Forskning shmorskning 
Det er bare å prøve og se hva kroppen forteller deg. Min sa "wow, hva er det du har holdt på med før...?" I tillegg forteller jo anatomien oss at det er meningen å løpe slik. Vi går lett inn i mønstre vi blir gitt...
Frekvensen gir seg selv av leggmuskelens elastisitet, hopp opp og ned med god sprett og du har frekvensem for middels til høy løpefart (noe som pleier å være rundt 180)
Teknikken var lett å ta med en gang, men den falt seg ikke naturlig for kroppen før etter 5-10 løp. Leggene derimot må du være forsiktig med for å unngå skade. Leggene våre er sannsynligvis underutviklet pga løpestilen vår, og det er en ekstremt mye høyere belastning på de å løpe slik. Jeg vil påstå at du må holde ut et år med små progresjoner i lengde og lange restitusjonspauser før du er fullt oppe og går med lange forfotløpeturer (flere mil). En gang gikk jeg som om jeg hadde gjort i buksen nesten en uke. Nå etter et halvt år klarer jeg ca en mil med god fart. Målet er to mil til sommeren, da har det gått ca 9 mnd. Følelsen er fantastisk. Fra å rulle bortover som en dampveivals føler jeg meg nå som en hare.
En dag løp jeg etter bybanen (på lærsåler) i godt gammelt løpemønster siden jeg ikke assosierte dette med skikkelig løping. Plutselig innså jeg at jeg var tilbake på helen og gikk opp på forfot. For en åpenbaring!
Jeg løper forresten med helt vanlige sko fremdeles, men kanskje greit å gå over til flatere sko etter hvert. Ingen hast tror jeg.
Det er bare å prøve og se hva kroppen forteller deg. Min sa "wow, hva er det du har holdt på med før...?" I tillegg forteller jo anatomien oss at det er meningen å løpe slik. Vi går lett inn i mønstre vi blir gitt...Frekvensen gir seg selv av leggmuskelens elastisitet, hopp opp og ned med god sprett og du har frekvensem for middels til høy løpefart (noe som pleier å være rundt 180)
Teknikken var lett å ta med en gang, men den falt seg ikke naturlig for kroppen før etter 5-10 løp. Leggene derimot må du være forsiktig med for å unngå skade. Leggene våre er sannsynligvis underutviklet pga løpestilen vår, og det er en ekstremt mye høyere belastning på de å løpe slik. Jeg vil påstå at du må holde ut et år med små progresjoner i lengde og lange restitusjonspauser før du er fullt oppe og går med lange forfotløpeturer (flere mil). En gang gikk jeg som om jeg hadde gjort i buksen nesten en uke. Nå etter et halvt år klarer jeg ca en mil med god fart. Målet er to mil til sommeren, da har det gått ca 9 mnd. Følelsen er fantastisk. Fra å rulle bortover som en dampveivals føler jeg meg nå som en hare.
En dag løp jeg etter bybanen (på lærsåler) i godt gammelt løpemønster siden jeg ikke assosierte dette med skikkelig løping. Plutselig innså jeg at jeg var tilbake på helen og gikk opp på forfot. For en åpenbaring!
Jeg løper forresten med helt vanlige sko fremdeles, men kanskje greit å gå over til flatere sko etter hvert. Ingen hast tror jeg.
Redigert:
