Hva leser dere om dagen?

693EF0EC-7EF2-439E-8FAE-4999D4BF006D.jpeg
 

-Jeg bestilte et par eksemplarer av denne da jeg opererte som, øh, limet som bandt den desillusjonerte tekniske avdelingen sammen med den grunnløse optimismen til laget over.

Etter å ha gitt en prosjektleder et lite foredrag av typen 'et par kvelder med denne og du vil i mye større grad forstå hvilke utfordringer det fører med seg i vår ende når man 'bare' skal endre litt på et prosjekt som er godt i gang, sendte jeg hen på dør med et eksemplar og et løfte/trussel om å stille et par spørsmål knyttet til innholdet neste måned.

Det ble dessverre ingen ubetinget suksess, for det lot til at lærdommen de tok fra den langt på vei var 'Ingeniører bruker altfor mye tid på å rette feil, så det må kuttes ned på timene de får bruke til det'

Akk.
 
Det går i god gammeldags smusslektyre her:

DSC_4181.JPG


Fikk 'A Confederacy of Dunces' i posten i dag. Forrige gang jeg leste den, var en regnfull sommerdag da jeg var sytten, og jeg lo så jeg kjente gangsperren i mellomgulvet dagen etter.

Veldig spent på om den er like hysterisk nå som jeg pusher femti.

Jeg leste Tåpenes sammensvergelse som den heter på norsk for noen år siden og det var litt hit and miss; skjønte at det skulle være morsomt men syntes ikke at det var morsomt. Mulig jeg må prøve igjen...
 
Jeg leste Tåpenes sammensvergelse som den heter på norsk for noen år siden og det var litt hit and miss; skjønte at det skulle være morsomt men syntes ikke at det var morsomt. Mulig jeg må prøve igjen...

Det som langt på vei gjorde boken for meg dengang da, om hukommelsen holder, er det ellevilt forskrudde selvbildet til (anti)helten - det var veldig lett å le med i alle de pinlige episodene og tenke at joda, man kjente da eller hadde hørt om noen som var like langt inni sin egen boble - og unntaksvis var man vel kanskje litt inni en selv... Ikke for det, han er vel bare den mest forskrudde av dem - det er jo ikke et menneske i vater i hele boken.

Apropos Jack London - biblioteket her hjemme ga bort et tilsynelatende nesten ulest sett av hans samlede verker i høst, så nå står det på hylla og venter på at jeg skal få lest mer enn Når Villdyret Våkner (som jeg har lest et par-tre ganger oppigjennom, men det har liksom aldri blitt til at jeg har fått lest noe mer London, så...)

Det får bli et prosjekt for julen. Fyr i peisen, ungene i seng, en god dose whisky og bind I oppslått i fanget. @Smokeless , har du eventuelt noen forslag til steder man kan begynne for å bli ansporet til å lese mer? 'Livsgnisten'?
 
Jack Londons samlede verker må være et trillebårlass, for han skrev mye! For å være ærlig leser jeg veldig i rykk og napp og mest i ferier, men det bruker å hjelpe å starte med noe lett og så ta det derfra. Sånn sett er JL sikkerstikk med gode historier.
 
Akkurat fått disse to i hus, så nå blir det litt lesing i romjula dersom værmeldingene slår til.
Den første handler om JWTs markedsføring av Rolex på 40- , 50-, og 60- tallet. I innledningen er den en tur innom Norge, hvor en av hovedpersonene, Giles Hampden Montagu-Pollock vokste opp.

Den andre er en lettlest oversikt over andres arbeid, med 50 sider fotnoter og referanser. Den starter med Beatlesfrisyrer, og er innom både vintage Rolex og Cartier på veien. Mange sitater à la "Taste is entirely a Middle Class concern. The Lower Class don't have it and the Upper Class don't need it".
1671960786496.png
 
  • Liker
Reaksjoner: darkcho
Ikke så lystig påskelitteratur. Interessant (og til dels deprimerende) tilbakeblikk på det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
Om jeg ikke tar feil så var nummeret av henrettede i Norge på hele 1800 tallet lavere enn krigsoppgjøret etter andre verdenskrig. Den gjeldende lov i fredstid på 1800 tallet sa at man skulle ha dødsstraff for de mest alvorlige forbrytelser, men samtidig hadde kongen anledning til å gi benådning, som ble gitt i de fleste tilfeller.

Et eksempel var Gjest Baardsen, sogningen som er mest kjent for å ha rømt fra fengsel og fangenskap hele 57 ganger. I løpet av karrieren klarte han å få på seg to dødsdommer, som ble benådet av kongen. Etter at myndighetene bestemte etter siste dom at han skulle overflyttes fra Bergenhus til Akershus festning ble det ingen rømming. Etter 18 år der ble han fri og døde i 1849 mens han skjenkte seg i en kneipe i Hollendergaten i Bergen.

Jeg er enig i hva man kom frem til i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
 
  • Liker
Reaksjoner: SantaMonica
Om jeg ikke tar feil så var nummeret av henrettede i Norge på hele 1800 tallet lavere enn krigsoppgjøret etter andre verdenskrig. Den gjeldende lov i fredstid på 1800 tallet sa at man skulle ha dødsstraff for de mest alvorlige forbrytelser, men samtidig hadde kongen anledning til å gi benådning, som ble gitt i de fleste tilfeller.

Et eksempel var Gjest Baardsen, sogningen som er mest kjent for å ha rømt fra fengsel og fangenskap hele 57 ganger. I løpet av karrieren klarte han å få på seg to dødsdommer, som ble benådet av kongen. Etter at myndighetene bestemte etter siste dom at han skulle overflyttes fra Bergenhus til Akershus festning ble det ingen rømming. Etter 18 år der ble han fri og døde i 1849 mens han skjenkte seg i en kneipe i Hollendergaten i Bergen.

Jeg er enig i hva man kom frem til i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
Interessant sammenligning, var ikke klar over at det var såpass få som ble henrettet på 1800-tallet. Var temmelig steile fronter i 1945-46 mellom tilhengere og motstandere av dødsstraff, men tilhengerne var i klart flertall.