Bilen jeg savner mest, egentlig den eneste bilen jeg savner.
Den av familiens biler jeg husker best. (Vi hadde en Fiat 600 når jeg ble født og noen år men den kan jeg ikke huske, og en 850 noen år).
Jeg husker denne fra sommerferier på vestlandet (Min onkel der kjøpte den ny og vi overtok den siden), at jeg lærte å kjøre i den, de morsomme turene på svingete veier når sommerdekkene kom på om våren, at jeg selv overtok den som min, og at pappa og jeg mange år senere tauet den til opphugging. Det har siste jeg angret mange ganger...
En utrolig morsom og lettkjørt bil, og en motor (1100) som tålte et utrolig turtall. Husker jeg entusiastisk fortalte pappa at den, ut fra en bomstasjon med tre mennesker og bagasje, klarte 60km/t på 1. gir. Han var ikke like entusiastisk..
Bilde fra nett, men den så neste slik ut (vår var 2 dørs):
Den av familiens biler jeg husker best. (Vi hadde en Fiat 600 når jeg ble født og noen år men den kan jeg ikke huske, og en 850 noen år).
Jeg husker denne fra sommerferier på vestlandet (Min onkel der kjøpte den ny og vi overtok den siden), at jeg lærte å kjøre i den, de morsomme turene på svingete veier når sommerdekkene kom på om våren, at jeg selv overtok den som min, og at pappa og jeg mange år senere tauet den til opphugging. Det har siste jeg angret mange ganger...
En utrolig morsom og lettkjørt bil, og en motor (1100) som tålte et utrolig turtall. Husker jeg entusiastisk fortalte pappa at den, ut fra en bomstasjon med tre mennesker og bagasje, klarte 60km/t på 1. gir. Han var ikke like entusiastisk..
Bilde fra nett, men den så neste slik ut (vår var 2 dørs):