Interessant Marineklokke, med original kasse og norsk historie!
Disse ble benyttet av alle tre tyske forsvarsgrener i 2VK, men det ser ut til at Kriegsmarine var de eneste som merket selve urskiven. I det hele tatt ser det ut til at Marinen likte å merke sine ur... Armbåndsurene har hvit skive og «KM» på skiven, dekksurene/ skipsklokkene hadde ørn med «M».
Litt om disse (fra Knirim.de):
Jeg har også et slikt «Funkeruhr», dog en annen modell, og med en noe annen historie. Om jeg hadde jobbet i VG, hadde tittelen på dette innlegget vært «-
Svigermor ga meg et Nazi-ur!».
Svigermor vet at jeg liker både klokker og fly, og på en lokal auksjon kjøpte hun dette, som ble solgt som «Flyklokke». Det er for så vidt ikke så langt fra sannheten, siden lignende ur ble montert i cockpit. Det ser ut som denne modellen begynte som et cockpit-ur, og senere ble benyttet på landjorden, mens cockpit-urene ble oppdatert til mer moderne stil ( som det KM-uret vist over).
Stilen her peker mer mot tyve-.tredve talls Jugend , mer enn den «Bauhaus-inspirerte» funksjonelle stilen som preger førtitalls urene.
Skadet i kant av frontglasset, og godt brukt. Men, verket var faktisk i god stand og går greit etter en service.
Mitt eksemplar ble solgt som kun ur. Når de ikke er montert i kasse eller panel er det ikke innlysende hvordan en skal åpne uret. Denne har dessverre tydelige merker av at noen har prøvd å brekke opp kassen på feil sted. Heldigvis kun kosmetisk skade.
Tydelig merket «Heereseigentum», Kienzle, og 1937. Merkelig nok, ser det ut til at serienummeret har blitt korrigert. I bunnen av kassen er det stemplet et svakt rødt "Wa-merke", merking fra Wehrmacht.
Jeg fant ut at det faktisk selges nylagde kasser etter originale mål!

Ny kasse, i bøk fra Bavaria, fant veien til Stavanger. Før krigen var kassene vanligvis lakkert, etter hvert ble de malt i standard «Feldgrau». For min 1937-modell valgte jeg da lakk. Min hjemmelakkering ble ikke helt 100%, men god nok. Pusset lett over i etterkant for rette effekten.
Etter krigen ble mange slike klokker «sivilisert», ved at uret ble satt inn i et nytt, sivilt, kabinett. Derfor er det mange ur som mangler kasse.
Men, produksjonen av militære ur i samme design fortsatte, etterkrigsur er merket "Bundeswehr" på innsiden.
Originalt hadde kassen to "metallføtter" som kunne vippes ut og holde klokken stabil på ujevnt underlag. Et skinnfutteral for beskyttelse under transport var også originalt utstyr, sjelden i dag.
Etter en service går uret helt greit, og passer fint i skrivestua på hytta i sommersesongen. Vinteren tilbringer den på skrivepulten hjemme.
Kienzle og Junghans var de største produsentene av slike «Borduhr». Ser ut som 10 juveler og 8-dagers verk var standard. Med tiden satser jeg på å ha hele samlingen, slik som denne karen.
Samme type ur, med innfesting for bruk som cockpit-ur (tidlig (venstre) og sen krigsutgave):