Godtfolk!
Jeg er en fyr, halvveis til nitti, bosatt meget sentralt på Østlandet. Jobber som offiser i Forsvaret og er lidenskapelig opptatt av bil og jernbane. I tillegg har jeg alltid vært fascinert av klokker og har tydelige minner fra samtlige jeg har eid oppigjennom.
Som alle andre gutter som vokste opp på 70-tallet begynte det med Timex og DBS Apache. Timex'en er dessverre forlengst tapt. Det samme er en digital Quali (?) med solcellepanel og en Citizen med to rektangulære knapper på fronten under LCD-panelet. Disse knappene gjorde det mulig å sette "verdensrekord" i start/stopp av stoppeklokka.
Da Citizen-klokka takket for seg på midten av 80-tallet fikk jeg en gammel Recta av bestefattern. Denne har jeg enda, og den holder fortsatt tiden.
Deretter ble det en Puma med kronograf som jeg la fra meg under håndvask i et jernbaneverksted etter å ha jobbet på et lokomotiv. Siden har ingen sett den.
Kjøpte for noen år siden en Festina 16177/6 fordi jeg liker oransje og fordi jeg syntes den så tøff ut. I tillegg har den en artig "alarmkomplikasjon" som aktiveres ved å dra i en knott på venstre side.
Etter å ha ryddet i etterlatenskapene til bestefattern tok jeg til meg en Pulsar Quartz som den dag i dag tiltaler meg med sin rene urskive med tydelige tall. Selv om den ikke er av høyverdig sort har nettopp denne klokka bidratt til å stake ut kursen for min interesse for enkle og ikke for store klokker med arabiske tall.
Som man ser glimrer automatiske ur med sitt fravær, og slik kan det jo ikke være. Som en slags ventepølse til økonomien tillater en passende Rolex og/eller Omega, har jeg latt meg begeistre av Seiko 5. Til en svært ubetydelig pris får man her en forsmak på hvordan det søte livet med en automat på armen kan bli. Som offiser i de væpnede styrker måtte det jo bli en SNK805K2 i vakkert olivengrønn! Og det er neppe den siste Seikoen jeg anskaffer.
For ikke mange ukene siden ga min far meg en gammel Omega Seamaster Cosmic han kjøpte for ei krone på et loppemarked for mer enn ti år siden. Denne er for tiden til service og bytte av glass hos en formodentlig kompetent urmaker. Jeg er så imponert over den lille rakkeren at jeg spontanbestemte meg for at min vintage-samling skal dreie seg om disse monobloc-urene i alle slags utgaver, urverk og valører.
Og nå gjenstår det bare å se om iPad kan erstatte PC til litt mer komplisert arbeid enn ukritisk surfing...
