Omega Constellation/Chronometer kalender januar 2021

[Under radaren]

Godt nyttår!

Jeg ble inspirert av @rsvei 's Speedmaster kalender og fant ut at jeg skulle lage en Januar - kalender. Her vil du finne 50- og 60- talls Omega Constellation pluss noen andre Omega chronometre. For noen vil muligens disse klokkene se ganske like ut, men jeg skal gjennom denne måneden prøve å forklare forskjellen på de.

Jeg har googlet mye og lest mye på
www.omegawatches.com og
https://omegaforums.net/ - men jeg mener likevel at den som har mest greie på vintage Constellation er Desmond Guilfoyle som har denne siden: http://omega-constellation-collectors.blogspot.com/
Siden virker ganske rotete, og lenkene på høyre side kobler deg til PDF'er. Der finner du alt du trenger, og mer til.


1. Januar. Stål "Pie-pan" kanskje den mest klassiske Constellation. Ref 168.005, sn 24,4 mill, caliber 561 med originalt. Modellen ble lansert i 1962. Denne kokken ble solgt 10. september 1966.

Skiven har gull visere og gull indexer, med onyx innfellinger. På denne referansen sluttet Omega med onyx etter (ca) 24 mill serien, og gikk over til sort lakk. Se nederste bilde for detaljer. Onyx er forøvrig en "halvedelsten" som har vært brukt i flere årtusener.

 

[Under radaren]

2. Januar. Gull Pie-Pan, ref 168.005/6 (6-tallet indikerer gull kasse), caliber 561, sn 23,3 mill som betyr at denne er produsert i 1964. Kassen er i 18kt gult gull.

En liten detalj skiller denne skiven fra den forrige. Denne har timemarkør utenfor datovinduet ved kl 3.

"Pie-pan" er en beskrivelse av tallskiver med tydelig "knekk" fra senter og ut til timemarkørene. Fasongen minner om stekeformer man bruker når man baker/ lager pai. Referansen til "paiproduksjon" er nok fjern for de fleste nordmenn, men viser likevel at man aksepterer at modeller får populære betegnelser. Tallskiven får 12 "flater". Denne designen er også brukt av andre produsenter, feks IWC, og de finnes på Omegamodeller fra tidlig på 50-tallet.

 

[Under radaren]

3. Januar. Pie-pan i gull, ref 168.006, caliber 561, sn 24,4 mill. Solgt i Stange på Hedemarken 20. mars 1965. Denne referansen indikerer at tallskiven også er i gull (18kt) og denne modellen er en bekreftet DeLuxe modell.

Det er imidlertid flere forskjeller fra de øvrige 168.005 modellene. Medaljongen (observatoriet med stjernehimmel) er opphevet og det flate partiet på baklokket er smalere enn på 168.005 som har et "nedsenket" observatorie. DeLuxe til høyre.

Lugs/ remfester er også kraftigere på denne "De Luxe" utgaven. DeLuxe til høyre.

Omegaemblemet på baksiden av alle Constellations er et bilde av et observatorium (det sies å være observatoriet i Geneve). De 8 stjernene symboliserer de 8 rekordene Omega satte under de årlige presisjonskonkurransene på 30-40-tallet. I 1931 satte Omega rekord i alle de 6 kategoriene ved konkurransen ved observatoriet i Geneve. Rekorder ble også satt i konkurransene ved observatoriet ved Kew Teddington, UK

 

[Under radaren]

4. Januar. Constellation i 18kt "pink" gull med "convex" tallskive - altså ikke "pie-pan". Ref 14393 / 94 SC-5, caliber 561, sn 17,2 mill. Siden uret har gull skive, er nok dette også en DeLuxe versjon, ref 14394. Produksjonsår 1960, samme år som denne modellen ble lansert. En gammel katalog fra 1962 fra urmaker Erlandsen i Tronsheim fra ca 1960 forteller at en 14393 med dato kostet kr 1665,-

I noen få utgaver/ modeller gikk Omega vekk fra betegnelsen "Officially certified" på tallskiven, blant enkelte samlere benevnes disse som "two liners".
Det er ikke helt klart om dette var et bevisst valg for å forenkle/ rydde på tallskiven, eller om det var en tilfeldig endring. Det er ingenting som tyder på at disse urverkene ikke gjennomgikk de samme testene for de tidligere (og senere). Omega valget uansett ganske snart å gå tilbake til å skrive "Officially certified" på tallskiven.
Kanskje markedsavdelingen fikk være med å bestemme igjen ? En annen stor produsent av chronometre varierte også litt med denne teksten, og la på enda et adjektiv...

 

[Under radaren]

5. Januar. Gull Pie-pan, ref 168.005/6 SC-62, caliber 561, sn 24,4 mill som betyr at denne er produsert i 1965. Kassen er i 14kt gult gull. Nok en variant på skiven med "trådkors" eller "crosshair". Flere merker brukte (bruker) dette designelementet på skiven, og en teori er at dette krysset gjør at klokken er lettere å lese. Flere andre instrumenter feks i fly og vanlige kompass har en slik indikator.

En (muligens nå utdatert) test på om tallskiven er original eller redial er den såkalte MOY-testen. Her kommer "trådkorset" virkelig til sin rett. Den vertikale streken gjennom teksten på skivens overside skal gå gjennom den første spissen av M i AUTOMATIC, midt gjennom den siste O i CHRONOMETER, og skal nesten berøre øvre høyre del av Y i OFFICIALLY. Denne testen er imidlertid ikke alene nok til å konstatere om skiven er original.

 

[Under radaren]

6. Januar. Omega Seamaster, chronometer. Ref 168.032/ 168.023, caliber 751, sn 32,6 mill. Produksjonsår 1972. Kassen har to referanser, noe som ikke var uvanlig. Den første referansen er for den vanlige modellen, og den andre for den versjonen som er chronometer. Dette ble nok gjort slik fordi kassen og kassedelene er like (glass, pakninger, krone, etc)

Noen Seamaster og (veldig få) Geneve modeller fikk chronometersertifisering, Seamastrene hadde samme urverk som i Constellation, mens Geneve hadde et manuelt caliber 602. Disse modellene er mye mer uvanlige enn Constellation. Av ca 340 Seamasterreferanser fra 50-60 tallet er kun 20 referanser chronometre. Jeg antar at disse ble produsert i svært små serier.

 

[Suften]

Takk for at du deler dette! Veldig god og informativ tråd, som jeg gleder meg til hver dag!

 

[Under radaren]

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding

 

[Under radaren]

7. Januar. Constellation, DeLuxe. Ref 2853 SC, caliber 505, sn 15,2 mill. Produksjonsår 1956, samme år som denne modellen ble lansert. Kasse i 18kt rødt gull. Spesiell tallskive med to-farget "honeycomb" - mønster. (Finner ikke noe bedre ord på norsk - honningkake høres jo ikke bra ut). Caliber 505 regnes å være det mest pålitelige av de tidlige chronometersertifiserte full-rotor automatene. Legg også merke til at Chronometre er skrevet på den franske måten, mens Omega like etter gikk over til å skrive Chronometer. Muligens bedre tilpasset et internasjonalt marked.

I begynnelsen av 50-tallet ble chronometre populære. I 1952 ble det utstedt totalt 42 000 chronometersertifikater, hvorav 27 000 var til Rolex, og 14 000 til Omega. I 1963 var tallene 103 000 til Omega og 44 000 til Rolex. 6 år senere var summen ca 380 000 sertifikater, tilnærmet fordelt likt mellom de to. De aller fleste av Omegaene var Constellation. I 1967 ble chronometersertifikat nr 1 million utstedt til Omega, fem å senere hadde samlet produksjon passert 2 millioner. Tidlig på 70 tallet ble Omega rammet hardt av kvartskrisen. Av 454 000 testede ur, var det 441 000 Rolex (!), og kun 9 000 Omegaer. Av disse var 6 600 kvartsur, og kun 2 200 var mekaniske Omegaklokker. Omega var i likhet med resten av sveitsisk ur-industri i krise. Antall ansatte i industrien falt fra 90 000 i 1972 til 29 000 i 1988. Til sammenligning sysselsatt industrien 60 000 personer i 1950. Antall produsenter falt fra 1600 til 600 i samme periode.

 

[Under radaren]

8. Januar. Constellation Pie-pan, gull/ stål. Ref 167.005, caliber 551, sn 21,2 mill. Produksjonsår 1964. Sort skive. Generelt skal man være svært skeptiske til sorte skiver. Siden sorte urskiver er populært er det ikke uvanlig at skiver skifter farge ved oppussing/ redialing.

Caliber 551 og 561 (med dato) ble lansert i 1958. I 1966 kom 564 som forenklet sagt er en 561 med hurtigstiller på datoen. Av denne caliberserien, inkludert ikke-chronometrene, ble det i perioden frem til 1969 ble det produsert 5,8 millioner urverk. Urverkene var svært presise, holdbare og var laget enkle å vedlikeholde. Masseproduksjon med god kvalitetskontroll gjorde at Omega fikk godkjent 20 000 fortløpende urverk mellom 22. januar 1959 til 4. juli 1960. Serienumrene var fra 17 000 000 til 17 019 999. Urverkene ble ikke bare godkjent som chronometre, men samtlige oppnådde ekstra gode resultater i testene, faktisk var de dobbelt så gode som minimumskravet for å bli sertifisert. 4 år senere gjentok Omega dette, men nå med 100 000 fortløpende urverk. Nummerserien var fra 24 410 000 til 24 509 999. Det er jo ekstra gøy om man finner Constellations innenfor disse seriene. Omega hadde også en serie på 1000 godkjente urverk i 1949 (cal 352 hammerautomat), og en kilde hevder at vanligvis ble kun 40% av urene godkjent på denne tiden.

 

[Under radaren]

9. Januar. Seamaster Chronometer i stål, Ref 168.024/ 166.010, caliber 564, sn 28,7 mill. Produksjonsår 1969. Her er det den første av referansene som gjelder denne modellen.

Hva er egentlig et chronometer? Jeg synes denne definisjonen fra en norsk Omega-katalog fra ca 1965 tallet var ganske bra. Språket bærer preg av at dette er snart 60 år gammelt. Men - det er jo klokkene også:

"Omega Constellation Kronometer... ett av de fineste ur som noensinne er laget i Sveits

Det første og viktigste man legger merke til ved dette uret, er at det kalles et Kronometer. Dette er en benevnelse som ikke uten videre kan settes på et ur. Den blir bare gitt til de ur som suksessfullt har gjennomgått 360 timers grundig observasjon og testing i et sveitsisk institutt for offentlige prøver av kronometre. Under denne test blir urets oppførsel registrert i alle normale stillinger og under alle temperaturforhold. Enhver avvikelse fra et bestemt nøyaktighetsnivå diskvalifiserer øyeblikkelig uret fra å bli gradert som kronometer.

Hvert eneste Constellation passerer disse testene så suverent, at Deres offentlige Kronometer Certifikat har karakter «Særdeles gode resultater», den høyeste karakter instituttet kan gi.

Det tar minst ett år å fremstille et OMEGA, fra den tid det spesielle metallet for uret kommer til fabrikken og til uret er fullt ferdig til den offentlige testingen. Deler av urverket blir renset med ultralyd-bølger, slipt med diamanter og dekket med gull. OMEGA Constellation er et mesterstykke av finmekanikk.

Alle OMEGA Constellation er selvopptrekkende, vanntette, støtsikre og antimagnetiske. Kalendervinduet er valgfritt. Leveres i 18 karat, gullkappe eller stål."

 

[Under radaren]

10. Januar. Constellation, Pie-pan i gull/ stål. Ref 168.005, caliber 564, sn 25,6 mill. Produksjonsår 1967. Nok en klassisk Pie-pan, nå med caliber 564. Her skiftes datoen en dag frem når kronen trekkes helt ut. Det er andre forbedringer også, sammenlignet med 561. Se Desmons omfattende dokument om utviklingen av "mid 500" serien: http://users.tpg.com.au/mondodec/movement3.pdf

Tidligere (3. Januar) viste jeg forskjeller i "lugs" på ulike gullmodeller. Nedenfor er det bilder av stål- og gull/stål modellen med samme referanse, 168.005. Man skulle tro kassene var identiske, men at den ene hadde en gullkappe. Men bildene viser tydelige forskjeller i både størrelse, form og fasetter. Sidene på gull/stål - lugs er rette og høye, mens stålmodellene er mye slankere, sett fra siden. De har også en fasett/ vinkel på nedre del av undersiden. (Tror det er lettere å se enn at jeg skal forklare med ord). Sett rett forfra/ ovenfra ser lugs'ene ganske like ut.

 

[Under radaren]

11. Januar. Constellation, Pie-pan i stål. Ref 167.005, caliber 551, sn 20,9 mill. Produksjonsår 1963. No-date modellene er litt mer uvanlige enn de med dato. På chrono 24 ligger det ca 70 stk med dato (ref 168.005), mens det kun er 15 stk uten dato (ref 167.005). Det er likevel ikke sjeldne klokker. Totalt ble det produsert 37 000 urverk med dette caliber.

Generell Omega – historie frem til 1948
I 1848 åpnet urmakeren Louis Brandt (23 år) sitt verksted hjemme i huset til familien. Hans klokker ble snart kjent som svært pålitelige og vel ansett. Han døde i 1879, og hans to sønner, César og Louis-Paul Brandt overtok verkstedet, og tok navnet Louis Brandt og Fils (sønner). I 1880 leide de et lokale i Bienne for moderne klokkeproduksjon. Blant navnene de valgte på klokkene, var "Helvetia", "Jura", "Celtic", "Gurzelen" og "Patria". Med introduksjonen av "Labrador", som var første fabrikkproduserte modell i 1885, oppnådde klokkene en presisjon på +/- 30 sekunder om dagen.

I 1889, fire år senere, ble Louis Brandt og Fils den største klokkeprodusenten i Sveits, med årlig produksjonsvolum på over 100.000 klokker. Men dette begrenset ikke eksklusiviteten til klokkene de laget. I 1892 ble verdens første minutt-repeter armbåndsur produsert i samarbeid med Audemars Piguet.

Et helt nytt kaliber ble lansert i 1894, caliber 19. Det var genialt i sin enkelhet, svært robust, nøyaktig og hadde høy kvalitet. Selskapets bankmann, Henri Rieckel, foreslo navnet "Omega" for den nye klokken. Den overveldende suksessen med "Omega" -navnet førte til at det ble adoptert som det eneste navnet på alle klokkene til selskapet fra 1903.

Storbritannias Royal Flying Corps bestemte seg for å velge Omegaklokker i 1917 som deres offisielle tidtakere for sine kampenheter, det samme gjorde den amerikanske hæren i 1918.

Omega hadde sin første seier på observatoriet i Neuchâtel i 1919 med kronometre som vant konkurransen. Dette ble videreført med en rangering av førsteplassene helt frem til 1971. Konkurransene 1931 (hvor Omega vant alle 6 kategorier), 1933, 1936 og 1946 var noen av Omegas mest bemerkelsesverdige.

På Omegas hjemmeside trekkes også frem selskapets koblinger med sport og tidtaking. Allerede i 1905 var Omega offisiell tidtaker på 16 nasjonale og internasjonale konkurranser. Og senere via ballongferd - konkurranser, til OL-tidtaker i mange år.

 

[Under radaren]

12. Januar. Constellation, Pie-pan i stål. Ref 14900, caliber 551, sn 19,9 mill. Produksjonsår 1962. Tilsynelatende samme ur som gårsdagens, men denne har en tidligere referanse, og er 1. generasjon med såkalte «dog-leg» lugs. Designet av Gerald Genta.

Gérald Charles Genta (1 mai 1931 – 17 august 2011) regnes å være den mest berømte klokkedesigneren. Han var også kunster (maler) og gullsmed.

Han begynte sin karriere hos Universal Genve, og designet bla den berømte Poulerouter. Senere jobbet han som designer og fikk oppdrag av bla Omega. Han har blitt kreditert for Omega Constellation 14900 som er den klassiske Pie-pan med såkalte dog-leg remfester.

Andre berømte design er Patek Philippes Golden Ellipse (1968), Audemars Piguets Royal Oak (1970), IWCs Ingenieur (1976); Patek Philippes Nautilus (1976) og Cartiers Pasha de Cartier (1985).

Etter å ha startet sitt eget merke i 1969, ville Genta lage svært avanserte og kostbare klokker. Han fikk en svært eksklusiv kundekrets av kongelige, adelige og Hollywood-kjendiser.

I 1994 designet han Grande Sonnerie Retro, verdens mest kompliserte armbåndsur, og priset til cirka 2 millioner dollar. For private forespørsler designet Genta urverkene, urskivene og kassene til klokkene og brukte begrenset eller ingen ekstern assistanse, outsourcing eller mekanisering under prosessen; det var ikke uvanlig at en enkelt klokke tok opptil 5 år å fullføre.

I 2000 ble selskapet med varemerker, patenter og design kjøpt opp av Bulgari. Genta sluttet og satset på nytt under navnet Gerald Charles. Fra og med 2010 ble Gerald Genta klokker markedsført utelukkende under Bulgari-merket. I 2019 feiret Bulgari 50-årsjubileet for Gerald Genta-merket. (Kilde Wikipedia)

Var det denne som var inspirasjon til remfestene?

 

[chronometer]

Noen Seamaster og (veldig få) Geneve modeller fikk chronometersertifisering, Seamastrene hadde samme urverk som i Constellation, mens Geneve hadde et manuelt caliber 602. Disse modellene er mye mer uvanlige enn Constellation. Av ca 340 Seamasterreferanser fra 50-60 tallet er kun 20 referanser chronometre. Jeg antar at disse ble produsert i svært små serier.

Kul tråd - takk for at du deler

Jeg var ikke klar over at at Geneve fantes i chronometer versjon, det har jeg aldri observert så de må være ytterst få. Kaliber 602 er som du sier en chronometer versjon og en manuell utgave av de automatiske verkene så kvalitetsmessig er det ikke noe problem.
Er det det da kun nevnte 602 og de eldre 30T2 verkene som er manuelle chronometre (når vi snakker om armbåndsur)?

 

[Under radaren]

Har prøvd å finne flere, men er sannelig ikke sikker. Caliber 700 er manuell, og har vært brukt i Constellation, men disse er likevel ikke sertifisert

 

[Under radaren]

13. Januar. Constellation, Pie-pan i gull (14kt). Ref 167.005 – 62SC, caliber 551, sn 20,6. Produksjonsår 1962, blant de første med denne referansen. I tillegg til «62SC» i referansen, er det en liten forskjell. Stjernen nede over kl 6 er litt større enn på de senere modellene.

Jubileumsåret 1948 (Seamaster og Centenary)
I 1948 feiret Omega 100 års jubileum. Dette året ble Seamaster lansert som en vanntett (ned til 30 m), støtsikker og robust klokke. Modellen feiret 70 år i 2018 og flere versjoner av 1948 modellene ble relansert. Men i chronometersammenheg (om det i det hele tatt er et ord?), er en annen modell viktigere; Omega Centenary. Designet av René Bannwart, som også designet Seamasteren samme år. Centenary ble kun laget i 18kt gull, kun chronometersertifiserte og de kom i to limiterte versjoner: 2 000 eks av ref 2499, med caliber 28.10 (diameter 33,5 mm) og 4 000 eks av ref 2500, caliber 30.10 (diameter 35,5 mm). Førstnevnte ble senere produsert på nytt i 4 000 eks med et annet urverk. Bannwart var i 1952 også ansvarlig for lanseringen av Constellation før han, 40 år gammel, sluttet hos Omega for å starte et eget klokkemerke. Navnet ble Corum. Centenary ble svært populær og regnes som forgjengeren til Constellation.

(Bilde lånt fra https://omegaforums.net/threads/omega-centenary-2500-thoughts.63102/)

 

[Under radaren]

14. Januar. Constellation, Pie-pan i gull (14kt). Ref 14381 2SC, caliber 551, sn 17 004 130. Produksjonsår 1960, solgt på Raufoss 12. mai samme år. Dette urverket tilhører serien på 20 000 fortløpende chronometersertifiseringer (se 8. januar). Tallskive med såkalt «rail-track». Disse kjennetegnes med tynne vertikale streker/ mønster på midtdelen, og feltet med minuttmarkeringene har en speileffekt.

Den første Constellation modellen ble lansert i 1952, og hadde referanse CK 2648. Urverket hadde hammerautomat, caliber 552 og 354. Senere samme år kom CK 2652, OT 2737, 2699 og OT 2700. Mye tyder på at lanseringen av Constellation var en stor suksess. Variasjon i valør (metall), kassefasonger, De Luxe, Grand Luxe, pie-pan skiver og dato/ ikke dato, skrulokk/ smekklokk viser at produktutvalget var svært omfattende allerede på midten av 50-tallet. Da modellen ble lansert USA fikk den navnet Globemaster, fordi det var en rettighetskonflikt med Flyselskapet Lockheed som hadde modellnavnet Constellation på et av sine fly. Konflikten ble løst i 1956, og etter dette ble navnet Constellation brukt over hele verden.

 

[Under radaren]

15. Januar. Seamaster Chronometer, i gull/stål. Ref 2577 – 13-SC, caliber 354 (hammerautmat), sn 13,0 mill. Produksjonsår 1951. Referansen ble lansert i 1949 og ble levert med flere forskjellige urverk, både «ordinære» og chronometersertifiserte.

Omegapresisjon. I tillegg til Kew-Teddington i England, var det to steder i Sveits som gjennomførte prestisjefulle konkurranser for klokkeprodusenter; Neuchâtel Observatory og Geneva Observatory. Fra 1946 ble det innført en kategori «D» hvor urverkene maksimale skulle 30 mm i diameter, altså armbåndsurstørrelse.

I disse 15 årene var Omega desidert den produsenten som vant mest. Det ble delt ut 15 første, andre og tredjeplasser på begge steder, altså 30 premier samlet.

Statistikken viser at Omega fikk 10 gull, 19 sølv og 10 bronse.

Tilsvarende tall for de andre deltakerne: Patek Philippe: 8-3-7, Zenith: 6-4-8, Movado: 3-2-2, Longines: 2-1-1, Rolex: 1-0-1 og Ulysse Nardin: 0-1-1.

I Geneve, i kategorien «Serie med 5 beste urverk», vant Omega 9 år av 14 mulige, mens Patek vant 5 år

I Neuchâtel, i kategorien «Serie med 4 beste urverk», vant Omega 5 år av 15 mulige, Zenith 6 år, Longines 2 år og Movado 2 år

Zeniths urverk var det berømte caliber 135, mens Omegas urverk var caliber 30T2Rg (liten sekundviser, senere cal 262) og 30T2SCRg, (senter – sekund, senere cal 282). Urverkene ble finjustert til minste mikronivå for å kunne prestere i testene. Urene ble testet i 44 dager under i forskjellige posisjoner og temperaturer.

 

[Under radaren]

16. Januar. Constellation, Pie-pan i gull/stål. Ref 168.005, caliber 561, sn 24,46. Produksjonsår 1966. Dette uret tilhører serien på 100 000 løpende godkjente sertifiserte urverk.

Referanser, og logikk. Frem til 1957 var referansenummeret 4 siffer. De første Constellation hadde referanser mellom 2648 og 2988. I løpet av 1957 gikk Omega over til 5 siffer. Det er tilsynelatende løpende nummer uten noen bestemt mening. Men i tillegg til referansen, er det av og til to bokstaver: CK/MI betyr stålkasse, OT/OJ betyr gull kasse, KO betyr gullkappe (gull/stål) og PK betyr gold filled/ doublé. Dersom det står for eksempel - 62 SC betyr det at kassen er produsert i 1962 og at urverket har senter sekundviser.

De aller fleste Constellation er i 14000 serien – unntakene er stort sett Grand Luxe modellene. Fra 1962 ble hele systemet endre til 6 siffer, med et system som kan forstås. Se denne tabellen: http://www.old-omegas.com/omrefcod.html

En «vanlig» Constellation med referanse 168.005 betyr: 1 – tallet = herreur, 6 tallet = automatikk med senter sekund, 8 tallet = chronometer med dato.