Høstdepresjon

[Edzilla]

Det sies at tiden flyr i godt selskap – og det stemmer til fulle. Nå var det nemlig like før pakkene skulle åpnes, kakene nytes og bursdagssangene synges.
Jeg hadde selvsagt med gaver. Alle fikk, ingen ble glemt. Og selvfølgelig måtte også selveste mesteren få et nytt minne fra vårt besøk. Takk til @Jørgen som sørget for å forevige møtet med mesteren. Bildet ble rammet inn, og Annabelle tok et nytt fotografi.

Til dere som en dag tar turen innom: Se om dere kan oppdage disse to bildene hos Rexhep. Det første henger i atelieret i første etasje, mens det andre står plassert i bokhyllen på det nye lokalet til akademiet.

 

[Edzilla]

 

[Genta]

Det sies at tiden flyr i godt selskap – og det stemmer til fulle. Nå var det nemlig like før pakkene skulle åpnes, kakene nytes og bursdagssangene synges.
Jeg hadde selvsagt med gaver. Alle fikk, ingen ble glemt. Og selvfølgelig måtte også selveste mesteren få et nytt minne fra vårt besøk. Takk til Jørgen, som sørget for å forevige møtet med mesteren. Bildet ble rammet inn, og Annabelle tok et nytt fotografi.
Vis vedlegg 409080
Til dere som en dag tar turen innom: se om dere kan oppdage disse to bildene hos Rexhep. Det første henger i atelieret i første etasje, mens det andre står plassert i bokhyllen på det nye lokalet til akademiet.

Veldig takknemlig for at du deler!
Blir spennende rundt høstferietider!
Hvis ikke, blir det bildet der om 5-6 år slik

 

[holmby]

Omvisningen ble avrundet med en liten pause ved spisebordet. Det ble servert noe godt å drikke, og på bordet ble det lagt frem et fat med tre klokker.
Vis vedlegg 409077
Disse var kjente og kjære, men samtidig like spesielle, elegante og viktige kapitler i historien til AkriviA og Rexhep Rexhepi.
Vis vedlegg 409078

det fatet ser unektelig ut som en pizzabunn

 

[Edzilla]

det fatet ser unektelig ut som en pizzabunn

 

[Edzilla]

Men turen var ikke over ennå. Rexhep har nemlig også etablert sitt eget verksted for produksjon av remmer til armbåndsur. Ikke bare til deres egenproduserte klokker, men også for alle som ønsker det ypperste av kvalitet innen remmer. Verkstedet lager remmer både i naturlig skinn og i syntetiske materialer. Planen fremover er å utvide sortimentet med andre skinnvarer, som kortholdere, kortmapper, armbånd og belter.
I dag produseres omtrent én rem per skinnmaker. Foreløpig består teamet av to dyktige, kvinnelige skinnmakere. Rexhep sa til meg: «Bare velg hva du vil – kvalitet, farger, søm, tykkelse og mer.» Han forsikret meg om at kvaliteten er fullt på høyde med det jeg tidligere har fått laget hos Jean Rousseau.
Jeg valgte en nydelig blåfarget krokodille, med medium store skjell, kontrastfarget kalveskinn på baksiden, grå søm og blåmalt kant. Fantastisk! Den andre remmen – og kanskje også en tredje – ønsker jeg at Rexhep selv skal sette sammen for meg. For dette er jo en svært personlig reise, og noe av det beste er nettopp de personlige innslagene fra Rexhep selv.

 

[Sciarra]

Takk for at du deler og lar oss få et innblikk i denne delen av urverdenen

 

[Edzilla]

Rett før vi skilles, spør Annabelle om jeg vil ha med noen gaver hjem. Selvsagt ville jeg det. De lager nemlig små, søte armbånd med et anheng i emalje – det samme hodet som er hugget inn i steinen på veggen i emaljeverkstedet. Nå har hele familien fått en gave i retur fra dem. Veldig vakre er de, laget i 925 sølv. To i blått og to i grønt. De sistnevnte blir sendt i posten, siden de måtte produsere opp flere først.

En fun fact er at dette ansiktet er også stemplet inn på baksiden av alle emaljeskivene til Rexhep.

 

[Edzilla]

 

[Edzilla]

Gjestfriheten og gavmildheten til Annabelle og Rexhep er overveldende. Som om ikke smykkene var nok, spør de plutselig om jeg har fått notatblokken. «Nei,» svarer jeg, «ikke som jeg kan huske.»
«Hvilken farge liker du best?» spør de, og ramser opp fire alternativer. Jeg velger blå. «Men pytt sann, du skal få alle fire,» sier Rexhep med et smil.
Notatbøkene er pent innpakket, og de dufter godt – selvfølgelig sprayet med husets egen parfyme. Den samme parfymen som også satte preg på urmakerjakken tidligere.

Til slutt beklager de at de må hjem for å feire Almas seksårsdag. For meg er det helt i orden; jeg har tross alt fått gleden av å tilbringe fem timer sammen med dem, fulle av opplevelser og sterke sanseinntrykk. Nesten så mye at jeg føler meg overstimulert – og trenger et par enheter for å fordøye alt sammen.

Jeg er ingen storforbruker av notatbøker, men synes naturligvis det er hyggelig å få dem i gave. Tre av dem har jeg beholdt her hjemme, mens den siste, med brunt omslag , den ga jeg videre til en god kollega som også er rimelig opptatt av klokker.

 

[Bjorn]

Tusen takk for at du deler så generøst. Det er en glede å få oppleve dette sammen med deg.

 

[Edzilla]

Tusen takk for at du deler så generøst. Det er en glede å få oppleve dette sammen med deg.

Selv tusen takk for en veldig hyggelig tilbakemelding!

 

[Edzilla]

 

[Phenix]

For et eventyr! Og som alle eventyr, ender alt godt til slutt.

 

[Jørgen]

Herlig å lese at ting går fremover godeste @Edzilla! Det gleder mitt hjerte stort!