Ikke liker jeg skjeletterte klokker og ikke liker jeg gimmick. Denne byr på begge deler.
Om man dykker ned i Zeniths historiske arkiv vil man finne et vell av ulike klokkemodeller og familier. Fremst i pannebrasken er det likevel urverket El Primero, plassert i en klassisk Chronomaster, som står igjen som selve symbolet på klokkemerket med stjernelogoen – og det med god grunn.
De siste ti årene har imidlertid merket gjort et helhjertet forsøk på å bygge flere ben å stå på, med Defy-familien som det moderne, muskuløse og sporty alternativet til de mer klassiske tolkningene merket lenge har behersket. Det har, på relativt kort tid, resultert i et i overkant (les: latterlig høyt) antall modeller, som spenner fra det ganske minimalistiske til det i overkant pompøse. I det minste om min mening teller.
I det som har blitt en litt uoversiktelig jungel av varianter og farger, finnes det imidlertid flere vellykkede medlemmer. Årets nyhet Defy Skyline Skeleton er absolutt blant dem, selv om den byr på både et snev av gimmick og mangler tallskive.
El Primero
For mange er Zenith ensbetydende med urverket El Primero og El Primero ensbetydende med kronograf. Førstnevnte er enda ganske nært sannheten, mens sistnevnte har fått en helt ny betydning de seneste årene, etter at Zenith har valgt å bruke det høyfrekvente urverket også i klokker med normal tidsvisning.
ANNONSE
Begge prinsippene gjør seg gjeldende i Defy Skyline Skeleton, som altså har et El Primero-urverk – nærmere bestemt El Primero 3620, som igjen er en avart av mer velkjente 3600 – som et åpenbart «selling point», samtidig som det leveres helt uten muligheten for tidtaking. Likt sine «uskjeletterte» søsken velger man heller å vise frem frekvensen på 36.000 halvsvingninger i timen, som altså tilsvarer 10 hopp per sekund, ved hjelp av en egen underskive for sekunder, hvor sekundviseren gjør unna én full rotasjon på lynraske 10 sekunder.
Seks fulle runder per minutt kan vanskelig beskrives som noe annet enn gimmick, for å understreke og vise frem El Primero-urverkets høye frekvens. For de som ønsker en tidsavlesning på sekundet ser jeg at det hele må være et mareritt, men etter en uke på håndleddet er det likevel noe fascinerende med den livlige sekundviseren som raser avgårde.
Med sitt åpne design kommer også arkitekturen i El Primero til sin rett, og det er definitivt ikke negativt. Gjennom den skjeletterte skiven (som ikke er helt fjernet, men former et bærende blått mønster i bakkant av viserne) ser man rett inn i mekanikken, som for anledningen også er pyntet med blå farge på de bærende broene. Legg også merke til ganghjulet av silisium, som bryter opp med sin havgrønne farge mellom klokken ni og ti.
De blå fargene kombineres med akkurat nok kontrast på skruer, tannhjul og fjærhus til at designet oppleves både balansert og overraskende lettlest. Resultatet er etter min mening langt bedre enn på tidligere utgaver, for også under Baselworld i 2019 fant man Defy med skjelettert design blant nyhetene fra Zenith. Riktignok den gang da med kasse av keramikk og med et ganske annet urverk på innsiden.
Med på å løfte både lesbarhet og helhetsinntrykk er også de brede og polerte viserne, som byr på selvlysende materiale i senterlinjen. En detalj som hentes opp igjen i timeindeksene og den lille sekundviseren klokken seks. Plasseringen av sistnevnte nederst på tallskiven er også en drastisk forbedring fra standardutgaven, hvor man fant plass klokken ni – og dermed brøt opp symmetrien et hakk for mye for undertegnedes smak.
Muskuløs eleganse
Om man vender oppmerksomheten mot den ytre innpakningen, finner man forventede designelementer fra den moderne Defy-familien. Det betyr en urkasse med klare og definerte kanter, som kombineres med en bezel som er tolvkantet og polert i bunn og sirkulær og børstet på toppen. Ikke helt ulikt mange andre suksessfulle sportsklokker med integrert lenke, men likevel med nok særpreg og historisk forankring til at det fungerer meget godt.
Den integrerte lenken, som enkelt og helt uten verktøy kan byttes ut med gummirem, er også en sentral del av helhetsdesignet. Her klaffer det aller meste, men jeg savner en enda bedre overgang på flankene, hvor lenkens polerte skråkanter får en litt brå stans mot hornene på urkassen. Det er uansett småpirk, som vanskelig kan sies å ødelegge et godt helhetsinntrykk både visuelt og i form av en følelse av kvalitet ved håndtering.
Med en diameter på 41 millimeter og en høyde på 11,6 millimeter er ikke Defy Skyline Skeleton en beskjeden klokke rundt håndleddet. Det betyr likevel ikke at den ikke klarer å opprettholde et godt snev av eleganse, som gjør den velegnet også om invitasjonen sier pyntet antrekk. For de med nett omkrets rundt armen vil nok likevel klokken oppleves som ganske voksen, og da kanskje spesielt i høyden, selv om jeg personlig ikke finner den verken topptung eller for bulkete til å skli greit under mansjetten.
Bærekomforten som sådan må også kunne sies å være høyst akseptabel og helt opp mot direkte god, på begge de medfølgende alternativene. Savnet etter mikrojustering på både lenken og foldespennen til gummiremmen er likevel til stede, om enn ikke i voldsomt stor grad. Det hadde uansett vært velkomment når man ønsker å finne en helt perfekt fit.
Med urverket synlig fra ansiktssiden er kanskje innsynet gjennom safirglasset i baklokket mindre viktig enn i utgaver med normal tallskive. Likevel ønsker man jo å kunne studere mekanikken også fra denne siden, som seg hør og bør. Med forbehold om at eksemplaret jeg har lånt er en prototype, virker det imidlertid som om Zenith burde spandert på seg noen lag med anti-refleksbehandling av glasset, da innsynet rett og slett oppleves litt slørete.
Bak refleksjonene ser man uansett en pen stjerneformet rotor, formet som selskapet logo og utført i passende blå farge, som står for jobben med å trekke opp hovedfjæren. Med det vakre innsynet fra fremsiden havner uansett både denne og baksiden av urverket litt i skyggen, men noe annet hadde strengt tatt overrasket.
Avsluttende tanker
Det er ingen hemmelighet at mitt forhold til Zenith kan beskrives som både følelsesfullt og turbulent. Selskapet kan kunsten å briljere, med eksempler som Zenith Chronomaster Revival, men har samtidig stresset avgårde for å definere retningen til øvrige familier, med Defy som verstingen.
Defy Skyline Skeleton er imidlertid en meget vellykket og direkte kul variant fra den moderne familien. Her kombineres både urverk og design på en røff og akkurat breial nok måte til at det fungerer utmerket. Resultatet skiller seg dermed ut i mengden, samtidig som det byr på masse mekanisk glede og finesse, krydret med en god dose selvtillit.
Om den blå utgaven blir for fargefull finnes også modellen med langt mer nedtonende sorte elementer. Uansett variant får du blant de mest vellykkede medlemmene av både moderne Zenith og Defy, til en pris (137.000 kroner i skrivende stund) som i dagens marked nesten må kunne omtales som fornuftig. Det er neppe den første klokken du kjøper, men om de tradisjonelle alternativene allerede er på plass, kan fort Defy Skyline Skeleton være verdt en nærmere titt. For om skjeletterte klokker appellerer, utfordrer jeg deg til å finne et kulere alternativ i samme prisklasse.
ANNONSE
