Leses nå
Die MeisterSinger – Del 1: Pangaea 1Z

Die MeisterSinger – Del 1: Pangaea 1Z

I en bransje hvor «de eldste er eldst» regnes MeisterSinger, grunnlagt i 2001, fortsatt av mange som en nykomling. Tette bånd til gamle tradisjoner og rik historie kan imidlertid være et tveegget sverd, og manglende arv kan oppveies med frie tøyler til å gå i helt egne og nye retninger.

MeisterSinger er i dag godt posisjonert innenfor sin egen nisjé i klokkemarkedet, og på veien har de sanket med seg flere utmerkelser samt åpnet øynene for én-viser ur hos stadig bredere publikum. De nokså enkle én-viser urene er ment som en referanse til fortidens solur og timeglass, men også et nikk til tradisjonelle måleinstrumenter med én viser. Produsenten poengterer også hvordan et én-viser-ur påvirker ens oppfattelse av tid – og i beste fall ha en beroligende effekt.

Samtlige av MeisterSingers klokkemodeller er designet i Tyskland, men ettersom produksjonen skjer i Sveits designeres klokkene «Swiss Made». Selve klokkekolleksjonen sorteres i fire distinkte kategorier: Én-viser-ur uten ekstra funksjoner, én-viser-ur med ekstra funksjoner, tre-viser-ur og dameur.

Elegant og ukomplisert

Først ut i ilden er Pangaea 1Z (veilledende pris kr. 13.990,-) – et én-viser-ur uten ekstra funksjoner som ikke bare er den nyeste i sin kategori, men trolig også den mest elegante. Inspirasjonen bak navnet er trolig åpenbar for mange, men for de av oss som ikke fulgte med i geografitimen er navnet en referanse til Pangea (greske for «all jord»), som er navnet på superkontinentet som eksisterte for omkring 250 millioner år siden før kontinentene ble adskilt til nåværende form.


ANNONSE


Modellen er tilgjengelig med fem ulike urskiver – henholdsvis sort, sort med gullfargede markører, grå antrasitt, elfenben og hvitt (sistnevnte ble valgt som testeksemplar for denne anmeldelsen).

meistersinger_pangaea1z_03

For undertegnede førte urets ukompliserte uttrykk og slanke helpolerte stålkasse til at tankene straks gikk til Nomos, en annen tysk kontemporær klokkeprodusent, men Pangaea skiller seg fra sin sachsiske landsbroder ved et rundere og mer organisk tilsnitt.

Kombinasjonen av en nokså ordinær 40 mm i diameter og et smalt bezel medfører at klokken relativt sett kan virke noe større på håndleddet enn hva diameter skulle tilsi alene. Den blåede viseren er tydelig inspirert av måleinstrumenter, men sammen med de blå og gullfargede tallene og markørene trekkes skiven mer mot enkel eleganse à la IWC Portuguese enn mot det industrielle. Kjedelig? Kanskje i noens øyne, men dersom man misliker minimalisme er MeisterSinger neppe aktuelt i utgangspunktet.

meistersinger_pangaea1z_04

I starten føles selve tidsvisningen meget uvant, men etter et par dagers tilvenning går avlesningen som en drøm. Minste visningsintervall er 5 minutter, men tapet av presisjon i forhold til et mer tradisjonelt ur oppleves i praksis som ubetydelig. Overgangen er med andre ord langt mindre dramatisk enn hva man i utgangspunktet skulle tro.

Hvorvidt denne formen for tidsvisning har den beroligende effekten produsenten skal jeg ikke kommentere, men én-viser-designet er uansett et velkomment friskt pust i en tradisjonspregede klokkeverdenen.

Standard med en ny vri

Den hvite skiven beskyttes av en svakt buet safirkrystall, mens det innfelte glasset på baksiden gir fri innsikt til et selvtrekkende mekanisk Sellita SW-300-1 urverk. Uret finnes også med det mer kjente ETA 2892, men ETAs stadig lavere produksjonstall gir grunn til å tro at Sellita-verket vil være det mest aktuelle for fremtiden. Den reelle forskjellen vil for de aller fleste være ubetydelig. En mer detaljert beskrivelse av urverket finnes blant annet her.

meistersinger_pangaea1z_07

Visuelt sett er den inngraverte og Côtes de Genève-dekorerte rotoren selve midtpunktet, men ellers har urverket samme enkle finish som det standard ETA-urverket det var ment å erstatte. Balansen oscillerer med 28.800 BPH og gangreserven er på 42 timer. Krone og stem føles tight og solid, men den ekstra tyngden ved justering – trolig et direkte resultat av modifisering tilknyttet tidsvisningen – er noe uvant.

I omtrent samme prisklasse som Pangaea 1Z klarer både Nomos og Frederique Constant å levere klokker med in-house urverk, men å forvente et manufakturverk i denne prisklassen faller på sin egen urimelighet.

Rem med rom for forbedring

Pangaea 1Z med hvit skive leveres standard på en cognacfarget «faux croc» skinnrem med enkel stålspenne. Hvorvidt klokken burde kommet med foldespenne er et spørsmål er et spørsmål åpent for diskusjon. Mens enkelte sverger til klassisk spenne på slanke og elegante klokker, tilhører undertegnede leiren som med få unntak foretrekker foldespenne. På den positive siden er spennen preget med MeisterSingers fermata-inspirerte logo og fremstår dessuten som både pen og solid.

meistersinger_pangaea1z_05

Like imponerende er imidlertid ikke skinnremmen, som både er stiv og føles noe billig. Det er beklagelig at MeisterSinger ikke har påspandert uret en bedre skinnrem, noe som trolig ville ha hevet totalinntrykket flere hakk.

Unikt design med relativt bred appell

Alt i alt leverer MeisterSinger en spennende klokke som med sitt unike design skiller seg drastisk fra ur samme i samme prisklasse. Samtidig gir de klassiske elementene en familiæritet som bør sikre en relativt bred appell.

Det unike designet gjør det vanskelig å trekke frem direkte konkurrenter, men samtlige modeller fra Nomos Glashütte og IWC Portofino kan nevnes. Tidsvisningen krever noe tilvenning, men det er ikke akkurat snakk om å bestige Mount Everst.

Remmen imponerer dessverre ikke og en klokke som dette fortjener noe bedre. Heldigvis er dette både enkelt og relativt rimelig å utbedre for kjøper.

meistersinger_pangaea1z_02

 

Takk til MeisterSingers norske distributør, Ryantech AS, for utlån av ur.


ANNONSE


View Comments (2)

Leave a Reply

Your email address will not be published.