De glemte klokkers uke.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :)

Lørdag: Idag har værgudene ladet opp til 17. mai og latt regnet øse ned. Jeg har vært på tur med bikkjene i uværet, og skutt noen runder på lerduebanen. Dagens ur måtte derfor være en litt tøff variant: Omega Seamaster Cosmic.

P5149558.jpg


Siden Omega introduserte Seamasterlinjen i 1948 har de produsert et hodepinefremkallende antall varianter, fra små enkle dressur til kraftige submarinerkonkurrenter. Mange av dem er forsynt med verk i Omegas berømte 5-serie; verk som fremdeles er noe av det beste som har kommet fra den fabrikken. Det er egentlig litt merkelig at disse urene idag kan kjøpes svært billig, mens endel av konkurrentene bare stiger i pris. Litt av grunnen er nok at de finnes i store antall, men kanhende skyldes det også at de mange variantene bidrar til at Seamasterene ikke har en klar nok identitet.

Omega laget på førtitallet et firkantet månefaseur med betegnelsen Cosmic. Da Speedmasteren ble plukket ut som astronautklokke valgte fabrikken å gjenopplive navnet for å utnytte romsuksessen. Seamaster Cosmic kom på markedet sent på sekstitallet, og finnes i varianter med håndopptrekk og automatikk, stål, gull eller gull på stål, med eller uten cyclops mv. Kassen er tydelig inspirert av Rados modell Diastar. Det mest særegne med klokken er at kassen er uten baklokk. Tilgang til verket er derfor kun fra skivesiden. Senere kom en Cosmic 2000 med mer tradisjonell kasseform og daydate-funksjon.

P5149562.jpg


Jeg har sett dem både med Omega-lenke og Omega-rem, men er ikke sikker på om de ble levert med rem originalt. Min har en elastisk lenke som var populær på syttitallet og årsak til at de fleste i bestefargenerasjonen mangler hår på venstre håndledd. Den har Omegas egne automatiske verk 552, og klokken er produsert i mitt fødeår 1969. Kassen bærer preg av bruk, men er i god stand og aldri polert. Den sølvfargede skiven skinner pent og er uten merker, mens glasset burde vært skiftet.

Pakningene er nok gamle, men et par vanndråper klarte den fint:

P5140886.jpg


Jeg kjøpte klokken etter å ha satt annonse i regionsavisen etter mekaniske ur. En av dem som ringte hadde misforstått, og da jeg møtte opp hos ham ville han selge meg en Timex eller noe slikt. Lett frustrert over bomturen spurte jeg om han ikke hadde en eldre klokke noe sted. "Tja, jeg har jo konfirmasjonsklokken som jeg bruker når jeg jobber i hagen og slikt, men den gamle driten er vel ikke noe å ha på." Etter en tur i boden kom han tilbake med Cosmicen, lett malingflekket, og jeg måtte nesten true ham til å ta imot to hundre kroner for den. Det lett hoderystende uttrykket hans har jeg sett mange ganger senere.
 
Du er fenomennal, Hopalong!
Tråden "Hopalongs ur" har jeg lagt inn blant "Favoritter", den får jeg aldri nok av. Ser med glede og spenning frem til neste helg allerede - keep it coming :)
 
Helt enig, Chr.
En av de kjekkeste trådene å lese på veldig veldig lenge. :D
 
Takk for svært hyggelige tilbakemeldinger. Slikt inspirerer til å skrive mer :D

Søndag: Heuer, etablert av Edouard Heuer 1860, er et merke mange klokkesamlere er opptatt av. Hovedgrunnen til det er nok fabrikkens enestående historie med kronografer. Helt fra fabrikken i 1880 som den aller første begynte med serieproduksjon av kronografer, var navnet synonymt med slike ur - og etterhvert også med sportsgrenenene hvor kronografene ble brukt.

Men Heuer laget også andre typer. Klokken som har vært på armen min idag har ikke kronograf, men derimot kalenderfunksjon. Dag og måned vises i hvert sitt vindu, mens datoen presenteres av en egen viser. Å stille uret er en litt komplisert operasjon som jeg ikke begynte på idag, men datoen er riktig.

P5159565.jpg


Verket er automatisk av hammer- eller bumpertypen. Fjæren trekkes av en hammerliknende vekt som beveger seg i halvsirkel mellom to stoppfjærer. Det er en forløper til dagens fullsvingende rotorverk, og var den første typen automatisk opptrekk som fungerte tilfredsstillende. Oppfinner og patenteier var engelskmannen John Harwood. Hammerautomatikk var dominerende fra tyvetallet og de neste tiår, men utpå femtitallet var de mer effektive rotorverkene blitt så mye bedre at de fleste produsenter gikk over til slike.

P5159573.jpg

Verket i min klokke er signert Heuer, men jeg vet ikke om de har produsert det. Den ellers nokså komplette oversikten hos Ranfft opplistet ingen hammerautomatiske fra Heuer: http://www.ranfft.de/cgi-bin/bidfun-db.cgi?10&ranfft&&2uswk
Jeg finner imidlertid ingen stempler eller merker fra andre fabrikker i mitt ur. Kanskje noen av Heuerkjennerne her inne vet noe om dette?

Kassen er gullbelagt stål, og gullet er temmelig tynnslitt på ørene og langs kanten. Det gir uret et nokså slitent uttrykk. Det forsterkes av en uoriginal krone, endel riper og hakk på hele kassen, og et verk som skriker etter rens. Men skiven er relativt pen og trekker opp inntrykket. Såvidt jeg har kunnet finne ut er klokken produsert engang mellom 1945 og 1955, så det skulle egentlig bare mangle at det ikke var litt slitt.

P5159570.jpg


Jeg husker ikke hvordan jeg ble eier av klokken, og kan heller ikke huske å ha båret det en hel dag tidligere. Derfor synes jeg det fortjente å bli med på topptur i godværet idag.

P5150904.jpg
 
Det har han. Med kjennskap til størrelsen på hopalongs klokkeskap overrasker det meg at trådens tittel ikke er "De glemte klokkers halvår".

Genial tråd og morsom ide. Jeg gleder meg historien om tidenes rimeligste Oyster ( dersom den er i kategorien glemt).
 
Som jeg nevnte tidligere; dette er og blir en kjempe tråd :) Veldig spennende å følge med på både bilder og historiene som følger med:) Spent på hva som dukker opp her på 17. mai!?
 
fantastisk tråd. Jeg gremmes fortsatt jeg, for at jeg ikke klarte å pense samtalen inn på klokker og ur, de gangene jeg var på besøk hos deg. Men erfaringen min er at folk får hyseblikk og nærvøse rykninger i øyekroken etter 30 sek med klokkeprat, så klok av skade jattet meg med om mer hverdagslige emner som jakt og skyting;)
Igjen. En fantastisk tråd dagen før dagen
 
Takk igjen :) Vi får ta igjen den klokkepraten neste gang, aircooled.

Mandag: I hele etterkrigstiden har den sveitsiske urindustrien vært førende når det gjelder mekaniske ur. Slik har det ikke alltid vært. Veldig mange av de tidlige nyskapninger og forbedringer i det mekaniske verkets barndom ble gjort av urmakere i England – naturlig nok siden landet både var fremst i den industrielle utviklingen og hadde et stort behov for skipskronometre. Sveitserne laget også gode ur, men de var ofte mer forseggjorte og dyre luksusgjenstander heller enn verktøy. Felles for dem var småskalaproduksjon og mye håndverk for å regulere og tilpasse delene i hvert enkelt ur. Den moderne klokkeindustrien, med standardiserte og utskiftbare maskinelt produserte deler, ble skapt i Amerika. Fabrikker som Waltham, Elgin og flere andre laget etterhvert så gode klokker at både sveitsere og engelskmenn ble utkonkurrert fra det amerikanske markedet. (Engelskmennenes reaksjon var, forutsigbart nok, “never change a losing team” – de fortsatte som før, innførte importrestriksjoner og forsvant, på samme måte som resten av britisk industri gjorde mange tiår senere. Sveitserne derimot, dro til Amerika for å lære om industriproduksjon, startet egne fabrikker og ble etterhvert bedre enn sine læremestre også på dette.)

På hjemmemarkedet var imidlertid amerikanske merker helt dominerende sålenge folk brukte lommeur. Amerikanske menn kviet seg lenge for å bruke de små og pysete armbåndsurene som ble populære i Europa, men da disse begynte å slå an var mange amerikanske merker ikke forberedt. De som ikke hadde gått over til armbåndsur tidlig nok forsvant stort sett i depresjonen på trettitallet. De overlevende klarte seg relativt godt inntil andre verdenskrig fikk produksjonen over på militært utstyr: Skipskronometre, forskjelige typer elektriske og mekaniske måleinstrumenter, bombetimere, mv. I mellomtiden kunne de nøytrale sveitserne overta det amerikanske markedet, og da sveitserne i årene etter krigen kom med prisgunstige komplikasjoner som kronografer, automater, kalendere mv var det tydelig at amerikansk klokkeindustri ikke lenger var førende. De merkene som overlevde gikk dukken i kvartsrevolusjonen. Det som selges under navn som Hamilton, Elgin, Illinois, Gruen, Waltham mv i dag, har ingenting med de opprinnelige fabrikkene å gjøre. Det eneste merket som har overlevd sammenhengende er billigprodusenten Timex (tidligere Ingersoll).

P5160911.jpg


Det var en litt for lang innledning, men altfor kort om et veldig interessant kapittel i klokkehistorien. De som vil lese mer kan søke på amerikanske jernbaneur, for eksempel. Det selskapet som best klarte overgangen til armbåndsur var Gruen. Grunnen til det var nok at de fikk verkene sine fra egne fabrikker i Sveits. All annen produksjon, montering og regulering ble gjort i Statene. På den måten kunne man selge ur med det ettertraktede “Switzerland” på skiven, uten at de ble rammet av importrestriksjonene som gjaldt ferdige ur. Dessuten var fabrikkene fremdeles istand til å lage urverk under hele krigen. Etter krigen begynte de også å lage verk i statene.

P5160916.jpg


Gruens mest berømte modell er “Curvex”, som har en kasse formet etter håndleddet. Det er mulig ved hjelp av et kurvet verk – noen modeller så kurvet at de skulle bæres på innsiden av håndleddet "Ristside" Modellen “Veri-thin” var først bygget for å være så flat som mulig, men ble noe høyere etter hvert som moten endret seg. Mitt ur er en litt høyere Veri-thin i gull på stål, med jålete kasseører og kurvet plexiglass. Skiven er merket “Switzerland” og har holdt seg pen, mens de gullfarvede viserne har falmet litt. Inni tikker et kompakt 17-steiners håndopptrekksverk. Det er rent og i god stand, uten merker på skruene, og har holdt tiden bra idag. Uret er produsert rundt 1950, og er et pent, nokså lite dressur. Hvor det kommer fra husker jeg ikke, men det har åpenbart ikke vært i daglig bruk hos tidligere eier.

P5160912.jpg


Tidlig på femtitallet solgte Gruen flere armbåndsur i Statene enn noen annen og var godt rustet for fremtiden. I 1953 hadde de sitt beste år noensinne, og Gruen-familien solgte aksjene. Fem år senere var firmaet nedsyltet i gjeld, styreformann var tvunget til avgang, de fleste ansatte sagt opp, hovedkvarteret solgt, arkivene brent og posisjonen var tapt for godt. De hanglet videre i obskur glemsel til engang på syttitallet. I dag eies visstnok rettighetene til navnet av et firma som blant annet selger “Hello Kitty”-klokker.

Litt interessant er det at Gruen på tyvetallet eide fabrikken J. Aegler sammen med Hans Wilsdorf og Aegler selv. Her laget de verk både for Rolex og Gruen, og noen av disse ble brukt om hverandre av de to merker. Senere solgte Gruen sin andel til Wilsdorf, og det er fremdeles på denne fabrikken Rolex lager verkene sine. Gruen bygget ny fabrikk, “Precision”, som på femti- eller sekstitallet også ble solgt til Rolex og i dag er deres administrasjonsbygning.

P5160032.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: Preacher
Fantastisk historie. Hva man lærer! Tusen takk for den usedvanlig spennende tråden så langt. Her skal du få en liten idé til en nisjebok som du nok må publisere selv (foreslår en form for "print on demand" løsning for å ikke gå helt konkurs).

Gjør dette daglig i typ... 1 år, noe sier meg at du enten har nok klokker til å gjøre det eller er sprø nok til å skaffe deg nok av dem ;).

Skriv noe ligenende som det over for hver dag. Samle i bokform.

Instant suksess.

Jeg vet at jeg ville ha kjøpt boken i hvert fall!
 
Kongetråd. Eneste fornuftige må jo være å legge ut klokkene for slag på slutten av uka. Så blir kona glad, klokkene blir glad og vi blir glad.:rolleyes::rolleyes::rolleyes:

Yeah right. Etterpå skal jeg foeslå for kona at vi har et halvåpent forhold som i at jeg kan ligge rundt, men ikke hun. Nå som jeg er i gang med gode forslag.;)
 
Jeg vet at jeg ville ha kjøpt boken i hvert fall!
Ditto! Den kunne initielt distribueres til menigheten gjennom Tidssonen webshop :)

Gjentatte utsagn av typen "hvor jeg fikk denne klokken fra husker jeg ikke" vitner om at det er en god del råmateriale her, så dette blir forhåpentligvis god underholdning godt utover en uke. Jeg er ellers takknemlig for forklaringen av hva en hammerautomat er (ikke at jeg har lurt nok på det til faktisk å spørre google, men det er sånne biter med informasjon som man bare setter pris på å få implantert). Merkes "hamringen" på håndleddet ved vanlig bruk?
 
"The most essential gift for a good writer is a built-in, shockproof shit detector", skal Hemingway ha sagt.

Du har den. Rett i klassikerarkivet, og dét før du er halvveis i uka.