Omega Constellation/Chronometer kalender januar 2021

Har prøvd å finne flere, men er sannelig ikke sikker. Caliber 700 er manuell, og har vært brukt i Constellation, men disse er likevel ikke sertifisert
 
13. Januar. Constellation, Pie-pan i gull (14kt). Ref 167.005 – 62SC, caliber 551, sn 20,6. Produksjonsår 1962, blant de første med denne referansen. I tillegg til «62SC» i referansen, er det en liten forskjell. Stjernen nede over kl 6 er litt større enn på de senere modellene.
798C4FC0-CC0A-4E6E-8B37-E3F110A0C528.jpeg

FCF1132D-8B66-4675-BB81-D3A12A7E24E7.jpeg

C322ADFB-D5B3-44A9-9031-EE92FBA9CF5B.jpeg

0D1AF738-00D3-42B4-846E-060B20DF64F0.jpeg

8E68279F-1591-4AFF-88E9-6F8F81F86EAD.jpeg

Jubileumsåret 1948 (Seamaster og Centenary)
I 1948 feiret Omega 100 års jubileum. Dette året ble Seamaster lansert som en vanntett (ned til 30 m), støtsikker og robust klokke. Modellen feiret 70 år i 2018 og flere versjoner av 1948 modellene ble relansert. Men i chronometersammenheg (om det i det hele tatt er et ord?), er en annen modell viktigere; Omega Centenary. Designet av René Bannwart, som også designet Seamasteren samme år. Centenary ble kun laget i 18kt gull, kun chronometersertifiserte og de kom i to limiterte versjoner: 2 000 eks av ref 2499, med caliber 28.10 (diameter 33,5 mm) og 4 000 eks av ref 2500, caliber 30.10 (diameter 35,5 mm). Førstnevnte ble senere produsert på nytt i 4 000 eks med et annet urverk. Bannwart var i 1952 også ansvarlig for lanseringen av Constellation før han, 40 år gammel, sluttet hos Omega for å starte et eget klokkemerke. Navnet ble Corum. Centenary ble svært populær og regnes som forgjengeren til Constellation.
436401-8c8e75ae9f86638e679223e6e901cf91.jpg

(Bilde lånt fra https://omegaforums.net/threads/omega-centenary-2500-thoughts.63102/)
 
Redigert:
14. Januar. Constellation, Pie-pan i gull (14kt). Ref 14381 2SC, caliber 551, sn 17 004 130. Produksjonsår 1960, solgt på Raufoss 12. mai samme år. Dette urverket tilhører serien på 20 000 fortløpende chronometersertifiseringer (se 8. januar). Tallskive med såkalt «rail-track». Disse kjennetegnes med tynne vertikale streker/ mønster på midtdelen, og feltet med minuttmarkeringene har en speileffekt.

76187937-3071-4012-920D-C95EB9ABF9F0.jpeg
856FCA58-EDA9-4173-9232-666617FEA61D.jpeg

7F496306-76B6-407D-AC99-E2F659FA403F.jpeg

8E85AC11-1A98-4248-BAEF-3EA6CBF195D6.jpeg
01E51BF4-59BA-42F8-95C0-604CDFBF4FE9.jpeg

Den første Constellation modellen ble lansert i 1952, og hadde referanse CK 2648. Urverket hadde hammerautomat, caliber 552 og 354. Senere samme år kom CK 2652, OT 2737, 2699 og OT 2700. Mye tyder på at lanseringen av Constellation var en stor suksess. Variasjon i valør (metall), kassefasonger, De Luxe, Grand Luxe, pie-pan skiver og dato/ ikke dato, skrulokk/ smekklokk viser at produktutvalget var svært omfattende allerede på midten av 50-tallet. Da modellen ble lansert USA fikk den navnet Globemaster, fordi det var en rettighetskonflikt med Flyselskapet Lockheed som hadde modellnavnet Constellation på et av sine fly. Konflikten ble løst i 1956, og etter dette ble navnet Constellation brukt over hele verden.
 
Redigert:
15. Januar. Seamaster Chronometer, i gull/stål. Ref 2577 – 13-SC, caliber 354 (hammerautmat), sn 13,0 mill. Produksjonsår 1951. Referansen ble lansert i 1949 og ble levert med flere forskjellige urverk, både «ordinære» og chronometersertifiserte.
D4D9CDF4-553D-4B5C-98CF-F327B6588A3E.jpeg
57D8018D-2782-413D-9F40-5860DC06A6EF.jpeg

Omegapresisjon. I tillegg til Kew-Teddington i England, var det to steder i Sveits som gjennomførte prestisjefulle konkurranser for klokkeprodusenter; Neuchâtel Observatory og Geneva Observatory. Fra 1946 ble det innført en kategori «D» hvor urverkene maksimale skulle 30 mm i diameter, altså armbåndsurstørrelse.

I disse 15 årene var Omega desidert den produsenten som vant mest. Det ble delt ut 15 første, andre og tredjeplasser på begge steder, altså 30 premier samlet.

Statistikken viser at Omega fikk 10 gull, 19 sølv og 10 bronse.

Tilsvarende tall for de andre deltakerne: Patek Philippe: 8-3-7, Zenith: 6-4-8, Movado: 3-2-2, Longines: 2-1-1, Rolex: 1-0-1 og Ulysse Nardin: 0-1-1.

I Geneve, i kategorien «Serie med 5 beste urverk», vant Omega 9 år av 14 mulige, mens Patek vant 5 år

I Neuchâtel, i kategorien «Serie med 4 beste urverk», vant Omega 5 år av 15 mulige, Zenith 6 år, Longines 2 år og Movado 2 år

Zeniths urverk var det berømte caliber 135, mens Omegas urverk var caliber 30T2Rg (liten sekundviser, senere cal 262) og 30T2SCRg, (senter – sekund, senere cal 282). Urverkene ble finjustert til minste mikronivå for å kunne prestere i testene. Urene ble testet i 44 dager under i forskjellige posisjoner og temperaturer.
 
Redigert:
16. Januar. Constellation, Pie-pan i gull/stål. Ref 168.005, caliber 561, sn 24,46. Produksjonsår 1966. Dette uret tilhører serien på 100 000 løpende godkjente sertifiserte urverk.
C7D96955-948F-4014-91D0-8B48594E214B.jpeg
11E6ADF4-4648-4F07-A1D7-47020ABAFFE9.jpeg
8C438DF7-1B29-420E-BF54-A2B018645687.jpeg
5E3F817F-FC53-4274-9A90-434C46BE9EF3.jpeg


Referanser, og logikk. Frem til 1957 var referansenummeret 4 siffer. De første Constellation hadde referanser mellom 2648 og 2988. I løpet av 1957 gikk Omega over til 5 siffer. Det er tilsynelatende løpende nummer uten noen bestemt mening. Men i tillegg til referansen, er det av og til to bokstaver: CK/MI betyr stålkasse, OT/OJ betyr gull kasse, KO betyr gullkappe (gull/stål) og PK betyr gold filled/ doublé. Dersom det står for eksempel - 62 SC betyr det at kassen er produsert i 1962 og at urverket har senter sekundviser.

De aller fleste Constellation er i 14000 serien – unntakene er stort sett Grand Luxe modellene. Fra 1962 ble hele systemet endre til 6 siffer, med et system som kan forstås. Se denne tabellen: http://www.old-omegas.com/omrefcod.html

En «vanlig» Constellation med referanse 168.005 betyr: 1 – tallet = herreur, 6 tallet = automatikk med senter sekund, 8 tallet = chronometer med dato.
 
17. Januar. Constellation, Pie-pan i gull (14kt). Ref 168.004/14, caliber 561, sn 24,49. Produksjonsår 1967. Dette uret tilhører også serien på 100 000 løpende godkjente sertifiserte urverk. Denne varianten ble lansert samtidig med 168.005 i 1962, men er litt større, og har konveks skive (dvs ikke
pie-pan).
3E1CCDE3-38C2-4436-B57C-A85926A7ACBF.jpeg
98BBE12B-F16F-4E30-83C1-A5659E25E578.jpeg
04CC37DF-342E-4785-9BAC-3A4F4B82E6C4.jpeg
39185E47-9163-4F0C-BD07-877B446EC4B6.jpeg

Omega har på sine hjemmesider en søkefunksjon for å lete opp alle referanser, basen kalles OVD (omega vintage database). Den finnes her:
https://www.omegawatches.com/vintage-watches I mange tilfeller må punktumet i referansen erstattes av en 0 – null, eller to nuller eller fjernes. Slik at dersom du søker etter 167.005, må du skrive 167005. Databasen er ganske god, men er ikke komplett. Desmond har komplettert de aller
fleste Constellationmodellene i denne oversikten:
http://www.mediafire.com/file/njamwes9xw0tg2t/FullcalibresdataV18.pdf/file
 
18. Januar (måneden har flere dagen enn jeg har Omega chronometre, fyller derfor på med noen andre interessante modeller) Omega Marine – 1932. Referanse CK 679, caliber 19.4.T2. Omegas første vanntette ur.

E50BCC81-B90A-4C3E-B7E5-B1AD0042110E.jpeg
958EE976-02A2-407E-A880-B3DFB0B8A50A.jpeg
F459B417-F0EB-4E15-8BB3-4EF17AC90CD7.jpeg
7499C7EA-2121-4CD7-9CCC-E77AA4D79075.jpeg


Omega Marine ble patentert i 1932, og var det første armbåndsuret som ble offisielt testet og sertifisert for dykking. I 1936 ble Omega Marine testet ved nedsenkning i Genfersjøen til en dybde på 73 meter, og i 1937 ble modellen testet for å tåle et trykk på 13,5 atmosfærer. I stedet for å skru inn kronen, som på Rolex Oyster, har denne modellen en ytterkasse og en innerkasse. Innerkassen føres inn i ytterkassen og festes med et «klips» på baksiden. Når klokken senkes ned og trykket øker, presser kassene i hverandre og øker vanntettheten. Klokken har slanke og elegante Art Deco-linjer, i kontrast til senere dykkerur. Ytterkassen hadde safirglass, som et av de første urene med dette. Det ble reklamert med at dette klasset var 10 ganger så sterkt som vanlig glass.
 
19. Januar. Constellation, Pie-pan i stål. Ref 14900 SC-61, caliber 551, sn 19,98 mill. Produksjonsår 1963. På denne klokken har nok glasset falt av en gang i tiden, og en av indexene (kl 9) er borte. Stjernen over kl 6 er heller ikke rett.

134269CC-131B-465D-BE09-D3D4868EC70E.jpeg
AAEA6B79-3B8A-4458-B947-E409444D5685.jpeg
729B6EB9-0891-4858-A565-DF6826435D06.jpeg

I 1962 kostet en vanlig Seamaster 30mm i stål kr 258,- den enkleste Constellation kostet kr 615,- Gull Constellation (18kt) med dato kostet kr 1 665,- Om man skulle flotte seg med DeLuxe modellen, måtte man legge på ytterligere kr 345,- Grand Luxe modellen med lenke kostet i 1962 kr 5 200,-

I følge SSB tjente en arbeidsleder (mann) i 1962 kr 1 854,-
A6F9C19D-938E-49D9-8B49-61E317803BDD.jpeg
D1D0DBC4-43A7-4976-AB64-207279E1B8D5.jpeg
0E181665-F01D-44CC-8A9D-A22F64C80481.jpeg
D3B1121C-0F34-4DB9-9DA3-9CDADE23EECC.jpeg
80D03175-DE13-41C6-AE32-DD022926B8BA.jpeg
 
Redigert:
20. Januar. Constellation, Pie pan i stål. Ref 168.005, caliber 561, sn 20,7 mill. Produksjonsår 1963.
9EA77A94-166C-4348-90B3-C3E55718E8B3.jpeg
131256B7-137B-41BA-8CE5-FA985226312A.jpeg
09896ED0-7E8D-45BD-B218-D39FD9AAF050.jpeg

Fluoriserende stoffer. For at det skulle være mulig i lese urene i mørket, ble visere og timemarkører påført et fluoriserende/selvlysende stoff. Frem til ca 1962 var det vanlig at dette stoffet inneholdt radium. Grunnstoffet Radium, Ra 88, ble oppdaget av Marie og Pierre Curie i 1898, og ble etter hvert brukt som vidundermiddel i alt fra medisiner, kondomer, selvlysende maling, sjokolade, styrkedrikk og til kreftbehandling (stråling). Det er ikke selve radium - metallet som lyser. Den kraftige alfa-strålingen ioniserer luften rundt og det er nitrogenatomene i luften som gir lyset.

Omegaskivene med radium har ingen merking, men dersom de har fluoriserende stoff, og de er eldre enn 1962, inneholder de radium.

Etter 1963 ble all bruk av radium i klokker forbudt, og man gikk over til et annet radioaktivt stoff, Tritium, med tilnærmet ufarlig stråling og en halveringstid på 12,5 år, mot radiums 1600 år. Skivene som innehold dette fluoriserende stoffet fikk en «T» gjerne etter Swiss Made nederst på skiven. Noen fikk også en «T» både foran og bak Swiss Made. Skiver som har «T» skal ha fluorisernede stoff på både viserne og indeksene.
 
Redigert:
18. Januar (måneden har flere dagen enn jeg har Omega chronometre, fyller derfor på med noen andre interessante modeller) Omega Marine – 1932. Referanse CK 679, caliber 19.4.T2. Omegas første vanntette ur.

Omega Marine ble patentert i 1932, og var det første armbåndsuret som ble offisielt testet og sertifisert for dykking. I 1936 ble Omega Marine testet ved nedsenkning i Genfersjøen til en dybde på 73 meter, og i 1937 ble modellen testet for å tåle et trykk på 13,5 atmosfærer. I stedet for å skru inn kronen, som på Rolex Oyster, har denne modellen en ytterkasse og en innerkasse. Innerkassen føres inn i ytterkassen og festes med et «klips» på baksiden. Når klokken senkes ned og trykket øker, presser kassene i hverandre og øker vanntettheten. Klokken har slanke og elegante Art Deco-linjer, i kontrast til senere dykkerur. Ytterkassen hadde safirglass, som et av de første urene med dette. Det ble reklamert med at dette klasset var 10 ganger så sterkt som vanlig glass.
Kult, var ikke klar over at den faktisk var sertifisert for dykking. Denne tråden må vi få bundet inn mellom to permer :) - takk for at du deler
 
21. Januar. Constellation, i gull/stål. Ref 168.005, caliber 564, sn 26,4 mill. Produksjonsår 1968. Konveks tallskive, Onyx - fyll uten lume.
FE4EF420-AFD6-4056-B66A-0F7BAB8300F3.jpeg
4A4D2258-9A70-48D9-9CC9-CCAC49B7550E.jpeg
93E28B46-29B4-4587-A501-9CB2919BBA6B.jpeg


Ikke bare skiven skiller denne fra andre Constellation med samme referanse. Så vidt jeg kan se har alle Constellations opp til ca 1966 «dauphine» visere. Dauphine er fransk og betyr noe slikt som «kona til kongens arving», det er også en region i Frankrike – tidligere selvstendig stat. Det er uklart hvorfor denne fasongen på visere har fått dette navnet.

De fleste viserne er fasettert, dvs med en liten langsgående «knekk». Lengden på minuttviser og sekundviser er tilnærmet like, og timeviseren er vanligvis ca 2/3 av lengden til disse. For skiver med minuttmarkering i ytterring, blir følgelig alle viserne lengre. Minutt og sekundviser når nesten over hele minuttmarkeringene. Time- og minuttviserne skal ha samme fyll/ lume som timemarkørene, dvs dersom det er onyx på timemarkørende skal det også være onyx i viserne. Samme med fluorisernede stoffer.