Best investering - Rolex, Panerai eller Breitling?

Hva fremtiden medfører er det jo ingen som vet hva gjelder prisstigning. Folk flest ser jo på fortiden for å spå fremtiden. Jeg får inntrykk av at du følger med i aksjemarkedet. Da vet du sikkert at det er slik småsparer flest tenker, type: "Den aksjen har steget 50% i fjor, jeg tror jeg kjøper mange av den", hvorpå aksjen stuper i verdi. Det er allikevel ikke sikkert det blir feil å bli med på oppturen, så fremt man hopper av lasset før trenden snur. Om dette skjer med Rolex og de andre eller ei er jo like usikkert som aksjemarkedet. Får vi en ny boble, som mange frykter i f.eks. boligmarkedet, så vil naturligvis prisen på luksusobjekter falle. Fortsetter oppturen så tror jeg du sitter veldig trygt med en Rolex hva gjelder sparepengene.

Som eksempel kan jeg nevne min Rolex Daytona. I bruktmarkedet har den steget mellom 27 og 36% på de snart 3 årene siden jeg kjøpte den. Et annet eksempel er min Rolex Submariner. Jeg kjøpte den butikkny fra Bjerke for 2 år siden for kr 55,000. Kunne antakelig fått den billigere hos annen forhandler, men jeg valgte å begynne et kundeforhold der av praktiske hensyn. Samme klokke går nå brukt for det samme hvis man skulle tro at klokkene på kjøp-salg siden går til utropspris. Av interesse gikk samme klokke brukt for ca. 42-44,000 på det tidspunktet. Vi snakker derfor minimun 20% opp i bruktmarkedet på to år. Det er akseptabel avkastning, selv på et høyrisikofond ;)

Hadde jeg sittet for to år siden og visst at prisene gikk såpass mye opp burde jeg brukt sparepengene mine på flere submarinere på den tiden og solgt i dag. Spenningen ligger vel egentlig i at ingen vet hva fremtiden vil føre til.

Jeg tror allikevel at det tryggeste hvis du vil ha en flott klokke du får glede av i mange år og samtidig ha minst mulig risiko på dine sparepenger så er en Rolex sportsmodell i stål det desidert tryggeste valget i den prisklassen du snakker om. Jeg håper uansett selvsagt at du kjøper en klokke du liker og ikke tenker alt for mye på investeringen :)
 
Det artige mellom Rolex og aksjefond er at selv om alt går adundas - så har man tross alt klokka. Med fond etc så har man next-to-nothing.
 
Hver gang jeg hører ordene "klokke" og "investering" i samme setning så tenker jeg på sitatet fra en klokkesamler som jeg ikke husker navnet på: "The only way to make a small stack of money collecting watches, is starting with a large stack".

Noen tidløse klassikere (som de fleste modellene til Rolex, Omega Speedmaster, PP Nautilus osv) vil stige i pris så lenge nyprisen fortsetter oppover. Andre merker som prøver å tilpasse seg trendene, blir avlegs etter få år. Ingen kan spå om fremtiden, og tiden for de skikkelig gode kjøpene er nok forbi med mindre man klarer å fralure noen et arvestykke funnet i en skuff.

Man må heller ikke glemme å regne inn servicekostnadene. Bruker man anbefalte service-intervaller forsvinner jo 10%+ av investeringen i vedlikehold hvert femte år. Og det er hvis man er heldig og ikke smeller investeringen rett i dørkarmen eller mister den på baderomsgulvet.

Det er ikke meningen å være krass her. Jeg skjønner at folk har lyst til å tape så lite penger som mulig på et klokkekjøp. Samtidig er det litt som med gambling: Spiller du med penger du ikke har råd til å tape, klarer du ikke å ha det hyggelig.

Og hyggelig skal det jo være, så gå i hvert fall for Panerai som det virker som tiltaler deg mest. Se gjerne etter et eldre ur hvor noen allerede har tatt det meste av nypris-tapet. ....og forresten: Det finnes en basill som mange som kjøper sin første dyre klokke blir bitt av. Den gir en sykdom som garantert ikke er billig. Ikke like lett å bli hekta på fond, for å si det sånn.
 
Kjøper du deg en gammel Sub med matt skive er du garantert avkastning om du beholder den i et par år eller mer.

PS: Hvis noen har noe slikt for salg er det bare å sende PM;)
 
Det artige mellom Rolex og aksjefond er at selv om alt går adundas - så har man tross alt klokka. Med fond etc så har man next-to-nothing.

Vel - dersom alt går adundas så er det neppe lett å få god pris for sin Rolex, dersom man trenger penger raskt, siden alt nettopp har gått adundas. Samme med fondet - liten verdi. Men venter man noen år til markedene forhåpentligvis har blitt bedre, så kan man igjen få solgt luksusvarer, som feks Rolex, for en god penge. Kanskje fondet har steget tilbake til gamle høyder også.. :)

Men jeg er med det jeg skriver her ikke uenig med deg. Jeg hadde vært langt mer happy over å ha en Rolex på armen enn et fond som har tapt seg 60% :)

Men dette blir en annen diskusjon :)
 
Hver gang jeg hører ordene "klokke" og "investering" i samme setning så tenker jeg på sitatet fra en klokkesamler som jeg ikke husker navnet på: "The only way to make a small stack of money collecting watches, is starting with a large stack".

Noen tidløse klassikere (som de fleste modellene til Rolex, Omega Speedmaster, PP Nautilus osv) vil stige i pris så lenge nyprisen fortsetter oppover. Andre merker som prøver å tilpasse seg trendene, blir avlegs etter få år. Ingen kan spå om fremtiden, og tiden for de skikkelig gode kjøpene er nok forbi med mindre man klarer å fralure noen et arvestykke funnet i en skuff.

Man må heller ikke glemme å regne inn servicekostnadene. Bruker man anbefalte service-intervaller forsvinner jo 10%+ av investeringen i vedlikehold hvert femte år. Og det er hvis man er heldig og ikke smeller investeringen rett i dørkarmen eller mister den på baderomsgulvet.

Det er ikke meningen å være krass her. Jeg skjønner at folk har lyst til å tape så lite penger som mulig på et klokkekjøp. Samtidig er det litt som med gambling: Spiller du med penger du ikke har råd til å tape, klarer du ikke å ha det hyggelig.

Og hyggelig skal det jo være, så gå i hvert fall for Panerai som det virker som tiltaler deg mest. Se gjerne etter et eldre ur hvor noen allerede har tatt det meste av nypris-tapet. ....og forresten: Det finnes en basill som mange som kjøper sin første dyre klokke blir bitt av. Den gir en sykdom som garantert ikke er billig. Ikke like lett å bli hekta på fond, for å si det sånn.

Jeg skrev i et innlegg over at tittelen på tråden er misvisende, i den forstand at jeg ikke primært er på jakt etter et investeringsobjekt som sådan, men heller ønsker å minimere sannsynligheten for et større tap. I åpningsinnlegget skrev jeg at før alle roper Rolex, la oss ha en åpen debatt. Ikke uventet tror jeg flertallet av de som har skrevet innlegg har pekt på Rolex som det sikreste valget.

Likte godt det @Loevhagen skrev over. Dersom fondsmarkedet og klokkemarkedet begge går i dass, har du i det minste klokka. Det er et godt poeng!

Folk har varslet om bobler i finansmarkedet, boligmarkedet og kanskje er det bobledannelser i urmarkedet også? Man kan innvende at boble-varslerne har kjørt sitt budskap i minst dem år nå, hvis vi skal ta utgangspunkt i finanskrisen som målepunkt. Det er ingen boble som sprekker, så what's the big deal?

Gjennom kvantitative lettelser pøser amerikanerne, japanerne og nå også EU penger inn i markedene. Valutakursene fluktuerer mye, hva utgangen vil bli vet ingen. Da er det betryggende å vite at med vedlikehold vil de urene som diskuteres i dag leve en mannsalder og vel så det.

Så et praktisk spørsmål: Jeg skrev i et innlegg over at "jeg får vel forsøke å slå kloa i den beste sub'en jeg kan få for 50 K". Jeg vet ikke så mye om Rolex, jeg har fulgt Panerai mer. Hva er etter din oppfatning og basert på erfaring, med tanke på normalsalgene da, alder/egenskaper jeg kan forvente for 50 000 ved kjøp av Rolex Submariner? Seadweller er vel utenfor budsjett, men jeg liker den også.

Jeg liker ikke så godt åpne lugholes, og jeg synes de nyeste subene er finere enn de eldre. Men det er nå meg.
 
Hver gang jeg hører ordene "klokke" og "investering" i samme setning så tenker jeg på sitatet fra en klokkesamler som jeg ikke husker navnet på: "The only way to make a small stack of money collecting watches, is starting with a large stack".

Noen tidløse klassikere (som de fleste modellene til Rolex, Omega Speedmaster, PP Nautilus osv) vil stige i pris så lenge nyprisen fortsetter oppover. Andre merker som prøver å tilpasse seg trendene, blir avlegs etter få år. Ingen kan spå om fremtiden, og tiden for de skikkelig gode kjøpene er nok forbi med mindre man klarer å fralure noen et arvestykke funnet i en skuff.

Man må heller ikke glemme å regne inn servicekostnadene. Bruker man anbefalte service-intervaller forsvinner jo 10%+ av investeringen i vedlikehold hvert femte år. Og det er hvis man er heldig og ikke smeller investeringen rett i dørkarmen eller mister den på baderomsgulvet.

Det er ikke meningen å være krass her. Jeg skjønner at folk har lyst til å tape så lite penger som mulig på et klokkekjøp. Samtidig er det litt som med gambling: Spiller du med penger du ikke har råd til å tape, klarer du ikke å ha det hyggelig.

Og hyggelig skal det jo være, så gå i hvert fall for Panerai som det virker som tiltaler deg mest. Se gjerne etter et eldre ur hvor noen allerede har tatt det meste av nypris-tapet. ....og forresten: Det finnes en basill som mange som kjøper sin første dyre klokke blir bitt av. Den gir en sykdom som garantert ikke er billig. Ikke like lett å bli hekta på fond, for å si det sånn.

Akkurat det med basiller vet jeg en del om, jeg har vært innom hifi, custombygde datamaskiner, evige oppgraderinger av sykler og foto/fotoutstyr. Klokker er liksom siste stopp før galskapen tar helt overhånd, de som flipper dyre biler med substansielle tap.

Så jeg har tenkt å være edruelig denne gangen, og så må alle kollektivt få kunne gi meg et spark bak dersom dere ser meg flippe klokker med to-måneders mellomrom på markedssidene.
 
Fonder, aksjer alt av det der er bare nummer på datamaskiner: Ikke en gang luft.
Klart det at man foretrekker ofte en solid valuta som kan holdes i hånden sin: Som gull for eksempel.
Jeg har lest xxxxxxxxxxxxxxx ganger her på TS: "Kjøp en Rolex, det er den beste investering... Hvis du liker den ikke kan du alltid selge den fort uten stor tap."
Mange første stor kjøp hos begynnere er Rolex: Og ofte fordi folk er mer opptatt av sine pengene enn gleden de skal oppleve med noen andre klokker.
Når jeg ser alle nykjøpte Rolex som selges på TS bare noen få måneder etter at de kom seg skinnende ut fra butikken, lurer jeg på hva som har motivert disse kjøp i første utgangspunkt: Klokke lidenskapen eller frykten til å tape penger?
Som jeg sagt tidligere: Anonimo til full pris i Norge er bare pengerøyking.
Men det fins mange andre alternativer som er også "gunstige" klokkekjøp: Man må kanskje komme seg ut av den Rolex TS bobble først og fremst...
 
Akkurat det med basiller vet jeg en del om, jeg har vært innom hifi, custombygde datamaskiner, evige oppgraderinger av sykler og foto/fotoutstyr. Klokker er liksom siste stopp før galskapen tar helt overhånd, de som flipper dyre biler med substansielle tap.

Så jeg har tenkt å være edruelig denne gangen, og så må alle kollektivt få kunne gi meg et spark bak dersom dere ser meg flippe klokker med to-måneders mellomrom på markedssidene.

Kjøp en LNIB No date sub for rett under 50k. Da har du i alle fall en flott alroundklokke du kan bruke til alt som du ikke taper penger på. Alterantivet er en litt eldre date modell eller legge noen tusenlapper til i potten for en LNIB.

Mye penger taper du uansett ikke på disse, har vanskelig for å tro at bruktprisen på Rolex Submarinere skal gå i dass over natta :)

Forøvrig er klokkeinteressen den billigste interessen jeg har hatt de siste årene. Penger kommer jeg til å bruke på ting jeg har lyst på uansett, klokker er jo i særklasse den hobbyen jeg har hatt som har vært mest økonomisk. Tenker med grøss på alle de 80k pluss syklene som står og samler støv i garasjen, speilreflekskameraene eller bilene jeg har hatt osv. som har vært rene pengesluk.

I år tar jeg fram den gamle Cerveloen når jeg skal på sykkeltur, bruker samme Garmin GPSen med lavoppløslig skjerm, kameraet jeg kjøpte i 2013 holder i massevis og jeg kjøper heller en sub for pengene jeg har spart. Så sier jeg til dama at jeg aldri har vært mer fornuftig når hun spør om jeg har kjøpt meg ny klokke.
 
Kjøp en LNIB No date sub for rett under 50k. Da har du i alle fall en flott alroundklokke du kan bruke til alt som du ikke taper penger på. Alterantivet er en litt eldre date modell eller legge noen tusenlapper til i potten for en LNIB.

Mye penger taper du uansett ikke på disse, har vanskelig for å tro at bruktprisen på Rolex Submarinere skal gå i dass over natta :)

Forøvrig er klokkeinteressen den billigste interessen jeg har hatt de siste årene. Penger kommer jeg til å bruke på ting jeg har lyst på uansett, klokker er jo i særklasse den hobbyen jeg har hatt som har vært mest økonomisk. Tenker med grøss på alle de 80k pluss syklene som står og samler støv i garasjen, speilreflekskameraene eller bilene jeg har hatt osv. som har vært rene pengesluk.

I år tar jeg fram den gamle Cerveloen når jeg skal på sykkeltur, bruker samme Garmin GPSen med lavoppløslig skjerm, kameraet jeg kjøpte i 2013 holder i massevis og jeg kjøper heller en sub for pengene jeg har spart. Så sier jeg til dama at jeg aldri har vært mer fornuftig når hun spør om jeg har kjøpt meg ny klokke.

Det er der jeg befinner meg også, jeg tror jeg har brukt for en splitter ny Rolex Sea Dweller i PC-komponenter gjennom de siste fem årene, som er halvert i salgsverdi nesten det øyeblikket du går ut av butikkdøra (eller henter pakkene på posten). Sykler også, der er verditapet formidabelt. Når det gjelder foto, er min erfaring at de er kamerahusene du taper på. Linsene mine har holdt seg greit i verdi, basert for hva de går brukt for nå.

Jeg har vært hos Bjerke i dag, og prøvd hhv Rolex Submariner, Rolex Sea Dweller og Panerai PAM 312. I forhold til min smak holder jeg en knapp på PAM'en fortsatt, men SD var en behagelig overraskelse. Den har tyngde og mer presence enn sub'en. Synes jeg da.
 
På meg så virker det som dette med klokker og klokkefabrikat nærmest blir noe religiøs avgudsdyrking for mange folk. Jeg mener at skal man kjøpe seg en dyr klokke så burde man kjøpe det som gir mest for pengene, da kommer man ikke utenom Omega, her noen eksempler:
I prisklassen 40 tusen kan man velge om man vil ha en RLX 14060 eller denne:

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=57099838&searchclickthrough=true&searchQuery=omega

Går man litt opp til 55 tusen kan man få en litt nyere RLX Sub m dato men fortsatt i stål eller man kan handle en som dette :
http://www.dba.dk/herreur-omega-maerke-om/id-94958189/

Gull er gull og stål er fortsatt bare stål og jeg tviler på at stål vil passere gull i pris.

Men smaken er jo som de fleste vet forskjellig..

For min egen del så er grunnen til at jeg kjøper Rolex klokker hovedsaklig at jeg vet at de er enkle å selge videre og at de som regel gir litt overskudd.

Panerai har jeg overhode ikke sansen for i motsetning til mange andre jeg kjenner som er hardcore Paneristi.. Med unntak av gamle modeller fra Panerai. Men jeg mener det koster mer enn det smaker.

Breitling kan være kurant hvis man kjøper de rette modellene brukt og da helst i helgull.

Jeg har desverre ikke råd til å kjøpe nye klokker som taper 50% eller mere i verdi idet man går ut av butikken, så for min del så er dette med klokker hovedsaklig et spørsmål om økonomi og om at jeg hele tiden helst vil oppgradere det jeg har isteden for å gradere det ned.:)

Det samme må jeg si gjelder med alt jeg kjøper uansett om det er biler, motorsykler, sykler, verktøy, fyllepenner, lightere, gitarer, stereoutstyr eller hva det nå skulle være.;)
 
...Jeg mener at skal man kjøpe seg en dyr klokke så burde man kjøpe det som gir mest for pengene, da kommer man ikke utenom Omega...

"Dyr klokke" versus "mest for pengene" er en selvmotsigelse.

Ingen - eller ytterst få - kjøper Omega, Rolex, IWC, Panerai eller noe annet anerkjent merke fordi det er "dyrt" og "gir mest for pengene". Det er inverse parametre.

Kjøp en Seiko, Steinhart, Armida, etc hvis man skal ha mest for pengene.
 
"Dyr klokke" versus "mest for pengene" er en selvmotsigelse.

Ingen - eller ytterst få - kjøper Omega, Rolex, IWC, Panerai eller noe annet anerkjent merke fordi det er "dyrt" og "gir mest for pengene". Det er inverse parametre.

Kjøp en Seiko, Steinhart, Armida, etc hvis man skal ha mest for pengene.

Herlig! Hele debatten oppsummert ;)
 
"Dyr klokke" versus "mest for pengene" er en selvmotsigelse.

Ingen - eller ytterst få - kjøper Omega, Rolex, IWC, Panerai eller noe annet anerkjent merke fordi det er "dyrt" og "gir mest for pengene". Det er inverse parametre.

Kjøp en Seiko, Steinhart, Armida, etc hvis man skal ha mest for pengene.

Endelig får du en klem fra meg:mrgreen: