Rolex - et must?

Har bare 2 rolex, 1stk 116509 og en DSSD (ny når den kom i sin tid)
DSSD'en var i ganske lang tid ganske ekslusiv, men blitt litt alminnelig nu, fortsatt en kul sak og digger den.

Prøver få tak i YM II i hvitt gull også nå litt uten hell, da jeg synes den er flott... En millgauss med grønn safir er også en kul greie.

Synes jeg gmt II, sub osv er veldig spennende? nei. synes jeg delgull er en grusom klisje? ja (men ym'en er faktisk fin i det)

Spesielt merketro er jeg ikke, på ski liker jeg bruke AP ROO p.g.a. gummiremmen og at den føles veldig riktig til slikt.
 
Lyst på Rolex, men er redd for å fremstå som harry:
1. Kjøp Rolex(fortrinnsvis uten cyclop)
2. Pop av lenken
3. Sett på skinnreim, helst en som ser litt sliten ut, eller en nato
Resultat: Ikke en kjeft som kommer til å skjønne hva du har rundt håndleddet.
 
Ikke for å blusse opp tematikken som først blir diskutert, men jeg kjenner meg godt igjen i det evige dilemmaet på hvorvidt man skal ha Rolex eller ikke. Man veier argumenter for og imot, ser mange i klokkeverden skrive pene ord om både nye og gamle Rolexer, mens man på den andre siden av skalaen finner statusjeger som vifter unaturlig mye venstrearmen når de skal bestille drinker for å vise frem nyanskaffelsen sier utrolig mye om en selv som person.

Dette er ikke til å bli klok på og spesielt vanskelig blir det når min indre hipster tidvis har fortalt meg at jeg er bedre enn røkla og dermed forstår meg på the smoke and mirrors bak Rolex og hva det står for. Dog skal det sies at nå har pipen fått en annen lyd og jeg er overbevist om at i 2016 kommer en krone inn i samlingen på uviss tid.

Denne indre striden med meg selv gjør meg er noe jeg ikke orker å handskes med lenger, og har dermed bestemt meg for å å prøve én, og det er for meg også svar til den særdeles gamle trådstarters spørsmål; nei, for meg er Rolex ikke et must å ha konstant i en samling, men er i hvertfall noe man som seriøs WISer skal ha prøvd ut. :)

God helg a!
Håper alle rocker bænkersbuksa (2:26-2:53) :)
 
Av de klokkene jeg har hatt, er 16710 en av de jeg ikke savner. Bunnsolid kvalitet og bra bærekomfort, men det hjelper ikke.... Ikke for meg....

Men jeg har i det minste prøvd.
 
@SpaceCowboy - jeg måtte bare erte deg litt:) takk for sist forresten. Veldig hyggelig å støte på deg på flyplassen i Stavanger i jula og få lov til å se på flere av de fine vintageurene dine. Fikk også gleden av å se igjen en vintage Speedmaster som jeg en gang i tiden eide. Du fikk en fin Speedmaster der. Heldigvis har jeg fått tak i en flott en i senere tid.

Jeg er selv ikke opptatt av hva andre synes om urene mine. Jeg kjøper kun ur jeg selv liker. Derfor tar jeg det med knusende ro om noen kommenterer negativt på min hvite Rolex Explorer 2. Slik sett er jeg veldig avslappet til andres kritikk av Rolex. For eksempel kunne jeg selv aldri eid en Patek Philippe Aquanaut. Fantastisk kvalitet, men et utseende som ikke appellerer for min del. Da må jeg også ha respekt for at ikke alle liker mine ur. Så alle må stå fritt til å velge hva de selv vil samle på. For egen del ønsker jeg variasjon i samlingen min: variasjon i størrelse, modeller, farger på skive og reimer, historikk, alder osv. Det er deilig å variere mellom ulike dager. Derfor har jeg en fin blanding i min samling, men jeg ville aldri kunne ha flere måneder uten en Rolex sportsmodell i samlingen. Min neste klokke blir også en Rolex. Noen vil sikkert si det er harry, men et slikt stempel lever jeg svært godt med:)
 
Nei, man trenger ingen Rolex.
Men som jeg har påpekt i det uendelige; Rolex drar damer...i fleng...;):p

Kanskje om man er fri og frank. For oss veletablerte kjølner den amorøse stemningen for hver nye Rolex i samlingen, helt til man ikke har tankekraft til annet enn å slå ut fjærpryden på Rolexforumet og gruppeonanere til egen og hverandres pengebruk.
 
Synes det er kjekt å sammenligne klokkemerker og bilmerker - og hva folk synes om dem. I min bok er det ingen tvil om at Rolex er klokkeverdenens svar på amerikansk bil. Disse bilene - "amcars" og deres eiere oppfattes av noen som brautende, kanskje litt lavpannede og uten forstand på hva som gjør en bil interessant. Eierne av amcars på den andre siden synes upåvirket å nyte et overflod av hestekrefter, en rik historie og bilverdenens billigste deler. De bryr seg ikke om at motorene deres ikke inneholder flere aksler og tannhjul enn strengt tatt nødvendig og synes det er fantastisk at en så enkel maskin kan levere 400 hestekrefter i flere titalls år uten et feilslag.

Omega minner meg litt om Audi og BMW. Alltid en ny modell, alltid en ny teknisk løsning. Det finnes uforglemmelige biler helt klart mens andre modeller går i glemmeboken og ender hos hoggeren snarere enn å ende med klassikerstatus. BMW og Audi entusiaster liker et moderne utseende og skal ha den siste modellen med den siste faceliften. De er unge eller ønsker at de var det og liker bedre å vise frem klokken sin på spinningtimen enn på konserthuset.

Dette med komplikasjoner (i klokker) minner meg litt om ekstrautstyr i biler. For noen er det viktig å ha en bil alt utstyret og de styres mot merker som tilbyr mye og gjerne spesielt utstyr. De leser bilblader lærer seg om bilens kjøreegenskaper der snarere enn ved å faktisk erfare egenskapene selv. Og det er dette de snakker om på fest; Alt utstyret i bilen og hvilke omtaler den har fått i siste Automotorogsport. Dette blir for meg den magreste innfallsvinkelen til en hhv klokke- eller bilinteresse.

AP RO vs Porsche 911. Her har vi to sider av samme sak. Det er ingen som mener at en 911 eller en RO er noe drit, alle kunne tenkt seg en og mange kjøper også en. De kan brukes til alt og koster skjorten å serve. Men hvem bryr seg. Er man samlerorientert er det bare å rette nesen mot vintage - her finnes muligheter i de fleste (skyhøye) prisklasser.

Hvilken bli er så bilverdenens svar på Patek? Hvilken bil er det alle drømmer om men få kommer til å eie i løpet av et liv? Hvem er kongen av performance, utseende, utrolig lett gjenkjennelig og koster skjorta å kjøpe og eie. Og hvem vet, kanskje blir den en klassiker som oppnår eventyrlige summer på auksjon? Viker som vi snakker om Ferrari her. Vanskelig å ikke elske det men blir jo litt forutsigbart eller?

Så trenger man Rolex? Nei vil ikke si det men en mann er nå engang ikke en mann uten å en gang ha eid en bil med V8 bensinmotor.
 
Synes det er kjekt å sammenligne klokkemerker og bilmerker - og hva folk synes om dem. I min bok er det ingen tvil om at Rolex er klokkeverdenens svar på amerikansk bil. Disse bilene - "amcars" og deres eiere oppfattes av noen som brautende, kanskje litt lavpannede og uten forstand på hva som gjør en bil interessant. Eierne av amcars på den andre siden synes upåvirket å nyte et overflod av hestekrefter, en rik historie og bilverdenens billigste deler. De bryr seg ikke om at motorene deres ikke inneholder flere aksler og tannhjul enn strengt tatt nødvendig og synes det er fantastisk at en så enkel maskin kan levere 400 hestekrefter i flere titalls år uten et feilslag.

Omega minner meg litt om Audi og BMW. Alltid en ny modell, alltid en ny teknisk løsning. Det finnes uforglemmelige biler helt klart mens andre modeller går i glemmeboken og ender hos hoggeren snarere enn å ende med klassikerstatus. BMW og Audi entusiaster liker et moderne utseende og skal ha den siste modellen med den siste faceliften. De er unge eller ønsker at de var det og liker bedre å vise frem klokken sin på spinningtimen enn på konserthuset.

Dette med komplikasjoner (i klokker) minner meg litt om ekstrautstyr i biler. For noen er det viktig å ha en bil alt utstyret og de styres mot merker som tilbyr mye og gjerne spesielt utstyr. De leser bilblader lærer seg om bilens kjøreegenskaper der snarere enn ved å faktisk erfare egenskapene selv. Og det er dette de snakker om på fest; Alt utstyret i bilen og hvilke omtaler den har fått i siste Automotorogsport. Dette blir for meg den magreste innfallsvinkelen til en hhv klokke- eller bilinteresse.

AP RO vs Porsche 911. Her har vi to sider av samme sak. Det er ingen som mener at en 911 eller en RO er noe drit, alle kunne tenkt seg en og mange kjøper også en. De kan brukes til alt og koster skjorten å serve. Men hvem bryr seg. Er man samlerorientert er det bare å rette nesen mot vintage - her finnes muligheter i de fleste (skyhøye) prisklasser.

Hvilken bli er så bilverdenens svar på Patek? Hvilken bil er det alle drømmer om men få kommer til å eie i løpet av et liv? Hvem er kongen av performance, utseende, utrolig lett gjenkjennelig og koster skjorta å kjøpe og eie. Og hvem vet, kanskje blir den en klassiker som oppnår eventyrlige summer på auksjon? Viker som vi snakker om Ferrari her. Vanskelig å ikke elske det men blir jo litt forutsigbart eller?

Så trenger man Rolex? Nei vil ikke si det men en mann er nå engang ikke en mann uten å en gang ha eid en bil med V8 bensinmotor.
Yes!
1fbdcd89a651cd8157aff2c3a6910f28_zpsgtn0etb4.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: Stoffer og bjorngb
Beholdt mitt første "skikkelige" ur Seamaster Electric Blue i 9 år, solgte det (vil for alltid være en sår opplevelse som ikke kan forsvares) og kjøpte en ny Explorer II Polar. Ikke noe negativt å si om det uret, men solgte det under ett år senere. Kjøpte en PO GMT Goodplanet. Blir ikke solgt med det første.........

Som autofil liker også jeg metaforene til bilverdenen, og vet at diskusjoner mellom hardbarkede lojale merke-entusiaster også der primært handler mer om emosjoner enn tekniske fakta ;) Når det er sagt drømmer jeg om en strøken SM (alternativt DS Pallas), Longchamp, Quattroporte, 262 Bertone etc. Hvilke ur representerer dette? He he! Forklarer hvorvor jeg har Graham........ ;)
 
  • Liker
Reaksjoner: sjuli_123