Takk for hyggelige tilbakemeldinger 
Lørdag: Idag har værgudene ladet opp til 17. mai og latt regnet øse ned. Jeg har vært på tur med bikkjene i uværet, og skutt noen runder på lerduebanen. Dagens ur måtte derfor være en litt tøff variant: Omega Seamaster Cosmic.
Siden Omega introduserte Seamasterlinjen i 1948 har de produsert et hodepinefremkallende antall varianter, fra små enkle dressur til kraftige submarinerkonkurrenter. Mange av dem er forsynt med verk i Omegas berømte 5-serie; verk som fremdeles er noe av det beste som har kommet fra den fabrikken. Det er egentlig litt merkelig at disse urene idag kan kjøpes svært billig, mens endel av konkurrentene bare stiger i pris. Litt av grunnen er nok at de finnes i store antall, men kanhende skyldes det også at de mange variantene bidrar til at Seamasterene ikke har en klar nok identitet.
Omega laget på førtitallet et firkantet månefaseur med betegnelsen Cosmic. Da Speedmasteren ble plukket ut som astronautklokke valgte fabrikken å gjenopplive navnet for å utnytte romsuksessen. Seamaster Cosmic kom på markedet sent på sekstitallet, og finnes i varianter med håndopptrekk og automatikk, stål, gull eller gull på stål, med eller uten cyclops mv. Kassen er tydelig inspirert av Rados modell Diastar. Det mest særegne med klokken er at kassen er uten baklokk. Tilgang til verket er derfor kun fra skivesiden. Senere kom en Cosmic 2000 med mer tradisjonell kasseform og daydate-funksjon.
Jeg har sett dem både med Omega-lenke og Omega-rem, men er ikke sikker på om de ble levert med rem originalt. Min har en elastisk lenke som var populær på syttitallet og årsak til at de fleste i bestefargenerasjonen mangler hår på venstre håndledd. Den har Omegas egne automatiske verk 552, og klokken er produsert i mitt fødeår 1969. Kassen bærer preg av bruk, men er i god stand og aldri polert. Den sølvfargede skiven skinner pent og er uten merker, mens glasset burde vært skiftet.
Pakningene er nok gamle, men et par vanndråper klarte den fint:
Jeg kjøpte klokken etter å ha satt annonse i regionsavisen etter mekaniske ur. En av dem som ringte hadde misforstått, og da jeg møtte opp hos ham ville han selge meg en Timex eller noe slikt. Lett frustrert over bomturen spurte jeg om han ikke hadde en eldre klokke noe sted. "Tja, jeg har jo konfirmasjonsklokken som jeg bruker når jeg jobber i hagen og slikt, men den gamle driten er vel ikke noe å ha på." Etter en tur i boden kom han tilbake med Cosmicen, lett malingflekket, og jeg måtte nesten true ham til å ta imot to hundre kroner for den. Det lett hoderystende uttrykket hans har jeg sett mange ganger senere.
Lørdag: Idag har værgudene ladet opp til 17. mai og latt regnet øse ned. Jeg har vært på tur med bikkjene i uværet, og skutt noen runder på lerduebanen. Dagens ur måtte derfor være en litt tøff variant: Omega Seamaster Cosmic.
Siden Omega introduserte Seamasterlinjen i 1948 har de produsert et hodepinefremkallende antall varianter, fra små enkle dressur til kraftige submarinerkonkurrenter. Mange av dem er forsynt med verk i Omegas berømte 5-serie; verk som fremdeles er noe av det beste som har kommet fra den fabrikken. Det er egentlig litt merkelig at disse urene idag kan kjøpes svært billig, mens endel av konkurrentene bare stiger i pris. Litt av grunnen er nok at de finnes i store antall, men kanhende skyldes det også at de mange variantene bidrar til at Seamasterene ikke har en klar nok identitet.
Omega laget på førtitallet et firkantet månefaseur med betegnelsen Cosmic. Da Speedmasteren ble plukket ut som astronautklokke valgte fabrikken å gjenopplive navnet for å utnytte romsuksessen. Seamaster Cosmic kom på markedet sent på sekstitallet, og finnes i varianter med håndopptrekk og automatikk, stål, gull eller gull på stål, med eller uten cyclops mv. Kassen er tydelig inspirert av Rados modell Diastar. Det mest særegne med klokken er at kassen er uten baklokk. Tilgang til verket er derfor kun fra skivesiden. Senere kom en Cosmic 2000 med mer tradisjonell kasseform og daydate-funksjon.
Jeg har sett dem både med Omega-lenke og Omega-rem, men er ikke sikker på om de ble levert med rem originalt. Min har en elastisk lenke som var populær på syttitallet og årsak til at de fleste i bestefargenerasjonen mangler hår på venstre håndledd. Den har Omegas egne automatiske verk 552, og klokken er produsert i mitt fødeår 1969. Kassen bærer preg av bruk, men er i god stand og aldri polert. Den sølvfargede skiven skinner pent og er uten merker, mens glasset burde vært skiftet.
Pakningene er nok gamle, men et par vanndråper klarte den fint:
Jeg kjøpte klokken etter å ha satt annonse i regionsavisen etter mekaniske ur. En av dem som ringte hadde misforstått, og da jeg møtte opp hos ham ville han selge meg en Timex eller noe slikt. Lett frustrert over bomturen spurte jeg om han ikke hadde en eldre klokke noe sted. "Tja, jeg har jo konfirmasjonsklokken som jeg bruker når jeg jobber i hagen og slikt, men den gamle driten er vel ikke noe å ha på." Etter en tur i boden kom han tilbake med Cosmicen, lett malingflekket, og jeg måtte nesten true ham til å ta imot to hundre kroner for den. Det lett hoderystende uttrykket hans har jeg sett mange ganger senere.
