Rolex - et must?

[Entropy]

Kult med UN i platina nå som du vet sånn ca hvordan det gjøres håper jeg å se flere binder av denne.

 

[Hopalong]

Etter min mening er Rolex ikke et must. Har flere Rolexer innad i familien og ingen tvil om at det er fine, tidløse klokker, men de vil aldri bli min favoritt. Det er ganske enkelt på bakgrunn av det imaget de har skaffet seg. Du startet med å si at Rolex er for de som har mye penger, men ikke peiling på klokker. Dette er jeg uenig i, disse menneskene kjøper etter min mening Patek Philippe. Rolex er for de som har lite eller greit med penger, og er ute etter å vise det. Disse menneskene kjøper Rolex fordi klokkene er lett gjennkjenlige, og når folk på gaten ser deg med en Rolex på armen antar de at du har penger, noe som er akkurat det mange av de som kjøper Rolex er ute etter. Velger du et annet merke, som for eksempel en av mine favoritter, nemlig IWC, vil det ikke ha den samme effekten. IWC er like fine klokker, men mindre gjenkjennlige for folk som ikke har peiling på klokker, og derfor vil nok jeg alltid velge IWC eller lignende merker fremfor Rolex.

Unnskyld ordbruken, men det der er det rene vrøvl. Det eneste en Rolex på armen kan fortelle med interessant grad av sikkerhet om personen som bærer den er at vedkommende bærer en Rolex. Av de mengder av markører vi bevisst eller ubevisst bruker for båssette våre medmennesker er klokken på armen en av de minst presise. Vedkommende kan helt sikkert være en strebende statusjeger, men like gjerne en som tilfeldigvis har arvet klokken, fått den av kona, kjøpt fordi selgeren sa det var den beste klokken, lånt den av noen, eller, mest sannsynlig, kjøpt den fordi han syntes det var et pent ur. Hvis du noengang møter på et TS-GTG vil du oppdage at Rolexeierne der er like forskjellige som tilfeldige mennesker man møter på gaten. Det eneste de har til felles er at de eier en eller flere Rolexer. I tillegg eier de ofte andre ur, hvilket illustrerer mitt poeng: Er jeg en annen type menneske den dagen jeg har en IWC på armen enn den dagen det er en Rolex? Selvsagt ikke.

Det å kategorisere personligheter basert på en så ørliten del av deres fremtoning er en fullstendig uinteressant øvelse - bortsett fra én ting: Det forteller riktignok veldig lite om den som blir inndelt, men svært mye om den som inndeler.

Selvfølgelig er ikke Rolex noe "must". Det finnes en mengde flotte ur der ute, og man kan samle klokker hele livet uten noengang å eie en eneste Rolex, og det vil ikke komme et kritiserende ord, hverken fra klokkeinteresserte eller -uinteresserte. Men når det finnes ganske mange Rolexer både her på sonen og ellers er årsaken ikke mer komplisert enn at mange liker urene. Liker man Rolex, kjøper man Rolex. Liker man dem ikke, kjøper man noe annet. Men hvis man lar være å kjøpe en i frykt for hva en eller annen overfladisk dimling som har forlest seg på tanketomme "Hva sier klokken om deg"-tester i FHM skal tro, har man virkelig langt større problemer enn klokkevalg.

(Alt over gjelder naturligvis i like stor grad alle andre klokkemerker, om kanskje ikke alle -modeller, såfremt de er ekte, selvsagt. Med kopiklokker er det helt anderledes; bærerne av disse har uten unntak den laveste status i enhver forsamling og er dømt til et liv som flatulensplagede utseendeulykker med med tvilsom hygiene og muggen kroppslukt, ertet av småbarn og forhatt av kvinner, og kommer til å ende sine triste dager i en innrøkt leilighet hvor de blir funnet av naboene som klager på lukten fire måneder senere.)

 

[Cicero]

Med kopiklokker er det helt anderledes; bærerne av disse har uten unntak den laveste status i enhver forsamling og er dømt til et liv som flatulensplagede utseendeulykker med med tvilsom hygiene og muggen kroppslukt, ertet av småbarn og forhatt av kvinner, og kommer til å ende sine triste dager i en innrøkt leilighet hvor de blir funnet av naboene som klager på lukten fire måneder senere.)

Wow!

 

[Frode]

Hekkan, jeg må lide av utpreget personlighetsspalting. En dag bærer jeg en Rolex, en annen dag en Omega, deretter en Panerai, og så en IWC, en gang iblandt en LeCoultre, for ikke å glemme de gangene jeg bærer en Tissot, Swatch, Seiko, Helson, Longines, Sinn, Aristo eller Tutima. Åååååååååååå - hvor er pillene mine

Frode.

Unnskyld ordbruken, men det der er det rene vrøvl. Det eneste en Rolex på armen kan fortelle med interessant grad av sikkerhet om personen som bærer den er at vedkommende bærer en Rolex. Av de mengder av markører vi bevisst eller ubevisst bruker for båssette våre medmennesker er klokken på armen en av de minst presise. Vedkommende kan helt sikkert være en strebende statusjeger, men like gjerne en som tilfeldigvis har arvet klokken, fått den av kona, kjøpt fordi selgeren sa det var den beste klokken, lånt den av noen, eller, mest sannsynlig, kjøpt den fordi han syntes det var et pent ur. Hvis du noengang møter på et TS-GTG vil du oppdage at Rolexeierne der er like forskjellige som tilfeldige mennesker man møter på gaten. Det eneste de har til felles er at de eier en eller flere Rolexer. I tillegg eier de ofte andre ur, hvilket illustrerer mitt poeng: Er jeg en annen type menneske den dagen jeg har en IWC på armen enn den dagen det er en Rolex? Selvsagt ikke.

Det å kategorisere personligheter basert på en så ørliten del av deres fremtoning er en fullstendig uinteressant øvelse - bortsett fra én ting: Det forteller riktignok veldig lite om den som blir inndelt, men svært mye om den som inndeler.

Selvfølgelig er ikke Rolex noe "must". Det finnes en mengde flotte ur der ute, og man kan samle klokker hele livet uten noengang å eie en eneste Rolex, og det vil ikke komme et kritiserende ord, hverken fra klokkeinteresserte eller -uinteresserte. Men når det finnes ganske mange Rolexer både her på sonen og ellers er årsaken ikke mer komplisert enn at mange liker urene. Liker man Rolex, kjøper man Rolex. Liker man dem ikke, kjøper man noe annet. Men hvis man lar være å kjøpe en i frykt for hva en eller annen overfladisk dimling som har forlest seg på tanketomme "Hva sier klokken om deg"-tester i FHM skal tro, har man virkelig langt større problemer enn klokkevalg.

(Alt over gjelder naturligvis i like stor grad alle andre klokkemerker, om kanskje ikke alle -modeller, såfremt de er ekte, selvsagt. Med kopiklokker er det helt anderledes; bærerne av disse har uten unntak den laveste status i enhver forsamling og er dømt til et liv som flatulensplagede utseendeulykker med med tvilsom hygiene og muggen kroppslukt, ertet av småbarn og forhatt av kvinner, og kommer til å ende sine triste dager i en innrøkt leilighet hvor de blir funnet av naboene som klager på lukten fire måneder senere.)

 

[Kohe321]

@Hopalong

Haha, kjempepost det der.



Men siste avsnitt var litt

Gifs 4thewin!!!!!one1!1

 

[Guybrush Threepwood]

 

[Bilanz]

Takk til trådstarter for en fin intro på TS.
Jeg mener det er vanskelig å komme utenom Rolex i en klokkesammling. Ihvertfall i en periode. Selv har jeg ikke kommet så langt at jeg kan kalle mine klokker en sammling enda, men Rolex som merke og særlig sub er og blir et et ikon som som jeg må innrømme etterhvert også gir meg habegjær. For meg smelter dette med horologi og merkevare sammen når jeg forsøker å forklare fasinasjonen med klokker for meg selv og andre. Det gjelder i særlig grad for Rolex. Merkevaren deres er bare så sterk at man blir dratt inn selv om de horologisk kanskje ikke er blandt de mest spennende eller nyskapende. Og det er ikke nødvendigvis negativt. Det er heller en logisk konsekvens av det som gjør merkevaren så sterk.

Jeg ser Ulysse Nardin som det motsatte. Blandt de mest nyskapende merkene for tiden. De bygger merkevaren bl.a. gjennom å være pionerer og blandt de fremste når det gjelder å ta i bruk silikon og nye materialer. Ikke bare til egne verk men som leverandør til andre. UN er selvfølgelig en mygg i størrelse sammenlignet med Rolex så det forklarer vel hvorfor de kan tillate seg å ekperimentere mer.

Jeg er fasinert av begge deler. Det er dette mangfoldet som gjør denne hobbyen så fasinerende.

 

[Entropy]

I tillegg eier de ofte andre ur, hvilket illustrerer mitt poeng: Er jeg en annen type menneske den dagen jeg har en IWC på armen enn den dagen det er en Rolex? Selvsagt ikke.

Hopalong, vi er selvfølgelig helt enige, men når muligheten for å (rettmessig? )være en obsternasig kverulant byr seg, ja da må jeg benytte meg av muligheten. Spesielt når jeg vet at neste sjanse ikke vil bli tilbudt før @Moore må stille en evighetskalender.

Sakset fra følgende tråd; http://www.tidssonen.no/forum/officine-panerai-13/hjelp-jeg-har-panerai-16598/index2.html

-under møte i dag så prøvde jeg å trekke klokken under mansjetten. Går jo overhodet ikke. Ender med å brette opp skjorta og viser min Bad-mother-fucking-badass-watch. Oh yeah! Er dog veldig usikker på om de andre møtedeltagerne syntes jeg var kul.

Vi vet hvor eksepsjonelt hyggelig og storsinnet @The Player er, men her skriver han indirekte at hans panerai fikk han til å føle seg bad-mother-fucking-badass og kul.
Vi som kjenner han har en opplevelse av at han føler seg mer gentleman-aktig når han ikke er paneristi.

Jeg vil derfor argumentere med at det i flere tilfeller vil påvirke din selvfølelse, og derfor til en viss grad hvem du er, etter hvilken klokke du har på deg.

Så..... Det så

 

[Callahan]

...
Etter min mening er Rolex ikke et must. Har flere Rolexer innad i familien og ingen tvil om at det er fine, tidløse klokker, men de vil aldri bli min favoritt. Det er ganske enkelt på bakgrunn av det imaget de har skaffet seg. Du startet med å si at Rolex er for de som har mye penger, men ikke peiling på klokker. Dette er jeg uenig i, disse menneskene kjøper etter min mening Patek Philippe. Rolex er for de som har lite eller greit med penger, og er ute etter å vise det. Disse menneskene kjøper Rolex fordi klokkene er lett gjennkjenlige, og når folk på gaten ser deg med en Rolex på armen antar de at du har penger, noe som er akkurat det mange av de som kjøper Rolex er ute etter. Velger du et annet merke, som for eksempel en av mine favoritter, nemlig IWC, vil det ikke ha den samme effekten. IWC er like fine klokker, men mindre gjenkjennlige for folk som ikke har peiling på klokker, og derfor vil nok jeg alltid velge IWC eller lignende merker fremfor Rolex.

Når det gjelder submarineren, som tydligvis er en stor favoritt blant leserne på siden her, synes jeg heller ikke denne er noe must. Jeg har aldri skjønt poenget med å kjøpe en dykkerklokke hvis ikke man er dykker. Et mye bedre alternativ er etter min mening GMT-Masteren. Dette er en klokke som er vel så fin, hvis ikke finere, enn suben. Denne har ekstra tidssone, noe jeg ser på som mye mer praktisk enn dykkerring (så lenge man som sagt ikke er dykker da selvfølgelig). Bestemmer du deg for å kjøpe en Rolex, velg noe annet enn suben, mer fantasiløst blir det ikke!

 

[Klokkomaniac]

Panerai er jo en sånn klokke som ingen kan overse siden de fleste av dem ser ut som osteklokker med sort bakgrunn, men problemet er at ingen vet hva det er de ser på.
Hvordan dette gir bad ass følelse skjønner jeg ikke. Om poenget er at ingen vet hva det er for noe, så ser jeg eierne som sånne som sitter stille i en krok og ser på mesterverket.
Jeg slet med noe av det samme men jeg tradet dressklokka mot en GMT først og fremst av praktiske årsaker, sekundært fordi jeg mistet litt av godfølelsen når jeg hadde på meg ei klokke som var en kunstverk, men som bare jeg kunne nyte.
GMT'en har grodd fast på armen, og at andre vet hva det er for noe synes jeg er et godt pluss. Jeg respekterer de (og det er visstnok mange) som synes det motsatte.

 

[Duke]

Unnskyld ordbruken, men det der er det rene vrøvl. Det eneste en Rolex på armen kan fortelle med interessant grad av sikkerhet om personen som bærer den er at vedkommende bærer en Rolex. Av de mengder av markører vi bevisst eller ubevisst bruker for båssette våre medmennesker er klokken på armen en av de minst presise. Vedkommende kan helt sikkert være en strebende statusjeger, men like gjerne en som tilfeldigvis har arvet klokken, fått den av kona, kjøpt fordi selgeren sa det var den beste klokken, lånt den av noen, eller, mest sannsynlig, kjøpt den fordi han syntes det var et pent ur. Hvis du noengang møter på et TS-GTG vil du oppdage at Rolexeierne der er like forskjellige som tilfeldige mennesker man møter på gaten. Det eneste de har til felles er at de eier en eller flere Rolexer. I tillegg eier de ofte andre ur, hvilket illustrerer mitt poeng: Er jeg en annen type menneske den dagen jeg har en IWC på armen enn den dagen det er en Rolex? Selvsagt ikke.

Det å kategorisere personligheter basert på en så ørliten del av deres fremtoning er en fullstendig uinteressant øvelse - bortsett fra én ting: Det forteller riktignok veldig lite om den som blir inndelt, men svært mye om den som inndeler.

Selvfølgelig er ikke Rolex noe "must". Det finnes en mengde flotte ur der ute, og man kan samle klokker hele livet uten noengang å eie en eneste Rolex, og det vil ikke komme et kritiserende ord, hverken fra klokkeinteresserte eller -uinteresserte. Men når det finnes ganske mange Rolexer både her på sonen og ellers er årsaken ikke mer komplisert enn at mange liker urene. Liker man Rolex, kjøper man Rolex. Liker man dem ikke, kjøper man noe annet. Men hvis man lar være å kjøpe en i frykt for hva en eller annen overfladisk dimling som har forlest seg på tanketomme "Hva sier klokken om deg"-tester i FHM skal tro, har man virkelig langt større problemer enn klokkevalg.

(Alt over gjelder naturligvis i like stor grad alle andre klokkemerker, om kanskje ikke alle -modeller, såfremt de er ekte, selvsagt. Med kopiklokker er det helt anderledes; bærerne av disse har uten unntak den laveste status i enhver forsamling og er dømt til et liv som flatulensplagede utseendeulykker med med tvilsom hygiene og muggen kroppslukt, ertet av småbarn og forhatt av kvinner, og kommer til å ende sine triste dager i en innrøkt leilighet hvor de blir funnet av naboene som klager på lukten fire måneder senere.)

Dette var et veldig langt og fint innlegg, men desverre formulerte jeg meg litt feil og dermed misforsto du meg. Jeg mente selvfølgelig ikke at alle som kjøper Rolex er statusjegere. Der er jeg helt enig med deg, det ville vært vrøvl. Som man ser er det mange her på forumet som har Rolex, og jeg er sikker på at ingen av dem har kjøpt Rolex som et statussymbol. Jeg nevner jo også at vi har flere Rolexer innad i familien, og familien min er også så langt unna statusjegere som du kommer Det jeg mener er at det desverre er en stor andel andre mennesker som kjøper Rolex på bakgrunn av dette, og dermed er det slik at om du ønsker det eller ikke er det lett å få dette stemplet. Derfor vil nok jeg helst kjøpe ett mer anonymt merke, som ikke er like kjent for alle og hvermann, fremfor Rolex. Da vil man være mer sikker på å unngå dette stemplet.

Nå er det også sånn at det å unngå noe i frykt, og det å ta ett bevist valg på bakgrunn av egen meninger og erfaringer er noe helt annet. Det at Rolex for mange er ett statussymbol, det tror jeg du skal få det vanskelig å komme deg unna, uansett hvor mange arrogante kommentarer du klarer å lire av deg. At absolutt ikke alle kjøper klokken på bakgrunn av dette er en annen sak. Det som desverre blir et problem når noe er et allment kjent statussymbol, er at de som er uvitende innefor temaet ofte anntar at det er det fineste innenfor kategorien. Hadde blant annet en lærer på skolen som hadde flere fine klokker, blant annet en Patek. Da jeg og en venn av meg kom i prat om dette, og det blant annet ble nevnt at dette var en dyrere klokke enn Rolex, kom det fra jenten ved siden av meg: "jamenn, det finnes jo ikke noe dyrere og finere enn Rolex?". Dette er en av mange eksempler jeg har på dette, og bakgrunn av disse erfaringene kjøper jeg heller for eksempel en IWC enn Rolex, selvom dette bare er en av en lang rekke grunner. Så det at jeg har gjort meg opp en mening etter flere år med erfaring, er ikke det samme som at jeg lar være å kjøpe en klokke i frykt for hva som sto i en "hva sier klokken om deg"-test i FHM.

Ellers ble jeg ble forresten sittende å fundere litt på kommentaren din om at folk som har flere klokker, selvfølgelig ikke er forskjellig typer mennesker avhengig av hvilken klokke man har på armen. Det er jeg jo enig med deg i, men kom til å tenke på at det faktisk kan være et snev av sannhet i det også. Er jo slik at forskjellig klokker sier forskjellig ting om deg (selvom om både du og jeg kan være enig i at dette er tullette er det nå faktisk sånn), og noen personer tar jo dette med i vurderingen av hvilken klokke man skal velge for dagen. Skal man på ett idrettsarangement velger man kanskje en sportsklokke, mens hvis man skal i ett viktig forretningsmøte velger man kanskje den fineste dressklokken. Disse valgene tar man jo da på bakgrunn av hvordan man ønsker å fremstå den dagen. Dette gjelder jo sikkert ikke så mange av oss, men at fenomenet er der, det tror jeg ikke vi skal benekte.

 

[Golfballen]

@mikkemus23, du fortjener en Ryan Gosling for den der

 

[Scubasteve]

Jeg tror ikke Rolex er et must, som sagt tidligere her inne så er smaken som baken.Å si at det er noe man MÅ ha blir feil, så lenge man skaffer seg ur man selv syntes er fine, og ikke de alle andre liker, kommer det ann på deg selv om det er et must eller ikke, MEN jeg tror kanskje det å ha "prøvd" en rolex i løpet av en "klokkekarriere" er et slags must. Så man kan ha et forhold til det som for mange er et slags "benchmark" på både godt og vondt.

 

[Tore]

Er jo slik at forskjellig klokker sier forskjellig ting om deg (selvom om både du og jeg kan være enig i at dette er tullette er det nå faktisk sånn), og noen personer tar jo dette med i vurderingen av hvilken klokke man skal velge for dagen. Skal man på ett idrettsarangement velger man kanskje en sportsklokke, mens hvis man skal i ett viktig forretningsmøte velger man kanskje den fineste dressklokken. Disse valgene tar man jo da på bakgrunn av hvordan man ønsker å fremstå den dagen. Dette gjelder jo sikkert ikke så mange av oss, men at fenomenet er der, det tror jeg ikke vi skal benekte.

Jeg begynner ofte dagen med å stirre tomt inn i winderen min. Det som skjer i hjernen de neste 10 sekundene er helt irrasjonelt og ikke noe jeg har lyst å prøve å forstå heller. Av og til bytter jeg klokke etter at jeg har vært på do, av og til må jeg bytte skjorte e.l. fordi jeg bare MÅ ha på den klokken den dagen. Da ler jeg litt av meg selv og så blir det ofte en bra dag.

 

[Duke]

Jeg begynner ofte dagen med å stirre tomt inn i winderen min. Det som skjer i hjernen de neste 10 sekundene er helt irrasjonelt og ikke noe jeg har lyst å prøve å forstå heller. Av og til bytter jeg klokke etter at jeg har vært på do, av og til må jeg bytte skjorte e.l. fordi jeg bare MÅ ha på den klokken den dagen. Da ler jeg litt av meg selv og så blir det ofte en bra dag.

Hey, jeg føler det samme som deg, blir jo svett bare av å skifte skjorte så mange ganger Men som sagt, at det finnes andre som ikke tar like irrasjonelle valg, det tror jeg ikke du skal benekte.