- Medlem
- 30. sep. 2010
- Innlegg
- 2.158
Hei folkens!
Som tittelen antyder har jeg nå vært medlem på Tidssonen i 10 år. (Okda, ikke før til høsten, men jeg venter barn i juli, så da har jeg neppe så god tid som jeg har nå).
Det har vært stas, om enn litt dyrt. Jeg tenkte å ta dere med på utviklingen jeg har hatt av denne hobbyen. Håper alle er klare for mange middelmådige bilder av ganske fine klokker! Smaken har utviklet seg, men jeg har alltid vært flinkere til å kjøpe klokker enn til å fotografere dem.
Det startet, som det sikkert gjorde for mange av dere, ved at noen på et annet forum pekte meg i retning av Tidssonen. Jeg var egentlig på utkikk etter en billig klokke av plast som kunne gjøre nytta på en sommerjobb, men skjønte jo fort at det ikke var plast og quartz som var fremtiden. Det første jeg kjøpte var en Orient Mako.
Jeg står ved at dette er en helt super klokke. De koster litt mer enn de gjorde i 2010, men fortsatt langt mindre enn de er verdt. Det var den like supre anmeldelsen til @krille som overbeviste meg, og den lever fortsatt i beste velgående her. Kanskje ikke i BESTE velgående, når jeg ser litt nøyere etter. Her må Jon Henrik jobbe litt med formatteringa.
Når man har kjøpt en diver må man jo nesten kjøpe et penere ur også. Jeg fikk ganske raskt inn en Perpetual GMT G-01.
Jeg husker ikke så mye om den annet enn at den hadde et litt kronglete urverk, og at jeg solgte den videre til @Minuteman. Det var første gang jeg måtte noen fra forumet. Det ble ganske mange flere ganger etterhvert, og jeg har alltid likt at det er så mange kunnskapsrike, hyggelige og bra folk her inne.
Som mange andre som blir bitt av basillen kom det mye relativt billige klokker inn, og mange forsvant ut. Det var besøk av en SKX009, en Seiko 5 Military, og ikke minst en Vostok Amphibia "Scuba Dude" som jeg i grunn likte veldig godt etter at jeg fikk bytta bezel på den.
Dessuten kjøpte jeg en Orange Monster, som ble i familien mye lengre enn de andre overnevnte. Denne var beateren min i flere år:
Det er jo mange undergrupper av oss klokkenerder, og en av gruppene jeg er glad jeg ikke har havna i ennå er Vintage-gjengen. Ikke fordi jeg ikke liker en del av klokkene, men det er jo litt av et minefelt. Jeg har dog hatt én gammal traver inne, og denne Omegaen med cal. 283 inni var dressklokka mi i flere år.
Jeg har satt pris på mange av påfunnene dere her inne har kommet med, som for eksempel Supercompressor-homage-bølgen vi alle var på en stund.
Så kommer vi til den første av totalt tre klokker jeg angrer på å ha solgt. En Doxa 1200t sharkhunter. Jeg vet ikke hva det er med disse Doxaene, men de er bare helt utrolig vellykka som totalpakke.
I 2012 (tror jeg) tok jeg steget opp der vi alle havner til slutt, og kjøpte en Explorer II Polar av et annet hyggelig forummedlem. Dette er den første av klokkene her jeg fremdeles har. Akkurat nå er den på spa, og jeg gleder meg til mange flere år med den. Det er en av de seneste utgavene fra før de i mine øyne gjorde klokka mindre attraktiv ved å blåse opp størrelsen og endre designet.
Jeg tror forresten det var cirka samtidig at jeg var med på min første TS-passaround, da vi sendte rundt denne Smiths Everesten. Jeg fikk ikke noe særlig godfølelse av klokka, men var helt solgt på Passaround-konseptet.
Da den aller første Black Bayen fra Tudor kom ut ble helt stormforelsket, og kjøpte en så fort jeg fant den brukt. Fra @Greg, om jeg ikke husker feil. Han er forresten også en topp fyr. Det er et gjennomgangstema for alle jeg har møtt her inne.
Dessverre ble jeg ikke komfortabel med hvordan denne klokka bar på mine ganske små håndledd, og jeg solgte den igjen veldig fort, fordi jeg måtte finansiere en mulighet. Jeg fikk nemlig snappa opp en ganske billig 16700. Dette er den andre klokka jeg angrer på å ha solgt, og utvilsomt den jeg angrer MEST på å ha solgt. Herregud for en klokke det er.
INTERMEZZO: Familiebildet fra den korte overlappsperioden med både GMT Master og Black Bay
Jeg hadde, og har i grunn fortsatt, veldig lenge siklet på en Stowa Marine Automatic. Kanskje den peneste klokka man kan få i den prisklassen. Jeg har til gode å eie en, men jeg fikk en Stowa Flieger i en byttehandel en gang. For all del en topp klokke, men den forsvant ut fordi den ikke var en Marine.
Da jeg leverte masteroppgaven min ville jeg markere det, og jeg solgte altså min 16700. Dette for å finansiere en helt box fresh 114060. Første gang det stod mitt navn i garantikortet på et ur.
Dessverre har jeg som nevnt tidligere ganske små håndledd, og selv om jeg trodde dette skulle bli en lifetime-keeper så forsvant den etterhvert også ut. Jeg angrer ikke nevneverdig på det. Det er en nydelig og fantastisk klokke, men det hjelper ikke så mye hvis man ikke blir komfortable med hvordan den sitter på armen. Maxi-case er dessverre ikke for meg. Men fy søren som den kler Rubber B!
Så var det tid for Passaround igjen, denne gangen med en Nomos. Den likte jeg, men håper de har skjerpa seg på rem-fronten. Jeg husker den medfølgende skinnremmen som helt krise.
Jeg husker ikke hvem av dere det var, men i en ukes tid byttelåna jeg bort min 114060 mot en hulk. Det gjør stadig inntrykk på meg at vi har en gruppe mennesker her inne som stoler såpass på hverandre. Jeg håper vi bevarer det.
Etterhvert ble jeg litt... tja, kanskje snobbete? Kanskje bare overdrevent interessert? Jeg var ikke helt fornøyd med Orange Monster som beater, jeg ville ha en strandklokke, en sommerklokke, en klokke som var "beater" men som likevel ga godfølelsen. Jeg landa på en Breitling SuperOcean Abyss. I gul, selvsagt!
Dette er den tredje, og siste, klokka som jeg angrer på å ha solgt. Jeg angrer faktisk fortsatt når jeg ser på dette bildet.
Jeg er forresten ikke mer snobbete enn at jeg anerkjenner behovet for en G-Shock. Denne har jeg fortsatt:
Jeg siklet lenge på en 36mm Explorer, men klok av skade fra Submarineren min lånte jeg meg en 14270 i en uke før jeg bestemte meg. Takk til hvem det nå var av dere som lot meg ha den!
Omtrent da slapp Panerai PAM392. Det var temmelig fristende for en Panerai-fan med små håndledd, og tilfeldigvis hadde jeg også vunnet en konkurranse hos Bjerke, så jeg hadde et gavekort der. Det endte med kjøp.
Denne ble også solgt videre. Har ikke savnet den så mye, men jeg må innrømme at det rykket litt da 1392 kom ut.
INTERMEZZO: Nytt familiebilde, denne gangen med TS-boks
Jeg var med på enda en Passaround, og denne gangen endte klokka opp i mitt eie. I hvert fall en kort stund. Jeg klarte aldri helt å bli venn med den, den er kulere som konsept enn som dagligklokke.
Jeg hadde en Breitling Top-Time innom en stund. Kanskje den peneste klokka jeg har eid, men GUD I LONDON som den tikker. Måtte legge den under en haug med T-skjorter i en skuff om natta.
Jeg kjøpte en gang en Air-King jeg hadde tenkt å gi til min daværende samboeren, men vi gjorde det slutt før jeg fikk gitt den til henne. Nå har jeg verken den samboeren eller den klokka. Savner klokka litt.
Top-timen byttet jeg mot en DJ 16013. Den var kul nok den, men den gikk videre etter en stund. Jeg kunne godt tenkt meg å eie en DJ igjen, men denne gangen må da være fra fødeåret. Er det noen som har en strøken en fra 86? Si gjerne fra!
Tanken på 36mm Explorer klarte jeg aldri å gi fra meg da. En dag hadde jeg flaks, og fikk plukka opp en 114270. Jeg er en sucker for solide endeledd og gravert rehaut...
Så kom det en brå liten Oris-periode. Jeg ble betatt av Oris 65 da den kom ut. Før jeg fikk kloa i den fikk jeg en Aquis som del av en byttehandel. Den var fet, men det var ikke den Orisen jeg egentlig ville ha. Den ble solgt videre fort.
Det er også mulig at remmen var litt for lang.
Det endte selvsagt med riktig Oris.
INTERMEZZO: Begge disse klokkene stod stille. Gitt at jeg legger meg på ca samme tidspunkt hver natt må vi kunne si at Rolex har truffet bra med gangreserven.
For noen år siden skulle min beste venn gifte seg i USA, og jeg så mitt snitt til å oppgradere dressklokke-gamet. Jeg kjøpte en av verdens vakreste dressklokker:
Jeg bestilte, malapropos, også en av de råfete Trilogy 1957-Railmasterne. Trodde jeg, hvertfall. Det er noen år siden nå og Bjerke har fortsatt ikke ringt.
Nå begynner vi etterhvert å nærme oss nåtiden. Jeg var veldig lenge overbevist om at fire klokker, som jeg hadde klart å kutte samlinga ned til, var riktig. To dagligklokker, en beater og en dressklokke.
Så oppgraderte jeg beateren litt. Orisen er fantastisk pen, men den var ikke så behagelig på armen. Det er derimot denne:
Jeg har btw en Casio F-91W også. Det må man liksom ha.
Dessuten har Seiko 5 vært innom i en annen farge, også.
Statusen var rolig en god stund, men i 2019 begynte jeg så smått å merke at interessen var på stigende kurve igjen. Klødde litt på impulsen ved å kjøpe en Timex Q, men i hodet mitt er det jo bare en placeholder for den 16710 med solide endeledd som en dag antageligvis må inn. Vi får se.
Jeg har ingen planer fremover. Eller, jeg har på en måte det. Jeg står på venteliste til BB58. Og jeg merker at jeg igjen er mer og mer på Tidssonen...
Så, takk for ti år! Takk til @Jon Henrik for å ha bygd dette stedet. Takk for at jeg har fått lov til å bidra til det også. Takk til alle dere som gjør Tidssonen så bra. Takk for meg!
Oppdatering 03.02.2021:
Som nevnt i det opprinnelige innlegget har klokkeinteressen vært stigende igjen de siste to åra. Da pandemien kom satt jeg plutselig med en del penger jeg fikk refundert fra en tur jeg skulle på, og veldig lite å bruke dem på. Da var det naturlig å kjøpe pandemiklokke! Jeg prøvde tre aktuelle ur, og det var helt åpenbart hva jeg skulle ha. Takk til Otteren for strålende service og rask levering av en Rado Captain Cook MkII. Nå har jeg snart hatt den i et år og jeg elsker den. Alle burde ha en slik!
Jeg har lært mye om klokker de siste ti årene, og smaken har utviklet seg mye. Det som derimot ikke har utviklet seg noe særlig er impulskontrollen, og jeg måtte rett og slett ha denne da jeg kom over den på tilbud.
Så forsvant Aqua Terraen min ut i en byttehandel. Jeg hadde egentlig tenkt meg rent salg, men da jeg fikk muligheten til å bytte i en BB58 hoppa jeg på det. Som nevnt stod (og står) jeg på venteliste for denne modellen, og mulighet til å få testa den skikkelig var fristende.
Resultatet ble at jeg er totalt overbevist. Derfor skal denne selges, slik at jeg kan kjøpe den jeg står på venteliste for. Det blir en keeper. Fantastisk klokke!
Jeg nevnte ganske tidlig i tråden at jeg lenge har hatt et godt øye til Stowa Marine Automatic, og i høst kom det plutselig en til salgs. Den er fra 2012, og jeg brukte nesten like mye penger på totalservice som klokka kosta meg, men det får man koste på seg når man endelig får en klokke man har hatt lyst på i et tiår!
Oppdatering 21.12.2022:
Nesten to år siden forrige oppdatering nå, og det har skjedd et par ting. Stowaen ble solgt igjen. Sånn er det av og til når man endelig får tak i ungdomsforelskelsen, det viser seg at man kanskje har vokst litt fra hverandre. Det var en av de aller første klokkene jeg virkelig ble betatt av, og selv om den viste seg å ikke være for meg er jeg glad for at den var innom. Da veit man, liksom.
Planen om å selge BB58 og kjøpe BB58 ble også gjennomført, helt knirkefritt. Har brukt denne klokka utrolig mye de siste to årene, og den er min go-to for det meste som innebærer bading, eventyr eller lignende.
Jeg har også vært med på ny passaround siden sist, og jeg tror faktisk denne tråden har litt av æren for at @krille ordnet det. Det er sikkert ikke sant. Men jeg tar litt av æren likevel. Klokka var kul, men i løpet av tiden den var på passaround satte B&R opp prisene på dem ganske betydelig. Jeg tror jeg syns de koster mer enn de smaker nå.
I løpet av de siste årene døde begge mine gjenlevende besteforeldre. Da vi ryddet ut av leiligheten deres fant jeg en ganske sliten gammel Longines. Etter et langt og godt opphold hos urmaker ble den nesten god som ny.
Ikke bare har det vært meningsfullt for meg å få restaurert et arvestykke som jeg kan bruke, men den har minnet meg på mange av de tingene jeg syns er kult med klokker. For dette er ikke noe "spesielt". Det er bare en helt vanlig klokke fra 1952, som min bestefar kjøpte før han engang hadde egne barn. Likevel holder den tiden godt og ser veldig bra ut, 70 år etterpå! Det er helt rått. Hvis jeg får barnebarn noen gang håper jeg ett av dem vil ha den.
Da jeg solgte Aqua Terraen min var det hele tiden meningen å erstatte den med noe. Jakten tok veldig mye lenger tid enn jeg først trodde, men til slutt kom den i hus! En Datejust 116234. Blå skive. Rulettdato. Superjubilee! Alt stemmer her!
Jeg har skrevet en liten anmeldelse av den her.
Så etterhvert fikk jeg en mulighet jeg ikke klarte å si nei til. Inn kom det en veldig velholdt Day-Date 18238. Klokka er en 1999-modell, men helt utrolig strøken.
Da jeg fikk den hadde den sjampanjeskive, og jeg syns det var litt mye gull. Ref. bildet over kan man si du veit klokka er flashy når regnbueremma trekker det ned, ikke opp. Dessverre var jeg for seint ute til å få satt på Onyx-skive, men en klassisk sort stick dial er et greit substitutt. Jeg benyttet også anledningen til å bytte daghjulet til ett som viser dagene på norsk, og nå er det bortimot drømmeklokka for meg.
Som tittelen antyder har jeg nå vært medlem på Tidssonen i 10 år. (Okda, ikke før til høsten, men jeg venter barn i juli, så da har jeg neppe så god tid som jeg har nå).
Det har vært stas, om enn litt dyrt. Jeg tenkte å ta dere med på utviklingen jeg har hatt av denne hobbyen. Håper alle er klare for mange middelmådige bilder av ganske fine klokker! Smaken har utviklet seg, men jeg har alltid vært flinkere til å kjøpe klokker enn til å fotografere dem.
Det startet, som det sikkert gjorde for mange av dere, ved at noen på et annet forum pekte meg i retning av Tidssonen. Jeg var egentlig på utkikk etter en billig klokke av plast som kunne gjøre nytta på en sommerjobb, men skjønte jo fort at det ikke var plast og quartz som var fremtiden. Det første jeg kjøpte var en Orient Mako.
Jeg står ved at dette er en helt super klokke. De koster litt mer enn de gjorde i 2010, men fortsatt langt mindre enn de er verdt. Det var den like supre anmeldelsen til @krille som overbeviste meg, og den lever fortsatt i beste velgående her. Kanskje ikke i BESTE velgående, når jeg ser litt nøyere etter. Her må Jon Henrik jobbe litt med formatteringa.
Når man har kjøpt en diver må man jo nesten kjøpe et penere ur også. Jeg fikk ganske raskt inn en Perpetual GMT G-01.
Jeg husker ikke så mye om den annet enn at den hadde et litt kronglete urverk, og at jeg solgte den videre til @Minuteman. Det var første gang jeg måtte noen fra forumet. Det ble ganske mange flere ganger etterhvert, og jeg har alltid likt at det er så mange kunnskapsrike, hyggelige og bra folk her inne.
Som mange andre som blir bitt av basillen kom det mye relativt billige klokker inn, og mange forsvant ut. Det var besøk av en SKX009, en Seiko 5 Military, og ikke minst en Vostok Amphibia "Scuba Dude" som jeg i grunn likte veldig godt etter at jeg fikk bytta bezel på den.
Dessuten kjøpte jeg en Orange Monster, som ble i familien mye lengre enn de andre overnevnte. Denne var beateren min i flere år:
Det er jo mange undergrupper av oss klokkenerder, og en av gruppene jeg er glad jeg ikke har havna i ennå er Vintage-gjengen. Ikke fordi jeg ikke liker en del av klokkene, men det er jo litt av et minefelt. Jeg har dog hatt én gammal traver inne, og denne Omegaen med cal. 283 inni var dressklokka mi i flere år.
Jeg har satt pris på mange av påfunnene dere her inne har kommet med, som for eksempel Supercompressor-homage-bølgen vi alle var på en stund.
Så kommer vi til den første av totalt tre klokker jeg angrer på å ha solgt. En Doxa 1200t sharkhunter. Jeg vet ikke hva det er med disse Doxaene, men de er bare helt utrolig vellykka som totalpakke.
I 2012 (tror jeg) tok jeg steget opp der vi alle havner til slutt, og kjøpte en Explorer II Polar av et annet hyggelig forummedlem. Dette er den første av klokkene her jeg fremdeles har. Akkurat nå er den på spa, og jeg gleder meg til mange flere år med den. Det er en av de seneste utgavene fra før de i mine øyne gjorde klokka mindre attraktiv ved å blåse opp størrelsen og endre designet.
Jeg tror forresten det var cirka samtidig at jeg var med på min første TS-passaround, da vi sendte rundt denne Smiths Everesten. Jeg fikk ikke noe særlig godfølelse av klokka, men var helt solgt på Passaround-konseptet.
Da den aller første Black Bayen fra Tudor kom ut ble helt stormforelsket, og kjøpte en så fort jeg fant den brukt. Fra @Greg, om jeg ikke husker feil. Han er forresten også en topp fyr. Det er et gjennomgangstema for alle jeg har møtt her inne.
Dessverre ble jeg ikke komfortabel med hvordan denne klokka bar på mine ganske små håndledd, og jeg solgte den igjen veldig fort, fordi jeg måtte finansiere en mulighet. Jeg fikk nemlig snappa opp en ganske billig 16700. Dette er den andre klokka jeg angrer på å ha solgt, og utvilsomt den jeg angrer MEST på å ha solgt. Herregud for en klokke det er.
INTERMEZZO: Familiebildet fra den korte overlappsperioden med både GMT Master og Black Bay
Jeg hadde, og har i grunn fortsatt, veldig lenge siklet på en Stowa Marine Automatic. Kanskje den peneste klokka man kan få i den prisklassen. Jeg har til gode å eie en, men jeg fikk en Stowa Flieger i en byttehandel en gang. For all del en topp klokke, men den forsvant ut fordi den ikke var en Marine.
Da jeg leverte masteroppgaven min ville jeg markere det, og jeg solgte altså min 16700. Dette for å finansiere en helt box fresh 114060. Første gang det stod mitt navn i garantikortet på et ur.
Dessverre har jeg som nevnt tidligere ganske små håndledd, og selv om jeg trodde dette skulle bli en lifetime-keeper så forsvant den etterhvert også ut. Jeg angrer ikke nevneverdig på det. Det er en nydelig og fantastisk klokke, men det hjelper ikke så mye hvis man ikke blir komfortable med hvordan den sitter på armen. Maxi-case er dessverre ikke for meg. Men fy søren som den kler Rubber B!
Så var det tid for Passaround igjen, denne gangen med en Nomos. Den likte jeg, men håper de har skjerpa seg på rem-fronten. Jeg husker den medfølgende skinnremmen som helt krise.
Jeg husker ikke hvem av dere det var, men i en ukes tid byttelåna jeg bort min 114060 mot en hulk. Det gjør stadig inntrykk på meg at vi har en gruppe mennesker her inne som stoler såpass på hverandre. Jeg håper vi bevarer det.
Etterhvert ble jeg litt... tja, kanskje snobbete? Kanskje bare overdrevent interessert? Jeg var ikke helt fornøyd med Orange Monster som beater, jeg ville ha en strandklokke, en sommerklokke, en klokke som var "beater" men som likevel ga godfølelsen. Jeg landa på en Breitling SuperOcean Abyss. I gul, selvsagt!
Dette er den tredje, og siste, klokka som jeg angrer på å ha solgt. Jeg angrer faktisk fortsatt når jeg ser på dette bildet.
Jeg er forresten ikke mer snobbete enn at jeg anerkjenner behovet for en G-Shock. Denne har jeg fortsatt:
Jeg siklet lenge på en 36mm Explorer, men klok av skade fra Submarineren min lånte jeg meg en 14270 i en uke før jeg bestemte meg. Takk til hvem det nå var av dere som lot meg ha den!
Omtrent da slapp Panerai PAM392. Det var temmelig fristende for en Panerai-fan med små håndledd, og tilfeldigvis hadde jeg også vunnet en konkurranse hos Bjerke, så jeg hadde et gavekort der. Det endte med kjøp.
Denne ble også solgt videre. Har ikke savnet den så mye, men jeg må innrømme at det rykket litt da 1392 kom ut.
INTERMEZZO: Nytt familiebilde, denne gangen med TS-boks
Jeg var med på enda en Passaround, og denne gangen endte klokka opp i mitt eie. I hvert fall en kort stund. Jeg klarte aldri helt å bli venn med den, den er kulere som konsept enn som dagligklokke.
Jeg hadde en Breitling Top-Time innom en stund. Kanskje den peneste klokka jeg har eid, men GUD I LONDON som den tikker. Måtte legge den under en haug med T-skjorter i en skuff om natta.
Jeg kjøpte en gang en Air-King jeg hadde tenkt å gi til min daværende samboeren, men vi gjorde det slutt før jeg fikk gitt den til henne. Nå har jeg verken den samboeren eller den klokka. Savner klokka litt.
Top-timen byttet jeg mot en DJ 16013. Den var kul nok den, men den gikk videre etter en stund. Jeg kunne godt tenkt meg å eie en DJ igjen, men denne gangen må da være fra fødeåret. Er det noen som har en strøken en fra 86? Si gjerne fra!
Tanken på 36mm Explorer klarte jeg aldri å gi fra meg da. En dag hadde jeg flaks, og fikk plukka opp en 114270. Jeg er en sucker for solide endeledd og gravert rehaut...
Så kom det en brå liten Oris-periode. Jeg ble betatt av Oris 65 da den kom ut. Før jeg fikk kloa i den fikk jeg en Aquis som del av en byttehandel. Den var fet, men det var ikke den Orisen jeg egentlig ville ha. Den ble solgt videre fort.
Det er også mulig at remmen var litt for lang.
Det endte selvsagt med riktig Oris.
INTERMEZZO: Begge disse klokkene stod stille. Gitt at jeg legger meg på ca samme tidspunkt hver natt må vi kunne si at Rolex har truffet bra med gangreserven.
For noen år siden skulle min beste venn gifte seg i USA, og jeg så mitt snitt til å oppgradere dressklokke-gamet. Jeg kjøpte en av verdens vakreste dressklokker:
Jeg bestilte, malapropos, også en av de råfete Trilogy 1957-Railmasterne. Trodde jeg, hvertfall. Det er noen år siden nå og Bjerke har fortsatt ikke ringt.
Nå begynner vi etterhvert å nærme oss nåtiden. Jeg var veldig lenge overbevist om at fire klokker, som jeg hadde klart å kutte samlinga ned til, var riktig. To dagligklokker, en beater og en dressklokke.
Så oppgraderte jeg beateren litt. Orisen er fantastisk pen, men den var ikke så behagelig på armen. Det er derimot denne:
Jeg har btw en Casio F-91W også. Det må man liksom ha.
Dessuten har Seiko 5 vært innom i en annen farge, også.
Statusen var rolig en god stund, men i 2019 begynte jeg så smått å merke at interessen var på stigende kurve igjen. Klødde litt på impulsen ved å kjøpe en Timex Q, men i hodet mitt er det jo bare en placeholder for den 16710 med solide endeledd som en dag antageligvis må inn. Vi får se.
Jeg har ingen planer fremover. Eller, jeg har på en måte det. Jeg står på venteliste til BB58. Og jeg merker at jeg igjen er mer og mer på Tidssonen...
Så, takk for ti år! Takk til @Jon Henrik for å ha bygd dette stedet. Takk for at jeg har fått lov til å bidra til det også. Takk til alle dere som gjør Tidssonen så bra. Takk for meg!
Oppdatering 03.02.2021:
Som nevnt i det opprinnelige innlegget har klokkeinteressen vært stigende igjen de siste to åra. Da pandemien kom satt jeg plutselig med en del penger jeg fikk refundert fra en tur jeg skulle på, og veldig lite å bruke dem på. Da var det naturlig å kjøpe pandemiklokke! Jeg prøvde tre aktuelle ur, og det var helt åpenbart hva jeg skulle ha. Takk til Otteren for strålende service og rask levering av en Rado Captain Cook MkII. Nå har jeg snart hatt den i et år og jeg elsker den. Alle burde ha en slik!
Jeg har lært mye om klokker de siste ti årene, og smaken har utviklet seg mye. Det som derimot ikke har utviklet seg noe særlig er impulskontrollen, og jeg måtte rett og slett ha denne da jeg kom over den på tilbud.
Så forsvant Aqua Terraen min ut i en byttehandel. Jeg hadde egentlig tenkt meg rent salg, men da jeg fikk muligheten til å bytte i en BB58 hoppa jeg på det. Som nevnt stod (og står) jeg på venteliste for denne modellen, og mulighet til å få testa den skikkelig var fristende.
Resultatet ble at jeg er totalt overbevist. Derfor skal denne selges, slik at jeg kan kjøpe den jeg står på venteliste for. Det blir en keeper. Fantastisk klokke!
Jeg nevnte ganske tidlig i tråden at jeg lenge har hatt et godt øye til Stowa Marine Automatic, og i høst kom det plutselig en til salgs. Den er fra 2012, og jeg brukte nesten like mye penger på totalservice som klokka kosta meg, men det får man koste på seg når man endelig får en klokke man har hatt lyst på i et tiår!
Oppdatering 21.12.2022:
Nesten to år siden forrige oppdatering nå, og det har skjedd et par ting. Stowaen ble solgt igjen. Sånn er det av og til når man endelig får tak i ungdomsforelskelsen, det viser seg at man kanskje har vokst litt fra hverandre. Det var en av de aller første klokkene jeg virkelig ble betatt av, og selv om den viste seg å ikke være for meg er jeg glad for at den var innom. Da veit man, liksom.
Planen om å selge BB58 og kjøpe BB58 ble også gjennomført, helt knirkefritt. Har brukt denne klokka utrolig mye de siste to årene, og den er min go-to for det meste som innebærer bading, eventyr eller lignende.
Jeg har også vært med på ny passaround siden sist, og jeg tror faktisk denne tråden har litt av æren for at @krille ordnet det. Det er sikkert ikke sant. Men jeg tar litt av æren likevel. Klokka var kul, men i løpet av tiden den var på passaround satte B&R opp prisene på dem ganske betydelig. Jeg tror jeg syns de koster mer enn de smaker nå.
I løpet av de siste årene døde begge mine gjenlevende besteforeldre. Da vi ryddet ut av leiligheten deres fant jeg en ganske sliten gammel Longines. Etter et langt og godt opphold hos urmaker ble den nesten god som ny.
Ikke bare har det vært meningsfullt for meg å få restaurert et arvestykke som jeg kan bruke, men den har minnet meg på mange av de tingene jeg syns er kult med klokker. For dette er ikke noe "spesielt". Det er bare en helt vanlig klokke fra 1952, som min bestefar kjøpte før han engang hadde egne barn. Likevel holder den tiden godt og ser veldig bra ut, 70 år etterpå! Det er helt rått. Hvis jeg får barnebarn noen gang håper jeg ett av dem vil ha den.
Da jeg solgte Aqua Terraen min var det hele tiden meningen å erstatte den med noe. Jakten tok veldig mye lenger tid enn jeg først trodde, men til slutt kom den i hus! En Datejust 116234. Blå skive. Rulettdato. Superjubilee! Alt stemmer her!
Jeg har skrevet en liten anmeldelse av den her.
Så etterhvert fikk jeg en mulighet jeg ikke klarte å si nei til. Inn kom det en veldig velholdt Day-Date 18238. Klokka er en 1999-modell, men helt utrolig strøken.
Da jeg fikk den hadde den sjampanjeskive, og jeg syns det var litt mye gull. Ref. bildet over kan man si du veit klokka er flashy når regnbueremma trekker det ned, ikke opp. Dessverre var jeg for seint ute til å få satt på Onyx-skive, men en klassisk sort stick dial er et greit substitutt. Jeg benyttet også anledningen til å bytte daghjulet til ett som viser dagene på norsk, og nå er det bortimot drømmeklokka for meg.
Redigert:
