av vår gamle venn 2345 som får tiden til å gå.

Nok en gang avslutter vi med et bilde med sol, høst og rødmalt betong. Noen vil kanskje seg vite at det er alt annet enn sol ute her på Vestli, men at snøen daler så det holder, men bildene ble tatt for et par helger siden mens solen fortsatt tok seg bryet å lyse opp den rødmalte betongen.

 

[PJO]

HMT Veena
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 29mm, og mellom dem er det 12mm

Vi var gjennom det sist der konklusjonen ble at så lenge en klokke kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen vil vi fyre løs med noen bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen, så her er noen bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen.

Etter et mellomspill sist der dagens farge var blå, er vi igjen tilbake til rød som dagens farge.

Sort kasse med gullfarget skive – høres ut som et ekko fra forrige gang. Som vanlig er det forskjeller, eller rettere sagt forskjell, for er man ikke av den ekstremt observante typen må ta en ekstra titt for å se hva forskjellen er.

Igjen har vi blitt tilgodesett med en original reim fra HMT, og igjen snakker vi om at den er av bra indisk kvalitet. Og dagens reim kommer helt klart fra nest øverste kvalitetshylle. For andre gang har vi en reim det står 003 som en slags kode, men sist gang var det på en HMT Sanjay som er en herreklokke. Tar man en titt på begge reimene ser mønsteret rimelig likt ut, så kanskje det forteller hva slags vesen reima er laget av?

Hvorfor det står Sona på dagens reim er å anse som en gåte. Det har i hvert fall ikke noe med HMT Sona som ble presentert for en del måneder siden, men det finnes en utrolig mengde quartz-klokker av alle mulige typer både for han og hun, så kanskje det er en sammenheng der?

Det er langt mellom hver gang det står HMT på spenna, men noen gang er man heldige. Hadde man enda vært like heldig da det gjelder bildekvaliteten.

Hva kan man si om kassedesignen på dagens klokke som ikke ble sagt sist om HMT Bindu sin kassedesign? Jeg klarer i hvert fall ikke å se noen forskjeller på dem, og siden jeg ikke har endret mening siden sist gjelder konklusjonen fra forrige gang.

Hva er det man kan si? Bortsett fra at dagens klokke har fått en gullring rundt glasset er dagens klokke rimelig lik nevnte HMT Bindu. En litt kjedelig ting med dagens klokke er at noen på HMT ikke brød seg med å kassere skiva selv om det ble noe kluss i trykken mellom kl 9 og 10. Slappe greier. Bortsett fra det kunne jeg gjentatt det jeg skrev sist, men jeg foreslår heller at dere leser på nytt det jeg skrev sist.

Dagens klokke har den samme koden som forrige klokke – 14 01 02 – der 01 forteller os at klokka er produsert på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og 02 at klokka er produsert i år 2002.

Ikke overraskende kan vi igjen hvile øyne på ett stykk 2345 på fremdriftsiden.

Og nok en gang avslutter vi med et ikke så alt for feiende flott bilde av klokka på rødmalt betong.

 

[PJO]

HMT Shalini
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 26mm
Inklusive krone er den 28mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 31mm, og mellom dem er det 12mm

Hva kan man si? Det virker som at strømmen av dameklokker fra HMT aldri tar slutt, men de som tror det tar feil. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg klarer ikke å jobbe meg gjennom alle dameklokkene jeg har liggende på denne siden av nyttår, men kanskje så vil skje på denne siden av påske? Den som lever får påskeferie. Før vi fyrer løs med noen feiende uflotte bilder av dagens klokke starter vi med noe like feiende uflotte bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen.

Nok en gang er dagens farge rød.

Etter mange runder med gull ditt og/eller gull datt er det hyggelig med en klokke der det gullaktige er fullstendig fraværende. Det kan helt klart bli for mye av det gode/vonde.

Lenke eller reim – det er alltid veldig innenfor på alle måter å få originale vare på reim- og lenkefronten. Dagens lenke virker til å være av det mer solide indiske slaget med rimelig lite skrangling. Regner med at den vil være en drøm å bruke, men det får jeg nok ikke testet.

Sober logo som ikke bare er hamret inn som man fra tid til annen kan blir tilgodesett med.

Ser at det ble litt håpløse bilder der kassedesignen var men å være i fokus, men de observante av dere kan konstatere at dagens klokke har fått en kasse som ikke står tilbake for det beste man kan få fra India.

Vi begynner å bli vant til klokker med enkel og effektiv design på disse sidene. Den sorte ringen man har tatt seg bryet med å plassere på innsiden av indeksene er overraskende effektiv da det gjelder å heve designen opptil flere hakk. Dog kunne man spart seg for den voldsomme snirklingen nederst på s-en. Det var nok ment at det skulle se elegant ut, men endte med å se klumpete ut.

14 04 00 har man klart å hamre inn på baklokket. 04 indikerer at klokka i sin tid ble produsert på Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka, og 00 hinter tungt om at dette skjedde i år 2000.

Nok en gang kan vi beskue et rent og pent eksemplar av 2345.

Det måtte litt innsats til for å grave fram den rødmalte betongen, men jeg fant den heldigvis til slutt under flere cm med snø. Det var en del underkjølt regn som hadde det med å falle ned fra oven mens jeg tok betongbildet, men det er uansett litt tapete at jeg ikke klarte å holde klokkeglasset tørt mens jeg tok bildet. Livet er full av motgang. Heldigvis virker klokka fortsatt, så budskapet på baklokket om at klokka er «water resistant» ser ut til å holde vann.

 

[PJO]

HMT Gowri
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 24mm
Inklusive krone er den 26mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 30mm, og mellom dem er det 12mm

Ikke det at det har noe med saken å gjøre, men jula nærmer seg. Da fikk jeg sagt det. Uansett – tradisjonen tro, selv om dette ikke har det minste med juletradisjoner å gjøre, starter vi med noen ikke så verst feiende flotte bilder av plastoppbevaringsgreia av displaytypen.

Nok en gang er dagens farge rød, og selv om dette fortsatt ikke har det minste med jula å gjøre er i hvert fall fargen veldig innenfor i forhold til hva som er innenfor i forhold til jula.

De som har fulgt med på denne tråden i det siste vil seg kanskje mene at denne modellen har man sett opptil flere ganger før, men der tar man i så fall småsørgelig feil. Hvis man tar en nærmere titt på HMT Veena og HMT Bindu er forskjellene enorme. HMT Veena er både én mm tykkere og én mm lenger fra remfeste til remfeste. Da det gjelder HMT Bindu er den – vel, rimelig lik etter det jeg kan se. Nå er det faktisk mer påfallende forskjeller mellom disse noe jeg vil komme moderat mye tilbake til litt lenger ned.

Nok en gang er vi blitt tilgodesett med en original reim av den nest beste typen. Og fortsatt er det en gåte hvorfor det står 003 der det står 003. Jeg glemte helt å ta bilde av det, men de som er utstyrt med supersyn vil kunne se på bildet over at HMT er preget inn i spenna.

Siden jeg har gitt kassedesignene til HMT Veena og HMT Bindu opptil flere tomler i den retningen man har det med å kalle opp, vil det være rart hvis jeg ikke var like panegyrisk i omtalen av dagens kasse.

Jeg har mang en gang vært inne på at designavdelingen hos HMT har det med å gjøre lett for seg, og at de dermed kan ta mang en helg tidlig. Men det er ingen tvil om at den eller de som har vært ansvarlige for å designe dameklokkene har hatt muligheter til å ta helg allerede på mandag. Hvis man sammenligner dagens klokke med tidligere nevnte HMT Venna og HMT Bindu er det strengt tatt bare ringen rund glasset som er forskjellig. Selv viserne er like på alle tre, noe som betyr at også dagens klokke har visere som med hell kunne vært mindre korte.

14 01 02 er dagens henvisning til det uskrevne ord, og har man sett – det er akkurat det samme som man kan lese på baklokkene til tidligere nevnte HMT Venna og HMT Bindu. Som før betyr 01 at klokka er laget på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og dette skjedde i det ikke så verst glade året 2002.

Forhåpentligvis blir vi aldri lei av å hvile øynene på ett stykk 2345, for ellers ville denne tråden blitt veldig kjip å følge med på.

Som sist måtte det en del innsats til for å grave fram den rødmalte betongen da det nok en gang hadde vært noen som hadde sørget for, ved å klippe gresset eller vaske bilen, at det hadde falt en del snø, men iherdig som man er ble rødmalt betong avdekket.

 

[PJO]

HMT Sarita
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 28mm
Inklusive krone er den 30mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 32mm, og mellom dem er det 12mm

Som tidligere nevnt i Månedens HMT er det nytt år og nye muligheter, men på samme måte som i nevnte tråd blir det heller ikke i denne tråden tatt tak i noen nye muligheter i anledning nytt år, så jeg kjører videre som før. Og som før starter jeg friskt med et par bilder av en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, så her et par bilder av dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen.

Dagens farge er svart, og de som husker bedre enn folk flest – undertegnede inklusive, slår fast at dette er den første svarte plastoppbevaringsgreia av displaytypen i denne tråden. For å komme tilbake til de som husker bedre enn folk flest – de vil muligens også huske at svarte plastoppbevaringsgreier av displaytypen heller ikke har flommet over i Månedens HMT, så den eneste månedens HMT som har hatt en svart plastoppbevaringsgreie av displaytypen er den man kunne hvile øynene på i desember 2020.

Det er ikke mer enn et par klokker siden sist denne tråden ble beæret med en klokke der det gullaktige var helt fraværende, men pga at det gullaktige har vært veldig tilstedeværende på påfallende mange klokker i denne tråden kjennes det ut som at det virkelig var på tide med en klokke der det gullaktige er fraværende.

Som man kan se er dagens klokke blitt tilgodesett med en lenke, og det av den originake typen. En påfallende egenskap med denne lenka er at den er utrolig lite slarkete, noe jeg vil påstå er en veldig god egenskap.

HMT er pent preget inn i låsen, men som man kan se er denne låsen av den veldig fiklete typen da det gjelder å få på seg klokka. Ikke at jeg kommer til å prøve og få på meg akkurat denne klokka, men det er en helt annen historie. På baksiden er Sonic preget inn. Aner ikke hva dette er, men jeg vil bli påfallende lite overrasket hvis det er navnet på produsenten av lenka.

Dagens kasse har skjulte remfester, og selv om jeg har det med å like klokker med klassiske remfester synes jeg at designen på dagens kasse er av det vellykkede slaget.

Ingen store overraskelser da det kommer til designen på skiva til dagens klokke. Igjen har designavdelingen til HMT gjort det lett for seg med en design som man strengt tatt kan kalle for generisk, men den er enkel og effektiv, så hva er det ikke å like? Tradisjonen tro har man også denne gang klart å bruke visere som er påfallende kortere enn det de burde være. Greit nok at det ofte kan være greit å holde tradisjoner i hevd, men jeg tillater meg å synes at dette er en av de tradisjonene som med hell kunne skrotes. De som tar seg bryet med å telle antall visere på dagens klokke vil bare komme til 2. Vi har sett dette antallet en gang tidligere, og det var på HMT Supriya.

Tar man en titt på baklokket kan man se at noen har tatt seg bryet med å prege inn 10 06 96. Dette er en skikkelig irriterende kodetype da fabrikknummeret er ikke preget inn, i tillegg til at jeg blir usikker på hva som da er produksjonsåret. Man kan anta at det som ofte før er siste paret som angir produksjonsåret, og da er 1996 året, men tanke på at denne klokka er kjøpt fra HMT-sjappa i Bangalore i 2017 snakker vi enten om hyllevarmer av dimensjoner, eller så er klokka produsert i 2006 eller 2010 – noe som fortsatt betyr at den var en hyllevarmer, men på langt nær så ille som at den har samlet støv siden 1996.

Siden dagens klokke er tilgodesett med bare 2 visere, er det ikke vår ofte tilbakevendende venn 2345 som sørger for fremdriften, men 0185. Dette er det samme urverket som man kunne finne på tidligere nevnte HMT Supriya, men uheldigvis satt baklokket på den klokka såpass fast at jeg ikke orket å sloss med nevnte baklokk slik at dere kunne beskuende det underverket 0185 vitterlig er. Gad vite hvorfor det står 17J der det står 17J, for denne varianten skal da vitterlig ha 16 av dem. Mistenker at man bare tok det man hadde for hånden i god HMT-stil.

Siden det har kommet en del umåket snø i det siste var det store spørsmålet denne søndagen om jeg skulle orke å jobbe fram en passende flekk med rødmalt betong slik at jeg skulle slippe å finne på noe nytt som avslutningsbilde på denne posten.

Jeg slo kjapt fast at det var lettere å jobbe fram rødmalt betong enn å være kreativ, så det ble rødmalt betong også denne gangen.

 

[netrom71]

@PJO Herlig! Takk for at du deler om noe som for de fleste av oss er godt utenfor "allfarvei"