De 4 hjulene som tidligere lå på rad og rekke er nå satt inn i urverket etter beste evne. Den lille kloben (?) er deretter plassert over - og da var det viktig å sjekke flere ganger før man dro til noen skruer at de spant lett og ledig mot hverandre uten problemer. Til min store overraskelse og glede gjorde de nettopp det
Grei fremgang i dag - så unner oss en liten oppdatering til
Sperrhaka fikk seg en dæsj (vi snakker über-lite) olje:
Husker ikke lengre hva disse to hjulene her heter, men de er oljet på rette steder og deretter satt på plass:
For øvrig er alle stenhullene oljet for smooooth (les liten/ingen) friksjon.
Som en generell betraktning, og med fullstendig viten om faren for en "jinx" - vil jeg si at det generelt ser mye renere og bedre ut nå enn da vi demonterte. Hjulene glir lett og lekent mot hverandre, og foreløpig ser det greit ut. Når det er sagt, er det så klart ingen garanti for at det "plutselig" begynner å gå igjen bare fordi jeg har demonert, vasket og montert - men hvem vet.... Fingers crossed!
PS: Er dette så langt "barneskolelære" for de fleste her inne, eller er det noe å lære for andre enn meg selv ved å skrive/lese denne?
Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre dette men har feiget unna, har likevel et håp om at jeg skal ta sjansen og bare sette igang. Har en Certina DS fra 60-tallet som kan passe til dette.
Gleder meg til fortsettelsen, spaninga er ikkje til å halda ut.
Interessant!
Jeg er nettopp ferdig med å montere sammen mitt ETA 6498 prosjekt. Urverket syntes å mangle smøring på noen steder, noe som viste seg å stemme.
Jeg brukte mest tid på brua til gaffelen. Forsikret meg om at akslingene var plassert riktig før jeg trekte til skruene, slik at ingenting ble knekt.