Månedens HMT
- Trådstarter PJO
- Opprettet
De har vel latt seg inspirere av de fleste viktige merker, noe du har vært inne på før:Artig, HMT har tydeligvis latt seg inspirere av Swatch.
Artig å se at HMT har hentet inspirasjon hos Rolex, Rado og Omega, men likevel har en "indisk twist" som bringer tankene hen på nanbrød og restauranter med gull taklamper og rød plysj..
For øvrig - Yuvak var visst ingen vinner da dette var ment å treffe de unge, men traff knapt noen. Men det finnes faktisk noen flere varianter enn de to jeg har vist, så HMT prøvde tydeligvis en stund.
November 2019
HMT Amitabh
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 42mm, og mellom dem er det 18mm
Da det bare er en grå og kjedelig november passer det bra å live opp det hele med en klokke som slår på de fleste stortrommer der er å oppdrive.
Jeg har tidligere ved mang en anledning mistenkt designavdelingen til HMT til å gjøre det lett for seg slik at de kan ta tidlig kveld eller helg, men denne månedens klokke bærer preg av at man har gjort en betraktelig større innsats en vanlig. Da det gjelder viserne burde de to lengste strengt tatt vært en liten smule lenger, men vi begynner å bli godt vant til at HMT har det med å ikke få til dette med lengden på viserne. Jeg kan ikke noe for det, for selv om klokka er over de fleste topper da det gjelder å pøse på med gullfarge, liker jeg den ganske så godt. Grunnen er nok at den tross alt ikke er så verst sober, selv om man strengt tatt ikke burde bruke ordet «sober» på klokker som skriker av gull.
Dette er ikke den første gullaktige lenka som har dukket opp på disse sidene, men det er i hvert fall den første av denne typen – gullaktig eller ikke. I tillegg til den vanlige låsen er det en liten klaff som sikrer låsen fra å sprette opp i tide og utide – noe jeg faktisk har til gode å oppleve på alle de lenkene jeg har uten sikring. La oss håpe at dette ikke betyr at jeg lever et kjedelig og innholdsløst liv. Jeg er mer enn litt usikke på hvilken produsent som skjuler seg bak logoen på den lille klaffen, men det kan være Wandayke hvis navn har det med å dukke opp en og annen sjelden gang da det er snakk om lenker og indiske klokker.
Som man ser er ikke lenka den slappeste fisken i skuffen, og som den moderat observante kan observere har jeg festet lenka på det innerste hullet på låsen. På tross av dette er lenka fortsatt en smule for lang, men ikke verre enn at jeg lever fint med det slik at jeg slipper å finne ut om det går an å fjerne et ledd på lenka.
Formen på kassa er enkel og effektiv, noe jeg har det med å like. Det ser ut til at den er av den tredelte sorten som vi har sett andre varianter av tidligere. Remfestene er av det lange slaget. Jeg vet at dette er en skikkelig turn-off for enkelte, spesielt på klokker fra Nomos, men personlig plages jeg ikke av lange remfester, noe som ikke er overaskende siden jeg har det med å like klokker fra Nomos.
Må innrømme at jeg har blitt litt lat nå i høst, så jeg orker ikke å løsne lenka for å ta et skikkelig bilde av baklokket – som jeg dermed heller ikke åpnet slik at man kunne beskue vår gamle venn 0231 tikke av gårde – noe jeg strengt tatt burde gjøre for å lyse opp en grå og trist høstdag, men blant et vell av informasjon kan man skille ut tallkoden 5 02 005 der det første 5-tallet forteller oss at klokka er laget på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, og 02 betyr at året er 2002.
Selv om lenka burde vært enda et hakk strammere er den god å ha på hånda, og er svært lite skranglete. Bortsett fra det jeg har anskaffet meg fra India på lenkefronten har jeg ikke har testet lenke på noen andre klokker siden 70-/80-tallet, som var på min Seiko quartz, så jeg aner ikke hvordan dagens lenke står seg mot f.eks en 93150 som vel har den samme konstruksjonen på låsen, men den indiske er i hvert fall noen hundrelapper rimeligere i pris, og det er penger det også.
HMT Amitabh
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 42mm, og mellom dem er det 18mm
Da det bare er en grå og kjedelig november passer det bra å live opp det hele med en klokke som slår på de fleste stortrommer der er å oppdrive.
Jeg har tidligere ved mang en anledning mistenkt designavdelingen til HMT til å gjøre det lett for seg slik at de kan ta tidlig kveld eller helg, men denne månedens klokke bærer preg av at man har gjort en betraktelig større innsats en vanlig. Da det gjelder viserne burde de to lengste strengt tatt vært en liten smule lenger, men vi begynner å bli godt vant til at HMT har det med å ikke få til dette med lengden på viserne. Jeg kan ikke noe for det, for selv om klokka er over de fleste topper da det gjelder å pøse på med gullfarge, liker jeg den ganske så godt. Grunnen er nok at den tross alt ikke er så verst sober, selv om man strengt tatt ikke burde bruke ordet «sober» på klokker som skriker av gull.
Dette er ikke den første gullaktige lenka som har dukket opp på disse sidene, men det er i hvert fall den første av denne typen – gullaktig eller ikke. I tillegg til den vanlige låsen er det en liten klaff som sikrer låsen fra å sprette opp i tide og utide – noe jeg faktisk har til gode å oppleve på alle de lenkene jeg har uten sikring. La oss håpe at dette ikke betyr at jeg lever et kjedelig og innholdsløst liv. Jeg er mer enn litt usikke på hvilken produsent som skjuler seg bak logoen på den lille klaffen, men det kan være Wandayke hvis navn har det med å dukke opp en og annen sjelden gang da det er snakk om lenker og indiske klokker.
Som man ser er ikke lenka den slappeste fisken i skuffen, og som den moderat observante kan observere har jeg festet lenka på det innerste hullet på låsen. På tross av dette er lenka fortsatt en smule for lang, men ikke verre enn at jeg lever fint med det slik at jeg slipper å finne ut om det går an å fjerne et ledd på lenka.
Formen på kassa er enkel og effektiv, noe jeg har det med å like. Det ser ut til at den er av den tredelte sorten som vi har sett andre varianter av tidligere. Remfestene er av det lange slaget. Jeg vet at dette er en skikkelig turn-off for enkelte, spesielt på klokker fra Nomos, men personlig plages jeg ikke av lange remfester, noe som ikke er overaskende siden jeg har det med å like klokker fra Nomos.
Må innrømme at jeg har blitt litt lat nå i høst, så jeg orker ikke å løsne lenka for å ta et skikkelig bilde av baklokket – som jeg dermed heller ikke åpnet slik at man kunne beskue vår gamle venn 0231 tikke av gårde – noe jeg strengt tatt burde gjøre for å lyse opp en grå og trist høstdag, men blant et vell av informasjon kan man skille ut tallkoden 5 02 005 der det første 5-tallet forteller oss at klokka er laget på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, og 02 betyr at året er 2002.
Selv om lenka burde vært enda et hakk strammere er den god å ha på hånda, og er svært lite skranglete. Bortsett fra det jeg har anskaffet meg fra India på lenkefronten har jeg ikke har testet lenke på noen andre klokker siden 70-/80-tallet, som var på min Seiko quartz, så jeg aner ikke hvordan dagens lenke står seg mot f.eks en 93150 som vel har den samme konstruksjonen på låsen, men den indiske er i hvert fall noen hundrelapper rimeligere i pris, og det er penger det også.
Redigert:
Desember 2019
HMT Varun
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 37mm, og mellom dem er det 18mm
Nok er år nærmer seg sin slutt. I desember i fjor avsluttet jeg med et smell ved å legge ut et meget pent eksemplar av HMT Praveen som signaliserte fest, og ikke hverdag. I år kjører jeg hverdagsvarianten, og ikke nok med det – kjører en småsliten hverdag. Mens vi er inne på hverdag – i dameavdelingen la jeg ut en klokke i går som også oste småsliten hverdag lang vei. Men før vi kommer så langt at vi får et glimt av den småslitne hverdagen starter vi med å pakke ut klokka. Generelt sett er jeg veldig fornøyd med hvordan klokkene fra India blir pakket inn, selv om ett og annet unntak har funnet sted. Men vanligvis er det upåklagelig, og noen tar skikkelig i. Månedens klokke kom sammen med en annen fra en jeg hadde kjøpt klokker fra før, og kjente med en gang igjen pakkemetoden. Tenkte dermed at jeg denne gang skulle sørge for litt variasjon ved å pakke den langsomt opp.
Tape er noe de tydeligvis har mye av i India, og det er ikke bare denne forsendelsen som har mengder med tape. Og litt skumgummiaktig som beskyttelse er heller ikke uvanlig.
Pakkene er tapet ekstremt godt sammen.
Mere tape.
Og mer skumgummiaktig materiale.
Der var den.
Og her er månedens HMT i all sin prakt.
Ikke vanlig med en asymetrisk design som dette, men jeg synes de har lykkes veldig bra. Selvfølgelig ikke den mest spenstige designen verden har sett, men jeg gir den en tommel opp. Det man kan merke seg er at HMT har det med å skrive «Para shock» og «17 jewels» på påfallende mange av sine klokker, men her er det dårlig med «Para shock», og man nøyer seg med bare å skrive «17 J» over logoen.
Kassa kan man si er en oktogon om enn ikke akkurat likesidet, men «ringen» rundt klasset er en dodekagon som ser rimelig likesidet ut. Ikke overraskende blir resultatet at klokka oppfattes som nokså kantete, men heldigvis har den allikevel litt mykhet i konstruksjonen slik at sluttresultatet ikke blir så ille.
På de voldsomme nærbildene ser man at denne «ringen» bærer preg av at klokka har blitt brukt mye, men heldigvis legger man ikke merke til dette ved vanlig brukt og vanlig syn.
Dagens reim har vi sett mang en gang før, og kvaliteten på reima er som tidligere nevnt ikke så verst til å komme fra den kanten av verdenen. Den kommer i hvert fall ikke til å havne i skammekroken sammen med de søppelreimene som ligger der. En uvanlig ting dog til denne typen reim å være er at enten er reima ørlite grann for bred, eller så er spenna ørlite grann for smal. Uansett er resultatet at det er en liten kamp å få strammet reima til å passe min halvpuslete hånd. Livet er full av motgang.
Som vanlig har vi et baklokk som skryter av både det ene og det andre i tillegg til å tilgodese oss med en tallkode – 05 04 88. Igjen har vi en problematisk tallkode der jeg ikke med sikkerhet kan slå fast noe da både 04 og 05 kan være fabrikkoden, og alle tre tallene kan være årstall. De som husker tilbake sånn ca 30 poster kan svakt erindre at jeg sa at den lille logoen logoen man ser på forsiden kom i begynnelsen av 90-tallet (jeg håper jeg ikke ble feilinformert, men regner med at noen andre hadde sagt i fra hvis jeg fikk feil svar på spørsmålet jeg la ut på Fb), og dermed kan ikke dagens klokke være fra 1988. 2004 eller 2005 er i så fall året. Det er selvfølgelig en mulighet at klokka ikke har det originale baklokket. Klokka er ikke kjøpt på eBay, men på Fb av en selger jeg er rimelig trygg på, men den selgeren har selvfølgelig ikke kontroll over hva tidligere eier(e) har gjort med klokka. Mens vi er inne på det – det er veldig vanlig på eBay at kasse, baklokk, skive (original eller ikke) og urverk kommer fra forskjellige klokker, så minefellene er mange. Til slutt – det blir heller ikke denne gang noe bilde av urverket. Baklokket sitter såpass godt at jeg ikke gidder å sloss for å få det løs, men konsekvensen er uheldigvis at dere ikke får gleden av nok en titt på vår venn 0231.
Og som vanlig får vi til slutt noen bilder av klokka i sitt rette element.
HMT Varun
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 37mm, og mellom dem er det 18mm
Nok er år nærmer seg sin slutt. I desember i fjor avsluttet jeg med et smell ved å legge ut et meget pent eksemplar av HMT Praveen som signaliserte fest, og ikke hverdag. I år kjører jeg hverdagsvarianten, og ikke nok med det – kjører en småsliten hverdag. Mens vi er inne på hverdag – i dameavdelingen la jeg ut en klokke i går som også oste småsliten hverdag lang vei. Men før vi kommer så langt at vi får et glimt av den småslitne hverdagen starter vi med å pakke ut klokka. Generelt sett er jeg veldig fornøyd med hvordan klokkene fra India blir pakket inn, selv om ett og annet unntak har funnet sted. Men vanligvis er det upåklagelig, og noen tar skikkelig i. Månedens klokke kom sammen med en annen fra en jeg hadde kjøpt klokker fra før, og kjente med en gang igjen pakkemetoden. Tenkte dermed at jeg denne gang skulle sørge for litt variasjon ved å pakke den langsomt opp.
Tape er noe de tydeligvis har mye av i India, og det er ikke bare denne forsendelsen som har mengder med tape. Og litt skumgummiaktig som beskyttelse er heller ikke uvanlig.
Pakkene er tapet ekstremt godt sammen.
Mere tape.
Og mer skumgummiaktig materiale.
Der var den.
Og her er månedens HMT i all sin prakt.
Ikke vanlig med en asymetrisk design som dette, men jeg synes de har lykkes veldig bra. Selvfølgelig ikke den mest spenstige designen verden har sett, men jeg gir den en tommel opp. Det man kan merke seg er at HMT har det med å skrive «Para shock» og «17 jewels» på påfallende mange av sine klokker, men her er det dårlig med «Para shock», og man nøyer seg med bare å skrive «17 J» over logoen.
Kassa kan man si er en oktogon om enn ikke akkurat likesidet, men «ringen» rundt klasset er en dodekagon som ser rimelig likesidet ut. Ikke overraskende blir resultatet at klokka oppfattes som nokså kantete, men heldigvis har den allikevel litt mykhet i konstruksjonen slik at sluttresultatet ikke blir så ille.
På de voldsomme nærbildene ser man at denne «ringen» bærer preg av at klokka har blitt brukt mye, men heldigvis legger man ikke merke til dette ved vanlig brukt og vanlig syn.
Dagens reim har vi sett mang en gang før, og kvaliteten på reima er som tidligere nevnt ikke så verst til å komme fra den kanten av verdenen. Den kommer i hvert fall ikke til å havne i skammekroken sammen med de søppelreimene som ligger der. En uvanlig ting dog til denne typen reim å være er at enten er reima ørlite grann for bred, eller så er spenna ørlite grann for smal. Uansett er resultatet at det er en liten kamp å få strammet reima til å passe min halvpuslete hånd. Livet er full av motgang.
Som vanlig har vi et baklokk som skryter av både det ene og det andre i tillegg til å tilgodese oss med en tallkode – 05 04 88. Igjen har vi en problematisk tallkode der jeg ikke med sikkerhet kan slå fast noe da både 04 og 05 kan være fabrikkoden, og alle tre tallene kan være årstall. De som husker tilbake sånn ca 30 poster kan svakt erindre at jeg sa at den lille logoen logoen man ser på forsiden kom i begynnelsen av 90-tallet (jeg håper jeg ikke ble feilinformert, men regner med at noen andre hadde sagt i fra hvis jeg fikk feil svar på spørsmålet jeg la ut på Fb), og dermed kan ikke dagens klokke være fra 1988. 2004 eller 2005 er i så fall året. Det er selvfølgelig en mulighet at klokka ikke har det originale baklokket. Klokka er ikke kjøpt på eBay, men på Fb av en selger jeg er rimelig trygg på, men den selgeren har selvfølgelig ikke kontroll over hva tidligere eier(e) har gjort med klokka. Mens vi er inne på det – det er veldig vanlig på eBay at kasse, baklokk, skive (original eller ikke) og urverk kommer fra forskjellige klokker, så minefellene er mange. Til slutt – det blir heller ikke denne gang noe bilde av urverket. Baklokket sitter såpass godt at jeg ikke gidder å sloss for å få det løs, men konsekvensen er uheldigvis at dere ikke får gleden av nok en titt på vår venn 0231.
Og som vanlig får vi til slutt noen bilder av klokka i sitt rette element.
Redigert:
Januar 2020
HMT Ravi
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 41mm, og mellom dem er det 18mm
Tilbake i april 2017 var HMT Tareeq månedens klokke, og jeg nevnte da at jeg visste om kun én annen modell som bare har dato uten å ha dag i tillegg. Det er dagens klokke som er den andre modellen jeg visste om, men i mellomtiden har det dukket opp nok en modell som kun har dato uten å ha dag i tillegg, så det er fortsatt en modell til der ute med dato uten å ha dag i tllegg. Vi får se om jeg ved anledning klarer å skaffe meg den modellen, men til dags dato har jeg ikke sett noen eksemplarer til salgs uansett kvalitet. Men håpet er selvfølgelig lysegrønt, selv om det som vanlig betyr at jeg blir nødt til å skille meg fra nok noen kroner. Den tid den glede/sorg. Men i dag er det HMT Ravi som er midtpunktet, selv om jeg ikke orket å stille klokka fram 384 timer for å få riktig dato.
Dagens skive er heldigvis av det gule slaget. Heldigvis, for det kan bli vel mange av de gullfargede. Ikke nok med at vi har blitt tilgodesett med en klokke med en mindre vanlig farge på skiva, men den har også en enkel, men feiende flott tekstur som ikke bare lyser opp hverdager, men også lørdager som i dag. Jeg har foreløpig ikke prøvd, men tipper den også vil lyse opp søndager og andre helligdager. Designen ellers er av det sedvanlige enkle slaget slik at designavdelingen til HMT fikk nok en kort dag på jobb, men jeg liker uansett det jeg ser. Viserne har en viss eleganse i seg, og det ser ut til å være de samme som vi tidligere har sett på HMT Keerti og HMT Sudeep. Jeg nevnte i forbindelse med presentasjonen av sistnevnte at viserne fremstår som noe spede og burde vært ørlite grann bredere, og jeg står fortsatt ved den uttalelsen.
Dagens kasse er enkel, og relativt elegant med lange remfester. Hva er det ikke å like? Det man kan konstatere er at i stedet for det vanlige buede glasset som er vanlig på kassekonstruksjoner som dette har man gått for en som er oppbygd, men flat på toppen – noe som gjør underverker da det gjelder å få til bilder uten en håpløs mengde med gjenskinn.
Jeg aner ikke helt hva jeg mener om dagens reim, men jeg kan starte med å slå fast at denne typen har jeg ikke vært utsatt for før. Kvaliteten er på alle måter uvanlig bra til å å ha kommet meg i hende fra India. Det er en padding de første 4-5 cm fra remfestene, og jeg synes at de er faste og fine om enn i den mykere enden av faste og fine. Hvis reimene ikke består av lær er de laget av noe som er veldig innenfor, så uansett lær eller ikke vil de følge med videre på klokka. Kjenner jeg blir litt satt ut av ok vare som dette. Nesten så jeg savner søppel å rakke ned på.
En titt på dagens baklokk avslører 5 02 005 på tallkodefronten. Det har vært mange klokker med 5-tall de siste månedene, og som vanlig betyr det at klokka er produsert på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal. 02 betyr at så skjedde i 2002.
Etter måneder med vår gode gamle venn 0231 på fremdriftsfronten, kan vi i dag hvile våre øyne på et rimelig strøkent eksemplar av 1809. Men igjen er det bare å konstatere at jeg ikke klarer å se at de to verkene er forskjellige, så forskjellene må ligge lenger ned i verket. Håper bare ikke at man har plantet 1809 på skiva bare for å lure tekniske misfostre som undertegnede opp i stry – at jeg prøver å høre smart ut der jeg legger ut om de forskjellige urverkene, mens jeg i virkeligheten ikke har det minste peiling.
Et nytt år gir selvfølgelig nye muligheter til å vise fram håndleddsbilder, så jeg avslutter som vanlig med den slags. Som dere kan se er resultatet av den globale oppvarmingen at det fortsatt er grønt her på Vestli selv om kalenderen viser januar, noe som gjør at klokka ikke blir skjult av vinterjakke og vanter/votter/hansker, så global oppvarming medfører ikke bare negative konsekvenser.
HMT Ravi
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 41mm, og mellom dem er det 18mm
Tilbake i april 2017 var HMT Tareeq månedens klokke, og jeg nevnte da at jeg visste om kun én annen modell som bare har dato uten å ha dag i tillegg. Det er dagens klokke som er den andre modellen jeg visste om, men i mellomtiden har det dukket opp nok en modell som kun har dato uten å ha dag i tillegg, så det er fortsatt en modell til der ute med dato uten å ha dag i tllegg. Vi får se om jeg ved anledning klarer å skaffe meg den modellen, men til dags dato har jeg ikke sett noen eksemplarer til salgs uansett kvalitet. Men håpet er selvfølgelig lysegrønt, selv om det som vanlig betyr at jeg blir nødt til å skille meg fra nok noen kroner. Den tid den glede/sorg. Men i dag er det HMT Ravi som er midtpunktet, selv om jeg ikke orket å stille klokka fram 384 timer for å få riktig dato.
Dagens skive er heldigvis av det gule slaget. Heldigvis, for det kan bli vel mange av de gullfargede. Ikke nok med at vi har blitt tilgodesett med en klokke med en mindre vanlig farge på skiva, men den har også en enkel, men feiende flott tekstur som ikke bare lyser opp hverdager, men også lørdager som i dag. Jeg har foreløpig ikke prøvd, men tipper den også vil lyse opp søndager og andre helligdager. Designen ellers er av det sedvanlige enkle slaget slik at designavdelingen til HMT fikk nok en kort dag på jobb, men jeg liker uansett det jeg ser. Viserne har en viss eleganse i seg, og det ser ut til å være de samme som vi tidligere har sett på HMT Keerti og HMT Sudeep. Jeg nevnte i forbindelse med presentasjonen av sistnevnte at viserne fremstår som noe spede og burde vært ørlite grann bredere, og jeg står fortsatt ved den uttalelsen.
Dagens kasse er enkel, og relativt elegant med lange remfester. Hva er det ikke å like? Det man kan konstatere er at i stedet for det vanlige buede glasset som er vanlig på kassekonstruksjoner som dette har man gått for en som er oppbygd, men flat på toppen – noe som gjør underverker da det gjelder å få til bilder uten en håpløs mengde med gjenskinn.
Jeg aner ikke helt hva jeg mener om dagens reim, men jeg kan starte med å slå fast at denne typen har jeg ikke vært utsatt for før. Kvaliteten er på alle måter uvanlig bra til å å ha kommet meg i hende fra India. Det er en padding de første 4-5 cm fra remfestene, og jeg synes at de er faste og fine om enn i den mykere enden av faste og fine. Hvis reimene ikke består av lær er de laget av noe som er veldig innenfor, så uansett lær eller ikke vil de følge med videre på klokka. Kjenner jeg blir litt satt ut av ok vare som dette. Nesten så jeg savner søppel å rakke ned på.
En titt på dagens baklokk avslører 5 02 005 på tallkodefronten. Det har vært mange klokker med 5-tall de siste månedene, og som vanlig betyr det at klokka er produsert på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal. 02 betyr at så skjedde i 2002.
Etter måneder med vår gode gamle venn 0231 på fremdriftsfronten, kan vi i dag hvile våre øyne på et rimelig strøkent eksemplar av 1809. Men igjen er det bare å konstatere at jeg ikke klarer å se at de to verkene er forskjellige, så forskjellene må ligge lenger ned i verket. Håper bare ikke at man har plantet 1809 på skiva bare for å lure tekniske misfostre som undertegnede opp i stry – at jeg prøver å høre smart ut der jeg legger ut om de forskjellige urverkene, mens jeg i virkeligheten ikke har det minste peiling.
Et nytt år gir selvfølgelig nye muligheter til å vise fram håndleddsbilder, så jeg avslutter som vanlig med den slags. Som dere kan se er resultatet av den globale oppvarmingen at det fortsatt er grønt her på Vestli selv om kalenderen viser januar, noe som gjør at klokka ikke blir skjult av vinterjakke og vanter/votter/hansker, så global oppvarming medfører ikke bare negative konsekvenser.
Redigert:
- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.283
Februar 2020
HMT Kranthi
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 38mm, og mellom dem er det 19mm
Denne månedens klokke kom i en boks, og siden vi alle er glade i den slags her på Tidssonen er det ikke til å komme utenom et par bilder der boksen spiller hovedrollen.
Selv om klokka kom i en original boks er det tydelig at klokka har vært brukt. Men klokka ble på ingen måte solgt som NOS, selv om inderne har en merkelig vane å bruke ordene NOS og mint om klokker som på ingen måte er det ene eller det andre. For oss er det en merkelig uvane med tanke på at begrepene på den måten blir fullstendig utvannet og mister sin mening. Det er helt klart en kulturforskjell her, og den er det bare å leve med.
Den dagen man blir lei av klokker med gullskive, og for å ikke nevne de med gullkasse på toppen som gjør det gullaktige enda mer tilstedeværende, ligger store mengder av klokkene fra HMT dårlig an. Men heldigvis er jeg ikke der enda, og jeg håper at jeg aldri kommer dit. Den dagen K&S drukner i HMT-klokker vet dere hvorfor. Dagens skive er av det ekstremt enkle slaget. På bildet under ser det ut til at ytterringen er der for å skape en fargeontrast till fargen på skive, men en rask titt på bildene lenger ned avslører at så ikke er tilfelle. Da det gjelder lengden på viserne ser man at sekundviseren når akkurat ut til ytterringen, og dermed forbi minuttmarkørene. Da det gjelder minuttviseren er den enda noen hakk lenger, og strekker seg halvveis over ytterringen. Igjen kan man observere hvordan lumeprikkene er plassert litt over alt. Det er nesten sånn at den dagen jeg får en klokke med perfekt plasserte lumeprikker vil jeg sannsynligvis sterkt mistenke at det er opptil flere ugler i mosen.
Kassa på dagens klokke har vi sett før, og det var intet mindre enn på klokke nummer 50 som jeg la ut på denne tråden – HMT Praveen. Jeg har ikke endret mening siden sist, så jeg liker fortsatt kassa. Jeg synes HMT har fått til en fin kombinasjon av børstet og polert stål av typen forgylt.
Dagens reim er original, og av den bedre originale typen, men jeg er ikke i stand til å ta bølgen denne gang da reima er knusk tørr. Den er så tørr at det øverste skinnlaget sprakk tvers over det hullet jeg skulle feste reima i. Ikke bra. I motsetning til på nevnte HMT Praveen der man hadde satt på en reim på 18mm, har man denne gang brukt en reim på 20mm. Det er ingen tvil i mine øyne at det ser bedre ut å tvinge på en reim som er 1mm for bred enn ditto for smal.
Dagens baklokk er fullstendig lik den som var på før nevnte HMT Praveen, så jeg kopierer like godt teksten fra den gang: Informasjonen på baksiden er uvanlig tydelig og lettlest på denne klokka, men 13 55 80 som tallkode sier meg ekstremt lite. Skikkelig skuffende med andre ord. At GP betyr Gold Plated er ikke i nærheten av å være en mager trøst.
Etter et lite mellomspill sist måned der fetter/kusine/tante/onkel 1809 var å se på urverkfronten, er vi tilbake til et gledelig gjensyn med vår gamle venn 0231 som vi aldri blir lei av å titte på. Mer er det ikke å si om den saken.
Til slutt noen feiende flotte bilder med klokka i sitt rette element. Vinteren lar dog vente på seg, så et bilde mot hvit murvegg får illustrere hvordan klokka vil kle snø. Ikke det at jeg vil finne på å gå rundt med bare armer når det er snø i lende.
HMT Kranthi
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 38mm, og mellom dem er det 19mm
Denne månedens klokke kom i en boks, og siden vi alle er glade i den slags her på Tidssonen er det ikke til å komme utenom et par bilder der boksen spiller hovedrollen.
Selv om klokka kom i en original boks er det tydelig at klokka har vært brukt. Men klokka ble på ingen måte solgt som NOS, selv om inderne har en merkelig vane å bruke ordene NOS og mint om klokker som på ingen måte er det ene eller det andre. For oss er det en merkelig uvane med tanke på at begrepene på den måten blir fullstendig utvannet og mister sin mening. Det er helt klart en kulturforskjell her, og den er det bare å leve med.
Den dagen man blir lei av klokker med gullskive, og for å ikke nevne de med gullkasse på toppen som gjør det gullaktige enda mer tilstedeværende, ligger store mengder av klokkene fra HMT dårlig an. Men heldigvis er jeg ikke der enda, og jeg håper at jeg aldri kommer dit. Den dagen K&S drukner i HMT-klokker vet dere hvorfor. Dagens skive er av det ekstremt enkle slaget. På bildet under ser det ut til at ytterringen er der for å skape en fargeontrast till fargen på skive, men en rask titt på bildene lenger ned avslører at så ikke er tilfelle. Da det gjelder lengden på viserne ser man at sekundviseren når akkurat ut til ytterringen, og dermed forbi minuttmarkørene. Da det gjelder minuttviseren er den enda noen hakk lenger, og strekker seg halvveis over ytterringen. Igjen kan man observere hvordan lumeprikkene er plassert litt over alt. Det er nesten sånn at den dagen jeg får en klokke med perfekt plasserte lumeprikker vil jeg sannsynligvis sterkt mistenke at det er opptil flere ugler i mosen.
Kassa på dagens klokke har vi sett før, og det var intet mindre enn på klokke nummer 50 som jeg la ut på denne tråden – HMT Praveen. Jeg har ikke endret mening siden sist, så jeg liker fortsatt kassa. Jeg synes HMT har fått til en fin kombinasjon av børstet og polert stål av typen forgylt.
Dagens reim er original, og av den bedre originale typen, men jeg er ikke i stand til å ta bølgen denne gang da reima er knusk tørr. Den er så tørr at det øverste skinnlaget sprakk tvers over det hullet jeg skulle feste reima i. Ikke bra. I motsetning til på nevnte HMT Praveen der man hadde satt på en reim på 18mm, har man denne gang brukt en reim på 20mm. Det er ingen tvil i mine øyne at det ser bedre ut å tvinge på en reim som er 1mm for bred enn ditto for smal.
Dagens baklokk er fullstendig lik den som var på før nevnte HMT Praveen, så jeg kopierer like godt teksten fra den gang: Informasjonen på baksiden er uvanlig tydelig og lettlest på denne klokka, men 13 55 80 som tallkode sier meg ekstremt lite. Skikkelig skuffende med andre ord. At GP betyr Gold Plated er ikke i nærheten av å være en mager trøst.
Etter et lite mellomspill sist måned der fetter/kusine/tante/onkel 1809 var å se på urverkfronten, er vi tilbake til et gledelig gjensyn med vår gamle venn 0231 som vi aldri blir lei av å titte på. Mer er det ikke å si om den saken.
Til slutt noen feiende flotte bilder med klokka i sitt rette element. Vinteren lar dog vente på seg, så et bilde mot hvit murvegg får illustrere hvordan klokka vil kle snø. Ikke det at jeg vil finne på å gå rundt med bare armer når det er snø i lende.
Redigert:
Jeg må innrømme at jeg trodde at GP stod for "Gold Plated", men der ser dere hvor mye jeg vet. Pinlig. Selvfølgelig står det for Girard Perregaux, noe som er utrolig opplagt når man først ser det. Uansett - jeg tipper, noe jeg har en kjedelig vane for å gjøre i denne tråden da kunnskapen er nærmere bunnen enn toppen, at HMT har hentet inspirasjon fra Girard Perregaux da det gjelder designen av baklokkene.Du er tydeligvis i en "Gullalder" når det gjelder ur.
Flott klokke. Selv om den er merket GP, kan jeg ikke se noen inspirasjon fra Girard Perregaux.
Mars 2020
HMT FGSS 02 BK
Quartz
Kassa er 42mm
Inklusive krone er den 45mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 50mm, og mellom dem er det utrolig nok bare 15mm
Tilbake i juni 2018 fikk jeg spørsmål om HMT hadde laget en chronograph eller klokker med andre komplikasjoner en dag og dato, og jeg fisket opp et bilde av en HMT Roman med bl.a månefase. Da det gjaldt chronograph holdt jeg munnen lukket – fordi jeg ikke gadd å sjekke, men her om dagen fikk jeg omsider en HMT Sportstar i hende – sammen med 28 klokker til der den eneste quartzklokka var denne månedens klokke.
Til nå har de få HMT-boksene som har kommet i min retning vært av den cellulosebaserte typen, men dagens boks er av typen plast.
Uheldigvis er lyset i dag flatt som bare fy, så dere får bære over med bilder med litt kjip kontrast.
Klokka kommer fra et restutsalg som HMT har i Bangalore. Visstnok har de samlet inn det som måtte være av restlagre rundt om i India. Alle klokkene jeg fikk i uken som var kommer fra dette utsalget bortsett fra nevnte HMT Sportstar som ble kjøpt av en fyr som la den ut på en Craiglist-lignende Indisk side. Alle 29 klokkene er kjøpt inn av en fyr fra Bangalore jeg har blitt litt kjent med – uten det hadde jeg ikke hatt mulighet til å få kloa i disse da det som vanlig ikke er mulig for en uten indisk mobilnummer og/eller kredittkort å kjøpe noe som helst.
Det sorte på skiva er ikke flatt, men det er en tekstur der som den ekstremt skarpøyde så vidt er i stand til å skimte. HMT har en rekke varianter av chronographer – både andre fargevarianter av FGSS 02 samt andre modeller som ligner, men dette var den eneste som var tigjengelig. Og typisk nok er dette den eneste som er litt vanskelig å lese med sort på sort og visere av sølv. Alle de andre variantene har til dels veldig mye bedre lesbarehet, men siden det eneste jeg kunne velge mellom var denne klokka eller ingen klokke var det bare å kjøpe i vei,
Funksjonene på klokka er vel som det pleier å være på chronographer. Et lite problem for mitt vedkommende er at jeg ikke er sikker på hvordan disse fungerer da dette er min første chronograph, og veiledningen er av den usynlige typen. Alternativt at den ikke fulgte med.
Jeg synes designen på kassa på alle måter er innenfor. Den stikker ikke ut på noen som helst måte i noen som helst retning, så for noen er designen kjedelig, men som nevnt før liker jeg rene og pene, om enn kjedelig kasser.
Logo på kronen er alltid innenfor.
En påfallende ting med denne klokka er at den er mye tyngre enn noe annet jeg har. Nå har jeg sett Rolex-klokker passere 200 gram, men 148 gram er tungt nok. Sannsynligvis er det en vanesak, men jeg synes det er i overkant mye klokke å drasse rundt på.
Lenka er sannsynligvis ikke helt den samme kvaliteten som en ny lenke fra Rolex, men den gir i hvert fall et solid inntrykk. Og låsen er en fryd i forhold til mye av de andre konstruksjonen jeg til nå har fått på lenkefronten.
Lenka er i det lengste laget, så foreløpig har jeg det svenskene kaller for «bilhandlarhäng». Jeg får korte lenka ved anledning. Som dere kan se på ett av de andre bildene har mange av lenkeleddene et par piler på seg, så det vil forhåpentligvis gå som en lek å fjerne ett ledd eller tre.
Dagens baklokk er av det ekstremt informative slaget, og lettlest så det holder. Til og med modellnummeret har de fått med seg. Dagens tallkode er OS20 – 001 – 12. Om 001 betyr at klokka er produsert på en av fabrikkene i Bangalore, eller at det er tilsvarende de siste tre sifrene jeg ikke aner hva betyr som vi har sett på mang en klokke ved tidligere anledninger skal være usagt. 12 betyr forhåpentligvis at den er produsert i 2012. OS20 er hvilket urverk som sørger for at ting skjer.
Urverket er ett stykk Miyota OS20, og den fyller det som måtte være av plass. Og som man ser står det ett og annet omtrent over alt på urverket. I følge spesifikasjonene er levetiden på batteriet 5 år, noe som vel betyr at jeg først som sist får gå til anskaffelse av et nytt batteri.
På tross av «bilhandlarhäng» sitter klokka bra på hånda, men siden jeg personlig liker at en klokke sitter såpass stramt at man bare får plass til en stykk pekefinger type de to ytterste ledd mellom reim/lenke og hånd, er det bare å finne fram adekvat verktøy og fjerne en passende mengde lenkeledd.
HMT FGSS 02 BK
Quartz
Kassa er 42mm
Inklusive krone er den 45mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 50mm, og mellom dem er det utrolig nok bare 15mm
Tilbake i juni 2018 fikk jeg spørsmål om HMT hadde laget en chronograph eller klokker med andre komplikasjoner en dag og dato, og jeg fisket opp et bilde av en HMT Roman med bl.a månefase. Da det gjaldt chronograph holdt jeg munnen lukket – fordi jeg ikke gadd å sjekke, men her om dagen fikk jeg omsider en HMT Sportstar i hende – sammen med 28 klokker til der den eneste quartzklokka var denne månedens klokke.
Til nå har de få HMT-boksene som har kommet i min retning vært av den cellulosebaserte typen, men dagens boks er av typen plast.
Uheldigvis er lyset i dag flatt som bare fy, så dere får bære over med bilder med litt kjip kontrast.
Klokka kommer fra et restutsalg som HMT har i Bangalore. Visstnok har de samlet inn det som måtte være av restlagre rundt om i India. Alle klokkene jeg fikk i uken som var kommer fra dette utsalget bortsett fra nevnte HMT Sportstar som ble kjøpt av en fyr som la den ut på en Craiglist-lignende Indisk side. Alle 29 klokkene er kjøpt inn av en fyr fra Bangalore jeg har blitt litt kjent med – uten det hadde jeg ikke hatt mulighet til å få kloa i disse da det som vanlig ikke er mulig for en uten indisk mobilnummer og/eller kredittkort å kjøpe noe som helst.
Det sorte på skiva er ikke flatt, men det er en tekstur der som den ekstremt skarpøyde så vidt er i stand til å skimte. HMT har en rekke varianter av chronographer – både andre fargevarianter av FGSS 02 samt andre modeller som ligner, men dette var den eneste som var tigjengelig. Og typisk nok er dette den eneste som er litt vanskelig å lese med sort på sort og visere av sølv. Alle de andre variantene har til dels veldig mye bedre lesbarehet, men siden det eneste jeg kunne velge mellom var denne klokka eller ingen klokke var det bare å kjøpe i vei,
Funksjonene på klokka er vel som det pleier å være på chronographer. Et lite problem for mitt vedkommende er at jeg ikke er sikker på hvordan disse fungerer da dette er min første chronograph, og veiledningen er av den usynlige typen. Alternativt at den ikke fulgte med.
Jeg synes designen på kassa på alle måter er innenfor. Den stikker ikke ut på noen som helst måte i noen som helst retning, så for noen er designen kjedelig, men som nevnt før liker jeg rene og pene, om enn kjedelig kasser.
Logo på kronen er alltid innenfor.
En påfallende ting med denne klokka er at den er mye tyngre enn noe annet jeg har. Nå har jeg sett Rolex-klokker passere 200 gram, men 148 gram er tungt nok. Sannsynligvis er det en vanesak, men jeg synes det er i overkant mye klokke å drasse rundt på.
Lenka er sannsynligvis ikke helt den samme kvaliteten som en ny lenke fra Rolex, men den gir i hvert fall et solid inntrykk. Og låsen er en fryd i forhold til mye av de andre konstruksjonen jeg til nå har fått på lenkefronten.
Lenka er i det lengste laget, så foreløpig har jeg det svenskene kaller for «bilhandlarhäng». Jeg får korte lenka ved anledning. Som dere kan se på ett av de andre bildene har mange av lenkeleddene et par piler på seg, så det vil forhåpentligvis gå som en lek å fjerne ett ledd eller tre.
Dagens baklokk er av det ekstremt informative slaget, og lettlest så det holder. Til og med modellnummeret har de fått med seg. Dagens tallkode er OS20 – 001 – 12. Om 001 betyr at klokka er produsert på en av fabrikkene i Bangalore, eller at det er tilsvarende de siste tre sifrene jeg ikke aner hva betyr som vi har sett på mang en klokke ved tidligere anledninger skal være usagt. 12 betyr forhåpentligvis at den er produsert i 2012. OS20 er hvilket urverk som sørger for at ting skjer.
Urverket er ett stykk Miyota OS20, og den fyller det som måtte være av plass. Og som man ser står det ett og annet omtrent over alt på urverket. I følge spesifikasjonene er levetiden på batteriet 5 år, noe som vel betyr at jeg først som sist får gå til anskaffelse av et nytt batteri.
På tross av «bilhandlarhäng» sitter klokka bra på hånda, men siden jeg personlig liker at en klokke sitter såpass stramt at man bare får plass til en stykk pekefinger type de to ytterste ledd mellom reim/lenke og hånd, er det bare å finne fram adekvat verktøy og fjerne en passende mengde lenkeledd.
April 2020
HMT Tejus
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 33mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 8mm
Fra remfeste til remfeste er den 39mm, og mellom dem er det 16mm
Etter et lite mellomspill i mars der en, o’grøss, quartzklokke var månedens klokke, er vi tilbake der vi skal være med nok en mekaninsk klokke. Dette er den første klokka som har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen. Alltid hyggelig med noe nytt, men jeg foretrekker nok de vanlige boksene. Oppdaget dog at jeg ikke tok et feiende uflott og uskarpt bilde av selve displaydingsen, så det får bli neste gang månedens klokke kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen.
Klokka kom med et stykke papir der man ikke hadde tatt seg tiden til å fylle ut det som fylles ut skal, men siden klokka kommer fra restutsalget til HMT i 2017, var det nok ikke nødvendig å fylle ut noe da den eventuelle garantien ikke var verd papiret det hadde vært skrevet på.
Selv om skiva på bildene tenderer mot noe gulaktig, er skiva gullfarget så det holder, men den er lett børstet noe som ikke akkurat kommer spesielt klart fra på bildene. Vi har sett et lignende møster tidligere. I desember 2019 var HMT Varun månedens HMT, og selv om det er en god del forskjeller i designen kan man lett tenke seg at designavdelingen presenterte to forslag til ny design, og man godkjente like godt begge. Og som man kan konstatere har både HMT Tejus og HMT Varum samme visere, og det er vel fint lite man kan sette fingeren på her bortsett fra at sekundviseren kanskje er ørlite grann for lang hvis det er en regel om at den ikke skal være lenger enn minuttviseren. Men vi snakker om mindre enn 0,5 mm, så det er vel innenfor?
Det er liten tvil om at kassa på dagens klokke er en god del hakk penere enn den på tidligere nevnte HMT Varun. Nok en gang har man puttet på en svart plastikkgreie på kassa, noe jeg synes det på alle måter ser innenfor ut. Litt mer usikker på den voldsomme beskyttelsen av krona. Skulle tro at dette var en sporstklokke eller noe, og ikke en dressklokke som den vitterlig er. Synes faktisk det er en smule forstyrrende, men man blir vel vant til det.
Nok en gang kan man glede seg over en original reim, og kvalitetsmessig er denne i det øvre sjikt av det India til nå har vartet opp med av reimer. Siden kassa er i den lavere enden størrelsesmessig sett er det helt greit at det bare er 16 mm mellom remfestene. Må innrømme at jeg har sett litt på klokka for å få det til å se proporsjonalt unaturlig smalt ut mellom remfestene, men klarer ikke å se noe annet enn at det er veldig innenfor.
Designen på dagens baklokk er ren og lettlest på alle måter, og 05 70 99 er en hyggelig tallkode da det er mulig å lese noe fronuftig ut av den.05 forteller oss at klokka så dagens lys på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, året var 1999. Vel, la oss håpe at dette stemmer, og ikke at man laget en masse baklokk i 1999 som så ble brukt i årene som fulgte. Som tidligere nevnt er klokka kjøpt fra restutsalget til HMT, og hvis klokka ble produsert i 1999 lå den og godgjorde seg ett eller annet sted i 18 år før den ble solgt. Men jeg er på ingen måte overrasket hvis så er tilfelle.
Etter mellomspillet sist måned med et quartzverk vil jeg tro at alle hjerter fryder seg ganske så voldsomt over å kunne beskue et nytt eksemplar av vår venn 0231.
Til slutt noen utrolig blasse bilder av klokka i sitt rette element. Jeg får skylde på at det regnet, og ikke at fotografen suger.
Da jeg begynte å skrive om månedens HMT var planen å holde det kort med tanke på ordgyteriene som har vært i det siste. Det gikk dårlig.
HMT Tejus
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 33mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 8mm
Fra remfeste til remfeste er den 39mm, og mellom dem er det 16mm
Etter et lite mellomspill i mars der en, o’grøss, quartzklokke var månedens klokke, er vi tilbake der vi skal være med nok en mekaninsk klokke. Dette er den første klokka som har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen. Alltid hyggelig med noe nytt, men jeg foretrekker nok de vanlige boksene. Oppdaget dog at jeg ikke tok et feiende uflott og uskarpt bilde av selve displaydingsen, så det får bli neste gang månedens klokke kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen.
Klokka kom med et stykke papir der man ikke hadde tatt seg tiden til å fylle ut det som fylles ut skal, men siden klokka kommer fra restutsalget til HMT i 2017, var det nok ikke nødvendig å fylle ut noe da den eventuelle garantien ikke var verd papiret det hadde vært skrevet på.
Selv om skiva på bildene tenderer mot noe gulaktig, er skiva gullfarget så det holder, men den er lett børstet noe som ikke akkurat kommer spesielt klart fra på bildene. Vi har sett et lignende møster tidligere. I desember 2019 var HMT Varun månedens HMT, og selv om det er en god del forskjeller i designen kan man lett tenke seg at designavdelingen presenterte to forslag til ny design, og man godkjente like godt begge. Og som man kan konstatere har både HMT Tejus og HMT Varum samme visere, og det er vel fint lite man kan sette fingeren på her bortsett fra at sekundviseren kanskje er ørlite grann for lang hvis det er en regel om at den ikke skal være lenger enn minuttviseren. Men vi snakker om mindre enn 0,5 mm, så det er vel innenfor?
Det er liten tvil om at kassa på dagens klokke er en god del hakk penere enn den på tidligere nevnte HMT Varun. Nok en gang har man puttet på en svart plastikkgreie på kassa, noe jeg synes det på alle måter ser innenfor ut. Litt mer usikker på den voldsomme beskyttelsen av krona. Skulle tro at dette var en sporstklokke eller noe, og ikke en dressklokke som den vitterlig er. Synes faktisk det er en smule forstyrrende, men man blir vel vant til det.
Nok en gang kan man glede seg over en original reim, og kvalitetsmessig er denne i det øvre sjikt av det India til nå har vartet opp med av reimer. Siden kassa er i den lavere enden størrelsesmessig sett er det helt greit at det bare er 16 mm mellom remfestene. Må innrømme at jeg har sett litt på klokka for å få det til å se proporsjonalt unaturlig smalt ut mellom remfestene, men klarer ikke å se noe annet enn at det er veldig innenfor.
Designen på dagens baklokk er ren og lettlest på alle måter, og 05 70 99 er en hyggelig tallkode da det er mulig å lese noe fronuftig ut av den.05 forteller oss at klokka så dagens lys på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, året var 1999. Vel, la oss håpe at dette stemmer, og ikke at man laget en masse baklokk i 1999 som så ble brukt i årene som fulgte. Som tidligere nevnt er klokka kjøpt fra restutsalget til HMT, og hvis klokka ble produsert i 1999 lå den og godgjorde seg ett eller annet sted i 18 år før den ble solgt. Men jeg er på ingen måte overrasket hvis så er tilfelle.
Etter mellomspillet sist måned med et quartzverk vil jeg tro at alle hjerter fryder seg ganske så voldsomt over å kunne beskue et nytt eksemplar av vår venn 0231.
Til slutt noen utrolig blasse bilder av klokka i sitt rette element. Jeg får skylde på at det regnet, og ikke at fotografen suger.
Da jeg begynte å skrive om månedens HMT var planen å holde det kort med tanke på ordgyteriene som har vært i det siste. Det gikk dårlig.
Redigert:
Mai 2020
HMT Sanjay
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 33mm
Inklusive krone er den 35mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Tiden går, og månedens HMT består. Som forrige månedens klokke kom også denne månedens klokke i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men i motsetning til forrige måned satser jeg på at bildene denne gang på langt nær blir så blasse.
Her er den i sin fulle displayprakt.
Gull, gull og atter gull – samt sort trykk. Som vanlig er skiva av det enkle slaget, men allikevel en del hakk spenstigere enn det vi er vant til med dobbelring og romertall. Som jeg har vært inne på ved en tidligere anledning er visst romertall skikkelig turn-off for enkelte, mens jeg ser ikke problemet med det. I tillegg har viserne en lengde som er veldig innenfor, så alt i alt synes jeg at dagens urskive er veldig innenfor.
Nok en gang er vi utsatt for en kasse jeg synes ser bra ut. Enkle og rene linjer som vi har det med å like, med lange, om enn noe firkantede, remfester. Kassa er av den tre-delte typen, men jeg orker ikke å åpne dagens klokke. Får skylde på et snev av vårslapphet.
Hva kan man si om reima bortsett fra at det igjen er en original en? Det er i hvert fall en reim som holder veldig god indisk kvalitet. Om det er ekte hva-slags-krypdyr-det-enn-skal-forestille eller preget lær aner jeg ikke, men den gir et solid inntrykk. Og en raff, men ikkeskrikende farge har den også.
Nå orker jeg ikke å gå tilbake å sjekke, men jeg tror dette er den første spenna som har HMT preget i metallet. Alltid kult med noe nytt.
Det går en stund mellom hver gang vi kommer over et baklokk der all teksten er skrevet på rekke og rad som her. Når man leser seg gjennom teksten vil man etter hvert komme til siste rad der man kan lese tallkoden 05 70 99. Tilfeldigvis er dette den samme tallkoden vi så forrige måned, så da er det bare å gjenta seg selv. 05 forteller oss at klokka så dagens lys på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal i det herrens år 1999. Og som sist kan jeg ikke la være å undres litt over dette siden også dagens klokke kommer fra restutsalget til HMT 18 år senere. Dette er den tredje klokka fra nevnte restutsalg som jeg til nå har presentert, og alle er tilsynelatende produsert i forrige årtusen. Mildt sagt merkelig, noe som gjør at jeg begynner å tvile på mine kunnskaper som tallkodetyder.
Redd jeg må skuffe alle 0231-entusiaster der ute ved da vårslappheten nevnt over også betyr at man ikke får anledning ti å beskue 0231-verket som tikker i vei bak lokket, men som en kompensasjon kan man hvile øynene på forrige måneds klokke sitt urverk.
Konstaterer at jeg har en utrolig vinterblek arm, men siden det tross alt er mai er det ikke helt unaturlig. Håper at det blir en del sol i sommer.
Reima er en fryd (husk at vi tross alt snakker om indiske kvalitetstermer) i bruk, og selv om jeg ikke ville valgt denne fargen og mønster hvis jeg skulle ut å kjøpe en ny reim, har jeg absolutt ingen problemer å bruke den ute blant folk. Gir den to tomler opp – som er nøyaktig det antall tomler jeg besitter.
HMT Sanjay
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 33mm
Inklusive krone er den 35mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Tiden går, og månedens HMT består. Som forrige månedens klokke kom også denne månedens klokke i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men i motsetning til forrige måned satser jeg på at bildene denne gang på langt nær blir så blasse.
Her er den i sin fulle displayprakt.
Gull, gull og atter gull – samt sort trykk. Som vanlig er skiva av det enkle slaget, men allikevel en del hakk spenstigere enn det vi er vant til med dobbelring og romertall. Som jeg har vært inne på ved en tidligere anledning er visst romertall skikkelig turn-off for enkelte, mens jeg ser ikke problemet med det. I tillegg har viserne en lengde som er veldig innenfor, så alt i alt synes jeg at dagens urskive er veldig innenfor.
Nok en gang er vi utsatt for en kasse jeg synes ser bra ut. Enkle og rene linjer som vi har det med å like, med lange, om enn noe firkantede, remfester. Kassa er av den tre-delte typen, men jeg orker ikke å åpne dagens klokke. Får skylde på et snev av vårslapphet.
Hva kan man si om reima bortsett fra at det igjen er en original en? Det er i hvert fall en reim som holder veldig god indisk kvalitet. Om det er ekte hva-slags-krypdyr-det-enn-skal-forestille eller preget lær aner jeg ikke, men den gir et solid inntrykk. Og en raff, men ikkeskrikende farge har den også.
Nå orker jeg ikke å gå tilbake å sjekke, men jeg tror dette er den første spenna som har HMT preget i metallet. Alltid kult med noe nytt.
Det går en stund mellom hver gang vi kommer over et baklokk der all teksten er skrevet på rekke og rad som her. Når man leser seg gjennom teksten vil man etter hvert komme til siste rad der man kan lese tallkoden 05 70 99. Tilfeldigvis er dette den samme tallkoden vi så forrige måned, så da er det bare å gjenta seg selv. 05 forteller oss at klokka så dagens lys på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal i det herrens år 1999. Og som sist kan jeg ikke la være å undres litt over dette siden også dagens klokke kommer fra restutsalget til HMT 18 år senere. Dette er den tredje klokka fra nevnte restutsalg som jeg til nå har presentert, og alle er tilsynelatende produsert i forrige årtusen. Mildt sagt merkelig, noe som gjør at jeg begynner å tvile på mine kunnskaper som tallkodetyder.
Redd jeg må skuffe alle 0231-entusiaster der ute ved da vårslappheten nevnt over også betyr at man ikke får anledning ti å beskue 0231-verket som tikker i vei bak lokket, men som en kompensasjon kan man hvile øynene på forrige måneds klokke sitt urverk.
Konstaterer at jeg har en utrolig vinterblek arm, men siden det tross alt er mai er det ikke helt unaturlig. Håper at det blir en del sol i sommer.
Reima er en fryd (husk at vi tross alt snakker om indiske kvalitetstermer) i bruk, og selv om jeg ikke ville valgt denne fargen og mønster hvis jeg skulle ut å kjøpe en ny reim, har jeg absolutt ingen problemer å bruke den ute blant folk. Gir den to tomler opp – som er nøyaktig det antall tomler jeg besitter.
Redigert:
Juni 2020
HMT Jayanth
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Siden også månedens klokke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen starter jeg feiende friskt med et par bilder der nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen er med på nevnte bilder.
Rød plast denne gang. Ganske opplagt egentlig, men jeg fant ikke på noe annet å si.
Jeg nevner lenger ned at jeg ikke er så veldig glad i brunfarger som dette, men et større problem er at jeg synes at fargen ikke passer i det hele tatt. Ser at jeg må bemerke at fargen er mye mer Freia melkesjokoladebrun i virkeligheten enn på bildene jeg klarte å ta. Dessuten kan man se at reimene tilsynelatende er ørlite grann for smale. Det er ikke noe galt med reimen, men bredden mellom remfestene er rundt 18,3 mm. Slikt skjer tydeligvis, selv om man skulle tro at dette var en enkel timg å få til riktig.
Nok en gang er det en klokke som er gull, gull og atter gull, med en smule sort trykk. I motsetning til forrige måned der den sorte trykken skapte en halvspenstig design på skiva, er dagens skive av det enkleste slaget på alle områder. Nok en gang kunne designavdelingen på HMT ta en tidlig kveld. Som vanlig da det gjelder lumeprikker på klokker fra HMT er de plassert litt over alt. En litt merkelig ting er at lumeprikken klokken 3 har svettet ut over et lite område slik at prikken er påfallende mindre enn de andre. Litt rart at ingen av de andre 11 har svettet det minste, men kanskje den klokken 3 glemte å bruke deodorant? Bare spekulasjoner selvfølgelig, men jeg har ingen bedre forklaringer å komme med.
Dette blir skikkelig hakk i plata, men igjen blir vi utsatt for en klokkekasse som jeg synes ser bra ut. Igjen blir vi utsatt for enkle og rene linjer med relativt lange remfester. Hva er det ikke å like? Vel, på bildet under ser pleksiglasset litt rart ut da det er relativt høyt. Har hatt denne typen flate, men hevede glass før, men dette er første gang jeg synes det ser litt rart ut. Det er heldigvis ikke verre enn at man ikke ser dette ved vanlig bruk såfremt man ikke har det med å titte på klokka mens man holder den rimelig mye på skrå.
Dagens reim er av en original type vi har sett en god del ganger før, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full ved å påstå at dette er den vanligste typen jeg har fått tilsendt fra India. Men vanligvis er disse reimen svarte, mens fargen i dag er en kjip brunfarge. Det er ingen tvil om at man ikke kan få alt her i verden.
Dagens baklokk prøver å overbevise oss om at 5 08 005 er en tallkode det er verd å fordype seg en smule i, og jeg lar meg lett overbevise. 5-tallet innledningsvis forteller oss at Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal var ansvarlig for at månedens klokke så dagens lys, og 08 avslører at dette skjedde i 2008.
For andre måned på rad orker jeg ikke å åpne baklokket slik at man ikke får hvilt sine øyne på et stykk 0231. Har blitt litt lat da det gjelder å åpne baklokk som ikke er av skrutypen, men satser på at den latskapen er av det midlertidige slaget.
Jeg skjønner ikke hvorfor så mange av dagens bilder tilsynelatende er ørlite grann ute av fokus, men siden det igjen er en regnværsdag er jeg mer enn villig til å skylde på været.
HMT Jayanth
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Siden også månedens klokke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen starter jeg feiende friskt med et par bilder der nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen er med på nevnte bilder.
Rød plast denne gang. Ganske opplagt egentlig, men jeg fant ikke på noe annet å si.
Jeg nevner lenger ned at jeg ikke er så veldig glad i brunfarger som dette, men et større problem er at jeg synes at fargen ikke passer i det hele tatt. Ser at jeg må bemerke at fargen er mye mer Freia melkesjokoladebrun i virkeligheten enn på bildene jeg klarte å ta. Dessuten kan man se at reimene tilsynelatende er ørlite grann for smale. Det er ikke noe galt med reimen, men bredden mellom remfestene er rundt 18,3 mm. Slikt skjer tydeligvis, selv om man skulle tro at dette var en enkel timg å få til riktig.
Nok en gang er det en klokke som er gull, gull og atter gull, med en smule sort trykk. I motsetning til forrige måned der den sorte trykken skapte en halvspenstig design på skiva, er dagens skive av det enkleste slaget på alle områder. Nok en gang kunne designavdelingen på HMT ta en tidlig kveld. Som vanlig da det gjelder lumeprikker på klokker fra HMT er de plassert litt over alt. En litt merkelig ting er at lumeprikken klokken 3 har svettet ut over et lite område slik at prikken er påfallende mindre enn de andre. Litt rart at ingen av de andre 11 har svettet det minste, men kanskje den klokken 3 glemte å bruke deodorant? Bare spekulasjoner selvfølgelig, men jeg har ingen bedre forklaringer å komme med.
Dette blir skikkelig hakk i plata, men igjen blir vi utsatt for en klokkekasse som jeg synes ser bra ut. Igjen blir vi utsatt for enkle og rene linjer med relativt lange remfester. Hva er det ikke å like? Vel, på bildet under ser pleksiglasset litt rart ut da det er relativt høyt. Har hatt denne typen flate, men hevede glass før, men dette er første gang jeg synes det ser litt rart ut. Det er heldigvis ikke verre enn at man ikke ser dette ved vanlig bruk såfremt man ikke har det med å titte på klokka mens man holder den rimelig mye på skrå.
Dagens reim er av en original type vi har sett en god del ganger før, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full ved å påstå at dette er den vanligste typen jeg har fått tilsendt fra India. Men vanligvis er disse reimen svarte, mens fargen i dag er en kjip brunfarge. Det er ingen tvil om at man ikke kan få alt her i verden.
Dagens baklokk prøver å overbevise oss om at 5 08 005 er en tallkode det er verd å fordype seg en smule i, og jeg lar meg lett overbevise. 5-tallet innledningsvis forteller oss at Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal var ansvarlig for at månedens klokke så dagens lys, og 08 avslører at dette skjedde i 2008.
For andre måned på rad orker jeg ikke å åpne baklokket slik at man ikke får hvilt sine øyne på et stykk 0231. Har blitt litt lat da det gjelder å åpne baklokk som ikke er av skrutypen, men satser på at den latskapen er av det midlertidige slaget.
Jeg skjønner ikke hvorfor så mange av dagens bilder tilsynelatende er ørlite grann ute av fokus, men siden det igjen er en regnværsdag er jeg mer enn villig til å skylde på været.
Juli 2020
HMT Virat
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Jeg kjører på med klokker som har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og som vanlig starter jeg med noen bilder der nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen anses å ha hovedrollen. Man kan dessuten observere at dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen er av en type vi ikke tidligere har sett i denne tråden.
Dingsen er feiende flott og er av typen blå.
Det begynner å bli noen måneder siden forrige klokke som ikke hadde en gullaktig skive, så det er på høy tid at jeg klarte å fiske opp noen annet. Men kassa er som man kan se av den gullaktige typen, så man kan vel si at jeg bare lyktes halvveis.
Som man kan se er urskiva hvit som bare det. Siden kassa er av den gullaktige typen er det ikke overraskende at timemarkørene også er det, og man har sørget for at de er har en tekstur på overflaten slik at de er spenstigere enn den gjennomsnittlige timemarkøren. Halvspenstige visere har det også blitt råd med, og undere over de fleste undere – de har den lengden de bør ha. Her har designavdelingen virkelig tatt i et tak.
Det er mye bra å si om dagens klokkekasse, men "hakkene" øverst og nederst blir for mye for min smak. Jeg får skikkelig parfymeklokkevibber av dette, noe opptil flere av oss ikke har det med å like.
Nok en gang kan vi beskue en original reim, og den er i de øvre divisjoner kvalitetsmessig sett. Reima kler klokka bra, men på tross av dette kommer dette ikke til å bli en mye brukt klokke.
Heldigvis skuffer ikke dagens baklokk da den er full av lett lesbar og forståelig informasjon. Som vanlig er tallkoden den vi prøver å fordype oss i, og 05 70 98 er dagens vinnertall. 05 viser at vi nok en gang har en klokke som er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og dette skjedde i 1998.
Etter noen skuffende måneder der jeg ikke har vist fram urverket er vi tilbake der vi skal være slik at man kan hvile øynene på et utmerket eksemplar av 0231. Men det var en kamp å få på baklokket igjen, og selv med den blå dingsen jeg ved et par anledninger har presentert trodde jeg en stund at jeg at det ikke skulle gå. Måtte til slutt legge det meste av vekta på håndtaket for å få det til.
Til slutt noen feiende flotte bilder av klokka i sitt rette element. Tiden får vise om det ble første og siste gang den havnet på min hånd.
HMT Virat
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Jeg kjører på med klokker som har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og som vanlig starter jeg med noen bilder der nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen anses å ha hovedrollen. Man kan dessuten observere at dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen er av en type vi ikke tidligere har sett i denne tråden.
Dingsen er feiende flott og er av typen blå.
Det begynner å bli noen måneder siden forrige klokke som ikke hadde en gullaktig skive, så det er på høy tid at jeg klarte å fiske opp noen annet. Men kassa er som man kan se av den gullaktige typen, så man kan vel si at jeg bare lyktes halvveis.
Som man kan se er urskiva hvit som bare det. Siden kassa er av den gullaktige typen er det ikke overraskende at timemarkørene også er det, og man har sørget for at de er har en tekstur på overflaten slik at de er spenstigere enn den gjennomsnittlige timemarkøren. Halvspenstige visere har det også blitt råd med, og undere over de fleste undere – de har den lengden de bør ha. Her har designavdelingen virkelig tatt i et tak.
Det er mye bra å si om dagens klokkekasse, men "hakkene" øverst og nederst blir for mye for min smak. Jeg får skikkelig parfymeklokkevibber av dette, noe opptil flere av oss ikke har det med å like.
Nok en gang kan vi beskue en original reim, og den er i de øvre divisjoner kvalitetsmessig sett. Reima kler klokka bra, men på tross av dette kommer dette ikke til å bli en mye brukt klokke.
Heldigvis skuffer ikke dagens baklokk da den er full av lett lesbar og forståelig informasjon. Som vanlig er tallkoden den vi prøver å fordype oss i, og 05 70 98 er dagens vinnertall. 05 viser at vi nok en gang har en klokke som er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og dette skjedde i 1998.
Etter noen skuffende måneder der jeg ikke har vist fram urverket er vi tilbake der vi skal være slik at man kan hvile øynene på et utmerket eksemplar av 0231. Men det var en kamp å få på baklokket igjen, og selv med den blå dingsen jeg ved et par anledninger har presentert trodde jeg en stund at jeg at det ikke skulle gå. Måtte til slutt legge det meste av vekta på håndtaket for å få det til.
Til slutt noen feiende flotte bilder av klokka i sitt rette element. Tiden får vise om det ble første og siste gang den havnet på min hånd.
Redigert:
Ettårsjubileum
HMT Pilot
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 36mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
I dag for ett år siden, noe som kan virke litt rart med tanke på at månedens HMT for juli 2020 har åpenbart seg, la jeg ut den første av månedens HMT på denne tråden. Må innrømme at jeg ikke hadde trodd jeg skulle holde på så lenge – uansett om vi er i juli 2020 eller oktober 2017, men slik har det nå en gang blitt. Et ikke uvanlig konsept med jubileer er at man blir en smule nostalgisk, så da det for en drøy måned siden slo meg at det hadde vært innenfor å presentere en klokke med en skive som HMT ikke hadde det minste med å gjøre, var det bare å gjøre tanke til handling ved å finne et passende objekt på eBay.
Og her er den i sine 24,7 cm lange prakt.
På bildet over ser man at reima visuelt sett ser grei ut, men det er den ikke. Man kan nok karakterisere den som søppel, men den er på ingen måte så ille som den vanlige søpla jeg har fått fra India. Kjenner at jeg i løpet av året som har gått har blitt rene connoisseuren da det gjelder søppelreimer.
Denne skivedesignen dukket opp en gang i våres, og jeg kan huske å ha sett den der spiralene er grå/grå (uvanlig), sort/grå (ikke lagt merke til så mange – ikke lett å legge merke til når man scroller fort gjennom utvalget), blå/blå med blå tall (veldig vanlig) og denne grønne der man har flippet helt ut ved å bruke nok en farge på tallene. Forekomsten av denne grønne er et sted mellom de grå og blå. Da jeg fikk ideen om jubileumsklokka nevnt innledningsvis, var det ingen tvil om hvilken klokke jeg skulle kjøpe. Problemet var at det ikke var så mange igjen for salg, så jeg måtte lete en god stund før jeg jeg kunne omgjøre tanke til handling. Jeg klarte bare å finne to grønne (så ingen grå, men plenty med blå). Jeg hadde håpet å finne en med vanlige sverdvisere som en HMT Pilot bør ha, men man fikk ta det som var å få. Man kan legge merke til at skiva ser veldig bra ut til å ikke være laget av HMT. På mange av skivene der man har kopiert designen til HMT er det lett å se at det ikke er ekte vare da trykken ikke akkurat er på topp. Det samme gjelder også for mange av fantasidesignene som det er mengder av. Siden forsommeren har det kommet en veritabel flom av nye fantasidesigner. Mange av disse er faktisk veldig fine, men alle ser ut til å ha uvanlig bra trykk.
Man har klart å bruke riktig klokkekasse for modellen. Det er på langt nær alltid man klarer dette da det litt for ofte virker som man tar den kassa som ligger nærmest for hånden. Men det er helt klart et par ting som er merkelig med denne kassa. På bildet under ser man at siden ikke er behandlet. I tillegg virker det ikke som at kassa i det hele tatt har vært i bruk. Mystisk. Er det noen der ute som faktisk produserer nye HMT-kasser?
Baklokket er av det informative slaget. Man kan konstatere at klokka er «Water dust protected», noe som kanskje er litt stusselig for en pilotklokke. Tallkoden er 4 17 048, noe som er et mer moderne kodeformat. Men her støter vi på et nytt problem – dette betyr at klokka er produsert i 2017 – noe som strengt tatt stemmer siden urskiva er laget i år, men vanligvis resirkulerer man gamle kasser, baklokk og urverk på klokker der man har plantet en ny urskive, så dette må bety at baklokket er nyprodusert. Igjen mystisk.
Urverket man forventer å finne er vår kjære venn 0231, og heldigvis får man som forventet. Eller kanskje ikke. Jaggu står det ikke Citizen der man forventer at det skal stå HMT. Urverket ser helt likt ut bortsett fra en liten forskjell på den plata der produsentnavnet står, samt at Citizen sin har 21 juveler i motsetning til HMT sine 17. Nå var det Citizen som i sin tid hjalp HMT i gang med alt mulig, urverket inklusive, men her er det enda flere ugler i mosen. 0231-verket til HMT er en lett modifisert utgave av Citizen 1802, og hvis jeg tolker siden til Ranfft riktig ble denne produsert mellom 1962 og 1975. Og dermed oppstår nok et problem, for urverket på dagens klokke ser strengt tatt ut til å ha blitt laget for noen dager siden. Mystisk. Absolutt alt på klokka virker nyprodusert noe som virker unødvendig da det må være millioner av klokker man kan bruke på nytt ved en kjapp service samt putte på en ny skive og nye visere. I India kan man kjøpe urverk og klokkekasser i mengder, og disse er visstnok priset per kilo og ikke per stykk, så hvem er det som produserer helt nye «HMT»-klokker da dette burde være fullstendig unødvendig? HMT er det i hvert fall ikke. Kanskje kassa kommer fra et restlager som HMT hadde?
Vi avslutter som vanlig med noen feiende flotte bilder av klokka i sitt rette element, og det er i hvert fall ikke noe mystisk ved det.
Jeg startet denne tråden med urskiver type ettermarked, og med dagens klokke kan man si at sirkelen har blitt komplett. Er det kanskje på tide å avslutte det hele før alle og enhver får HMT-klokker rimelig langt opp i halsen?
HMT Pilot
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 36mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
I dag for ett år siden, noe som kan virke litt rart med tanke på at månedens HMT for juli 2020 har åpenbart seg, la jeg ut den første av månedens HMT på denne tråden. Må innrømme at jeg ikke hadde trodd jeg skulle holde på så lenge – uansett om vi er i juli 2020 eller oktober 2017, men slik har det nå en gang blitt. Et ikke uvanlig konsept med jubileer er at man blir en smule nostalgisk, så da det for en drøy måned siden slo meg at det hadde vært innenfor å presentere en klokke med en skive som HMT ikke hadde det minste med å gjøre, var det bare å gjøre tanke til handling ved å finne et passende objekt på eBay.
Og her er den i sine 24,7 cm lange prakt.
På bildet over ser man at reima visuelt sett ser grei ut, men det er den ikke. Man kan nok karakterisere den som søppel, men den er på ingen måte så ille som den vanlige søpla jeg har fått fra India. Kjenner at jeg i løpet av året som har gått har blitt rene connoisseuren da det gjelder søppelreimer.
Denne skivedesignen dukket opp en gang i våres, og jeg kan huske å ha sett den der spiralene er grå/grå (uvanlig), sort/grå (ikke lagt merke til så mange – ikke lett å legge merke til når man scroller fort gjennom utvalget), blå/blå med blå tall (veldig vanlig) og denne grønne der man har flippet helt ut ved å bruke nok en farge på tallene. Forekomsten av denne grønne er et sted mellom de grå og blå. Da jeg fikk ideen om jubileumsklokka nevnt innledningsvis, var det ingen tvil om hvilken klokke jeg skulle kjøpe. Problemet var at det ikke var så mange igjen for salg, så jeg måtte lete en god stund før jeg jeg kunne omgjøre tanke til handling. Jeg klarte bare å finne to grønne (så ingen grå, men plenty med blå). Jeg hadde håpet å finne en med vanlige sverdvisere som en HMT Pilot bør ha, men man fikk ta det som var å få. Man kan legge merke til at skiva ser veldig bra ut til å ikke være laget av HMT. På mange av skivene der man har kopiert designen til HMT er det lett å se at det ikke er ekte vare da trykken ikke akkurat er på topp. Det samme gjelder også for mange av fantasidesignene som det er mengder av. Siden forsommeren har det kommet en veritabel flom av nye fantasidesigner. Mange av disse er faktisk veldig fine, men alle ser ut til å ha uvanlig bra trykk.
Man har klart å bruke riktig klokkekasse for modellen. Det er på langt nær alltid man klarer dette da det litt for ofte virker som man tar den kassa som ligger nærmest for hånden. Men det er helt klart et par ting som er merkelig med denne kassa. På bildet under ser man at siden ikke er behandlet. I tillegg virker det ikke som at kassa i det hele tatt har vært i bruk. Mystisk. Er det noen der ute som faktisk produserer nye HMT-kasser?
Baklokket er av det informative slaget. Man kan konstatere at klokka er «Water dust protected», noe som kanskje er litt stusselig for en pilotklokke. Tallkoden er 4 17 048, noe som er et mer moderne kodeformat. Men her støter vi på et nytt problem – dette betyr at klokka er produsert i 2017 – noe som strengt tatt stemmer siden urskiva er laget i år, men vanligvis resirkulerer man gamle kasser, baklokk og urverk på klokker der man har plantet en ny urskive, så dette må bety at baklokket er nyprodusert. Igjen mystisk.
Urverket man forventer å finne er vår kjære venn 0231, og heldigvis får man som forventet. Eller kanskje ikke. Jaggu står det ikke Citizen der man forventer at det skal stå HMT. Urverket ser helt likt ut bortsett fra en liten forskjell på den plata der produsentnavnet står, samt at Citizen sin har 21 juveler i motsetning til HMT sine 17. Nå var det Citizen som i sin tid hjalp HMT i gang med alt mulig, urverket inklusive, men her er det enda flere ugler i mosen. 0231-verket til HMT er en lett modifisert utgave av Citizen 1802, og hvis jeg tolker siden til Ranfft riktig ble denne produsert mellom 1962 og 1975. Og dermed oppstår nok et problem, for urverket på dagens klokke ser strengt tatt ut til å ha blitt laget for noen dager siden. Mystisk. Absolutt alt på klokka virker nyprodusert noe som virker unødvendig da det må være millioner av klokker man kan bruke på nytt ved en kjapp service samt putte på en ny skive og nye visere. I India kan man kjøpe urverk og klokkekasser i mengder, og disse er visstnok priset per kilo og ikke per stykk, så hvem er det som produserer helt nye «HMT»-klokker da dette burde være fullstendig unødvendig? HMT er det i hvert fall ikke. Kanskje kassa kommer fra et restlager som HMT hadde?
Vi avslutter som vanlig med noen feiende flotte bilder av klokka i sitt rette element, og det er i hvert fall ikke noe mystisk ved det.
Jeg startet denne tråden med urskiver type ettermarked, og med dagens klokke kan man si at sirkelen har blitt komplett. Er det kanskje på tide å avslutte det hele før alle og enhver får HMT-klokker rimelig langt opp i halsen?