Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00
Please disable Ad Blocker before you can visit the website !!!
ads
View : 416 Click : 0

På besøk hos Moritz Grossmann

av Jon Henrik Haraldsen   ·  1 uke siden  
thumbnail

I løpet av 10 år har Moritz Grossmann etablert en av urindustriens mest imponerende manufakturer.

I mange år har Moritz Grossmann fløyet litt under radaren, som et merke jeg ikke helt har visst hvor jeg skulle plassere. Hver gang jeg har vært på visitt i Glashütte, har jeg undret meg over hva som egentlig foregår innenfor hovedkvarterets vegger. Bygningen skiller seg ikke bare drastisk ut fra den lille landsbyens øvrige arkitektur, men er av en størrelse som vitner om ambisjoner. Etter å ha stiftet bedre bekjentskap med merket, har det tatt steget ut av skyggen, og inn på min liste over personlige favoritter.

Moritz Grossmanns hovedkvarter i Glashütte. (Foto: Moritz Grossmann)

De som kjenner sin klokkehistorie, bør ha støtt på navnet Moritz Grossmann. Sammen med profiler som Ferdinand Adolph Lange, Julius Assmann, og Adolf Schneider, regnes Grossmann (1826-1885) som en av urindustrien i Glashüttes grunnleggere. I tillegg til urproduksjon, etablerte han i 1878 den tyske urmakerskolen i Glashütte. Skolen lever i dag videre i form av Glashütte Originals Alfred Helwig School of Watchmaking.

Moritz Grossmann lommeur fra merkets egen samling.

Dagens Moritz Grossmann ble etablert midt under finanskrisen i 2008. Grunnleggeren Christine Hutter, som siden oppstarten har vært selskapets CEO, kunne vise til både urmakerutdannelse, samt erfaring fra selskaper som Glashütte Original, og A. Lange & Söhne. Ambisjonen var ikke bare å gjenopplive et historisk signifikant navn, men å skape et ekte tysk manufaktur.

Christine Hutter, Moritz Grossmanns grunnlegger og CEO.

Etter å nærmest ha sett hver krik og krok av Grossmanns moderne hovedkvarter, er det bare å konstatere at Hutter har lykkes. I likhet med flere av sine landsbynaboer, står Grossmann for en eksepsjonelt høy grad av egenproduksjon. Plater, klober, hjul, tourbillon-bur, skruer, visere – det meste gjøres «in-house». Som et hvert respektabelt manufaktur (bør), skjer også verktøyproduksjon under eget tak.

Utviklingsavdelingen sitter høyere opp i bygget, og er nabo med «manufakturet i manufakturet» – avdelingen for prototyper. Det er ikke uvanlig at små aktører innen haute horlogerie henter ekspertisen for kontruksjon av urverk og komplikasjoner utenfra, men Grossmann har både know-how og infrastrukturen til å gjøre dette selv. Å finne alle disse funksjonene hos en produsent som knapt lager 500 ur i året er ganske oppsiktsvekkende. Ikke overraskende har Grossmann også andre merker på kundelisten – uten at min kontakt ønsket å gå nærmere inn på dette. Urindustrien preges som kjent fortsatt av en del hemmelighold.

Avdelingen for prototyper har verktøy og maskiner lett tilgjengelig.

I avdelingen for finisjering kommer vi ett skritt nærmere sluttkunde. Her skapes noe av magien som gjør Grossmann så uhyre attraktivt for erfarne entusiaster og samlere. Det meste som kan finisjeres, finisjeres – inkludert tennene på sperrehjul og kronhjul. Her er Grossmann i eksklusivt selskap med noen av de aller mest prestisjetunge «navnet-på-nålevende-urmaker»-merkene, fremfor de noe mindre detaljorienterte «etternavnet-til-to-avdøde-urmakere»-merkene.

Andre og minst like flotte særtrekk inkluderer fire striper med Glashütte ribbing på topp-platen, håndgravert balanseklobe og skrift, samt brunlilla skruer og visere. Viserne formes ikke bare for hånd, men farges også manuelt over åpen flamme. La oss heller ikke glemme den særegne triple sneglehusfinisjen, som påføres noen av hjulene. For min egen del av likevel det mest oppsiktsvekkende den vesle mikrometerskuren knyttet til svanehalsregulatoren, som byr på intet mindre enn fire ulike finisjer.

For å opprettholde den høyeste grad av kvalitet, monteres hvert ur to ganger. Først «nesten» komplett, og deretter helt komplett etter finisjering. Det er ikke helt ulikt hva en viss velrenommert nabo også hevder å gjøre. Dermed sikres et feilfritt sluttprodukt, som tåler både luper og kritiske øyne.

En av mine mest kyniske kollegaer i klokkemediene hevder at «har man sett en klokkefabrikk, har man sett alle». I mange tilfeller er dette slettes ikke så langt fra sannheten, men i urindustriens toppklasse ligger forskjellene i de viktige nyansene. Hos Moritz Grossmann så jeg alt jeg har sett hos noen av de store og tyngste prestisjemerkene – pluss litt til. Det trekker Moritz Grossmann nærmere de gjeveste frittstående urmakerne, og gjør den tyske produsenten til en av de mest spennende entusiastmerkene for øyeblikket.

ads
View : 416 Click : 0