De glemte klokkers uke.

Tusen takk :smile: Som resten av dere er jeg vant til at klokker ikke akkurat er et sikkert engasjerende tema for smalltalk, så å kunne legge ut så mye til positiv respons er en god opplevelse. Å skrive bok var et smigrende forslag, men jeg har nok hverken klokkesamling eller -kunnskap tilstrekkelig nok til et slikt prosjekt. Reim: jeg kjenner bevegelsene kun når jeg holder klokken i hånden, ikke når den er på håndleddet.

Tirsdag. 17. mai: Det har vært en fin dag for gamle Norge, men for mine gamle klokker har nasjonaldagen ikke vært noen fest. Planen var å pynte bunaden med et pent Elgin lommeur av jernbanetypen, men da jeg skulle pusse det med sølvklut i dag morges falt det i gulvet, og timeviseren løsnet. Da jeg skulle feste den igjen, glapp verktøyet og viseren brakk. "Unngå urmakerarbeid like etter å ha blitt vekket av saluttkanon, mens kona maser om å hjelpe med beltestakken og før du har drukket kaffe" er min nye leveregel. Heldigvis har jeg visere i reserve, men kvoten for ødeleggelse av gamle gjenstander var allerede brukt opp for dagen. Elginen ble liggende og vise timer i boksen, og jeg får heller skrive om jernbaneur en annen gang. Istedet ble det dette lommeuret:

P5170963.jpg


P5170959.jpg


Om det kan jeg si følgende: Jeg aner ikke hvem som har produsert det. Jeg vet ikke hvem som har laget verket. Jeg vet ikke hvem som har eid det før eller hvorfor det ligger i min klokkeboks, men har en vag erindring om at det var del av en dårlig byttehandel. Klokken er på mange måter den rake motsetning til jernbaneurene med sine fantastiske verk i beskjedne kasser - dette uret har hånddekorert jegerkasse i 14k gull, men urskiven og det enkle og grovt utseende verket er ikke noe å heise flagget for.

P5170965.jpg


P5170967.jpg


Holdt tiden gjorde det imidlertid, og tapte kun to sekunder fra barnetoget ble avsluttet kl 1030 til borgertoget startet kl 1600. Det er like imponerende som det antall iskremer ungene satte til livs i samme periode.

P5170955.jpg


Da alle gjester hadde gått og barna passivisert foran fjernsynet, ble bunaden lagt bort og TS-Natoen funnet frem. Den ble satt på en Seamaster 600, et pent ur med håndopptrukket verk i 600-serien. Uret kjøpte jeg ca 1994 av en selger på Vestkanttorget som gikk under det Andebyklingende navnet "Klokke-Roy".

P5170980.jpg


For ikke å skjemme ut den flotte remmen vasket jeg klokken med en mild klokkerens og forsiktig bruk av vann på klut. Ikke forsiktig nok, viste det seg. Da jeg skulle fotografere observerte jeg det som den observante leser allerede har observert, nemlig at det er dugg på innsiden av glasset. Det er en klar indikasjon på at eieren er en idiot. "Ikke rens klokker med champagnepromille" er min andre nye leveregel.

P5170974.jpg


Det ble derfor ikke noe bilde av verket. Klokken ligger nå med utskrudd krone på badegulvet for å tørke. Som kompensasjon for mishandlingen skal det bli renset og smørt av en profesjonell i morgen. Jeg vurderte å sette TS-remmen på en annen klokke, men valgte i et for dagen utypisk klokt øyeblikk å gå klokkeløs resten av kvelden for ikke å ødelegge noe mer. Godnatt.
 
Hahahaha!!
Lo så jeg ristet da jeg leste det siste innlegget ditt, Hopalong. Kjerringa trodde jeg hadde tørna helt og da hun så at jeg var på "det forbaskede klokkeforumet" igjen, gikk hun og la seg uten så mye som et godnattkyss ;)
 
Hahahaha!!
Lo så jeg ristet da jeg leste det siste innlegget ditt, Hopalong. Kjerringa trodde jeg hadde tørna helt og da hun så at jeg var på "det forbaskede klokkeforumet" igjen, gikk hun og la seg uten så mye som et godnattkyss ;)

hehe, lyder kjent...
 
Haha, god start på arbeidsdagen å lese om dine glemte, Hopalong! Men den Omegaen ser da vitterlig ut til å ha litt smale lugs for den rød-hvit-blås 20mm?
 
Du gir oss veldig mye glede med denne tråden, Hopalong!
Tusen takk!:D
 
Takk :) Du har rett i at remmen er litt for bred, Krille, men det så faktisk bedre ut på armen enn på bildene.

Onsdag: Før kvartsteknologoen ble utviklet, var det flere varianter av urverk drevet av elektrisk strøm. Amerikanske fabrikker ledet lenge denne utviklingen. Løsningene man valgte for å få energien i batteriene over til å måle tid fulgte i hovedsak to linjer: En løsning var å bruke strøm for å gi magnetiske impulser til et balansehjul. Noen verk hadde en coil festet på balansen, andre hadde fastmontert coil og en balanse med jerninnlegg. Problemet med begge disse løsningene var behovet for mekaniske kontaktbrytere som ble relativt fort slitt. Da man etterhvert erstattet bryterne med transistorer fikk man en helt annen driftssikkerhet.

En annen løsning var å bruke stemmegaffel. Det er en fascinerende oppfinnelse presentert av Bulova i sine "Accutron" i 1960, og utviklet av sveistseren Max Hetzel. Hjertet i et slikt verk er en gaffelliknende bøyle som ved hjelp av strøm holdes i konstant vibrasjon. De fleste har rundt 300 vibrasjoner pr sekund. Vibrasjonene blir overført til et hjul med mikroskopiske tenner, som igjen driver ganghjulene. Resultatet er et for den tiden enestående nøyaktig verk. Bulova garanterte for at klokkene deres skulle ha et maksimalt avvik på to sekunder i døgnet eller ett minutt pr måned. Stemmegaffelurets revolusjonerende nøyaktighet og pålitelighet gjorde disse til selvsagte valg for NASA – astronautene hadde nok Omega på armen, men alle klokker og tidsmålere i romfartøyet var merket Bulova.

Max Hetzel sluttet etter hvert hos Bulova og arbeidet videre med stemmegaffelverk for andre. Bulova-elskere er kanskje ikke enige, men de beste verkene kom nok etter hvert fra sveistiske Ebauches SA (ESA) – en av forløperne til ETA. Disse verkene ble brukt av mange urfabrikker, deriblant Tissot i modellserien “Tissonic”. Han laget også det enestående “Omegasonic” for Omega, med en gaffel som vibrerer med 720hz, men som kun ble produsert i et par år før kvartsverkene tok over det hele.

P5180052.jpg


Mitt Tissot har et ESA 9162. Som alle stemmegaffelur beveger sekundviseren seg helt flytende over skiven. Holder man øret inntil er det ingen tikkelyder, men derimot en høyfrekvent summing. Det høres som om klokken inneholder en liten kraftstasjon. Noen ganger kan lyden komme i ressonnans og bli virkelig høy og ubehagelig. Min lokale urmaker, som fikk utdannelse på disse verkene i Sveits på sekstitallet og gjerne snakker om dem i timevis dersom ingen stanser ham, forteller at noen fikk resonnans i bilen slik at de måtte ha klokken i lommen på kjøretur.

P5180056.jpg


Uret går nøyaktig omtrent som et kvartsverk, men det bruker langt mer strøm. I reklamen ble lovet at batteriene skulle holde i rundt 16 måneder, men min klokke stopper etter omtrent halvparten. Klokken kjøpte jeg på en av avisannonserundene rundt år 2000. Som bildene viser er både kasse og skive i pen stand, men pakningen til baklokket er smuldret bort og må skiftes. Klokken hadde ikke vært igang på minst fem år, men startet øyeblikkelig da jeg satte inn nytt batteri i forrige uke og har gått helt nøyaktig etterpå. Det er en morsom klokke å ha i samlingen, selv om den sjelden blir brukt.

P5180041.jpg


Så hva skjedde med Bulova? De var rundt 1970 et stort internasjonalt navn, med mange fabrikker og klokker for hele prissegmentet. De fulgte godt med på utviklingen av kvartsverk og var faktisk det første merket som solgte kvartsur i USA. Imidlertid var de for sent ute da hele verden skulle ha digitalur –salget stupte, selskapet ble solgt og solgt igjen, og er i dag eid av Citizen. Tilbake til gamle høyder har de aldri klart å komme. Bulovas stemmegaffellogo står i dag på kvartsdrevne Harley-Davidson-klokker og Accutron-ur med mekaniske ETA-verk.

PS: Hvis mine høyst ufaglærte elektroniske beskrivelser er altfor upresise, håper jeg noen av forumets mange realfaglærte gir beskjed.:) En grundigere innføring i virkemåten finnes her.
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher
Først og fremst tror jeg du på alle mulige måter sterkt overvurderer hvilken kompetanse og kunnskap man faktisk trenger for å skrive en godt illustrert bok laget for å ligge på et kaffebord.

Nå er det dog engang ofte slik at virkelig gode ikke-fiction forfattere gjerne ikke vet at de verken er gode eller har noe å dele med omverdenen som omverdenen faktisk er interessert i.

Som sagt er nok dette en nisje, men kunnskapen din er mer enn dyp nok og skrivestilen mer enn underholdene nok for å lage et selgbart produkt.

Det morsome er jo strengt tatt at du sannsynligvis fint kunne gjort dette i en måned i denne tråden, kopiert innholdet til cafepress og voilá - en selvutgitt-on-demand bok som flere av oss her inne ville kjøpt ;).

Det overnevnte kan, og bør, du ser på som en positiv kommentar til også de siste innleggene som er like underholdende og gode som de tidligere.
 
Om du ikke ser det likt å skrive klokkebok Hopalong, er det sikkert mange dagkirurgiske enheter som kunne trenge å få oppdatert sine vasektomibrosjyrer...:D
 
Synes du leverer godt hver dag her nå :) Innleggen inneholder jo både klokke, klokkehistorie og litt annen historie, meget spennede, og jeg gleder meg til å lese hver kveld :) Keep it comming ;)
 
Storartet tråd! Fikk på nytt lyst på en nydelig stemmegaffel-Bulova jeg lurte litt på men slo i fra meg. Selger har den ennå. Hm.....
 
Supert innlegg som vanlig, bøyer meg i støvet. :) Jeg har hørt at stemmegaffelverk er litt enten eller, de gode går og går, mens de dårlige er nærmest umilig å få skikk på (og disse er i flertall), er det også din erfaring?
 
Takk for skryt. Og eple! :) Jeg bare dette stemmegaffeluret, og det går veldig godt. Den lokale urmakeren mener Bulovas verk kunne være svært vanskelige å regulere, mens de senere ESA-verkene var vesentlig forbedret og hadde få driftsproblemer.

Torsdag: Et kjennetegn på en seriøs samler er en viss retning og fokus i samlingen. Går man gjennom mine klokker er det selv med stor velvilje vanskelig å betegne det som noe mer enn en haug med ur. Jeg har stor respekt for mennesker som kan opparbeide samlinger med tematisk dybde og bredde, men alle mine forsøk på slikt har stort sett strandet etter at første klokke var innkjøpt. Uansett hvor interessant et tema er, vil et valg av samlefokus alltid innebære at man velger bort andre ur som er like interessante, og det har jeg innsett at jeg ikke får til.

Et av de fåfengte forsøkene var planen om å konsentrere meg om ur med mekanisk alarm. Det er et overkommelig, interessant og passe utilgjengelig samleområde, med mange flotte ur. Jeg laget liste over forskjellige ur jeg skulle lete etter, med prioritert rekkefølge, og så for meg en livslang hobby. Femten år senere har jeg to klokker med mekanisk alarm. Dette er en av dem:

P5191013.jpg


Som med de fleste andre horologiske oppfinnelser er det flere fabrikanter som krever æren for å ha laget den første mekaniske alarm. Men de første som laget et alarmverk for armbåndsur som fungerte godt var Vulcain. Deres modell “Cricket” med alarm var en stor suksess, spesielt i USA. President Truman brukte en slik, men først da en pressekonferanse med Eisenhower ble avbrutt av alarmen fra hans Cricket og dette ble rapportert av journalistene, ble klokkene virkelig populære. Vulcain så markedføringsmulighetene i dette og klokken ble etterhvert kjent som "The Presidents watch". Johnson brukte Cricket som gaver til besøkende statsledere. Ser man på gamle bilder av spesielt Eisenhower, Johnson og Nixon er det lett å kjenne igjen Cricketen. Vulcain gikk over ende i kvartsrevolusjonen og merkenavnet ble kjøpt opp av Bernard Fleury i 2000. En helt ny serie med klokker, basert på egne Vulcain-verk, ble presentert i Basel for noen år siden. I forsøk på å gjenerobre presidentstatusen ga fabrikken en spesiallaget Cricket til Obama ved innsettelsen.

Alarmur ble og blir også produsert av andre. JLC og et par andre har egne verk, men de fleste kjøpte alarmverk fra produsenten A. Schild (AS) som idag er en del av ETA. Det mest kjente og brukte verket var 1475, med manuelt opptrekk og uten dato. Det skal ha blitt produsert i over 750 000 eksemplarer fra introduksjonen i 1954 til det ble erstattet av en modernisert variant i 1970. AS 1475 sitter også i mitt ur. Den separate alarmfjæren trekkes med den øverste kronen, og stilles og aktiveres med kronen trukket ut. Fullt opptrukket varer alarmen 13 sekunder. I motsetning den behagelige ringingen fra min JLC, lager denne en hissig, metallisk vibrerende lyd, garantert til å vekke opp alle i rommet og skremme vettet av folk på kino dersom man har glemt å deaktivere.

P5191003.jpg


Ulyden skapes av en liten hammer som slår frenetisk på en tapp på innsiden av baklokket. Hammeren er oppe til høyre på bildet. Baklokket er todelt, antakelig for å skape mer resonans.

P5191002.jpg


Bucherer er en kjent urhandlerkjede, med flotte butikker i mange av Europas storbyer. I tillegg til å føre de store merkene, har de i mange år solgt ur med eget navn. De har også hatt spesialmodeller av andre merker – en kanskje mindre kjent variant enn Tiffany-Rolex er Rolexer med Bucherer på skiven. Mitt ur ble kjøpt av en brukthandler i New York da jeg var på bryllupsreise i 1998, i skuffelse over at han ikke hadde noen Memovox.

P5190984.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher