Tusen takk :smile: Som resten av dere er jeg vant til at klokker ikke akkurat er et sikkert engasjerende tema for smalltalk, så å kunne legge ut så mye til positiv respons er en god opplevelse. Å skrive bok var et smigrende forslag, men jeg har nok hverken klokkesamling eller -kunnskap tilstrekkelig nok til et slikt prosjekt. Reim: jeg kjenner bevegelsene kun når jeg holder klokken i hånden, ikke når den er på håndleddet.
Tirsdag. 17. mai: Det har vært en fin dag for gamle Norge, men for mine gamle klokker har nasjonaldagen ikke vært noen fest. Planen var å pynte bunaden med et pent Elgin lommeur av jernbanetypen, men da jeg skulle pusse det med sølvklut i dag morges falt det i gulvet, og timeviseren løsnet. Da jeg skulle feste den igjen, glapp verktøyet og viseren brakk. "Unngå urmakerarbeid like etter å ha blitt vekket av saluttkanon, mens kona maser om å hjelpe med beltestakken og før du har drukket kaffe" er min nye leveregel. Heldigvis har jeg visere i reserve, men kvoten for ødeleggelse av gamle gjenstander var allerede brukt opp for dagen. Elginen ble liggende og vise timer i boksen, og jeg får heller skrive om jernbaneur en annen gang. Istedet ble det dette lommeuret:
Om det kan jeg si følgende: Jeg aner ikke hvem som har produsert det. Jeg vet ikke hvem som har laget verket. Jeg vet ikke hvem som har eid det før eller hvorfor det ligger i min klokkeboks, men har en vag erindring om at det var del av en dårlig byttehandel. Klokken er på mange måter den rake motsetning til jernbaneurene med sine fantastiske verk i beskjedne kasser - dette uret har hånddekorert jegerkasse i 14k gull, men urskiven og det enkle og grovt utseende verket er ikke noe å heise flagget for.
Holdt tiden gjorde det imidlertid, og tapte kun to sekunder fra barnetoget ble avsluttet kl 1030 til borgertoget startet kl 1600. Det er like imponerende som det antall iskremer ungene satte til livs i samme periode.
Da alle gjester hadde gått og barna passivisert foran fjernsynet, ble bunaden lagt bort og TS-Natoen funnet frem. Den ble satt på en Seamaster 600, et pent ur med håndopptrukket verk i 600-serien. Uret kjøpte jeg ca 1994 av en selger på Vestkanttorget som gikk under det Andebyklingende navnet "Klokke-Roy".
For ikke å skjemme ut den flotte remmen vasket jeg klokken med en mild klokkerens og forsiktig bruk av vann på klut. Ikke forsiktig nok, viste det seg. Da jeg skulle fotografere observerte jeg det som den observante leser allerede har observert, nemlig at det er dugg på innsiden av glasset. Det er en klar indikasjon på at eieren er en idiot. "Ikke rens klokker med champagnepromille" er min andre nye leveregel.
Det ble derfor ikke noe bilde av verket. Klokken ligger nå med utskrudd krone på badegulvet for å tørke. Som kompensasjon for mishandlingen skal det bli renset og smørt av en profesjonell i morgen. Jeg vurderte å sette TS-remmen på en annen klokke, men valgte i et for dagen utypisk klokt øyeblikk å gå klokkeløs resten av kvelden for ikke å ødelegge noe mer. Godnatt.
Tirsdag. 17. mai: Det har vært en fin dag for gamle Norge, men for mine gamle klokker har nasjonaldagen ikke vært noen fest. Planen var å pynte bunaden med et pent Elgin lommeur av jernbanetypen, men da jeg skulle pusse det med sølvklut i dag morges falt det i gulvet, og timeviseren løsnet. Da jeg skulle feste den igjen, glapp verktøyet og viseren brakk. "Unngå urmakerarbeid like etter å ha blitt vekket av saluttkanon, mens kona maser om å hjelpe med beltestakken og før du har drukket kaffe" er min nye leveregel. Heldigvis har jeg visere i reserve, men kvoten for ødeleggelse av gamle gjenstander var allerede brukt opp for dagen. Elginen ble liggende og vise timer i boksen, og jeg får heller skrive om jernbaneur en annen gang. Istedet ble det dette lommeuret:
Om det kan jeg si følgende: Jeg aner ikke hvem som har produsert det. Jeg vet ikke hvem som har laget verket. Jeg vet ikke hvem som har eid det før eller hvorfor det ligger i min klokkeboks, men har en vag erindring om at det var del av en dårlig byttehandel. Klokken er på mange måter den rake motsetning til jernbaneurene med sine fantastiske verk i beskjedne kasser - dette uret har hånddekorert jegerkasse i 14k gull, men urskiven og det enkle og grovt utseende verket er ikke noe å heise flagget for.
Holdt tiden gjorde det imidlertid, og tapte kun to sekunder fra barnetoget ble avsluttet kl 1030 til borgertoget startet kl 1600. Det er like imponerende som det antall iskremer ungene satte til livs i samme periode.
Da alle gjester hadde gått og barna passivisert foran fjernsynet, ble bunaden lagt bort og TS-Natoen funnet frem. Den ble satt på en Seamaster 600, et pent ur med håndopptrukket verk i 600-serien. Uret kjøpte jeg ca 1994 av en selger på Vestkanttorget som gikk under det Andebyklingende navnet "Klokke-Roy".
For ikke å skjemme ut den flotte remmen vasket jeg klokken med en mild klokkerens og forsiktig bruk av vann på klut. Ikke forsiktig nok, viste det seg. Da jeg skulle fotografere observerte jeg det som den observante leser allerede har observert, nemlig at det er dugg på innsiden av glasset. Det er en klar indikasjon på at eieren er en idiot. "Ikke rens klokker med champagnepromille" er min andre nye leveregel.
Det ble derfor ikke noe bilde av verket. Klokken ligger nå med utskrudd krone på badegulvet for å tørke. Som kompensasjon for mishandlingen skal det bli renset og smørt av en profesjonell i morgen. Jeg vurderte å sette TS-remmen på en annen klokke, men valgte i et for dagen utypisk klokt øyeblikk å gå klokkeløs resten av kvelden for ikke å ødelegge noe mer. Godnatt.
