Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Leses nå
Reisebrev fra Geneva Watch Days – del 2

Reisebrev fra Geneva Watch Days – del 2

Ikke bare uoppnåelig haute horlogerie.

Studerer man listen over deltakende merker på Geneva Watch Days, finner man både to og ti som ikke er representert her hjemme. Det skyldes først og fremst at dette er klokker av (sky)høy horologisk klasse, med ofte tilsvarende (sky)høy pris, som gjør de uoppnåelige for de aller fleste av oss.

Geneva Watch Days Pavillion. Bilde: Jørgen Erdahl

Det gjør utvilsomt arrangementet til en skikkelig fest for klokkeinteresserte, hvor vanvittige prestasjoner innen mekanikk og finish kan beundres på nært hold. Det er både inspirerende og lærerikt. Likevel er det fint at arrangementet også har klart å knytte til seg merker som kjennetegnes av sitt fokus på kvalitet til overkommelig pris.

Jeg tok turen til tre av merkene, som alle klarer å utmerke seg positivt i det vanskelige mellomsegmentet.

Maurice Lacroix

Som nevnt i første del av reisebrevet, er Geneva Watch Days en desentralisert messe, hvor merkenes presentasjoner gjøres på ulike steder i Genève. Maurice Lacroix hadde tatt inn på det sjarmerende Hôtel Eastwest – og gjort det om til sitt eget lille episenter. Her traff jeg Theo fra Optura, som er importøren av merket til blant annet Norge. Ettersom han varta opp med både mat og drikke, samt en presentasjon på norsk, var det duket for en trivelig time med titting på merkets nyheter.

Like før messen ble sparket i gang, ble Aikon Urban Tribe sluppet. En klokke, som med sin helgraverte kasse og lenke, er tydelig myntet på den yngre og kule generasjonen kjøpere. Det hele akkompagnert i reklamematerialet av en steingæern parisianer, Simon Nogueira, hvis hobby er å klatre opp fasaden på bygninger uten sikring. En litt dristig person å ha som ambassadør spør du meg – men som trolig fanger oppmerksomheten hos Generasjon Z.

Resultatet er absolutt ikke i min gate, men det spørs om Maurice Lacroix bryr seg. For undertegnede har (med god margin) bikka over i gruppen «gretne gamle gubber». Jeg innrømmer imidlertid lett at den lasergraverte dekoren er meget godt gjennomført, med Aikon som et passende lerret til prosjektet. Gitt oppmerksomheten denne fikk fra det øvrige pressekorpset, tror jeg også de 500 eksemplarene vil forsvinne raskt fra butikkhyllene.

Utover Urban Tribe har Aikon-serien også fått andre nyheter å vise til. En gråskivet variant høres kanskje kjedelig ut, men opplevdes bemerkelsesverdig tiltalende på hånden. Det samme kan sies den nye Aikon Venturer i bronse med sort skive, som jeg også tror vil bli godt mottatt. Motefargen grønn blir nå å finne i standardkolleksjonen, for de som ønsker litt sommerlig punch med seg inn i den mørke årstiden, mens en rosé/rosa-skivet utgave fort kan bli en favoritt, og da ikke bare hos damene. En fargesprek kronograf-variant, Sprint, ble også sluppet, uten at jeg evnet å ta bilde av den.

Observante lesere vil også se at Maurice Lacroix har sluppet nye gummiremmer til den populære serien. Disse frisker opp, passer modellen utmerket og vil garantert bli populære til bruk på badestranda eller ved annen sportslig aktivitet.

Med de siste års voldsomme fokus på Aikon og Aikon Venturer – som bruker innkjøpt mekanikk på innsiden – er det lett å glemme at Maurice Lacroix også har en del egenproduserte urverk å by på. Disse finner du først og fremst i en del mer avanserte og eller ekstravagante klokker, primært innen Masterpiece-familien, men også i Aikon Master Grand Date som ble sluppet i april.

Under mitt besøk var både den og den ganske nye utgaven av Masterpiece Gravity tilgjengelig for en nærmere titt. Klokker som neppe er førstegangskjøp, men myntet på de med en kjærlighet for merket – og som ønsker seg noe som skiller seg ut i mengden.

Klokkene deler en likhet i layout, med det store synlige balansehjulet, selv om de benytter ulike urverk på innsiden. Resultatet er både annerledes, fascinerende og relativt velgjort, uten at jeg tror dette forventes å bli storselgere. Mer er det nok instrumenter for å vise teknisk kompetanse og know-how.

Frederique Constant

En liten halvtime fra sentrum av Genève finner du den lille byen og kommunen Plan-les-Ouates. Et område, som på tross av sin relativt frodige natur og idylliske omgivelser, nok er mest kjent for sitt rikholdige industriområde. Her finner du et utall ulike fabrikklokaler, lagerbygninger og hovedkvarter for kjente merker som Ralph Lauren, Clarins, L’Occitane, Vacheron Constantin og Piaget, for ikke å glemme de gigantiske bygningene til Rolex og Patek Philippe, som ligger vegg i vegg. Fire-fem steinkast unna finner du også fabrikken til Frederique Constant, som først ble bygget i 2006 og som senere er ytterligere utvidet.

Frederique Constants manufaktur i Plan-les-Ouates. Bilde: Jørgen Erdahl

Presentasjon av nyheter var således lagt til egne lokaler, så etter en ganske kort (men jæ*** kostbar) taxitur, var jeg på plass utenfor den grå bygningen hvor selskapet gjør brorparten av produksjon, testing og montering.

Som en del av programmet var jeg booka inn på en såkalt «workshop», hvor montering av urverk stod på menyen. Under kyndig veiledning av urmakeren Roland, imponerte jeg (meg selv) og fikk satt sammen urverket med både månefase og automatisk opptrekk til fungerende tilstand. Slike ting er alltid morsomt for lekfolk (les: amatører) som meg selv, hvor man fort får ny eller bedre innsikt rundt både mekanikk og finish. Roland virket også greit fornøyd med nordmannen, selv om han ikke nevnte noe om fremtidige jobbmuligheter.

Etter en god time og to med montering av urverk, bar det videre til presentasjon av nyhetene som Frederique Constant har kommet med den siste perioden (og som snart kommer – følg med). Dette inkluderte de to nye Highlife Skeleton, så vel som Slimline Monolithic Manufacture – hvor den tradisjonelle balansen er byttet ut med en oscillator av silisium.

Førstnevnte er en utvidelse av den relanserte Highlife-kolleksjonen, som vi fikk presentert i september i fjor. Allerede ved introduksjonen inneholdt den flere ulike utgaver, som «open heart» og evighetskalender. Disse skjeletterte-variantene blir hittil nyeste tilskudd og kommer i enten stål eller i gråsort PVD-behandlet stål.

Den litt uvanlige skjeletteringen spiller på basemodellens skivedesign, som har omrisset av en jordklode preget i skiven. Det uttrykket videreføres ved hjelp av urverkets broer og resultatet er, vel, litt uvanlig. Det appellerer kanskje ikke helt til egen smak, men jeg klarer ikke helt å mislike det heller, for klokkene har noe tiltalende ved seg. Utførelsen og finish på både skivedetaljer og urverk er også meget bra – og ærlig talt får ikke Frederique Constant nok oppmerksomhet for kvaliteten de leverer i mellomklassen, i det minste her hjemme i Norge.

Interessant nok var det også å se den nyutviklede oscillatoren av silisium. Med en vibrasjonshastighet på 40 Hz er det et bemerkelsesverdig skue. Det er kanskje ikke tradisjonelt klokkemakeri, men det er fortsatt en ny løsning for en helmekanisk klokke, som potensielt kan levere høy nøyaktighet og lang gangreserve. Representanten fra selskapet forklarte meg for eksempel at man ved bruk av samme hovedfjær kunne doble gangreserven med den nye løsningen. Det er både fascinerende og imponerende, men hvorvidt en oscillator i silisium er noe man ønsker seg (tross fordelene) er imidlertid langt mer usikkert, som Jon Henrik også skrev i sitt førsteinntrykk.

Ettersom Frederique Constant i første omgang valgte å bruke silisiums-oscillatoren i noen meget klassiske Slimline-modeller, havnet det fort litt utenfor den typiske norske smaken. Ettersom den nye patenten har samme størrelse som sine klassiske motparter skal man likevel ikke se bort fra at disse raskt kan dukke opp i andre kolleksjonsfamilier.

Etter en titt på klokkene var det også en rask titt på det lille museet som er satt opp i den nyeste delen av fabrikkbygningen. Her kan man få et innblikk i Frederique Constant, Alpina og Ateliers deMonaco historier og kolleksjoner. Museet skal visstnok også være åpent for besøkende, men da trolig mot forhåndsbestilling.

Som en digresjon kan det også nevnes at jeg samme ettermiddag fikk en lengre prat med salgsdirektøren for Europa, hvor jeg uttrykte at merkets tilstedeværelse i norske butikker er under enhver kritikk. Heldigvis var han ikke uenig. For der merket tidligere har vært vel klassisk i sitt design, tror jeg introduksjonen av Highlife-kolleksjonen kan være nøkkelen for at manges øyne åpnes litt for Frederique Constant. For en del av klokkene som leveres imponerer – og ikke minst kommer det flere godbiter utover høsten.

Oris

Tilbake på Beau Rivage i sentrum av byen, fant jeg frem til Oris. Merket har virkelig fått vind i seilene og har blitt en entusiastfavoritt som høster mye oppmerksomhet også her i Norge. Det har medført et ganske omfattende lanseringstempo, men for Geneva Watch Days hadde merket (heldigvis) konsentrert seg om de to nyhetene som Jon Henrik nylig omtalte; Aquis Date Upcycle og Big Crown ProPilot Rega Fleet L.E.

Aquis Date Upcycle i 41,5 mm. Bilde: Jørgen Erdahl

Resultatet er ulikt det meste vi har sett tidligere, hvor hver skive får et unikt mønster basert på plasten som benyttes. Oris’ representant forklarte at de ikke la noen føringer eller annet på mønster, så de ulike klokkene kan variere ganske mye i utseende. Verdt å merke seg er likevel at utgaven i 41,5 millimeter har et bakgrunnsbelegg i en ganske mørk blåtone, mens den mindre varianten har en lysere rødlig variant. Det gjør at man får en viss likhet innad i kolleksjonsfamilien, hvor den 36,5 millimeter store utgaven kanskje må sies å ha en litt mer feminin fargetone.

Heldigvis forsøker ikke Oris i å selge inn at skiver på noen centimeter skal redde planeten som sådan, men viser til at klokkene mer er et symbol på arbeidet som gjøres med å bli klimanøytrale, samt at man gir oppmerksomhet til problemet med plastavfall i verden.

Valget om å ikke bruke sitt eget kaliber 400 på innsiden var også bevisst, og jeg ble forklart at de ønsket at modellen skulle være både en innstegsmodell og en oppnåelig modell for de som ønsket den i samlingen. Det er sikkert et fornuftig valg, for klokkene blir i mitt hode litt som en kuriositet å regne. En samtalestarter, uten at jeg kan si at det blir voldsomt elegant eller allsidig.

Den andre nyheten er samarbeidsklokken med den sveitsiske ekvivalenten av Luftambulansen, Rega. En organisasjon som nyter stor respekt i alpelandet, med svært mange «medlemmer». Deres arbeid med redning (under alle mulige forhold) og transport av skadde/sårede/syke er imponerende arbeid, så samarbeidet føles relativt forståelig for en sveitsisk produsent.

Big Crown ProPilot Rega Fleet L.E. Bilde: Jørgen Erdahl

Klokken i seg selv imponerte meg også «in the metal». Den grå «gunmetal»-kassen er valgt for å ikke gi gjenskinn/refleksjoner, mens god lesbarhet, GMT-funksjon og pulsometer-bezelen er alle meget vel gjennomført og etter ønske fra pilotene. Samarbeidet blir heller ikke overtydelig før man snur klokken rundt. Det gjør det til en seriøs «verktøyklokke» og ikke noe som oppleves som et simpelt reklameprodukt.

Baksiden preges av Regas ulike fartøyer (21 helikoptre og fly). En detalj jeg kanskje ikke helt forstod da pressemeldingen kom, men Oris forklarte at det hadde vært et stort ønske fra Regas piloter/ansatte. Det gjør det mulig å matche klokke med fartøyet de har et forhold til, mens det for andre kanskje vil være mindre viktig hvilken «tailnumber» man har fått tak i. Produksjonen vil være 100 eksemplarer av hver, så 2100 klokker totalt.

Ulike baksider, hvor de forskjellige flyene og helikoptrene får 100 eksemplarer hver. Bilde: Jørgen Erdahl

Med klokken leveres både en sort skinnrem og en rød gummirem, med foldespenne i samme PVD-behandlede stål som urkassen. Quick-shift gjør at man enkelt kan bytte rem, men man må likevel frem med det medfølgende verktøyet for å flytte spennen over. Kanskje hadde det vært enda mer brukervennlig å inkludere to spenner, men det hadde nok samtidig presset prisen litt oppover.

Den «umulige» mellomklassen

Flere jeg snakket med viste til at norsk kjøpekraft gjorde det enda vanskeligere å lykkes i «den umulige mellomklassen» i Norge, sammenlignet med mange andre steder. Ofte vil dyrere alternativer, med mer kjente merkenavn på skiven, gå seirende ut av duellen.

Om kvalitet for pengene er viktig, tør jeg likevel påstå at alle disse tre merkene bør være på radaren. De leverer ulikt, men jevnt over produkter som bør appellere på både pris og utførelse.

Støtt oss videre!
Tidssonen tror på frivillig støtte fra de som har glede av oss.
Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her!