Dette blir spennende dager for oss å følge turen @Edzilla! Gleder meg til masse bilder. Hvor lenge blir du?
Takk!
Blir bare til i morgen.

Dette blir spennende dager for oss å følge turen @Edzilla! Gleder meg til masse bilder. Hvor lenge blir du?
Skal dele noen bilder av min skive. Men må bli senere i dag. Er snart klart for avgang.Herlig lesning, og flotte skiver!
Fy søren så artig og lese reisebrev fra tråden din igjen @Edzilla. Nett som i «gamle» dager! Måtte det bli flere brev.Jeg får prøve å sette noen ord på turen til Genève.
Dette var ikke bare en vanlig reise – men en tur jeg har lengtet etter i mange år. Etter en lang periode bundet til Norge på grunn av en vanskelig familiesituasjon, som jeg ikke skal gå nærmere inn på – de som vet, de vet – føltes det befriende endelig å kunne sette seg på flyet igjen.
Hovedårsaken til turen var i utgangspunktet enkel: Jeg skulle overlevere en klokke som var blitt solgt. Beslutningen om å selge FPJ Tourbillon TN kom raskt, et nødvendig valg nå som junior skal flytte ut og starte sitt eget liv.
Men midt i dette, åpnet det seg også en mulighet. Jeg fikk satt opp et møte med Rexhep, Annabelle og Alex Ballmer – sistnevnte er nå ansvarlig for kundekontakt hos AkriviA. Det var et hell i uhell. Spenningen gjorde at jeg bare fikk tre timers søvn natten før. Tidlig avgang til Gardermoen, en kort mellomlanding i København, og så videre til Genève. Raskt innom hotellet, og deretter rett til Restaurant Le Lyrique.
Vis vedlegg 408823
Vis vedlegg 408824
Som den «kællen» jeg er, kom jeg altfor tidlig. Ikke alle er like punktlige, så jeg ble sittende alene i en god halvtime. I et svakt øyeblikk slo tanken meg: Hva om jeg har blitt «pranket»? Men til slutt dukket de opp – alle sammen. Til og med urmakerhunden ERA, en vakker rødbrun cobberdog, ble med.
Det slo meg da hvor lenge det faktisk er siden jeg sist så Rexhep. Seks år. Men samtidig føltes det var i går. Samtalen gled naturlig i gang, latteren kom lett, og vi snakket lite om klokker. Det handlet i stedet om familie, om livet, om fremtiden.
Jeg har sett hvordan han har gått fra å være en talentfull ung urmaker med store visjoner, til å bli en internasjonal skikkelse i haute horlogerie. Og likevel – han er fortsatt den samme varme, jordnære personen som setter mennesket foran klokkene.
På de seks årene siden vi møttes sist, har han blitt far til to barn – Alma, som fylte seks år i går, og en sønn som snart blir tre. Bedriften hans har vokst fra ni ansatte til over femti, fordelt på seks lokasjoner, og med planer om å starte et akademi for fremtidige urmakere. Det er et eventyr, men ikke uten kamp og offer. Og det gjør det hele desto mer inspirerende å være vitne til.
Jeg ser tilbake på denne reisen med ham som mer enn bare et vennskap. Det er en påminnelse om hva som virkelig betyr noe. Livene våre har også endret seg dramatisk på disse årene. Vi har mistet noen, vi har fått nye inn i livene våre, og vi har vært gjennom en pandemi som tvang oss til å se på verden med nye øyne. Hva som er viktig, og hva som er irrelevant.
Selvsagt ble temaet om hans bror også nevnt. Det ligger der som en del av historien, men akkurat denne gangen lar jeg det hvile. For meg er begge viktige, og det er båndet til dem som betyr mest.
Lunsjen ble spist, vinen ble drukket, og to timer forsvant som minutter. Dagen var også Alma sin bursdag, og selvfølgelig hadde jeg med gaver – ikke bare til henne, men til hele familien. Alt var håndlaget, lokalt produsert og nøye valgt.
Denne reisen til Genève var på mange måter en klokkeoverlevering. Men først og fremst var det en påminnelse om en lang reise – et vennskap bygget på gjensidig respekt, fellesskap og en felles forståelse for hva som virkelig teller i livet.
Vis vedlegg 408825
Fortsettelsen følger.
Nå gleder jeg meg til senere i dag!!Skal dele noen bilder av min skive. Men må bli senere i dag. Er snart klart for avgang.