Leses nå
Tett på IWC Ingenieur Automatic 40

Tett på IWC Ingenieur Automatic 40

IWCs Genta-designede klokke er tilbake – og den er mye bedre og mye dyrere enn noen gang.

Spørsmålet har aldri vært om, men når IWC ville hente sin Ingenieur SL opp fra historiebøkenes glemsel og tilbake i rampelyset. En sportslig og Gerald Genta-designet modell, smidd over mange av de samme lestene som har vist seg så umåtelig populær for merker som Patek Philippe og Audemars Piguet, men som IWC ikke har lyktes i å forvalte til samme grad av suksess.

IWC Ingenieur Automatic 40 med Aqua-skive. Bilde: Jon Henrik Haraldsen

Under Watches and Wonders 2023 var tiden for den etterlengtede reinkarnasjonen kommet, da nye Ingenieur Automatic 40 ble avduket foran et entusiastisk publikum. Med perfekte proporsjoner og flotte tallskiver virket det i første omgang duket for fest, men når temaet ble dreid over på pris og tilgjengelighet stilnet konfettien og jubelen i salen noe. For med ett ble det tydelig at IWC anser Ingenieur som et kanskje viktigere instrument for egen markedsposisjon, enn bare et ferskt tilskudd i klokkekatalogen.

Ingenieur

For de med et bankende hjerte for IWC er Ingenieur et velkjent modellnavn, selv om klokkefamilien har en litt rotete historie å vise til. Det hele startet i 1955 med Ingenieur ref. 666, som var selskapets daværende alternativ for de som ønsket en robust og pålitelig klokke, med et ekstra fokus på anti-magnetiske egenskaper.

Ingenieur ref. 666 (1955), Ingenieur ref. 866 (1967) og Ingenieur SL Automatic ref. 1832 (1976).

Modellen ble etterfulgt av ref. 866 i 1967, før man i 1976 lanserte det som i dagens og etterpåklokskapens navn må sies å være selve rosinen i pølsa – Ingenieur SL Automatic ref. 1832 – med kallenavnet «Jumbo». Designet av legenden selv, Gerald Genta, og med alle de viktige designelementene som dagens klokkemarked ikke virker å få nok av.


ANNONSE


Ingenieur SL Automatic ble imidlertid ingen umiddelbar suksess og familien kan ærlig talt ikke sies å ha blitt forvaltet på en spesiell god måte siden. Gentas originaldesign kom i ulike varianter, herunder med både kvarts og mekanisk hjerte, men ble helt fjernet fra kolleksjonen i 1983.

Ingenieur ref. 1832 «Jumbo».

Siden den gang har ulike modeller båret familienavnet, helt uten at man har klart å hedre Genta-historien eller finne en ny oppskrift som har fenget publikum. Valget om å fokusere på klassiske Ingenieur-klokker, helt uten særpreg og inspirert av den første ref. 666 så sent som i 2016, fremstår i så måte nærmest uforståelig.

Skal man tro CEO Chris Grainger-Herr har imidlertid den nye Ingenieur Automatic 40 vært et prosjekt som man har jobbet med i en årrekke, for å virkelig treffe perfekt ved lansering. Her har det vært snakk om å ivareta essensen av Gentas design, på en måte som både beholder originalens særtrekk og samtidig raffinerer modellen for fremtiden.

Moderne tolkninger i form av ref. 3227 (2005) og ref. 5900 (2013).

Det har resultert i et utall ulike prototyper, hvor hver vinkel, hver fasett og hver millimeter har vært studert. For er det noe klokkeindustrien har lært oss, er det at ørsmå endringer kan ha svært stor betydning. Og denne gangen hadde ikke IWC råd til å bomme.

Raffinert Genta

Slektskapet til originalen er åpenbart i nye Ingenieur Automatic 40, men er ingen nøyaktig kopi. Både kasse, tallskive og lenke er strammet betydelig opp, samtidig som overgangen mot lenken og de to nye flankene ved kronen er helt nye ingredienser.

Nye Ingenieur med hvit tallskive. Bilde: Jon Henrik Haraldsen

Dreier man fokuset til bezelringen ser man at de fem nedsenkingene nå har fått selskap av funksjonelle skruhoder. På originalen var bezelen skrudd fra fremsiden, med nedsenkingene som spor for verktøyet, likt det vi kjenner fra mange baklokk. Det resulterte i at disse kunne være plassert på ulike steder, avhengig av gjengene og benyttet kraft. I nylanseringen er bezelen festet fra baksiden, slik at skruene som er synlige alltid vil ha samme sentrerte plassering.

Som navnet avslører er nye Ingenieur 40 millimeter i diameter og måler behagelige 10,7 millimeter i høyden. Sammen med vanntetthet til 100 meter gir det en meget god balanse mellom tilstedeværelse på håndleddet og en eleganse som gjør klokken høyst versatil. Det funker, enten du er ved svømmebassenget eller i bryllup.

Nye Ingenieur bærer meget pent på håndleddet. Bilde: Jørgen Erdahl

Valg av tallskive har også overraskende mye å si for opplevelsen. Alle har sin egen karakter og bringer frem skivemønsteret (også det inspirert av originalen) på ulik måte. Velger man hvit får man en klokke som fremstår større enn sine søsken, mens den sorte fremhever de blankpolerte detaljene på visere og timemarkører på en flott måte. Min personlige favoritt er likevel den grønnblå «Aqua» som i tillegg byr på polerte midtledd på lenken. Den stråler på håndleddet og mestrer balansen mellom leken, sporty og elegant på en utmerket måte.

I tillegg til de tre nevnte variantene, som alle kommer i stål, får man også en utgave i titan. Sammen med en grålig tallskive gir det en betydelig dusere og mindre feststemt klokke, som oppleves svært industriell. Noen vil elske det, men personlig er førsteinntrykket at det helmonokrome uttrykket fort kan bli litt kjedelig. Komfortmessig er den imidlertid ganske uslåelig, hvor den lave vekten gjør at den nesten ikke er merkbar på håndleddet.

Titanutgaven er industriell og derfor i tråd med modellens historie. Bilde: Jon Henrik Haraldsen

Om vi dreier fokus til selve lenken opplever jeg denne som både behagelig og solid utført. Enkelte har tatt til orde for at den oppleves litt «flimsy», men etter mine minutter med klokken deler jeg ikke det inntrykket. Lenken oppleves, i likhet med sitt visuelle, som ganske lik Nautilus, men er ett hakk opp på stigen mtp. robusthet. Det kler modellen meget godt – og ryktene skal ha det til at mikrojustering skal være på vei, uten at jeg tør å garantere at det er hold i det.

Under det tette baklokket finner man IWCs selvtrekkende manufakturkaliber 32111, som har en frekvens på 4 Hz (28.800 halvsvingninger per time) og en gangreserve på 120 timer. Det er, etter hva jeg vet, produsert i samarbeid med Vaucher og er i bunn og grunn IWCs utgave av Baumatic-verket som benyttes av Baume & Mercier.

Det er ikke innsyn til urverket fra baksiden. Det er egentlig like greit. Bilde: Jon Henrik Haraldsen

I tråd med modellens historikk er urverket montert med en innerkasse av «soft iron», som øker beskyttelsen mot magnetisme. Det er i praksis langt mindre relevant med dagens urverk enn tidligere, men en detalj som liksom hører med.

Avsluttende tanker

Med Ingenieur har godeste Grainger-Herr trolig vært meget bevisst på det faktum at han sitter på gull, for som Jon Henrik påpekte har Ingenieur en autentisitet senere påfunn i sjangeren «luksusklokke med integrert lenke» aldri vil kunne matche. Og de er det kommet mange av.

Setter man det hele i kontekst, finner man at IWC Ingenieur – gitt en vellykket relansering – fort befinner seg på en finfin tredjeplass i kategorien Genta-designede luksussportsklokker, bak nevnte Royal Oak og Nautilus. Det er utvilsomt hva man har siktet på, selv om det skiller små lysår i finish på urverket, men hvor den reelle knytningen til stjernedesigneren er noe man regner med at kundene vil betale ekstra for. Faktisk kan man hevde at herr Genta nesten var i overkant lat, for ytre likheter med Nautilus er slående, kanskje spesielt på lenkedesignet.

Da rykter om lanseringen lekket ut i ukene før messen, så jeg for meg en sporty hverdagsklokke som enkelt kunne gli inn som en storselger og inngang til IWCs univers. Det samme gjaldt da pressebildene tikket inn litt før messestart, selv om jeg da ikke fant modellen like tiltalende som i metallet. Det var helt til man så prisen på henholdsvis 12.000 CHF for stålvariantene og 15.000 CHF for titanutgaven. Sammenholdt med at disse kun blir mulig å søke om å få kjøpe via merkets egne butikker, har IWC og Grainger-Herr åpenbart hatt en helt annen plan.

Modellen kler sort tallskive på en utmerket måte. Bilde: Jon Henrik Haraldsen

Isolert sett er prisen hinsides for en enkel stålklokke med tre visere og dato. Her er det ingenting som kan forsvare prisen, ei heller urverket, som man kan finne i klokker til ca. halve prisen innad hos IWC selv, og enda billigere hos andre merker innad i Richemont-gruppen. Bemerk også at prisen for Ingenieur i titan ligger ca. 25.000 kroner over Rolex’ nye Yacht-Master i samme materiale.

Med bevisene på bordet er det derfor helt klart at man med Ingenieur ønsker et instrument for å aktivt høyne egen markedsposisjon, etterspørsel og anseelse. Det kan fort IWC lykkes godt med, for klokken i seg selv er alt entusiastene har ønsket seg – og trolig veldig nært det Genta selv ville gjort for å oppdatere Ingenieur til dagens standard. Slikt blir det nok salg av, høy pris eller ei.

På tross av at jeg syns både IWC og mange andre merker har blitt i overkant høye på seg selv, med et enormt fokus på boutique-eksklusive lanseringer og en prisgalopp verdig et internasjonalt travstevne, skal de ha for gjennomføringen. For nye Ingenieur er en jækla fin klokke.


ANNONSE