Leses nå
Et år i klokker: Jon Henrik Haraldsen

Et år i klokker: Jon Henrik Haraldsen

Ut med det gamle og inn med det nye.

Tidssonen runder av klokkeåret med redaksjonens personlige oppsummeringer av 2022. Les også beretningen til Jørgen Erdahl.

Årets favoritter

Lytter du fast til podcasten vår Klokkelandslaget, kommer mine favoritter for 2022 neppe som noen overraskelse. Og har du tenkt til å høre episoden «Årets beste klokker» senere er det kanskje best å hoppe videre noen avsnitt.

På listen står Lange Odysseus i titan, Tudor Black Bay Pro, Voutilainen Ji-Ku og Serica 8315 GMT – men innenfor sine respektive kategorier. Uten definerte rammer, og med et kriterium om å være noenlunde oppnåelige, står jeg imidlertid igjen med to personlige favoritter: Citizen Promaster «Fujitsubo» og Oris ProPilot Coulson Limited Edition.

Førstnevnte var gjenstand for en egen dybdeomtale, og sistnevnte har jeg i skrivende stund på håndleddet. Den ene er en påminnelse om at Japan er mer enn bare Seiko og Casio, mens den andre er et eksempel på en brå og uventet forelskelse i en klokke som gir lite mening på papiret.


ANNONSE


Årets høydepunkt

Etter to år med pandemi smakte alt mye bedre enn tidligere. Først ut var Watches & Wonders, som var en positiv opplevelse fra start til slutt – både hva angår klokkene, menneskene og det øvrige programmet.

Det er sant at mye vi tidligere gjorde fysisk kan gjøres like effektivt digitalt. Men det er likevel noe annet å se en klokke på et bilde, kontra det å kjenne på den med egne fingre og prate ansikt til ansikt med de som står bak.

Resten av året var som en reise tilbake til tiden før korona, med pressevisninger, klokketreff og ulike påfunn. Inkludert et møte med Tudor-ambassadør David Beckham. En person jeg har delte følelser om i 2022, men idoliserte som 12-åring.

Verdt å nevne er også årets siste ekskursjon, som nærmest var en slags sveitsisk fabrikkturné til Luminox, Montblanc og Fortis. Jørgen har allerede skrevet om sistnevnte, og besøkene har også vært tema på Klokkelandslaget.

Av årets høydepunkter må selvfølgelig også podcasten vår nevnes. Sammen med Nicolai Giil og teamet hos Finansavisen har vi siden lanseringen i mars 2022 utviklet Norges ledende podcast om klokker, som også har fått egen kanal på YouTube. Suksessen er selvsagt ikke vår ære alene, men muliggjort via god hjelp fra engasjerte lyttere som har støttet oss med likes, subscribes og konstruktive innspill.

Nicolai og Jon Henrik eller Jan Thomas og Einar?

«Min klokke» i 2022

For en som periodevis har en tendens til å bli låst litt til de samme klokkene, har podcast-innspillingene definitivt vært en motiverende faktor for større variasjon.

Likevel er det noen av klokkene i boksen som har fått lufte seg mer enn andre. I sommer gikk det mye i plastklokker, fra både Maurice Lacroix og G-SHOCK. Min mer seriøse sommerklokke, Nomos Club Sport med blå skive, var også en gjenganger både på lenke og natorem.

Ellers har også min Lange 1815 Auf/Ab fått kjørt seg på ulike lærremmer, samt natorem (mest for egen moro, som en luksus-Daniel Wellington). I årets siste måneder har tidligere nevnte Citizen «Fujitsubo» vært en fast følgesvenn.

Tanker om 2023

Usikkerhet er et gjennomgangstema jeg forventer vil fortsette i 2023. For både pandemi, krig og svekket økonomi kan naturlig nok ha dramatiske konsekvenser for klokkeverdenen.

Likevel velger jeg å gå inn i det nye året med en positivitet og fokus på mulighetene som vil være der i både gode og dårligere tider. Et personlig sideprosjekt er allerede godt i gang, og vil forhåpentligvis kunngjøres om noen måneder.

Hva min lille samling angår, så ble det ingen Chopard, Parmigiani eller HYT i 2022. Og sannsynligvis blir det heller ikke det med det første, for når jeg kikker ned i boksen(e) er jeg ganske fornøyd med det jeg ser. Lysten etter å eie er ikke hva den en gang var.

Men så klart – det hadde aldri vært feil med en Vacheron HIstoriques Triple Calendar, IWC Ingenieur Perpetual Digital Date-Month eller noe fra Grossmann, skulle muligheten by seg.


ANNONSE