Leses nå
Årsavslutning: Jon Henrik Haraldsen

Årsavslutning: Jon Henrik Haraldsen

Favoritter og høydepunkter fra 2021 – og noen tanker om tiden som kommer.

Vi runder av 2021 med Tidssonen-teamets personlige oppsummeringer av klokkeåret som har gått. Først ut var Jørgen Erdahl – nå har turen kommet til vår grunnlegger og ansvarlige redaktør.

Årets favoritter

Tross en voksende jungel av pregløse retrodesign og videre melking av «Genta-feberen», imponerte en håndfull merker med attraktive nyheter. Klokker som skiller seg ut fra mengden, og sjarmerer med friskt design og særegne kvaliteter.

Om jeg skal velge bare én faller valget på Chopard L.U.C Quattro Spirit 25. En lekker «jumping hour» hvor stikkordene er 40 mm kasse, «Grand Feu» emalje, egenprodusert urverk med 8 dagers gangreserve og Poinçon de Genève. Design, kvalitet og finish på et skyhøyt nivå – og en påminnelse om at Chopard er en av bransjens mest undervurderte manufakturer.

Chopard L.U.C Quattro Spirit 25. Bilde: Chopard

Hodet mitt sier at Grand Seiko Heritage Collection SLGH005 også bør nevnes. Modellen markerte introduksjonen av både et nytt urverk (9SA5) og et nytt designspråk («Series 9 design»), og er på papiret nært en «perfekt» klokke.

Likevel var det lanseringer fra to LVMH-eide merker som virkelig fikk klokkehjertet mitt til å banke hardere: Zenith Chronomaster Revival «Poker Chip» og TAG Heuer Monaco Titan Special Edition. Unike, ukompliserte og upretensiøse.

Årets høydepunkt

Til tross for å være en herremann med beskjedne sosiale behov, er det ingen tvil om at koronaårene har vært nokså stusslige. Ingen messer, ingen events, ingen GTGs.

Oslo Watch Fair var ikke bare et innholdsmessig flott arrangement, men også et gledelig gjensyn med andre entusiaster og bransjen. Et påmminelse om normalitet i en fortsatt rar tid.

Arrangementet var også en perfekt anledning til å lage en ny episode av «Urmakkerne», som pandemien ellers har vært et nokså stort hinder for.

Tidligere på året hadde jeg også gleden av å lede to livestreams om Seiko og Grand Seiko, som er publisert i sin helhet på Opturas YouTube-kanal her.

«Min klokke» i 2021

I løpet av året har en håndfull klokker gått ut av samlingen, men noen har også kommet inn. Inkludert to kvartsklokker fra henholdsvis Swatch og Victorinox, samt et gjensyn med en gyllen «tunfisk» fra Seiko.

Førstnevnte en leken limited edition med selveste Mr. Nicholas Hayek på urskiven (og de roterende diskene). En klokke jeg har vært på utkikk etter en god stund, og som nesten er for «fin» til å brukes (gamle gjennomsiktige Swatch har en tendens til å gulne i sollys).

Bilde: Jon Henrik Haraldsen

Klokken fra Victorinox er den du ser nedenfor. En heftig variant av suksessmodellen INOX, men med kasse i karbonkompositt og glass med rød 24-timersskala. Langt i fra den peneste, sjeldneste, mest robuste eller kostbare i boksen min – men likevel den klokken som har fått mest armtid i siste halvdel av 2021.

Karbonfiber og karbonfiber. Bilde: Jon Henrik Haraldsen

Tanker om 2022

Som i fjor håper jeg på en lysere og mer åpen verden. For vi har hatt mange spennende ideer, som har blitt stoppet av den pågående pandemien. Heldigvis har vi også noen påfunn på gang hvor verdenssituasjonen ikke er en stor hindring.

2022 er også året hvor Tidssonen runder 15 år, og en gang etter sommeren skal begivenheten feires (Tidssonen.com gikk online i oktober 2007). Nøyaktig hvordan røper vi ikke ennå, og fortsatt er det noen brikker som må falle på plass.

Parmigiani Fleurier Toric Tourbillon. Bilde: A Collected Man.

For min egen lille samling er ambisjonen å rydde litt opp, og samtidig få noe nytt inn. I et par år har jeg fulgt nøye med på annenhåndsmarkedet for Chopard L.U.C, tidlig Parmigiani og – i en helt annen kategori – HYT. Kanskje er 2022 året hvor en av disse drømmene kan bli en virkelighet.

Følg meg på @harralsen.

Støtt oss videre!
Tidssonen tror på frivillig støtte fra de som har glede av oss.
Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her!