Gøy at du tar frem Cartier, for der er det mange fellestrekk. Da vi forhandlet Cartier 2005-2011 var det kliss umulig å selge Cartier til menn ("det var jo bare smykker og parfyme"). De fikk helt noia av romertallene. Til og med XL Santos 100 og Santos 100 Chrono (nesten like stor som Breitling Super Avenger) ble oppfattet som feminine. I årene som fulgte var det ikke et eneste spørsmål etter merket, total stillhet. Så eksploderte det plutselig for et par år siden og Santos ble en herreklokke over natten. Hva skjedde der egentlig? Hvem var det som trakk Cartier frem i lyset og hvor lite skulle det egentlig til for at det kom på alles ønskeliste? Det er nettopp det jeg spør om i trådtittelen, hva er det som gjør at en klokke med bøttevis av identitet og historikk går i glemmeboken, mens en annen blir the hottest thing on earth? Er det så enkelt at den rette influenser kan gjøre gråstein til gull?
Mellom 2005 og 2011 var det en finanskrise, men nå har vel jappene vært tilbake noen år kanskje?
Redigert: