Hei!
Jeg har lurket i snart to måneder nå; på tide å tre frem fra skyggene og bekjenne!
I november 2013 fant jeg ut at det var minst femten år siden sist jeg hadde brukt armbåndsur; da jeg fikk min første mobil så jeg ikke lenger noen grunn til å bære ur. Jeg har lenge irritert meg sterkt over den ekstremt dårlige mobilkulturen veldig mange ellers tilsynelatende oppegående mennesker fremviser, og kanskje til tider jeg selv også. Så hva om jeg begynte med ur på armen igjen, én grunn mindre til å stirre ned i mobilen liksom? Jeg gikk på jakt innerst i skuffen, hvor jeg fant min en gang så høyt elskede Citizen quartz med alarm. Lokal urmaker på Ski hvor jeg bor satte batteri i, men var ikke overbevist om at den ville gå særlig lenge siden det gamle batteriet hadde lekket, og det var spor av rust inni klokka. Men den gikk da. I to dager.
Så jeg tenkte: jeg må ha en ny Citizen. I kombinasjon med en gammel fascinasjon for radiostyrte klokker kjøpte jeg en riktig tiltalende Eco-Drive fra Creationwatches for drøyt halvannet tusen. Så begynte lurkingen, og smittet av asylantenes utallige feberfantasier innså jeg så at jeg måtte ha et mekanisk ur også. Rett på eBay, og det tok ikke lang tid før jeg oppdaget Parnis automater med Seagull-verk; tilsynelatende grei kvalitet nesten gratis. Så da kom det en slik i hus ved juletider, for godt under tusen kroner, mer kan man da ikke forsvare å bruke på en gammeldags mekanisk - om enn automatisk - klokke, hva?
Disse to klokkene bruker jeg nå på omgang. Hver morgen sjekker jeg Parnis-en mot Eco-Drive-en, og er fornøyd med at den øker bare ca. 8 sekunder på et døgn. Men så var det lurkingen da. All den horologiske pornografien her har jo en sterk og uungåelig innflytelse på en stakkar, så Parnis-en får nok et og annet misbilligende blikk fra sin eier, siden det jo bare er en slags kinesisk hommage-cocktail. Citizen-en kostet ikke så mye, og er ikke mekanisk, men den er mer presis enn noe mekanisk, og det gir da en viss tilfredsstillelse. Jeg mener fortsatt dere er gale som bruker så mye penger på klokker, men jeg
vil være med! Paradokser har alltid tiltalt meg... «
Frossen kapital» leser jeg, ikke
forbruk. OK, høres fint ut, det.
På onsdag var jeg på kurs, og så at kursleder hadde en Submariner. Rolex har alltid i mine øyne vært et ekstremt harry klokkemerke. Skamløst forlangte jeg i en pause likevel å få se på og prøve kursleders klokke, og forandret synspunkt på et øyeblikk. Nå mener jeg at en Submariner er en ekstremt harry klokke, og at jeg
må ha en!
Men først må jeg være litt forsiktig og kanskje skaffe meg en Stowa Flieger eller en Nomos Club. Og kanskje en Seamaster etter hvert. Så en Memovox. Og så en Portug...nei, jeg vet ikke, jeg oppdager nye lekre klokker jeg får ubeskrivelig lyst på hver dag, hva er det dere har gjort med meg!? Tar noen ansvar for dette?!
Men ellers da? Jeg jobber med eiendomsdrift i et stort norsk selskap. Mistenker at jeg tilhører en aldersmessig minoritet i denne tilsynelatende overveiende unge forsamling, siden jeg er i slutten av femtiårene (det låter bedre enn «nesten 60», ikke?). Jeg regner ikke med at alderen har særlig betydning, siden jeg om ikke deler så i hvertfall
aspirerer til å dele de øvrige medlemmers langt fremskredne galskap. Hvem vet; hvis jeg får litt tid på meg kan jeg til og med finne på å forstå hvorfor Panerai synes å ha en egen kult rundt seg. Foreløpig synes jeg det er et klumpete, puteformet og snodig dyr. Men jeg er på gli, så vi får se. Som relativt lidenskapelig italofil håper jeg utvilsomt at jeg kommer dit en dag, men foreløpig er jeg nok å anse som en ignorant dilletant og ber om forståelse for at jeg p.t. er tvunget til å se på Panerai som en «acquired taste», litt som hummer, østers og russisk kaviar, som jeg heller ikke liker... For øvrig; som italiensktalende har jeg et bidrag til dere paneristi; bare én av dere er en
panerista. Jeg ser leilighetsvis at «enkeltpanerister» omtaler seg selv som en
paneristi, men det er flertall. Det er på samme måte som
barista, man snakker ikke om én
baristi. To kvinnelige panerister i samme rom vil til og med være
paneriste, hvis man skal holde seg grammatikalsk korrekt. Dagens lille språkkurs der...
Til min fordel bør det også anføres at jeg for 18 år siden kjøpte en Reverso til min kone, som fortsatt er hennes kjæreste smykke. (Vær snill å ikke spørre om den er mekanisk). Det gjør det mye lettere å få forståelse for denne (uhelbredelige?) psykdom dere har påført meg, så det var en god investering, mekanisk eller ikke! Jeg fant også frem min avdøde fars velholdte 1986 Seamaster som til min forbauselse viste seg å være 18K gull (Vær snill å ikke spørre om den er mekanisk). Jeg satte en brun skinnreim på og tilbød henne å bruke den for avlaste Reversoen, en idé hun ble henrykt over. Det skal nok gå greit å få henne med på laget når de
seriøse innkjøpene begynner...
Av andre tema hvor jeg tør påberope meg over gjennomsnittlig interesse- og kunnskapsnivå kan nevnes
- Musikk - kan ikke leve uten!
- Vin - har vinkjeller med opptil flere flasker som er så verdifulle at jeg ikke greier å åpne dem...
- Fotografering - fotodokumenterer det meste og bruker mye tid i Photoshop
Men nok prat for denne gang, må lese flere asylantbekjennelser... Takk for en eventuell oppmerksomhet og utholdenhet!
