Sendte datter på 7 år alene med SAS fra Newark til Oslo. Hun hadde med seg laptop som etter hvert gikk tom for strøm. Behjelpelig flyvertinne hjalp henne med å legge den opp i baggen hennes, som var trygt plassert i overhead lockers (...hva heter det egentlig på norsk?). Dessverre viste det seg at det var feil bag, noe som selvsagt ikke ble oppdaget før dagen etter. Selv om jeg lukter reiseforsikring lang vei, gjør jeg et forsøk på å ringe SAS. Håper på et minimum av god service når jeg taster inn diamantnummeret mitt. På første forsøk snakker jeg i tretti sekunder med en svensk guttunge (eller høres de bare slik ut?) som uten å la meg avslutte samtalen, setter meg direkte over til tapt bagasje på Gardermoen. Ok, nytt forsøk. Nok en svensk gutt i andre enden. Fikk heldigvis lov til å fullføre samtalen denne gangen, men totalt ansvarsfraskrivelse fra SAS. Ble rådet til å legge inn serienummer i en slags global database for tapt reisegods...puhh...gjett om jeg gidder!
Det ville tatt dem et minimum av innsats å undersøke nærmere. Det var strengt tatt bare en annen passasjer som hadde baggen sin i hyllen. Kjapp telefon og saken kunne blitt løst. Eller om ikke annet ta ansvar for egen feil. Er jo en grunn til at man betaler en del ekstra for barn som flyr alene. Så mye igjen for trofast legge igjen et formidabelt antall tusenlapper gjennom året hos SAS.
Og ikke nok med det.
Parkeringsfirmaet på flyplassen trakk Amexkortet mitt for 12500 kroner for 1,5 times parkering....
Litt av en uke!