Jeg var så dum at jeg prøvde meg på et parkeringshus i Oslo sentrum i går. Jeg burde forstått at jeg var på gale veier da begge sidespeilene tok borti veggen - samtidig - da jeg kjørte frem til billettautomaten. Vel, jeg fortsatte og det ble da helt tydelig at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Jeg fant ikke én plass som var stor nok til at jeg fikk parkert. Det ble også etter hvert nesten umulig og i det hele tatt følge UT-pilene. Etter mye rygging, lirking og ikke minst banning kom jeg frem til utgangen, slo inn begge sidespeilene og kom meg til helvete ut derfra. Det var øyeblikk hvor jeg tenkte tanken om at hele parkeringshuset måtte rives for at jeg skulle få ut bilen.
Hva jeg ikke kan like er at jeg, mitt naut, ikke leste skiltene på vei inn. Det var tydelig merket med maks bredde 2 meter og maks lengde 5 meter. Med en bredde på 2,5 inkl sidespeil og en lengde på 6 meter kan neppe parkeringshuset klandres.
Fikk heller ikke plass på noen av fortausparkeringene og endte opp langt ute på Drammensveien, hvor jeg måtte praie en taxi for å nå målet, Urmaker Bjerke på Karl Johan.
Jeg kan heller ikke like bompenger. En bompassering inn til Oslo koster meg kr 130,-.
Kanskje på tide med et bilbytte. Drivstoff- og bompengebesparelse betaler alene en grei nybil.
Jeg er dritt lei av at de nærmest forventer at jeg skal stoppe eller kjøre opp på fortauet for å slippe dem frem.
