Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Leses nå
Mitt klokkeår: Eivind «Edzilla»

Mitt klokkeår: Eivind «Edzilla»

Edzillas refleksjoner rundt året som har vært og året som kommer.

Gå heller ikke glipp av Jørgens årsavslutning her.

Året oppsummert med høydepunkter og nedturer

2020 starter virkelig godt på mange måter. Jeg blir utnevnt til Community Manager på Tidssonen, og har med det mange store planer for å ta GTG-ene til et nytt nivå.

Første store begivenhet er på Chitra House den 17. januar. Sammen med Grand Seiko inviterer Tidssonen på en grandaften dedikert til det japanske merket. En kveld jeg vil se tilbake på med et stort smil, hvor vi fikk ta og føle på noe av det ypperste Grand Seiko har å tilby. I tillegg var noen virkelig sjeldne mesterverk som Credor Minute Repeater, Sonnerie og Eichi II fløyet inn for anledningen.

En kveld med Grand Seiko: Ordstyrer Nicolai Giil, Jon Henrik Haraldsen, Bjørn Bergh (Optura) og Takao Chiba (Seiko Watch Corporation).

Bare noen få dager senere er jeg på visning hos nye Tidemann Luxury Watches ved Tom Andre Tidemann, som har fått agentur på Moritz Grossmann. Dette er ett merke jeg har hatt kjennskap til i noen år, og har stor respekt for.

When Ed met Ed: Januar er fortsatt ikke over, og et nytt event skjer i regi av at Urmaker Bjerke har startet med H. Moser & Cie. En annet klokkemerke jeg har stor respekt for, og har prøvd flere ganger hos William & Son i London. Dessverre måtte sistnevnte stenge dørene for godt tidligere i år.

Eventet blir holdt på Grand Hotel, og Edouard Meylan som er CEO i H. Moser & Cie, har tatt med seg omtrent hele klokkekatalogen og merkets salgssjef på besøk til Norge. En herlig kveld med mingling, småprat med likesinnede og nye bekjentskaper.

Så til ildprøven for Watches Get Together. 13. februar inviterte Watches Get Together x Urmaker Bjerke en gjeng med klokkeentusiaster fra Tidssonens forum. En helaften med klokkeprat, mingling, pils og pizza, samt testing av ulike merker og modeller. Til og med selveste Halvor Bjerke hadde satt av tid til oss denne kvelden. Et virkelig vellykket intimevent som var tiltenkt å bli et referansepunkt for kommende GTG-er.

12. mars inntreffer hardt og brutalt, og alle planer for kommende aktiviteter blir lagt på is. Den planlagte Watches GTG x Thune som skulle arrangeres den 19. mars blir kansellert, og det samme blir påskeferien til Brighton. Flere mottok de kommende uker permitteringsvarsel fra sine arbeidsgivere, og undertegnede var intet unntak. Ett år som hadde startet så bra, hadde fått seg en kraftig slagside. Men dette fikk samtidig meg til å tenke; hva er det virkelig som er viktig i livet, og hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda bedre?

Mine virkelige store lidenskaper har i mange år vært, foruten klokker, god mat, drikke og reise. Når man ikke får reist, så kan man heller fokusere på å lage disse «matreisene» hjemme sammen med kone og barn. Så de neste ukene ble det felles frokost, felles lunsj når skolen hadde hjemmeundervisning, samt middag som hele familien hjelper til med å lage og deretter nyter i fellesskap.

Mars og april gikk med til å rusle mye rundt å lytte til forskjellige podcaster, og sykkelen ble flittig brukt til å transportere kortreist og lokal mat. Brukte mye tid – kanskje for mye – på å chatte med likesinnede nyfrelste fans av independents, og fikk tatt en del digitale GTG-er.

Hot Wheels.

I starten av august får jeg en hyggelig telefon fra Urmaker Bjerke. Lanseringen som i mine øyne er årets beste, har kommet til meg. Tudor Black Bay 58 Blue har truffet med det aller, aller meste. 39 mm og slank kasse, silkematt blå skive, null fauxtina eller gilt. Smale deilige lugs og chamfering, bezelinnlegg av aluminium og fravær av kronebeskytter. Det eneste jeg ønsker å pirke på er lenkens falske nagler – men noen småting må man vel ha lov til kunne få kritisere.

Sommeren kom og gikk temmelig fort. TS Drives #2 var en fin happening jeg ser tilbake med gode minner hvor alt klaffet foruten noe dårlig vær – men det setter ingen stopper for at man kan ha det hyggelig.

Høsten startet med at jeg gikk tilbake til skolebenken. Rettere sagt hos Kulinarisk Akademi for å studere vin. Eksamen ble avholdt og jeg kan ikke huske sist jeg var så spent på resultatet. 80 prosent rett må sies å være bra når man gjennomfører studiene på en langhelg.

November kommer, og Urmaker Bjerke inviterer til visning av A. Lange & Söhne. Med alle smittetiltak iverksatt, tar jeg med meg min gode kamerat for å se på noe av det gjeveste av det gjeveste som Lange har i produksjon. Herman, som er butikksjef på Urmaker Bjerke i Nedre Slottsgate, har gjort klart et visningsrom for oss. Det som gjør kanskje størst innrykk denne dagen, er hvor perfekt 1815 Chronograph er. Man skal aldri, jeg gjentar (også for meg selv), aldri dømme en klokke før man både har sett den med egne øyne, og har tatt på den med egne hender.

I slutten av november kommer en ny telefon fra en hyggelig dame hos Urmaker Bjerke. Nå hadde endelig en etterlengtet klokke kommet med mitt navn på. Nå hadde BLNR endelig fått seg en storebror – den beryktede BLRO. Å se disse to side om side er noe spesielt. Hvorfor den ene er mer populær enn den andre kan diskuteres, men jeg liker de begge særdeles godt. Nå har også Rolex nesten (bare nesten) fått til fargene skikkelig på «Pepsi».

BLNR og BLRO.

Store deler av resten av året går med til å reflektere over egen samling, og egne interesser. Hva er det som betyr noe for meg, hvor skal jeg og hva er min gnist i livet? Man kan ikke yte maksimalt og prestere godt om man ikke gjør det med lidenskap og kunnskap. Disse to henger også sammen. Fortell meg om en dyktig kokk som ikke elsker jobben sin.

Dette skjedde med meg som entusiast

For min del så har jeg innsett at min vei og vilje med min klokkeinteresse og samling er å fokusere mer på independents. Per dags dato har jeg to F.P. Journe. Chronomètre Bleu fra 2015, og Tourbillon TN fra 2007. Det spørs om ikke Bleu må ut av samlingen når jeg omsider får kjøpt min AkriviA som jeg venter på.

Bleu har på mange måter gjort sitt – den har fått meg til å sjanse på noe helt nytt. Hvor mange Bleu var det i Norge i mai 2015? Eller rettere sagt, hvor mange F.P. Journe og haute horlogerie fra mindre uavhengige urmakere var det egentlig? Jeg var ikke den som åpnet opp døra, men med Chronomètre Bleu fulgte jeg hjertet og ikke fornuften.

Kapittelet jeg nå skriver med min reise sammen med AkriviA, Rexhep og Xhevdet Rexhepi, føler jeg er vel så spennende. Kanskje mer spennende siden den klokken som de nå tegner er til meg, og ikke til noen andre. Kanskje får jeg initialene mine på verket, eller et spesielt nummer. Det jeg vet er at jeg har noe stort i vente, et kunstverk som Jean-Pierre Hagmann har vært med å lage. Dette blir også hans siste prosjekt nå som han skal ferdigstille produksjonen av kassene til Chronomètre Contemporain Series 2.

Med Rexhep Rexhepi i Genève.

Dette ser jeg frem til i 2021

Jeg ser frem til et godt 2021 hvor vi kan samles til GTG i regi av Watches Get Together/Tidssonen, med forskjellige urmakere, forhandlere, importører og produsenter på programmet. Ser frem til å bli bedre kjent med flere av dere, og få dratt på den skisserte studieturen til Sveits. 2021 blir også det året jeg må finne ut av hva jeg vil med mitt profesjonelle liv.

Avslutningsvis vil jeg takke alle som har fulgt min tråd Høstdepresjon her på Tidssonen i år. Jeg vet at jeg ikke har vært like produktiv som tidligere, og har til tider delt mer på Instagram enn i tråden. Men jeg er uansett takknemlig for det gode vennskapet vi har på forumet. Uten dere så hadde jeg nok ikke vært like ivrig og engasjert hva angår klokker.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år, og måtte 2021 bli tidenes år for oss alle!

Støtt oss videre!
Tidssonen tror på frivillig støtte fra de som har glede av oss.
Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her!