Omega Constellation/Chronometer kalender januar 2021
- Trådstarter Under radaren
- Opprettet
chronometer
Støttemedlem
17. Januar. Constellation, Pie-pan i gull (14kt). Ref 168.004/14, caliber 561, sn 24,49. Produksjonsår 1967. Dette uret tilhører også serien på 100 000 løpende godkjente sertifiserte urverk. Denne varianten ble lansert samtidig med 168.005 i 1962, men er litt større, og har konveks skive (dvs ikke
pie-pan).
Omega har på sine hjemmesider en søkefunksjon for å lete opp alle referanser, basen kalles OVD (omega vintage database). Den finnes her:
https://www.omegawatches.com/vintage-watches I mange tilfeller må punktumet i referansen erstattes av en 0 – null, eller to nuller eller fjernes. Slik at dersom du søker etter 167.005, må du skrive 167005. Databasen er ganske god, men er ikke komplett. Desmond har komplettert de aller
fleste Constellationmodellene i denne oversikten:
http://www.mediafire.com/file/njamwes9xw0tg2t/FullcalibresdataV18.pdf/file
pie-pan).
Omega har på sine hjemmesider en søkefunksjon for å lete opp alle referanser, basen kalles OVD (omega vintage database). Den finnes her:
https://www.omegawatches.com/vintage-watches I mange tilfeller må punktumet i referansen erstattes av en 0 – null, eller to nuller eller fjernes. Slik at dersom du søker etter 167.005, må du skrive 167005. Databasen er ganske god, men er ikke komplett. Desmond har komplettert de aller
fleste Constellationmodellene i denne oversikten:
http://www.mediafire.com/file/njamwes9xw0tg2t/FullcalibresdataV18.pdf/file
Tusen takk for hyggelige meldinger @havarduf @Ompalompa
Skal sjekke hvilken forhandler som står på sertifikatet @chronometer
Skal sjekke hvilken forhandler som står på sertifikatet @chronometer
18. Januar (måneden har flere dagen enn jeg har Omega chronometre, fyller derfor på med noen andre interessante modeller) Omega Marine – 1932. Referanse CK 679, caliber 19.4.T2. Omegas første vanntette ur.
Omega Marine ble patentert i 1932, og var det første armbåndsuret som ble offisielt testet og sertifisert for dykking. I 1936 ble Omega Marine testet ved nedsenkning i Genfersjøen til en dybde på 73 meter, og i 1937 ble modellen testet for å tåle et trykk på 13,5 atmosfærer. I stedet for å skru inn kronen, som på Rolex Oyster, har denne modellen en ytterkasse og en innerkasse. Innerkassen føres inn i ytterkassen og festes med et «klips» på baksiden. Når klokken senkes ned og trykket øker, presser kassene i hverandre og øker vanntettheten. Klokken har slanke og elegante Art Deco-linjer, i kontrast til senere dykkerur. Ytterkassen hadde safirglass, som et av de første urene med dette. Det ble reklamert med at dette klasset var 10 ganger så sterkt som vanlig glass.
Omega Marine ble patentert i 1932, og var det første armbåndsuret som ble offisielt testet og sertifisert for dykking. I 1936 ble Omega Marine testet ved nedsenkning i Genfersjøen til en dybde på 73 meter, og i 1937 ble modellen testet for å tåle et trykk på 13,5 atmosfærer. I stedet for å skru inn kronen, som på Rolex Oyster, har denne modellen en ytterkasse og en innerkasse. Innerkassen føres inn i ytterkassen og festes med et «klips» på baksiden. Når klokken senkes ned og trykket øker, presser kassene i hverandre og øker vanntettheten. Klokken har slanke og elegante Art Deco-linjer, i kontrast til senere dykkerur. Ytterkassen hadde safirglass, som et av de første urene med dette. Det ble reklamert med at dette klasset var 10 ganger så sterkt som vanlig glass.
19. Januar. Constellation, Pie-pan i stål. Ref 14900 SC-61, caliber 551, sn 19,98 mill. Produksjonsår 1963. På denne klokken har nok glasset falt av en gang i tiden, og en av indexene (kl 9) er borte. Stjernen over kl 6 er heller ikke rett.
I 1962 kostet en vanlig Seamaster 30mm i stål kr 258,- den enkleste Constellation kostet kr 615,- Gull Constellation (18kt) med dato kostet kr 1 665,- Om man skulle flotte seg med DeLuxe modellen, måtte man legge på ytterligere kr 345,- Grand Luxe modellen med lenke kostet i 1962 kr 5 200,-
I følge SSB tjente en arbeidsleder (mann) i 1962 kr 1 854,-
I 1962 kostet en vanlig Seamaster 30mm i stål kr 258,- den enkleste Constellation kostet kr 615,- Gull Constellation (18kt) med dato kostet kr 1 665,- Om man skulle flotte seg med DeLuxe modellen, måtte man legge på ytterligere kr 345,- Grand Luxe modellen med lenke kostet i 1962 kr 5 200,-
I følge SSB tjente en arbeidsleder (mann) i 1962 kr 1 854,-
Redigert:
20. Januar. Constellation, Pie pan i stål. Ref 168.005, caliber 561, sn 20,7 mill. Produksjonsår 1963.
Fluoriserende stoffer. For at det skulle være mulig i lese urene i mørket, ble visere og timemarkører påført et fluoriserende/selvlysende stoff. Frem til ca 1962 var det vanlig at dette stoffet inneholdt radium. Grunnstoffet Radium, Ra 88, ble oppdaget av Marie og Pierre Curie i 1898, og ble etter hvert brukt som vidundermiddel i alt fra medisiner, kondomer, selvlysende maling, sjokolade, styrkedrikk og til kreftbehandling (stråling). Det er ikke selve radium - metallet som lyser. Den kraftige alfa-strålingen ioniserer luften rundt og det er nitrogenatomene i luften som gir lyset.
Omegaskivene med radium har ingen merking, men dersom de har fluoriserende stoff, og de er eldre enn 1962, inneholder de radium.
Etter 1963 ble all bruk av radium i klokker forbudt, og man gikk over til et annet radioaktivt stoff, Tritium, med tilnærmet ufarlig stråling og en halveringstid på 12,5 år, mot radiums 1600 år. Skivene som innehold dette fluoriserende stoffet fikk en «T» gjerne etter Swiss Made nederst på skiven. Noen fikk også en «T» både foran og bak Swiss Made. Skiver som har «T» skal ha fluorisernede stoff på både viserne og indeksene.
Fluoriserende stoffer. For at det skulle være mulig i lese urene i mørket, ble visere og timemarkører påført et fluoriserende/selvlysende stoff. Frem til ca 1962 var det vanlig at dette stoffet inneholdt radium. Grunnstoffet Radium, Ra 88, ble oppdaget av Marie og Pierre Curie i 1898, og ble etter hvert brukt som vidundermiddel i alt fra medisiner, kondomer, selvlysende maling, sjokolade, styrkedrikk og til kreftbehandling (stråling). Det er ikke selve radium - metallet som lyser. Den kraftige alfa-strålingen ioniserer luften rundt og det er nitrogenatomene i luften som gir lyset.
Omegaskivene med radium har ingen merking, men dersom de har fluoriserende stoff, og de er eldre enn 1962, inneholder de radium.
Etter 1963 ble all bruk av radium i klokker forbudt, og man gikk over til et annet radioaktivt stoff, Tritium, med tilnærmet ufarlig stråling og en halveringstid på 12,5 år, mot radiums 1600 år. Skivene som innehold dette fluoriserende stoffet fikk en «T» gjerne etter Swiss Made nederst på skiven. Noen fikk også en «T» både foran og bak Swiss Made. Skiver som har «T» skal ha fluorisernede stoff på både viserne og indeksene.
Redigert:
chronometer
Støttemedlem
Kult, var ikke klar over at den faktisk var sertifisert for dykking. Denne tråden må vi få bundet inn mellom to permer
- takk for at du deler21. Januar. Constellation, i gull/stål. Ref 168.005, caliber 564, sn 26,4 mill. Produksjonsår 1968. Konveks tallskive, Onyx - fyll uten lume.
Ikke bare skiven skiller denne fra andre Constellation med samme referanse. Så vidt jeg kan se har alle Constellations opp til ca 1966 «dauphine» visere. Dauphine er fransk og betyr noe slikt som «kona til kongens arving», det er også en region i Frankrike – tidligere selvstendig stat. Det er uklart hvorfor denne fasongen på visere har fått dette navnet.
De fleste viserne er fasettert, dvs med en liten langsgående «knekk». Lengden på minuttviser og sekundviser er tilnærmet like, og timeviseren er vanligvis ca 2/3 av lengden til disse. For skiver med minuttmarkering i ytterring, blir følgelig alle viserne lengre. Minutt og sekundviser når nesten over hele minuttmarkeringene. Time- og minuttviserne skal ha samme fyll/ lume som timemarkørene, dvs dersom det er onyx på timemarkørende skal det også være onyx i viserne. Samme med fluorisernede stoffer.
Ikke bare skiven skiller denne fra andre Constellation med samme referanse. Så vidt jeg kan se har alle Constellations opp til ca 1966 «dauphine» visere. Dauphine er fransk og betyr noe slikt som «kona til kongens arving», det er også en region i Frankrike – tidligere selvstendig stat. Det er uklart hvorfor denne fasongen på visere har fått dette navnet.
De fleste viserne er fasettert, dvs med en liten langsgående «knekk». Lengden på minuttviser og sekundviser er tilnærmet like, og timeviseren er vanligvis ca 2/3 av lengden til disse. For skiver med minuttmarkering i ytterring, blir følgelig alle viserne lengre. Minutt og sekundviser når nesten over hele minuttmarkeringene. Time- og minuttviserne skal ha samme fyll/ lume som timemarkørene, dvs dersom det er onyx på timemarkørende skal det også være onyx i viserne. Samme med fluorisernede stoffer.
22. Januar. Constellation, i stål. Ref 167.021 caliber 712, sn 30,6 mill. Produksjonsår 1970. Referansen ble lansert i 1966, som er erstatter for 167.005. En enklere, slankere versjon med nytt urverk. Disse «ultra-tynne» urverkene var kostbare og ment for elegante dressur, vanligvis i gull.
Urverket ble produsert i perioden 1966 til 1977, og er Omegas tynneste automatverk, bare 3 mm tykt. Avansert urmakerkunst i et urverk som var helt nytt, tvers igjennom. Det vanlige var å videreutvikle et eksisterende urverk og bygge på funksjoner, forbedringer eller nye moduler. Caliberet finnes i 3 varianter cal 710, 711 og 712 (sistnevnte er chronometerversjonen). Totalt ble det produsert 146 000 urverk med disse kalibrene. Ingen av disse hadde datofunksjon, og på dressurene var heller ikke sekundviser vanlig.
Urverket ble produsert i perioden 1966 til 1977, og er Omegas tynneste automatverk, bare 3 mm tykt. Avansert urmakerkunst i et urverk som var helt nytt, tvers igjennom. Det vanlige var å videreutvikle et eksisterende urverk og bygge på funksjoner, forbedringer eller nye moduler. Caliberet finnes i 3 varianter cal 710, 711 og 712 (sistnevnte er chronometerversjonen). Totalt ble det produsert 146 000 urverk med disse kalibrene. Ingen av disse hadde datofunksjon, og på dressurene var heller ikke sekundviser vanlig.
23. Januar. Omega Suverän i stål, ref 2400-1, sn 10,0 mill, caliber 30T2 PC, ca 1944.
Omegas 30mm er så sentral i Omegas chronometerhistorie at den trenger litt forklaring, derfor kommer det to etter hverandre, pluss en egen sak om 30T2SCRG som kommer 31. januar.
Akkurat som caliber 33,3 (2-reg chronograph) anses caliber 30 å være blant Omega mest berømte urverk. "30" -serien ble designet av Henry Kneuss som var ass. teknisk direktør hos Omega, prototypen ble laget av Jean-Pierre Mathey Claudet og de første urene ble produsert i 1938. Den aller første serien med 600 urverk hadde serienummer i intervallet: 8965220 –8965819.
Urverket var designet med minst mulig ankergang og størst mulig diameter på balansehjulet. For øvrig var urverket enkelt konstruert og laget for å være lett å reparere/ rense. Verket svingte 18000 i timen, og hadde en gangreserve på 42 timer.
Så nøyaktig og pålitelig var dette enkle manuelle urverket, at Omega lanserte en rekke nye calibre. Utviklingen fra 1. generasjon går gjennom flere stener i verket (redusere friksjon, bedre presisjon), antimagnetiske deler/materialer, Nivaroxspiral og Glusydur balanse, støtsikring (incabloc), bedre finish, avansert balanse med «vektskruer» og «Breguetspiral». Frem til ca 1943 hadde urene en sølvfarget finish, deretter fikk de den karakteristiske «laksefargen» på verkene rhodinering.
I 1939 het urverket bare «30». I 1940 kom 30T1 og 30T1SC, kun produsert i til sammen ca 15 000 urverk. SC er forkortelse for Seconde Centrale, eller stor sekundviser. T2 versjonene ble det store gjennombruddet for Omega. I 1939 ble det produsert 36 000 urverk, og i perioden 1940 -1948 (T2) var samlet produksjon ca 700 000 urverk.
Etter januar 1949 endret Omega betegnelsen 30TXX, til 260-serien (liten sekundviser) og 280-serien (senter sekund). Caliber 286 ble produsert helt frem til 1963, men finnes i ur frem til 1966. Nesten alle manuelle Omegaer, i hvert fall de med «store» urverk som ble produsert i disse 25 årene, hadde et urverk som var basert på det samme grunnkaliberet. Til sammen ble det produsert 2 883 200 urverk.
Kilder:
Jon Lindstrøm; https://www.fagurmaker.no/omega-30-mm/
https://www.vintage-portfolio.com/de/omega-30t2/
https://squelettewatches.com/chronometres-30mm/
Omegas 30mm er så sentral i Omegas chronometerhistorie at den trenger litt forklaring, derfor kommer det to etter hverandre, pluss en egen sak om 30T2SCRG som kommer 31. januar.
Akkurat som caliber 33,3 (2-reg chronograph) anses caliber 30 å være blant Omega mest berømte urverk. "30" -serien ble designet av Henry Kneuss som var ass. teknisk direktør hos Omega, prototypen ble laget av Jean-Pierre Mathey Claudet og de første urene ble produsert i 1938. Den aller første serien med 600 urverk hadde serienummer i intervallet: 8965220 –8965819.
Urverket var designet med minst mulig ankergang og størst mulig diameter på balansehjulet. For øvrig var urverket enkelt konstruert og laget for å være lett å reparere/ rense. Verket svingte 18000 i timen, og hadde en gangreserve på 42 timer.
Så nøyaktig og pålitelig var dette enkle manuelle urverket, at Omega lanserte en rekke nye calibre. Utviklingen fra 1. generasjon går gjennom flere stener i verket (redusere friksjon, bedre presisjon), antimagnetiske deler/materialer, Nivaroxspiral og Glusydur balanse, støtsikring (incabloc), bedre finish, avansert balanse med «vektskruer» og «Breguetspiral». Frem til ca 1943 hadde urene en sølvfarget finish, deretter fikk de den karakteristiske «laksefargen» på verkene rhodinering.
I 1939 het urverket bare «30». I 1940 kom 30T1 og 30T1SC, kun produsert i til sammen ca 15 000 urverk. SC er forkortelse for Seconde Centrale, eller stor sekundviser. T2 versjonene ble det store gjennombruddet for Omega. I 1939 ble det produsert 36 000 urverk, og i perioden 1940 -1948 (T2) var samlet produksjon ca 700 000 urverk.
Etter januar 1949 endret Omega betegnelsen 30TXX, til 260-serien (liten sekundviser) og 280-serien (senter sekund). Caliber 286 ble produsert helt frem til 1963, men finnes i ur frem til 1966. Nesten alle manuelle Omegaer, i hvert fall de med «store» urverk som ble produsert i disse 25 årene, hadde et urverk som var basert på det samme grunnkaliberet. Til sammen ble det produsert 2 883 200 urverk.
Kilder:
Jon Lindstrøm; https://www.fagurmaker.no/omega-30-mm/
https://www.vintage-portfolio.com/de/omega-30t2/
https://squelettewatches.com/chronometres-30mm/
Redigert:
24. Januar. Omega i stål, ref 2383 - 6, serienummer 11,2 mill, caliber 30T2 PC, ca 1948.
Militærhistorie. Selv om klokkene med 30T2 urverket hovedsakelig var sivile ur, bestilte både amerikanerne og britene militære klokker utstyrt med dette verket. Den mest kjente av disse er Omega CK2292, produsert for Britain’s Ministry of Defence (MoD) (forsvarsdept) i henhold til WWW (Watch. Wrist. Waterproof) spesifikasjoner. Klokker bygget etter WWW-standarden er kjent som medlemmer av «the dirty dozen». En av disse 13 leverandørene var altså Omega.
CK2292 ble lansert i 1942 med både hvit og sort skive. Klokkene hadde spesielle kraftige fluoriserende visere, med sekundviser og arabiske tall rundt skiven. I følge ubekreftede kilder bestilte det britiske militæret totalt 110 000 klokker, som utgjorde mer enn halvparten av Omegas totale salg i 1943. Av dette tallet er bare 3000 ref. CK2292, noe som gjør det til et attraktivt samleobjekt.
Både USA’s og England’s militære var allerede kunder av Omega fra 1. verdenskrig.
Dette urverket var kanskje grunnen til at Omega ble i stand til å skape sitt rykte som produsent av chronometre. Et rykte som ble ytterligere styrket av Omega Constellation.
Kilder:
Jon Lindstrøm; https://www.fagurmaker.no/omega-30-mm/
https://www.vintage-portfolio.com/de/omega-30t2/
https://squelettewatches.com/chronometres-30mm/
Militærhistorie. Selv om klokkene med 30T2 urverket hovedsakelig var sivile ur, bestilte både amerikanerne og britene militære klokker utstyrt med dette verket. Den mest kjente av disse er Omega CK2292, produsert for Britain’s Ministry of Defence (MoD) (forsvarsdept) i henhold til WWW (Watch. Wrist. Waterproof) spesifikasjoner. Klokker bygget etter WWW-standarden er kjent som medlemmer av «the dirty dozen». En av disse 13 leverandørene var altså Omega.
CK2292 ble lansert i 1942 med både hvit og sort skive. Klokkene hadde spesielle kraftige fluoriserende visere, med sekundviser og arabiske tall rundt skiven. I følge ubekreftede kilder bestilte det britiske militæret totalt 110 000 klokker, som utgjorde mer enn halvparten av Omegas totale salg i 1943. Av dette tallet er bare 3000 ref. CK2292, noe som gjør det til et attraktivt samleobjekt.
Både USA’s og England’s militære var allerede kunder av Omega fra 1. verdenskrig.
Dette urverket var kanskje grunnen til at Omega ble i stand til å skape sitt rykte som produsent av chronometre. Et rykte som ble ytterligere styrket av Omega Constellation.
Kilder:
Jon Lindstrøm; https://www.fagurmaker.no/omega-30-mm/
https://www.vintage-portfolio.com/de/omega-30t2/
https://squelettewatches.com/chronometres-30mm/
25. Januar. Constellation, i gull 14kt. Ref 2943/54 SC - 1 caliber 504, sn 17,075 mill. Produksjonsår 1960. Referansen ble lansert i 1957
På noen Constellation med caliber 551, 561, 564 og 751 står det av og til et «1»-tall inne i Omegalogoen over caliberet. Dette tallet indikerer en modifikasjon av det opprinnelige caliberet. Det ble gjort en modifikasjon av datofremtrekk på 561 etter seriene 20,943 mill, men den viktigste endringen var at høyden på viserakslingene er høyere for å være bedre tilpasset Pie-pan skivene. Det samme gjelder alle caliber 751. Det er derfor bare på de tidlige konvekse skivene at verket ikke har et «1» tall i Omegalogoen over calibernummer inne i verket.
På noen Constellation med caliber 551, 561, 564 og 751 står det av og til et «1»-tall inne i Omegalogoen over caliberet. Dette tallet indikerer en modifikasjon av det opprinnelige caliberet. Det ble gjort en modifikasjon av datofremtrekk på 561 etter seriene 20,943 mill, men den viktigste endringen var at høyden på viserakslingene er høyere for å være bedre tilpasset Pie-pan skivene. Det samme gjelder alle caliber 751. Det er derfor bare på de tidlige konvekse skivene at verket ikke har et «1» tall i Omegalogoen over calibernummer inne i verket.
26. Januar. Omega i stål, ref 2383-4, sn 10,7 mill, caliber 30T2 PC, ca 1944.
Samtidig med denne modellen, ble en egen modell solgt i Sverige; Omega Suverän. Fant ut at denne modellen fortjente noen linjer. Denne spesielle Omega-modellen har blitt et samleobjekt. Modellen ble laget av Omega på bestilling fra den svenske regjeringen tidlig på 1940-tallet. Den ble kun solgt i Sverige. Den svenske regjeringen, ved finansdepartementet, ønsket å selge klokken til den svenske offentligheten under andre verdenskrig for å bedre svensk økonomi, som et alternativ til krigsobligasjoner.
Sverige, som nøytral nasjon, hadde økonomiske problemer og vanskeligheter med handelen med andre land. Klokken ble solgt gjennom Omegaforhandlere, den kostet SEK 140-150,- og ble solgt i et stort antall (10 000 – vis om man skal tro på datidens annonser). En vanlig månedslønn i Sverige i 1944 var ca SEK 200-250,-
Modellen fikk referansenummeret 2400-X. X indikerer forskjellige skiver/ modifikasjoner. Urverket var 30T2PC. Suverän betyr suveren i betydningen nøytral. Modellen kom med forskjellige baklokk, de vanligste har “SUVERAN” inngravert på baksiden, mens en andre har “ANTIMAGNETISK - VATTENTAT – STÖTSKYDDAD». Se 23. januar litt høyere opp i denne kalenderen. Det finnes også en versjon med sentersekund, ref CK2425.
Les mer om Suverän her;
https://klocksnack.se/threads/omega-suverän-samlad-information.122729/#post-3086850
omegaforums.net
Samtidig med denne modellen, ble en egen modell solgt i Sverige; Omega Suverän. Fant ut at denne modellen fortjente noen linjer. Denne spesielle Omega-modellen har blitt et samleobjekt. Modellen ble laget av Omega på bestilling fra den svenske regjeringen tidlig på 1940-tallet. Den ble kun solgt i Sverige. Den svenske regjeringen, ved finansdepartementet, ønsket å selge klokken til den svenske offentligheten under andre verdenskrig for å bedre svensk økonomi, som et alternativ til krigsobligasjoner.
Sverige, som nøytral nasjon, hadde økonomiske problemer og vanskeligheter med handelen med andre land. Klokken ble solgt gjennom Omegaforhandlere, den kostet SEK 140-150,- og ble solgt i et stort antall (10 000 – vis om man skal tro på datidens annonser). En vanlig månedslønn i Sverige i 1944 var ca SEK 200-250,-
Modellen fikk referansenummeret 2400-X. X indikerer forskjellige skiver/ modifikasjoner. Urverket var 30T2PC. Suverän betyr suveren i betydningen nøytral. Modellen kom med forskjellige baklokk, de vanligste har “SUVERAN” inngravert på baksiden, mens en andre har “ANTIMAGNETISK - VATTENTAT – STÖTSKYDDAD». Se 23. januar litt høyere opp i denne kalenderen. Det finnes også en versjon med sentersekund, ref CK2425.
Les mer om Suverän her;
https://klocksnack.se/threads/omega-suverän-samlad-information.122729/#post-3086850
Omega Officer and Suverän
Hi! Sweden was neutral during the WW2. The Swedish army made an agreement with Omega to provide a watch made for the Swedish army in large numbers,...
omegaforums.net
Redigert:
I mangel på bedre ord; Maktdemonstrasjon!
En samling bare overgått av kunnskapen som ligger bak.
Og et vitnesbyrd om Omegas plass i historien.
En samling bare overgått av kunnskapen som ligger bak.
Og et vitnesbyrd om Omegas plass i historien.
27. Januar. Seamaster chronometer, gull/ stål, ref 2577 – 17 - SC, caliber 354, sn 13,2 mill. Produksjonsår 1952. Spesiell tallskive med lysmasse (radium) på kvarterene i minutt-ringen, og ytterst på timeindeksene, kombinert med crosshair og arabiske tall.
Caliber 751 – Dag og dato. Caliber 751 ble produsert i ca 9 år, fra 1966. Det finnes kun i 5 Constellation referanser, hovedsakelig i Constellation «C» - også en Gerald Genta modell. Noen, bla Desmond, kaller denne modellen «Child of the 60s», eller 3. generasjons Constellation. Urverket er i utgangspunktet et ombygget caliber 563 med visning av ukedag. Rolex hadde vist frem ukedag på sin Day-Date siden 1956, og mange andre – også Omega - hadde på 50 tallet modeller som viste ukedag på en subcounter/teller, såkalte trippel-kalender ur. Men ikke med automatisk verk. Caliber 752 er tilsvarende verk, uten chronometersertifisering.
Caliber 751 – Dag og dato. Caliber 751 ble produsert i ca 9 år, fra 1966. Det finnes kun i 5 Constellation referanser, hovedsakelig i Constellation «C» - også en Gerald Genta modell. Noen, bla Desmond, kaller denne modellen «Child of the 60s», eller 3. generasjons Constellation. Urverket er i utgangspunktet et ombygget caliber 563 med visning av ukedag. Rolex hadde vist frem ukedag på sin Day-Date siden 1956, og mange andre – også Omega - hadde på 50 tallet modeller som viste ukedag på en subcounter/teller, såkalte trippel-kalender ur. Men ikke med automatisk verk. Caliber 752 er tilsvarende verk, uten chronometersertifisering.
28. Januar. Constellation, Pie-pan i stål. Ref 168.005 caliber 561, sn 24,424 mill. Produksjonsår 1965. Dette uret tilhører også serien på 100 000 løpende godkjente sertifiserte urverk. Skiven har onyxinnlegg i timemarkørene og i viserne, ingen lysmasse.
Også etter Omegas gullalder (1939-c 1968), produserte Omega automatiske chronometre. Fra 1969 kom caliber 1000 – serien, hvorav caliber 1001 og caliber 1002 var chronometersertifiserte. Verket ble designet av Kurt Vogt og var et tynt og elegant urverk, bare 4,25 mm tykt. Urverket hadde høyere svingefrekvens på balansen enn tidligere modeller, 28 800 halvsvingninger pr time, mot caliber 550/560’s 19 800. Høyere frekvens gir bedre presisjon og stabilitet og er også lettere å regulere under produksjonen. På 60-tallet jobbet 25% av ansatte ved Omegafabrikken med å regulere/ finjustere urverkene. «Raskere» verk ga betydelige besparelser i personalkostnadene. De første generasjonen urverk fikk imidlertid store utfordringer med opptrekk og fjærhus. I tillegg kunne høyere frekvens generelt bety mer slitasje og hyppigere servicebehov på urverkene, dersom de ikke var korrekt smurt/ oljet i henhold til fabrikkspesifikasjonene.
De tidligste caliber 1000 har et noe frynsete rykte, og er ikke urmakernes favoritt. Mange av problemene med disse urene ble rettet opp i caliber 1011 (dato) og ca 1021( dag og dato). Men de krever generelt hyppigere service og faktisk litt mer forsiktighet av eieren. Det er generelt enighet om at 550/560 serien rett og slett er bedre urverk.
Også etter Omegas gullalder (1939-c 1968), produserte Omega automatiske chronometre. Fra 1969 kom caliber 1000 – serien, hvorav caliber 1001 og caliber 1002 var chronometersertifiserte. Verket ble designet av Kurt Vogt og var et tynt og elegant urverk, bare 4,25 mm tykt. Urverket hadde høyere svingefrekvens på balansen enn tidligere modeller, 28 800 halvsvingninger pr time, mot caliber 550/560’s 19 800. Høyere frekvens gir bedre presisjon og stabilitet og er også lettere å regulere under produksjonen. På 60-tallet jobbet 25% av ansatte ved Omegafabrikken med å regulere/ finjustere urverkene. «Raskere» verk ga betydelige besparelser i personalkostnadene. De første generasjonen urverk fikk imidlertid store utfordringer med opptrekk og fjærhus. I tillegg kunne høyere frekvens generelt bety mer slitasje og hyppigere servicebehov på urverkene, dersom de ikke var korrekt smurt/ oljet i henhold til fabrikkspesifikasjonene.
De tidligste caliber 1000 har et noe frynsete rykte, og er ikke urmakernes favoritt. Mange av problemene med disse urene ble rettet opp i caliber 1011 (dato) og ca 1021( dag og dato). Men de krever generelt hyppigere service og faktisk litt mer forsiktighet av eieren. Det er generelt enighet om at 550/560 serien rett og slett er bedre urverk.
29. Januar. Constellation, Grand Luxe i 18kt rødt gull, caliber 505, sn 16,3 mill. Produksjonsår 1958
I tillegg til de «vanlige» modellene, ble det produsert to andre varianter i gull. DeLuxe hadde gull tallskive og var vanligvis i samme kasse som de øvrige samtidige modellene, mens Grand Luxe hadde en helt annen kasse og en annen innfesting av rem eller lenke. Tallskivene er i gull og er vanligvis ekstra forseggjort. Lenken er også spesiell for disse modellene. Grand Luxe var Omegas flaggskip og deres desidert dyreste modell i den perioden den ble produsert og solgt (ca 1954-1964). Urverkene er de samme som i de øvrige Constellation. Modellen var også tilgjengelig i platina.
I tillegg til de «vanlige» modellene, ble det produsert to andre varianter i gull. DeLuxe hadde gull tallskive og var vanligvis i samme kasse som de øvrige samtidige modellene, mens Grand Luxe hadde en helt annen kasse og en annen innfesting av rem eller lenke. Tallskivene er i gull og er vanligvis ekstra forseggjort. Lenken er også spesiell for disse modellene. Grand Luxe var Omegas flaggskip og deres desidert dyreste modell i den perioden den ble produsert og solgt (ca 1954-1964). Urverkene er de samme som i de øvrige Constellation. Modellen var også tilgjengelig i platina.
Redigert:
chronometer
Støttemedlem