Vis ditt lommeur!

B648F734-E62F-4C9F-80D1-B95A2C857E97.jpeg
 
Cronometro Victoria fra 1904. Desse var produsert av Waltham for firmaet R.R. Fogel i New York, de hadde agentur på eksport av Waltham til Sør Amerika. Desse urene hadde ofte ekstra merking av en sol på både urverk og kasse. Noen hadde også sydkorset (stjernekonstellasjonen) på urskiven.

FF2349CC-FA7E-41DC-B3D3-D43C5A834DE2.jpeg
A9800141-05A4-4D12-98B6-3C9CBCC648BC.jpeg
 
Waltham modell 1857, en Wm Ellery av sen produksjon fra 1875. Sterling silver urkasse fra Dennison. Aaron Lufkin Dennison var en av grunnleggerne av Waltham, men trakk seg ut i 1861. Han startet urkasseproduksjon i Birmingham, UK i 1874, og ble leverandør av urkasser til Waltham’s London kontor. Dennison Watch Case Co var i drift til 1967.

Som alltid, jeg polerer ikke mine sølvur.

E15831E7-504C-4913-AE3B-72CEE1D63915.jpeg
D0B26867-563B-4932-B864-ED05C1DB5099.jpeg
AA0B0072-493D-448E-B313-C2A5483C638E.jpeg
 
The Studebaker. Dette var South Bend’s toppmodell, bortsett fra den særdeles sjeldne Polaris. Den er 21j og 16 size fra 1912.

I sin markedsføring fra 1911 tok South Bend en sjanse. De garanterte at The Studebaker ville fortsette å være godkjent av alle jernbaneselskap (railroad approved) for de neste fem år. Om ikke ville de oppgradere den gratis, eller gi en ny klokke til alle som hadde kjøpt den. Det var litt av en gamble, de mange jernbaneselskapene hadde sine egne individuelle regler for godkjenning, noe urprodusentene ikke hadde noen innvirkning på. South Bend slapp å innfri garantien sin.

E4BD6118-16E7-47D1-B43D-4F0A0B76E646.jpeg
FC004EB7-31BD-4EA7-9CC5-40A2B63BCE58.jpeg
 
The Studebaker.

Om det er noen her som er gamle nok til å huske eller er interessert i bilmerket Studebaker så er det en sammenheng. Bilmerket, eller heller vognmerket ble startet i 1852 av noen brødre fra familien Studebaker. Urprodusenten South Bend ble startet av andre i samme familie, de kjøpte opp Columbus Watch Co i 1903.

Studebaker biler hadde ofte framtidsrettet design, noe denne 1953 modelled viser. Samtidens biler var langt fra så elegante. Det var kun i 1955 franskmennene kom med noe bedre, Citroen DS.

B9412FC3-83E3-4749-8577-AA566BB550BA.jpeg
 
Jeg ble inspirert til å lære mer om hva som egentlig ligger bak «Railroad specification» på lommeur. Det var visst opp til det enkelte jernbaneselskap å sette kravene, frem til 1887, hvor det ble mer sentralisert. Blant annet måtte verkene være regulert i fem posisjoner.

Interessant med «lever set». Har ikke visst hva det egentlig betydde. Istedenfor vanlig «hacking», så stoppes sekundviseren ved å skru av bezelringen og trekke ut en liten spak. Det fjerner risken for at en uttilsiktet stopper klokken når den trekkes opp. (Bilde lånt fra siden linket over)
862F81FB-16E6-47F8-B76C-B246D4702666.jpeg
 
  • Liker
Reaksjoner: reldor og Erik_SG
Nettopp. Railroad grade var en minimum spesifikasjon for en bestemt tidsperiode, en standard urprodusentene måtte møte for å bli tatt i betraktning av jernbaneselskapene. Ikke alle railroad grade var railroad approved. Som nevnt hadde de enkelte jernbaneselskap sine egne krav som ikke nødvendigvis inkluderte alle produsenter sine railroad grade modeller.

Her er et eksempel på railroad approved klokker hos Canadian Pacific, som man kan se var også enkelte Omega, Longines og Zenith modeller godkjent hos dem.

F593B215-5193-4F32-BAAD-A5A842E7FB85.jpeg
 
  • Liker
Reaksjoner: reldor og chrgod
Min tippoldefar sitt lommeur i sølv jeg har vært så heldig å arve.

Dette amerikanske uret av merket Elgin Natl, ble laget i 1880, og denne modellen ble produsert fra 1879 til 1884 i totalt 277 000 eksemplarer. Så ingen sjeldenhet.
Han arbeidet i USA på denne tiden og klokken er trolig kjøpt der. Lenken derimot er stemplet 830s, og dermed kjøpt i Norge vil jeg anta.

Tippoldefar brukte visstnok dette lommeuret hver dag fra 1880-tallet frem til sin død i 1946, 92 år gammel.


IMG_3906.JPG
IMG_3893.JPG
N
IMG_3894.JPG