Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Leses nå
Tett på A. Lange & Söhne Richard Lange Jumping Seconds

Tett på A. Lange & Söhne Richard Lange Jumping Seconds

Jørgen Erdahl

Av og til gjør materialvalg og skivefarge all verdens forskjell.

Dagens kolleksjon fra tyske A. Lange & Söhne er delt opp i seks underliggende klokkefamilier, hvor Lange 1 og Zeitwerk kanskje er de mest kjente. Begge ikoniske på hver sin måte, og med signaturtrekk som har blitt synonymt med Langes design. På motsatt ende av berømmelsens skala finner vi den lille underkolleksjonen Richard Lange. En familie klokker som henter sitt navn fra eldste sønn av grunnlegger Ferdinand A. Lange – og som formidler arven etter den begavede urmakerens 27 patenter og vedvarende arbeid for å oppnå høyest mulig presisjon.

Arven gjenspeiles også i de få klokkene som utgjør kolleksjonen, både i den visuelle likheten med observasjonsur fra det 18. og 19. århundre – og gjennom tekniske godsaker som hoppende sekunder og fusée-and-chain. Det har kanskje gjort at den lille underfamilien har opplevd mindre blest enn sine nære slektninger, men med lanseringen av Richard Lange Jumping Seconds i hvitt gull med sort skive mistenker jeg at flere vil få øynene opp. Både for denne modellen og andre godbiter i familien.

Fokus på sekunder – Richard Lange Jumping Seconds (Foto: Tidssonen)

For selve Richard Lange Jumping Seconds er nemlig ingen nyhet. Den ble første gang lansert med en urkasse i platina tilbake i 2016 og deretter en variant i roségull året etter (som Jon Henrik tidligere har tatt en titt på). Begge flotte og teknisk intrikate modeller, men med det helt spesielle tredelte skiveoppsettet og hvite urtavler ble de kanskje for spesielle og kjedelige for folk flest. Modellen har liksom fremstått i overkant klassisk, mens nyeste tolkning – kun ved hjelp av materialvalg og skivefarge – plutselig har gjort den både moderne og tøff.

Hoppende sekunder

I de flestes hverdag er det kanskje ikke sekundene som står i hovedfokus når vi leser av klokken. Kanskje levner vi dem litt ekstra oppmerksomhet når vi ønsker å ta tiden på en fartsfylt aktivitet, men stort sett blir de tilsidesatte tilskuere til minutter og timer. For måling av presisjon har de derimot en vesentlig rolle – også historisk – som igjen er grunnen til at de settes i hovedfokus på denne modellen. Ikke bare med sin prominente plassering i den største underskiven, men også i måten de hopper fremover. Ett sekund av gangen.

A. Lange & Söhne Richard Lange Jumping Seconds (Foto: Tidssonen)

En hoppende sekundviser er blitt dagligdags etter kvartsklokkenes inntreden, men i mekaniske urverk er det langt sjeldnere. Uten å gå alt for dypt i det tekniske har det direkte sammenheng med hvordan energien lagres og frigjøres i et mekanisk urverk. Sekundviseren, som virker å flyte fremover, beveger seg i realiteten i små raske hopp. Hastigheten bestemmes (normalt) av svingfrekvensen på balansehjulet, som gjerne ligger et sted mellom 5 og 10 i sekundet. Høyere frekvens har tradisjonelt vært synonymt med høyere nøyaktighet (men også økt energibruk og slitasje) – som igjen forklarer hvorfor man ikke kan la balansehjulet svinge tilsvarende kun ett hopp i sekundet.

I Richard Lange Jumping Seconds er det derfor urverket – L094.1 – som er helten i fortellingen. Tidsvisningen drives i praksis av to systemer som arbeider sammen, hvor en spesiell stjerneformet innretning festet til ganghjulet slipper fri energi til sekundviseren nøyaktig 60 ganger per minutt, og dermed oppnås en hoppende sekundviser. Selve frekvensen på urverket er imidlertid på 21.600 vph og utstyrt med «constant force» gangsystem (remontoire d’égalité) som leverer lik amplitude gjennom hele gangreserven. Kort forklart er det en ekstra fjær som trekkes opp av drivfjæren og løser ut en tilnærmet konstant kraft på gangen.

L094.1 er en teknisk godbit (Foto: Tidssonen)

En liten ekstradetalj, i presisjonens ånd, er «zero reset»-funksjonen som nullstiller sekundviseren dersom kronen dras ut. Praktisk når man ønsker å stille klokken så nøyaktig som mulig og i tråd med det historiske konseptet.

Rent visuelt er også urverket helt i toppklasse – som vi tross alt forventer fra A. Lange & Söhne. Den tradisjonsrike trekvartsplaten er mer åpnet og gir dermed også litt ekstra innsyn til mekanikken, alt finisjert for hånd. Detaljene er mange og herlige. En håndgravert balanseklobe, skruer blånert til perfeksjon, herlig anglage, perlage, “circular graining” og “linear graining”, gullkrager rundt juvelene, «black polish» og “Glashütte-ribbing” på trekvartsplaten – for å nevne noe.

I direkte lys kommer de polerte detaljene enda bedre frem (Foto: Tidssonen)

En annen detalj, eller manglende sådan, er en angivelse av antallet tilgjengelige klokker. Hvor begge tidligere varianter kun har kommet i hundre eksemplarer hver, vil denne gå inn som en standardmodell i kolleksjonen.

På hånden

A. Lange & Söhne har en rekke kompliserte klokker i kolleksjonen, og er ikke en produsent som fokuserer på ekstrem minimalisme i urverkene. Det gjør at mange av de mest tekniske urene gjerne får en litt voksen diameter og/eller høyde. Richard Lange Jumping Seconds derimot har, etter min mening, nær perfekte proporsjoner med sine 39,9 x 10,6 millimeter. Det gjør at klokken bærer svært behagelig på håndleddet, samtidig som den vil kle en rekke antrekk og anledninger.

Regulator-layouten vinner kanskje ikke prisen for raskest og enklest avlesning, men fungerer overraskende godt med litt tilvenning. Den røde trekanten er en snedig gangreserveindikator som viser at du har mindre enn 10 timer kraft igjen på hovedfjæren.

Nær perfekte proporsjoner. (Foto: Tidssonen)

Skiven er flat i konstruksjonen, uten de store høydeforskjellene mellom elementene. Det kan fort virke billig eller i overkant enkelt, men med den kvaliteten som leveres er det ikke et tema på Richard Lange Jumping Seconds. Detaljer er klare og kontrasten sylskarp.

Fra gammelmodig til tøff og moderne

For meg var det de to jubileumsmodellene Lange 1 «25 Jahre» og Zeitwerk Date som stjal mye av oppmerksomheten på fjorårets SIHH. Likevel er det to andre modeller som står igjen som mine favoritter fra Lange når viraken la seg, Langematik Perpetual i Honey Gold og denne – Richard Lange Jumping Seconds.

Hvor begge foregående utgaver har vært ultraklassiske, og dermed kanskje litt kjedelige, gjør det hvite gullet og den knallsorte skiven all verdens forskjell. Plutselig føles denne lett sære og gammelmodige klokka tøffere enn noen. De røde detaljene står tydelig frem og bryter herlig med det ellers sorthvite. Selv jeg, som ikke er noen voldsom tilhenger av Star Wars, ser plutselig hvorfor «Darth Vader» føles som et passende kallenavn i entusiastkretser.

Jon Henrik omtalte klokken som et krevende ur. Et ur som krevde både kunnskap og teknisk innsikt for å kunne nyte til det fulle. Det stemmer fortsatt. Likevel har de ytre endringene gjort at klokken nå faktisk fremstår like kul visuelt som den er teknisk. Slikt blir det grail-materiale av!

Fakta og pris

Modell: A. Lange & Söhne Richard Lange Jumping Seconds
Dimensjoner: 39,9 x 10,6 millimeter
Materiale: Hvitt gull
Vannresistens: 3 bar (30 meter)

Urverk: Lange L094.1
Type: Mekanisk, manuelt opptrekkbart
Funksjoner: Sekunder, minutter, timer; jumping seconds, constant force (remontoire d’égalité), zero reset
Frekvens: 21.600 vph
Gangreserve: 42 timer

Rem: Sort alligatorrem med spenne i hvitt gull

Veiledende pris: 811.500 norske kroner

Mer informasjon er tilgjengelig på alange-soehne.com.

Støtt oss videre!
Tidssonen tror på frivillig støtte fra de som har glede av oss.
Støtt oss ved å handle i vår nettbutikk, og ved å like oss på Facebook her og her!