Ekstrem eleganse og kjærlighet ved første blikk.
Tilbake i 2015 skrev Jon Henrik at det ikke ble snakket så mye om Parmigiani Fleurier her hjemme i Norge, og at merket trolig fortjente langt mer oppmerksomhet enn det fikk. Ti år etter står påstanden seg godt – for årets nye Toric Quantieme Perpetual er en evighetskalender det er lett å bli mo i knærne av.
Fra Fleurier
Som landsby er Fleurier plassert akkurat slik man forventer av den sveitsiske landsbygda. Den lille byen, som befinner seg i den velkjente klokke-kantonen Neuchâtel, er omgitt av grønne åser og beitende kuer, samt både én og to velkjente fasiliteter for produksjon av verk og klokker.
Det var også her Michel Parmigiani stiftet selskapet Parmigiani Fleurier i 1996, som et personlig drømmeprosjekt etter å ha produsert og restaurert klokker og urverk for anerkjente navn som Vacheron Constantin, Chopard og Patek Philippe.
Med god økonomisk hjelp fra Sandoz Family Foundation steg også selskapet raskt på den horologiske stjernehimmelen, med flere priser fra Grand Prix d’Horlogerie de Genève (GPHG) som et bevis på kvaliteten som ble levert. Et partnerskap med bilprodusenten Bugatti er også verdt å nevne.
ANNONSE
Michel Parmigianis kreativitet var også åpenbar i klokkenes ytre, som tidvis kunne utfordre sansene med sine svært karakteristiske design. Fra de tidlige årene er det også få klokker som treffer mitt eget øye på en fullgod måte, selv om både kvalitet og finish udiskutabelt befinner seg høyt opp på skalaen.
Guido Terrenis inntreden som CEO i 2021 (og lanseringen av Tonda PF), markerte på sett og vis starten på et mer publikumsrettet fokus fra merket. Enkelte vil ta til orde for at det har tatt bort noe av eksentrisiteten, mens andre vil hevde at Terrenis visjon og styring er en perfekt ingrediens i oppskriften for merkets fremtid.
Toric Quantieme Perpetual
Gjennom sin levetid har Toric-familien kommet i flere ulike tolkninger, hvor både rektangulære og runde urkasser har vært benyttet. I det moderne familietreet har Toric funnet tilbake til en mer ensartet og tradisjonell innpakning, hvor den håndfinisjerte riflete bezelen fortsatt står igjen som et viktig signaturtrekk.
Før årets evighetskalendere gjorde sin inntreden, var det basemodellen Toric Small Seconds og Chronograph Rattrapante som utgjorde den lille familien. Slektskapet til de to er det heller ingen tvil om i nye Quantimene Perpetual, som fokuserer på akkurat samme minimalisme i det visuelle som sine søsken.
Nyheten leveres i en 40,6 x 10,9 millimeter stor kasse av enten rødt gull eller platina, og hvor nettopp den skrå utformingen på bezelen gjør at den oppleves hakket mindre enn de fysiske målene skulle tilsi. Velkjent er også den lille skråkanten langs tallskivens ytterkant, hvor de polerte timeindeksene kryper opp og nærmest titter over kanten.
Hvor evighetskalendere har en tendens til å gi en overflod av informasjon, går Toric QP i motsatt retning. Riktignok finnes det enda mer minimalistiske tilnærminger, som i Mosers Endeavour Perpetual Calendar, men sjelden kan jeg huske å ha sett en mer elegant løsning hvor all informasjon er tilgjengelig fra skivesiden.
Dato og ukedag vises i underskiven mellom åtte og ni, mens måned og skuddsårssyklus tar plass mellom tre og fire. De to underskivene, som er trukket litt ned fra senterlinjen, utgjør samtidig et visuelt triangel med merkets logo. Det gir en helt spesiell balanse i designet, som er nesten underlig behagelig å hvile øynene på. Alt henger trolig sammen med bruken av det gylne snitt, som Parmigiani selv oppga som inspirasjon da Toric-kolleksjonen første ble unnfanget.
De lettleste «Alpha»-viserne kombinerer en børstet og en polert side, og fullfører samtidig uttrykket. Det bidrar også til at klokken oppleves lettlest mot tallskivens kornete overflate. Passformen rundt håndleddet er også utmerket, med en profil som sklir lett under skjorteermet.
Begge klokkene får selskap av en grålig nubuk alligatorrem. Det fungerer utmerket på begge utgavene, hvor den grå fargen oppleves som svært passende både mot den kalde platinakassen og den langt varmere roségullvarianten. Personlig elsker jeg uttrykket – og kunne lett båret klokken til både shorts og dress.
Ekstravagant uekstravaganse
Vendt rundt forsvinner noe av den ekstreme minimalismen fra fremsiden, men ikke i større grad enn at PF733-urverkets arkitektur og skjønnhet oppleves som lett temmet ekstravaganse. Blikkfangene er først og fremst klobene i gull med nydelig Côte de Fleurier, sammen med balansen og de to fjærhusene.
Urverket trekkes manuelt ved hjelp av kronen og de doble fjærhusene gir en samlet gangreserve på 60 timer. Totalt er det 266 ulike deler som utgjør det mekaniske hjertet, men store broer dekker mye av innsynet. Det oppleves likevel i takt med resten av klokken, og finishen på delene som faktisk synes er tross alt en liten fest for øyet.
Utover Côte de Fleurier finner man en kornete verksplate i gull, nydelige polerte skråkanter, samt «black polish» på flere av klobene. Legg også merke til PF-logoen og den lille signaturen.
Fra baksiden legger man også merke til de tre små «korrektorene», som er plassert henholdsvis over og under kronen, samt klokken ti. Disse benyttes for å korrigere evighetskalenderen, dersom klokken har ligget ubrukt.
Avsluttende tanker
Helt fra første dag på Watches and Wonders hørte jeg snakk om nye Toric QP. I møte med kjente fjes var det ofte en klokke som ble nevnt da spørsmålet om messens ulike høydepunkt ble diskutert, uten at jeg selv hadde sett verken pressemeldinger eller bilder.
Spenningen var derfor stor da jeg trødde inn på merkets pressevisning, som min aller siste avtale før hjemreise. Og med klokkene foran meg var det ingen tvil om at Parmigiani Fleurier imponerte stort. Kanskje til en grad hvor jeg vil hevde at Toric QP står igjen som messens personlige høydepunkt.
Det er samtidig vanskelig å plukke ut en favoritt blant de to, da de begge byr på en særegenhet som er helt spesiell. Mest versatil er utvilsomt platinavarianten, men rebellen i meg elsker samtidig varmen man får fra utgaven i roségull.
Dessverre vil kun 50 eksemplarer av hver bli produsert. Det begrenser mulighetene for å sikre seg uansett variant, sammen med en pris som for de fleste av oss forblir uoppnåelig. Det sagt, 92.000 CHF for platinautgaven og 85.000 CHF for gullutgaven er direkte akseptabelt i dagens marked, hvor stadig flere produsenter av hel-industrielle produkter pusher prisene langt forbi fornuftens grenser.
ANNONSE
